Den 29. utgaven av Nøklevann Rundt ble avviklet under optimale løpsforhold, i kjølig, vindstille og overskyet høstvær uten nedbør. Tilsammen var det 528 løpere, og dermed ny deltagerrekord.
Etter en runde i Blindløypa (2 km) med noen stigningsløp samt noen runder på grusbanen, var jeg klar får årets NVR som skulle starte 14.05 og jeg stilte meg opp et stykke bak i startfeltet. Her traff jeg Ingrid (tidl kollega som bor på Bøler) som skulle være med for første gang.
Vi ønsket hverandre god tur før startskuddet smalt. Det gikk tregt i starten, men bedre opp Østmarkveien og over p-plassen der feltet nå hadde strekt seg ut. Jeg valgte å ta det pent fra start og synes det gikk greit. Passerte noen løpere opp bakken til Sarabråten og kikket på klokken ved passering av 3 km som viste 16 min. Her fant jeg meg en plass i en liten klynge der det gikk passende fort.
I bakkene gikk det bra og jeg løp noe ifra klynga. På toppen stod Terje (nabo og kollega) og heiet. Han slo følge et stykke, over neste bakketopp og frem til drikkestasjonen på Bremsrud. Ønsket meg god tur videre og takket for seg. Jeg hadde med egen drikke og passerte derfor drikkestasjonen og fortsatte så i samme tempo.
I den neste bakken gikk jeg opp og ble tatt igjen av den samme klynga. Over toppen og videre forbi varmestua på Fjellstad holdt vi igjen følge, og nå bar det utfor ned til Holet. Ble noe fraløpt nedover men tok det igjen opp forbi hestehagen frem til Rustadsaga. Her var det en del folk som stod og heiet og det var oppmuntrende. Jeg gikk opp Rustadsagabakken og over toppen var det “bare” resten igjen. Etter en liten utforbakke gikk det greit videre og Stein (Team-Paulsen) kunne opplyste at klokka viste ca 46-47 min.
Sletta ved Skredderløkka før P-plassen på Haraløkka
Jeg tok sikte på to løpere som lå litt foran og litt forbi bommen, passerte jeg disse to samtidig som jeg så kone og datter der de stod og heiet. Nina knipset knipset bilde i det vi kom inn på Haraløkka.
Haraløkka og straks i mål
Jeg forsøkte å øke farten mot mål og synes det gikk brukbart og holdt unna får de rett bak. I mål viste klokka 52.06 og det var ny pers. Fikk en flott “plett” med motiv fra Østmarka – Nøklevann for fullført løp. Alt i alt, var jeg godt fornøyd med gjennomført løp. Takk til Bøler IF for et flott arrangement.
Reiste tidlig med T-bane ned til Grønnland, tok buss nr 501 (Lillestrøm over Enebakk) kl 07.50 fra bussterminalen. Ved Ladegården kom Einar på bussen og vi var på vei utover til Durud. Ca 30 min senere var vi fremme og vi fulgte grusveien innover mot Durud. Vi passerte bommen ved p-plassen ca 8.30 og fulgte skogsvei videre frem til Grusbakken, tok til høyre og med ett var det slutt på veien. Vi forsatte så på sti videre mot Forfoten. Etter kveldens- og nattens kraftige regnskyll, var det enkelte steder svært blødt med mye vann der stien lå..under vann.
Mye vann…….på vei mot Forfoten
Vi løp der det var mulig og gikk der vi måtte. Vi passerte Sølvputten, Vesle Forfoten og over Nordbyåsen 306 m.o.h og løypa fortsatte så frem til et gjerde, hvor blå løype gikk over gjerdet, og inn på tunet ved Øvresaga.
Over gjerdet på blå sti
Øvresaga
Vi kom så ut på Rausjøveien og tok til høyre forbi Rausjø skole, Rausjøgrenda og forbi en bom og blå sti til venstre mot Bøvelstad og Deliseter.
Her er underlaget bedre og det går noe raskere. Vi kommer oss opp i høyden og får etter hvert et flott utsyn mot Deliseterfjorden. Vi kommer så inn i Naturreservatet og ser at her er ting urørt og det er mørkere inne skogen, men vakkert der solstrålene kommer igjennom.
Deliseterfjorden – Børtervann
Ved neste løypekryss tar vi sti videre mot Tonevann og det går bratt oppover mot Strus-åsen på 330 m.o.h, løypa svinger av mot Luttjern, slik at vi ikke er helt oppe på toppen av Strus-åsen.
Her i løypekrysset følger vi Flyktningeruta mot Tonevann
Luttjern
Vi passerer Luttjern og kommer så frem mot Mosjøen. Her går det en umerket sti opp mot Tonekollen og denne følger vi helt til toppen.
Einar på Tonekollen.
Tonekollen 368 m.o.h
Vi når toppen etter ca 2 t 20 min siden vi startet på Durud. Tonekollen er med sine 368 m.o.h, den 8 høyeste toppen i Østmarka. I det flotte været nyter vi utsikten mot Oslofjorden og andre steder. Vi tar oss ned samme vei som vi kom og vel nede ved Mosjøen tar vi til høyre mot Tonevann og så til venstre over Pølseberget til Vangen.
På Vangen kjøper vi ferske (rett fra ovnen) kanelsnurringer og skolebrød samt vørterøl og Clausthaler. Vi sitter i solveggen og koser oss med mat og drikke.
Mat og drikkepause i solveggen på vangen.
Etter ca 30 min forlater vi Vangen gode og mette, og setter kursen så videre på sti mot Steinsjøen. Vi var nok litt tunge både i magen og beina men vi klarte etter en stund å løpe igjen. Passerte over på klopper en myr ikke langt fra Askevann og kom så frem til Steinsjøen som lå der i all sin prakt i det flotte været.
Steinsjøen mot Nord
Vi fortsatte så videre og krysset en bekk som kom fra Skålsjøen, passerte Vælsputten og kom omsider frem til grusveien som vi fulte forbi Bjønnebetet og frem til der Stakanløypa tar av mot Stokkholtmyra.
Over bekken fra Skålsjøen
I Stakanløypa mot Stokkholtmyra
Fra Stokkholtmyr tar vi til venstre mot Skytten og vasser i rød løype over noen myrområder før det blir noe fastere underlag. Vi orker å løpe der det er lett terreng og synes det går greit, men kjenner at bena nå begynner å bli møre.
Over berget og så frem til Nordre-Skytten
Vi kommer så frem til Nordre-Skytten, over El-Pazo og frem til Petersbråtan. Det var godt å kunne fortsette på skogsvei igjen og vi gikk opp langbakken, løp fra toppen til Høyås og videre over Ødegårdssletta forbi Kattisa, Rustadsaga og hjem til Haraløkka.
En fantastisk dag i Østmarka der vi hadde vært på Tonekollen som var turens mål.
Vi reiste med t-banen til byen og tok bussen opp til Kjelsås og Teknisk museum. Her startet vi turen langs elva som vi gikk nedover til Grünerløkka hvor vi avsluttet med en kald pils.
Jeg var tidlig på plass da jeg parkerte bilen på Sognsvann litt føre kl 08.00 og ble med første buss som gikk 10 min senere. Ca kl 09.00 var vi fremme på Stryken og jeg gikk av sted over elva og frem til sekreteriatet og fikk hentet tidbrikken (nr 51) som registerer anvendt tid.
En vakker morgen ved Harestua- vannet
Det var lenge til start og sammen med andre satte jeg meg langs veien og nøt solen der den kom frem over tretoppene. Spiste noe mat, skravlet litt med Leif , en av karene fra Team Paulsen – Rustad IL, samt noen andre.
Her sitter vi langs veien og venter på start.
Tiden gikk fort og snart var det klart for start. Startfeltet var inndelt i soner etter forventet tid i mål. Jeg stilte meg opp ved et skilt som det stod 3 t på og hadde gode forhåpninger om en bra tur til Sognsvann og kansje med noe bedere tid enn i fjor.
Kl 11.00 gikk starten og rekken satte seg i bevegelse. Jeg valgte å ta det rolig fra start og følte at dette kunne bli en bra tur. Etter 7 km på skogsvei og grus, kom vi frem til første drikkestasjon. So fare so good. Nå fortsatte løypa på sti og vi passerte Elvann, Langvann og frem til matstasjonen på 9,5 km ved Trehørningen. Her ble det kjeks og bananer samt drikke. Løypa forsatte så videre forbi Trehørningen og ut på grusvei som vi fulgte forbi Gørja hytta og nok en drikkestasjon.
Vi forlot grusveien og tok fatt på stigningen opp og over Gørjahøgda som var løypas høyeste punkt. Det gikk greit å ta seg opp, og på toppen som lå på 15 km, viste klokka 1 t 42 min., noe som var ca 3 min bedre enn i fjor. Været kunne ikke blitt bedre med klar, skarp høstluft og likevel noe av sommerens lunhet der sola tok tak. Stiene var delvis våte etter kraftig regnvær forrige helg, men svaberga var tørre, og løpsforholda må kunne kalles for gode. Etter ca1 km utfor på sleipt underlag var det godt å komme ut på grusvei igjen. Denne fulgte vi frem mot neste drikkestasjon ved Rottungen. Kjente at det nå var nær krampe i leggene og måtte derfor ta det rolig. Så lenge det gikk oppover gikk det greit men verre å løpe flatt og nedover.
Fra Rottungen gikk løypa videre på sti og i terrenget merket jeg ikke noe til krampe og det fungerte bra. Kom meg greit over Kamphaugåsen og videre der stien nå gikk nedover mot Skjærsjøen og ny drikkestasjon.
Fra Skjærsjøen fortsatte vi på sti langs elva et stykke og passerte Nordseter med 5,5 km igjen til mål. Litt etter dukket siste matstasjon opp og nå var det bare resten igjen. Tok en titt på klokka som viste 2 t 50 min.
Etter ca 25 km passerer vi Nordseter….og like blid.
Vi forlot elva og fortsatte på grus videre mot Sognsvann. I den noe kupperte løypa hadde jeg krampetendenser og tok det veldig rolig……tror ikke jeg hadde så mye mer å gi heller, men men jeg synes det gikk bedre enn i fjor. Siste biten over sletta ved fotballbanen og på gangvei gikk greit, og så bar det i mål ved Kringsjå skole. Sliten men fornøyd med gjennomført løp, registrerer jeg at tiden i mål ble på 3 t 22 min, noe som er 6 min bedre enn i fjor. Fikk en flott t-shorte med Nordmarkstraveren foran og løypekart bak som bevis på fullført løp.
Møtte PK som hadde med hunden Tinka på Haraløkka. Vi tok veien innover til Mariholtet og videre langs Fri Elvåga ett stykke før vi tok blå sti opp til Haukåsen. De første 300-500 m var svært bratte, men vel oppe på toppen, var det en fantastisk flott utsikt mot Romeriksåsen og Lørenskog/Rælingen
Været var strålende og underlaget bra.
Radaren på Haukåsen (Branntårnet).
På Haukåsen treffer vi mange sykkellister som bruker Haukåseveien for trening til neste
helgs Birkebeinerritt. Vi følger veien ned fra Haukåsen ca 300 m og tar så blå sti til høyre og videre
forbi Kroktjern, ned Lutdalen til Nøklevann hvor vi tar til høyre. Vi går opp Korketrekkeren og strakse etter, er vi tilbake på Haraløkka.
Ferie på hytta. Fra hytta gjennom skog på sti til grusvei, forbi ?fiskedammen? til Haugen gård. Svinger til høyre og følger asfaltert vei i ca 1 km og så Kulaveien tilbake til hytta på grus. Henter avisa i boks 20 underveis.
Ca 4,8 km, 28 min
24 juli
Ferie på hytta. Henter avisa.
Ca 4,8 km, 29 min
utehuset
26 juli
Fra hytta langs Kulaveien til Holli og Frøhaugen. Tar Ligotveien videre og passerer ?Mumihuset? hos Henning Solberg. Tar til venstre i veikrysset og følger Stegenveien til Godheim og på grusvei videre forbi Vøyen, Haugen gård og ?fiskedammen? til hytta. En flott tur på grus og asfalt langs de mange grønne enger.
Ny dag og ny tur. Målet for turen i dag var å se Dølerud og den høyeste toppen i Ski kommune, Tømmerås med sine 313 m.o.h.
Dro tidlig ut ca 8.30 og kjente at jeg var noe mør i bena fra dagen før, men det gikk bedre etterhvert. Passerte Rustadsaga, opp Fjellstadbakken og videre forbi Østmarkkpl. og på grusvei ned til Sølvdobla. Her tar jeg sti videre og kommer så frem til Dølerud.
Dølerud
I det jeg passerer over tunet på Dølerud, blir jeg var noe ved siden av meg og da det knakk i kvister, skvatt jeg til da en elg setter på sprang. Jeg ble litt kald med det samme, men skjønte at elgen nok ble like skremt som meg. En flott og morsom opplevelese tross alt. Faktisk er dette første gang jeg opplever et møte med skogens konge i Østmarka.
Jeg følger sti videre og tar til venstre i neste kryss og kommer så frem til Askevann.
Askevann
Jeg passerer Askevann og kommer ut av skogen ved p-plassen på Sandbakken. Går opp forbi Sandbakken og følger så en gammel vei opp og rundt Tømmerholtjern.
Tømmerholtjern
Følger sti videre frem til skogsvei ved Storslåtten og veien videre til Skjeldbreia. Bak kafe`n i løypekrysset tar jeg til høyre mot Svartoren og Tømmerås. Like etter treffer jeg noen karer (ØX) som rydder sti for nedfall og kvist, et flott stykke arbeid. Jeg passerer over bekken som renner ut i Skjeldbreiavannet og tar til høyre i neste kryss. Til venstre ville jeg ha kommet til flåtan i Svartoren.
Bekken fra Svartoren til Skjeldbreiavann
I neste kryss følger jeg sti opp til Tømmerås og etter ca 700 m er jeg oppe på toppen. Her står det en tavle med opplysninger om høyde osv, samt et bord med siktepunkter og navn for det man ser. En fantastisk utsikt der man kunne se utover Oslofjorden og Norefjell, til Varingskollen den andre veien.
Tømmerås. Høyeste topp i Ski kommune 313 moh.
Etter mat og drikke tar jeg fatt på nedturen og fortsetter så på sti videre til Krokholveien og på denne videre forbi Speiderhytta og frem til neste kryss ved Franskeplassen.
På klopper over myra mot Krokholveien
Jeg tar så vei- og sti videre mot Sandbakken. Her går jeg rundt hushjørnet for å fylle vann og der treffer jeg Irene. Vi slår av en prat om “gamledager” da vi var kollegaer.
Jeg følger skiløypa over toppen og ned til Klokkerudstallen. Her i fra, tar jeg blå sti frem til Smørhullet før jeg fortsetter over Sotåsen på østsiden av Langvann til Langvannsbekken. Går deretter opp langbakken til Høyås, forbi Ødegården, Rustadsaga og tilbake til Haraløkka.
En flott dag i Østmarka der et møte med elgen og Tømmerås var en flott opplevelse. Hyggelig å hilse på Irene var det også.
Planen i dag var en runde i Sørmarka med en tur opp på Mjærskaukollen som er den høyeste toppen i Sørmarka med sine 300 moh, og en tur rundt Gaupesteinen.
Jeg startet fra Haraløkka kl 08.30 på sykkel og var fremme på Østmarka golfklubb i Ytre Enebakk litt føre kl 10. Her satte jeg igjen sykkelen og etter å ha snakket med en kar om løypene rundt om i marka, satte jeg av sted i angitt retning.
Østmarka golfklubb – Ytre Enebakk
Jeg hadde studert et kart på forhånd og ruta jeg hadde tenkt å ta, var på ca 11 km. Allerede etter ca 300-400 m klarte jeg å ta feil sti (umerket) og endte dermed opp med en runde rundt Vågvassåsen før jeg igjen var tilbake og fant rett sti.
Jeg fulgte nå en godt merket sti (både rød og blå) som førte mot Mjærskaukollen. Vel oppe på toppen var det ingen utsikt da skauen dekket for denne og at det gamle vakttårnet var i en så dårlig forfattning at det ikke var tilrådelig å klatre opp.
Vakttårnet på Mjærskaukollen 300 m.o.h
Fulgte en sti videre over toppen og til høyre i neste løypekryss. Stien fortsatte mot Gaupesteinen og gikk over myrområder delvis på klopper og ellers i flott skogsterreng.
Je klatret til slutt ned en skrent og vips der var steinen. Gikk en runde rundt steinen som ligger i hjørnet av Hobøl kommune, Ski kommune og Enebakk kommune.
Gaupesteinen
Fra Gaupesteinen mot Langen.
Etter en flott tur ned dalen til Langen, tar jeg til høyre og kommer etter hvert frem til Bråtan. Et sted som den lokale skiforening disponerer og der det er bevertning i helgene. Følger en grusvei 300-400 m og så videre på sti tilbake til Østmarka golfklubb.
Etter mat og drikke er jeg klar for sykkelturen hjem.
Tur- retur Haraløkka og Ytre Enebakk på sykkel ca 50 km
Løping i Sørmarka inkl. Vågvassåsen på ca 3 km, 14 km
Terje og jeg, satte kursen for Dalarna i Sverige lørdag formiddaig kl 09.30. Vi tok veien om Elverum, Trysil, og over Salenfjellet. Sola skinner fra en skyfri himmel og fjellet med sine alpinsentre, viste seg i all sin prakt og var nokså mektige der de sto.
På vei over Salenfjellet
Vel fremme i Salen gjør vi en stopp og handler på “Bolaget” m.m., og reiser så til Berga by hvor vi henter startnummer og gjør oss litt kjent på skistaioen for morgendagen.
I kø for å hente startnummer
Startgroup 9 – dagen før dagen
Etter en stund på stadion med foto osv, setter vi kursen mot Mora der vi skulle bo i en leiliget som vi skulle disponere frem til mandag morgen.
Vi fulgte Vasavegen og enkelte steder gikk bilveien tett ved veien og vi gjorde noen stopp underveis. Vi var innom Mångsbodarna, Evertsberg og Oxberg. På hvert sted var det stille og rolig og jeg kunne bare forestille meg om hvordan det ville være å komme frem til disse drikke-og matstasjoner neste dag blant alle de tusner som skulle passerer her.
Mångsbodarna
Fra Mångsbodarna går løypa videre til Risberg ca 11 km og deretter ca 14 km til Evertsberg som er omtrent hallveis til Mora.
Etter 47 km kommer man frem til Evertsberg
Vi kom frem til Mora litt føre kl 17.00, fant rett adresse der Anders en yngre kar, tok imot oss. Vi fikk en leilighet for oss selv og disponerte alt hva man kunne tenke seg. Anders som skulle bo hos sin??morsa? ønsket oss lykke til, og dro sin vei.
Etter 90 km ender man i Mora “I feders spår..for fremtids segrar”.
Vi gikk over brua, forbi kirken og langs løypa til målseglet. Gjorde oss kjent i målområdet og fant så et spisested som lå tett opptil løypa ved mål. Her ble det både pizza og øl før vi ruslet fornøyde tilbake over brua til leiligheten.
Terje bestiller pizza og øl
Det var svært kaldt og vi småløp tilbake over brua. Da vi hadde satt klokka på 03.20 gikk vi tidlig til sengs. Det bled ikke så mye søvn men men, man fikk alikevel slappet av.
Klokka ringte og opp vi spratt. Hoppet inn i fremlagte klær, spiste en skive og var klare for avgang.
Frokost en grytidlig morgen
Vi gikk ombord på bussen ca kl 04.40. Turen skulle ta ca 1,5 time og vi skulle ha god tid på stadion med det som måtte ordnes med der. Hadde kvelden før smurt en real nistepakke som skulle spises før start kl 08.00.
Reisen gikk greit i starten men etter hvert gikk det saktere og saktere til det stoppet helt opp. I sneglefart nærmet vi oss startområdet i Berga by. Benyttet tiden på bussen til å spise frokost. Ca kl 07.30 gikk vi av bussen og det ble nokså hektisk med mye folk som virret omkring. Vi fikk lagt skiene på plass i rett startfelt (startgroup 9) og så bar det av sted igjen for å avlevere sekken på rett lastebil. Lastebilen stod selvførgelig nesten helt i den andre enden av startfeltet og det ble en springmars frem- og tilbake for å være på plass til start. Med 10 min igjen til start, var vi klare for en laaang tur.
Jeg hadde stilt meg opp på bakskiene til Terje og etter at starten gikk og vi så smått begynte å bevege oss , var det med en skrekkblandet fryd jeg kikket fremover og skuet en endeløs mølje av forventningsfulle skiløpere. Mitt mål for dagen var å komme til Mora så nære ca kl 17.00 som mulig. Det vil bety ca 9 timer med pluss-minus noen minutter.
Over 16000 løpere på vei fra Salen til Mora
Nå var det ingen vei tilbake. Vi hadde ikke gått langt før jeg mistet bakskiene til Terje der løpere smatt inn i sporet mellom oss, mulig var jeg passiv men men, det gjalt å komme seg helskinnet av sted uten noe uhell. Jeg fulgte køen stille og rolig og det tok ca 18 min til vi krysset veien og skulle opp den første bakken.
Etter ca 40 min var vi oppe og terrenget flatet ut. Her staket vi og gliden var god. Takk til deg Dennis, for god glid. Det var flotte spor, noen grader minus og ingen vind så dette lovet godt for en fin tur i de svenske Dalarskogene.
Feltet strakk seg ut og skiltene passerte vi for hver km og minnet oss om hvor langt det hele tiden var igjen. Jeg fokuserte kun på hva jeg skulle gjøre og på de som var rundt meg til enhver tid. På den måten tenkte jeg aldrig på slutten. Passerte Smågan, Mångsbodarna og kom deretter til Risberg. Syntes det foreløpig hadde gått greit men at det var mer skigang enn jeg hadde trodd, men mange flotte stakepartier der løypa snirklet seg fram over myrer og i skog. Etter å ha passert 50 km merket begynte det å bli tyngre ettersom det var noe kupperte områder og vel fremme på Evertsberg begynte jeg å bli nokså sliten. Bestemte meg her får en real pause med mat og drikke. Her spiste jeg en Bixit, en Gel, drakk blobærsoppa og 2 kopper kaffe. JMed det kviknet jeg til igjen, og etter å ha latet vannet satte jeg av sted.
Fra Evertsberg var det bare resten igjen tenkte jeg nå som halveis var passert. Fikk bra heng på en kar som gikk passe fort og vi holdt sammen forbi “Lundbackbakkarna” og frem til Oxberg og videre til Hokberg. Skiftet på med å ligge foran og hadde en fin flyt, ble ikke så sliten og mye gikk av seg selv. Sporene var nå enkelte steder slingrete og med is. Stod derfor en del mellom sporene og det ble ikke så slitsomt å holde ballansen. Vekslet mye mellom skigang og staking for å “spare” ryggen mest mulig da jeg var redd for at denne skulle lage problemer. Så lenge jeg ikke tok i, gikk det greit.
Fra Hokberg til Mora var det nå mindre enn 20 km og det føltes bra. Jeg traff igjen ham jeg hadde gått sammen med fram til Hokberg og vi fortsatte nå videre til Eldris. Fikk greie på at han het Øyvind, var fra Kongsberg og at dette var hans andre Vasalopp. På stadion før start var det opplyst at det var flere enn 6000 debutanter til årets lopp.
Etter mat og drikke på Eldris satte Øyvind og jeg av sted igjen. Jeg så at klokken hadde passert 16.30 og med 9 km igjen, skjønte jeg at det ville bli noe over kl 17 innen målgang i Mora. Vi staket oss videre og merkene for avstand igjen til mål syntes å komme tettere. Med 3-4 km igjen i en kneik oppdager jeg at Øivind ikke er med og jeg fortsetter uten ham. Kirken dukker opp og det er nå kun 1,5 km til mål. Herlig tenker jeg, og nyter de siste 100-150 m før målpassering.
Med fortsatt mye folk langs gjerdet og på tribunen, glemte man hvor slitsom det hadde vært og med en arm i været gikk jeg i mål på tiden 9 t 18 min 45 sek. For en tur og hvilken opplevelse, smått fantastisk, vil jeg si.
Etter å ha skiftet til noe tørt, hentet diplom ruslet jeg over brua tilbake til leiligheten. Her satt Terje og koste seg med en vel fortjent Jaegermaister og øl. Vi gratulerte hveransdre med vel gjennomført og skålte for det.
Fra diplomen hitsettes:
Arvid Mathiesen som år 2010 gjenomført Vasaloppet på tiden
