Haraløkka – Oppsal – Tveita – Alna….

26 mars 2018. Nå som skiene er satt bort og joggesko funnet frem, var det flott med en tur langs landeveien på mer eller mindre bar asfalt – herlig!

Fra Haraløkka tok jeg gangvei til Olav Nygårds vei og “Generalen” et stykke før jeg tok Østmarkveien til Oppsal senter. Det var stort sett bar asfalt med litt småstein og grus, men heller det enn is.

Vetlandsveien ved Oppsal – 1957 (oslobilder.no)

Jeg tar til høyre inn Vetlandsveien som jeg følger over Fuglemyra og frem til Stordamveien. Underveis passerer jeg flere skoler bl.a. Godlia skole der jeg gikk på barneskole fra 1968. Mange minner dukker opp – både gode og minder gode, men Godlia var en flott skole.

Godlia skole beliggende på Godlia i bydel Østensjø i Oslo åpnet i 1967. (oslobilder.no)

Skøyenbrynet, Stordamveien og Tveten gård – 1962. (oslobilder.no)

Fra Stordamveien tar jeg gangvei ned til Tveita senter. Også her minnes jeg de gangene vi syklet om kapp ned bakken til Tveita Ungdomsskole hvor jeg gikk i 3 år. Jeg følger Nåkkves vei og Ytre Ringvei fra Tveita over E6 til rundkjøring på Alna. Her svinger jeg til høyre og følger gangvei langs Strømsveien til Ikea Furuset. Deretter tar jeg gang-og turvei forbi Furuset tennissenter som ligger på gamle Furuset stadion der jeg spilte mange kamper for Furuset på 70 og 80-tallet. Det var en fin tid tenkte jeg mens jeg gikk opp Tevlingveien til Lindebergåsen og Tvetenveien.

Tevlingveien forbi Thon hotel til Lindebergåsen

Jeg følger langs Tvetenveien på nybørstet gang-og sykkelvei og her er det bare å nyte underlaget. Fra Hellerud tar jeg Hellerudveien et stykke før jeg svinger inn Stordamveien. Deretter krysser jeg Ytre Ringvei og fortsetter så langs Vetlandsveien som jeg kom. I neste veikryss tar jeg Solbergveien til Hellerudveien og langs denne til Olav Nygårds vei. Her løper jeg opp bakken og passerer “Snappern” før jeg avslutter med stigningsløp den siste biten hjem. En fin tur litt utenom vante veier.

Ca 15,4 km

1:32

#runforfun #trening #mosjon #løpetur

Østmarka; Vangenrunden fra Haraløkka…

22 mars 2018. Som siste skitur og sesongavslutning skulle jeg ta <<Vangenrunden>> fra Haraløkka – en klassiker i Østmarka på noe over 3 mil.

Sjelden har forholdene vært så fine i Østmarka en hel vinter og sjelden er det så fint i mars måned som nå. Med sol fra blå himmel og god tur fra nabo Bård, satte jeg av sted fra Haraløkka ca kl 16:00 med kurs for Bråten og Nøklevann. Løypene var gode, litt blødt der sola fikk tak, men i skyggen gled det bra. Jeg brukte ski med rester av GripTape som feste, men etter hvert, ble det å stake på blanke ski.

Det gikk greit over Nøklevann til Katisa og Katismyra hvorfra jeg fortsatte over Ødegårdssletta til Høyås. Her tar jeg til høyre og straks etter er jeg ved Pettersbråten. Jeg tar hovedløypa til Klokkerud-Eriksvann og Skjelbreia. Underveis nyter jeg de fantastiske forholdene og hilser på dem jeg møter.

Fra Pettersbråten og sørover mot Smørhullet og Klokkerud

Fra Løypekryss ved Sjelbreia tar jeg <<Vangenrunden>> som først går nordover før den vender møt øst og deretter sørøst. Jeg har ikke vært på Vangen i vinter, men det er på tide nå. Forholdene underveis er varierende, men for det meste bra og det går greit å stake. Jeg passerer flere tjern og vann og her forteller bilder mer enn ord.

Løkensetermyrene ligger ved tjernet Løkenseterputten vest for Skålsjøen

Her ved Kløftjern svinger løypa til venstre mot Steinsjøen og Askevann (Askevatn).

Vangen Sportsstue er Skiforeningens storstue i Østmarka

Fra Vangen tar jeg løype 423 (Vangen-Skjelbreia) som først stuper ned en bratt skrent før den går over i et slakere terreng forbi Søndre Kjerrmåstjern og frem til løypekryss. Her holder jeg til høyre og høyre igjen i neste kryss før løypa krysser Vangenveien og går videre til Skjelbreia. Vel tilbake i samme løypekryss som der jeg startet Vangenrunden, tar jeg en pause med New Energi.

Løypekryss ved Vesle Skjelbreiavann

Jeg hilser på to som kommer over vannet fra Krokhol før jeg tar fatt på returen delvis samme vei som jeg kom. Ved Eriksvann sklir jeg ut på isen og staker vannet på langs mot nord. Forholdene er ok og jeg bestemmer meg for å ta Sør-Elvåga nordover til Elpaso. Men her er forholdene langt fra gode og det surkler for hvert stavtak. Jeg skulle nok ha tatt løypa til Klokkerud tenkte jeg, men vel over vannet, skled jeg ned til Pettersbråten. Her i fra, tar jeg samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom.

Ca 32,9 km

Se tur på Strava HER:

#østmarka #oslomarka #nordicski #crosscountry #turogtrening #mosjon

Det har vært en herlig vinter i Østmarka og mange fine skiturer har det blitt, men kanskje var det nettopp skituren i Spydeberg (Skimtefjell og Lyseren) som gjorde mest inntrykk. Uansett fortsatt fine forhold i marka så setter jeg bort skiene for denne gang.

http://turogtrening.blogg.no/1518685379_skitur_i_spydeberg_til_skimtefjell__lyseren.html

 

 

Haraløkka – Abildsøveien – Oberst Rodes vei….

19 mars 2018. For å riste FredagsBirken ut av bena skulle jeg ta en passende runde med joggesko i rolig tempo. Fra Haraløkka fulgte jeg Bølerlia et stykke før jeg tok Utmarksveien til Generalen. Det gikk greit på delvis rotten is uten pigger. Jeg svinger til høyre inn Eterveien som jeg følger ned til Østensjøven. Her svinger jeg til venstre og straks etter Abildsøkrysset, tar jeg til høyre inn Abildsøveien.

Raschs vei til venstre, med Olabua (kjent kiosk) bakerst – 1962 (oslobilder.no)

Jeg krysser E6 på gangbru før jeg følger Raschs vei opp til Karlsrud og Oberst Rodes vei. Her svinger jeg til venstre og følger “Obersten” videre. Og mens jeg løper langs veien funderer jeg på hvem denne Oberst Rode var.

Hans Henrik Rode (1767 – 1830) var en norsk offiser. Rode gikk ved Landkadetakademiet i København og ble deretter ansatt som lærer og offiser ved landkadetakademiet i Rendsberg. Oberst Hans Henrik Rode deltok i Napoleonskrigene, var med på Notabelmøtet på Eidsvoll, eide Søndre Hellerud går og har gitt navn til Oberst Rodes vei i Oslo. (Foto; er et kopi malt av W.Holter i 1918 fra Eidsvoll 1814). (oslobilder.no)

Krysset Oberst Rodes vei – Freidigveien 1962 (oslobilder.no)

Underveis passerer jeg flere veikryss, men ved Nordstrand, tar jeg til høyre inn Fredigveien og Lindbäckveien til Ekebergveien. Fra Sæterkrysset tar jeg Nordstrandveien til Skulleruddumpa og gangvei opp til Skullerudveien. Her svinger jeg til høyre mot Skullerud og deretter Rustadsaga før jeg går opp “skolebakken” til Nøklevann skole. Siste biten hjem langs Bølelia avsluttes med stigningsløp.

Ca 12,7 km

1:22

#mosjon #trening #løpetur #runforfun

FredagsBirken – 2018

Torsdag ettermiddag satte Einar, Terje og jeg kursen mot Lillehammer og det 80.Birkebeinerrennet. Vi skulle alle gå FredagsBirken for Team Sportsmanden – en klubb som i løpet av kort tid har fått mange medlemmer.

Terje som i 2015 gikk Birken for 10.gang mens Einar samme år debuterte, er liksom “veteranen” når han nå skal starte for 12-gang. Selv starter jeg for 5-gang i FredagsBirken og 9-gang totalt. Underveis til Lillehammer var det ikke til å unngå at det var kulda som var hovedtemaet, men av erfaring fra tidligere år osv., blir det som regel mildere enn varslet. Så også denne gangen da det “bare” var minus 13 da vi skulle starte kl 09:00.

Straks etter innskjekking på Scandic Victoria og etter å ha lempet inn ski, bagasje og annet utstyr på rommet , bar det avsted oppover til Haakons hall hvor vi skulle hente starnummer. Atmosfæren i hallen er spesiell, men vi nyter det. Vi tar en runde blandt diverse salgsboder som bugner av gode tilbud og mens vi rusler, treffer vi Hans Petter og Steinar som vi veksler noen ord med. Deretter forlater vi hallen og med startposen under armen, rusler vi tilbake til hotellet, men først, svinger vi innom Cafe Toscana hvor vi tar pizza og en øl.

Tidlig neste dag kl 06.00 setter vi oss på bussen og straks etter er vi på vei til Rena og Tingstadjordet for start i FredagsBirken. Før vi forlot hotellet hadde vi spist frokost og fått laget en matpakke. Underveis er det nokså stille, men ettersom vi nærmet oss Rena og Tingstadjordet, ble det mer liv på bussen og atmosfæren var litt spent, men god.

Stille og rolig på Tingstadjordet før start.

Vi visste ikke hvor kaldt det var, men siden det var varslet ned mot minus 20 på start, var det derfor overraskende at det ikke “beit” i kinna da vi gikk av. Mulig at kulda ikke kjennes like godt med null luftfuktighet og ingen vind – faktisk var det helt greit.

Det fine med FredagsBirken er at det ikke er noen trengsel, stress, lange køer osv., for vi fikk greit med plass i varmeteltet. Her spiser vi matpakke og skravler med flere likesinnede mosjonister. Stemningen er god, litt anspent, men det er normalt.

Tiden gikk fort og straks etter å ha avlevert baggen på lastebilen for retur til Haakons hall, fant vi våre plasser i startfelet for pulje 5 som var første pulje for klassisk langrenn. Med sola godt plassert på en blå himmel steg tempen raskt, minst like raskt som hos oss som stod klare for start.

Pulje 5 gjør klart for start

Einar som har gått FB en gang tidligere under vanskelige forhold hadde nå ambisjoner om sub5. Selv tenkte jeg ikke så mye på dette, men mente at jeg kunne holde følge med Einar et stykke om ikke helt til mål. Terje som er hofteopperert for et snaut år siden, ville bare ha en best mulig tur. Uansett var vi enige om at vi ikke skulle vente på hverandre underveis da vi allikevell skulle møtes i Haakons hall etter løpet.

Klar for start i FredagsBirken 2018.

God tur og lykke til sa vi og så smalt startskuddet. Jeg hadde Einar til venstre for meg og Terje rett foran, men allerede etter 100-200 m forsvant Einar. Jeg la meg bak Terje en stund før vi etterhvert byttet plass. Og med meg foran og han like bak, fortsatte vi oppover mot Skramstad. Det gikk forholdsvis greit og festet var bra, men gled det dårlig? Litt før Skramstad kommer vi ut av skogen for en stund og det er her jeg kjenner at det er trått – veldig trått. Det var som bare tenkte jeg og mintes første gang i 2005 (- 18) da forholdene var akkurat som som nå. Jeg staker det jeg orker og det går rimelig greit frem til Skramstad.

Vel fremme på Skramstad synes jeg det har gått forholdsvis greit selv om det er trått og at man ikke får noe gratis. Jeg tar noe å drikke samtidig som jeg speider etter Einar og Terje, men disse ser jeg ikke. I det jeg forlater Skramstad tenker jeg at Einar er foran mens Terje er lenger bak.

Fra Skramstad til Dølfjellet går løypa i åpent terreng med jamn stigning. Festet er bra og jeg holder sporet hele veien opp til toppen. Utsikten fra toppen er formidabel og jeg nyter omgivelsene. Litt sliten etter 15 km med stigninger gleder jeg meg nå til første skikkelige utforkjøring ned fra Dølfjellet til Dambua. Men akkurat som jeg satte meg ned for å suse avsted, lugget det i skiene og som lyn fra klar himmel, tok jeg et “svalestup” med en mindre stilfull landing midt på brystet. Luften ble slått ut for et øyblikk og det tok noen sekunder før jeg fikk summet meg, men selv om det gorde vondt der og da, var jeg raskt oppe på bena og på vei nedover. Litt skremt av hendelsen og at det var ømt i brystet, innser jeg at sub5 ikke var mulig.

Jeg tar meg god tid på Dambua før jeg fortsetter videre mot Raufjellet som kanskje er det flotteste parteiet i løypa. Med sol fra blå himmel er det bare å nyte den videre ferd og her forteller bilder mer enn ord…

Kongevær på Raufjellet

På Kvarstad spiser jeg det jeg kommer over og drikker flere begre med bl.a. cola og Vørterøl som smakte fortreffelig. Fornøyd med tingenes tillstand tross alt, setter jeg avsted mot løypas høyeste punkt på Midtfjellet. Det første partiet langs veien går greit og jeg følger sporene for det meste, men den siste biten opp går jeg utenom sporene.

I løypa fra Kvarstad til Midtfjellet

Utsikt fra løypa på vei opp til Midfjellet og løypas høyeste punkt på 910 m.o.h.

Jeg passerer under den oppblåste portalen og opp den siste kneika før det bikker utfor mot Sjusjøen. Dette er normalt et parti hvor det skal stakes, men når skiene ikke glir, blir det tungt.

Jeg kjenner at jeg er mer sliten enn hva jeg trodde og mens jeg gjør som Stein sier når du møter “helvete” om å knipe øya igjen og gå rett igjennom, så dukket Frode opp.

I løypa mellom Fjellelva og Sjusjøen (foto: Frode Monsen/Sportsmanden.no)

Både glad og lettet for å ha passert “helvete” fikk jeg følge med Frode. Han bød på marsipan, rosiner og drikke som smakte herlig. Det var flott med litt moralsk støtte akkurat når jeg trengte det som mest. Tusen takk Frode det hjalp mye for den videre ferd.

Før jeg forlot siste mat- og drikkestasjon på Sjusjøen hadde jeg drukket flere begre med cola og oppmuntret av Hans Petter som stod langs løypa, var det nå bare å sette utfor.

Stedvis gled det nokså bra der løypa som hadde ligget i sola nå lå i skyggen. Skiltene med avstand til mål ble passert i en fei og under kraftledningen gikk det greit i gode spor. Straks etter svingte jeg inn på Birkebeiner stadion og staket i mål. Godt fornøyd med fullført løp og selv om tiden 6:18:03 var i overkant, så hadde jeg en kjempefin tur.

Godt fornøyd med fullført FredagsBirken.

Vel tilbake i Haakons hall og etter en varm dusj, treffer jeg Einar som avtalt på tribunen. Han var litt missfornøyd med at han ikke klarte sub5, men fornøyd med ny pers med 2 minutter. Årsaken mente han var ganske opplagt da felleskiene på dette føret ikke var et sjakktrekk. Terje ankom en drøy halvtime etter meg. Aldri har jeg brukt så lang tid rent tidsmessig sa han, men sjelden har det vært så fint over fjellet. Og i bilen på vei hjem, snakket vi om neste år osv,.

Ca 54 km

6:18:03

For resultater m.m., se Sportsmanden

#fredagsbirken #birken #sjusjøen #teamsportsmanden #turogtrening #skiglede #crosscountry #nordicski #mosjon #skitur

Flere bilder følger;

Foto: Frode Monsen/Sportsmanden.no

 

Østmarka; på ski fra Haraløkka – Paradisputten – Skålsjøen….

9 mars 2018. Møtte Terje på Haraløkka for felles skitur. Vi staket inn til Bråten og over Nøklevann til Katisa og Katismyra. Løypene over vannet var overraskende bra, men det gled litt dårlig. Terje hadde valgt felleski mens jeg hadde GripTape dekket med VR50. Fra Katismyra satte vi kursen mot Ødegårdsletta og straks etter møtte vi Bård som kom motsatt vei. Vi vekslet noen ord før vi fortsatte til Høyås hvorfra vi tar løypa videre på skogsvei til Pettersbråten. Her i fra, tar vi løypa videre til Smørhullet og Klokkerud.

Drikkepause på Klokkerud

 

Forholdene underveis er litt varierende fra god glid til dårlig, men løypene er bra og det går greit videre. Vi passerer speiderhytta før Torsmåsan og deretter Tretjerna før vi sklir ned bakken til Eriksvann. Underveis dukket sola frem og det var bare å nyte. Vi følger samme løype videre mot Sjelbreia, men ved Storslåtten, skilte vi lag. Terje som ikke følte seg pigg valgte å snu for retur mens jeg fortsatte videre.

Tretjerna – Østmarka

Fra løypekryss ved Vesle Skjelbreiavann tar jeg til venstre og følger helt ferske spor nordover til Skålsjøen via Paradisputten. Her var det litt kaldere og forholdene ble vesentlig bedre. Jeg nyter hvert stavtak mens jeg sklir over Skålsjøen, Drettvann og Halssjøen. Og her forteller bilder mer enn ord?

Fra Vesle Skjelbreiavann og nordover til Paradisputten

Paradisputten – Østmarka

Skålsjøen – Østmarka

Løypekryss på Skålsjøen

Mellom Drettvann og Halssjøen

Fra Halssjøen tar jeg en scooterløype til Stakanløypa som jeg følger videre. Skulle jeg gå via Mariholtet eller Deledalen tenkte jeg i det jeg skled ned den siste skrenten og ut på Elvågaveien. Brått svingte jeg til venstre og dermed var jeg på vei til Deledalen. Forholdene her var ikke like bra som andre steder, men det blir nok kjørt opp spor her før helgen tenkte jeg.

Deledalen – Østmarka (gml: foto)

Fra Deledalen sklir jeg ned skrenten og ut på Nord-Elvåga ved Tangen. Det går greit videre mot Pettersbråten, men det surkler for hvert stavtak og her tyter overvannet frem i løypa. Om det ikke blir kaldere så er ikke denne løypa over vannet å anbefale. Fra Pettersbråten tar jeg samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom. Takk for turen Terje – neste gang går vi FredagsBirken sammen med Einar.

Ca 29,7 km

#østmarka #oslomarka #mosjon #skitur #skiing #crosscountry #turogtrening #friluftsliv

Sandvika – Brynsveien – Nybrua….

8 mars 2018. Trim i arb.tiden. Fra SBC-bygget tar jeg veien forbi Sandvika VGS og Bi-parken før jeg fortsetter langs Brynsveien. Det gikk veldig tungt i starten og kanskje var det derfor ikke GPS`en hang med (hehe), men bedre etter hvert og vel oppe forbi Brannstasjonen, gikk det greit videre.

Jeg følger Brynsveien videre forbi Kolsås til Bryn kirke hvorfra jeg følger Økriven forbi Rykkinn og ned til Nybrua. Her i fra, følger jeg langs elva (Isielva-Sandvikselva) tilbake til SBC-bygget i Sandvika. En flott runde som jeg også registrerer som mitt andre løp i Sporstmandens Løpskarusell.

Sandvikselva – Bærum (gml: foto)

Ca 12,8 km

1:15

#løpetur #trening #runforfun #sportsmandensløpskarusell #mosjon

 

Østmarka; på ski fra Haraløkka – Høyås – Pettersbråten – Sør-Elvåga…

5 mars 2018. I lett snøvær staket jeg fra Haraløkka til Bråten før jeg skled ut på Nøklevann. Underveis hilste jeg på nabo Bård som var på tur med hunden Frida. Det gikk greit over vannet til Katisa og Katismyra selv om det var litt trått, men ellers var det ok. Forholdene i Østmarka er upåklagelige og det er bare å nyte så lenge det varer.

Jeg setter kursen over Ødegårdsletta til Høyås som ligger mellom Ødegården og Gullsmeden der veien ned til Skyttenbrua tar av. I 1938/1939 var det planlagt å reise et kapell – Østmarkskapell – på stedet. Krigen gjorde at byggingen måtte utsettes, og da Elvåga ble tatt ut til drikkevann i 1941, måtte planene om et skogskapell her skrinlegges. Ny tomt ble så tilvist mellom Smalvann og Rundvann der kapellet ligger i dag.

 

Fra Høyås følger jeg skogsvei mot Ødegårdsmåsan – en myr sørøst for Ødegården som i 1930-årene ble drenert slik at torv kunne tas ut for produksjon av torvstrø. Denne ble transportert på vinterføre via Langvann og Trollvann til Torvstrøfabrikken som lå ved Grønmo. Torvuttaket ble drevet fram til omkring 1940.

Pettersbråten – 1950 (oslobilder.no)

Deretter suser jeg ned bakken forbi løypekryss ved Langvannsbekken til Pettersbråten (Pettersbråtan) – en nedlagt plass på vestsiden sør i Nord-Elvåga. På slutten av 1930-tallet forelå det planer om å bygge et serveringssted med overnatting på Pettersbråten. Det var kommunene Oslo og Aker som stod bak byggeplanene, som måtte skrinlegges på grunn av krigen og senere drikkevannsrestriksjoner.

 

Sør-Elvåga ved Elpaso (Skyttenbrua) – Østmarka (gml: foto)

Fra Pettersbråten fortsetter jeg til Elpaso hvor jeg sklir ut på Sør-Elvåga. Denne går jeg på langs mot sørøst og deretter en naturløype til Eriksvann. I og med at det snør, går det tregt, men likefullt nyter jeg hvert stavtak. Jeg staker ut på Eriksvann et stykke før jeg tar en løype rett vest til hovedløypa mellom Skjelbreia og Klokkerud. Her følger jeg løypa langs Vidvangåsen til Tretjerna og Torsmåsan før jeg fra Klokkerud tar til høyre mot Smørhullet og Pettersbråten. Det har gått greit uten lys, men fra Petterbråten og videre måtte jeg sette på hodelykta.

Løypekryss ved Langvannsbekken

Straks etter å ha passert løypekrysset ved Langvannsbekken på vei opp samme vei som jeg hadde kommet, møter jeg det ene lyset etter det andre som kom i full fart ned bakken. Jeg skimtet noen i grønn jakke og det var ikke lett og se hvem er hvem osv., men jeg hilser uansett på karene fra veterangruppa til Rustad IL. Vel over Nøklevann avslutter jeg med en halv runde i Hadicapløypa.

Ca 19,2 km

Fakta om Høyås, Ødegårdsmosen og Pettersbråten; Østmarka fra A til Å

#østmarka #oslomarka #skitur #skiglede #mosjon #crosscountry #nordicski #turogtrening

Sandvika – Billingstadsletta – Holmen tur retur…..

1 mars 2018. Trim i arb.tiden. Siden det var både første vårdag og mitt første løp i Sportsmandens løpskarusell 2018 – Vårkarusell, kunne det neppe bli bedre med sol fra blå himmel. Faktisk skulle det bli nokså varmt underveis, men heller det, enn en stivfrossen jakke osv,.

Fra SBC-bygget tok jeg Jongsåsveien til Thon Hotel Oslofjord før jeg fortsatte langs Sandviksveien – Billingstadsletta og Fekjan til Holmen. Underlaget var stedvis glatt uten pigger, men ellers var det godt strødd og fine forhold.

Elveveien langs Neselva (gml: foto)

Straks etter å ha krysset Neselva tar jeg til venstre inn Elveveien og deretter Årengveien et stykke før jeg fortsetter langs Nesbruveien forbi Ikea på Slependen til Billingstadsletta. Her i fra, tar jeg delvis samme vei tilbake som jeg kom, men fra Thon Hotel Oslofjord, tar jeg en ekstra sløyfe over Sandvikselva ved Rådhustorget i Sandvika før jeg er tilbake ved SBC-bygget. En fin tur i fint vær og herlig med varme fra sola underveis.

Vårkarusell 1. løp (gml: foto)

Ca 10,3 km                                  

1:03

#løpetur #trening #mosjon #sportsmandensløpskarusell #turogtrening #sandvika #budstikka #runforfun