Sandvika – Nesøya – tur/retur…

25 april 2019. Bevegelse i arb.tiden med Per Magnar. Ikke før jeg er kvitt Plantar Fascitt i høyre fot så har menisken i samme ben kranglet den siste tiden. Pussig nok sliter Per Magnar med samme problem og attpåtil – også han med høyre kne. hmm.

 

Fra SBC-bygget tok vi Jongsåsveien til Thon Hotel Oslofjord før vi fulgte Sandviksveien til rundkjøring. Herfra tar vi Kyststien langs sjøen innover Grønsund til Broveien ved Nesøybrua.

 

Grønsundet – Nesøybrua (gml: foto)

 

 

Straks etter brua svinger vi inn Sundveien som vi følger videre et stykke til vi igjen er innpå Broveien. Denne følger vi den siste biten frem til veikryss ved Kiwi. Det er liksom her ved Kiwi at runden (ca 6,0 km) på Nesøya starter. Og siden jeg tok runden mot klokka sist gang, svingte vi nå til venstre inn Otto Blehrs vei for å ta runden med klokka.

 

Nesøya er en øy i Oslofjorden som tilhører Asker kommune. Øya har fastlandsforbindelse med bro over Grønsund ved Slependen. Fra Nesøya går det kabelferge til naboøya Brønnøya og om vinteren legges det ut flytebro over sundet.

 

 

Mens vi løper kjennes kneet greit, men det gjør litt vondt når det går nedover. Uansett løper vi hele runden dvs. Otto Blehrs vei, Østre vei, Vendla, Søndre vei og Vestre vei til Kiwi. Deretter tar vi delvis samme vei tilbake til SBC-bygget som vi kom. Om det var lurt eller ikke med en løpetur er nok kanskje “tja”, men det føltes ok mens vi løp.

 

ca 13,4 km

 

1:19

 

Se tur på Srava HER:

Påsketur langs Alna til Bjørvika og Vippetangen….

Påsketur langs Oslos lengste elv Alna fra Bryn til Asylet på Grønland via Barcode, Vippa og Rådhusplassen. En fin tur hvor bilder forteller mer enn ord. Se forøvrig en lignende tur HER hvor selve Alna er mer omtalt.

 

Fra Bryn langs Alna

 

Oslos lengste elv. Alna (Alnaelva)

 

 

 

Barcode, Oslo sentrum

 

 

 

Bjørvika med Operan og nye Munchmuseet

 

Oslo HavnelagerOslo Havnelager; bygningen ble oppført i perioden 1916-1920. I sin opprinnelige form hadde bygget 10 etasjer og flere tårn. Havnelageret som er et monument over skjøfartens enorme utvikling under og etter første verdenskrig, fikk imidlertid bare 60 års fartstid før den gikk ut på dato. Havneaktiviteten var for nedadgående og i 1983 ble bygget total rehabilitert til et rosa kontorbygg.

 

Aftenposten omtalte ferdigstilelsen av Havnelageret i sin utgave 7.januar 1920.

“Høsten 1916 begynte man at arbeide paa det veldige 11-etages havnelager på Langbryggen. I slutten af denne maaned er det først helt færdig. De grundlæggende arbeider bød paa uhyre store vanskeligheder. Man maatte ramme ned 1550 armerede betonpæler paa 20-24 meter, før man kunde tage fat paa at bygge. I de næsten tre aar arbeidet har pagaaet, har omkring 150 mand været sysselsatt ved bygget. Havnelageret, som er 140 meter langt, 40 meter høit opp til taarnene og 24 meter bredt, skal være det største ikke bare i Skandinavien, men også i Europa. Man maa helt til Chicago for at finde større lagerbygninger.”

 

Fra Barcode følger vi deler av Havnepromenaden langs Bjørvika forbi Havnelageret til Salt og Vippa som ligger på Vippetangen.

Straks fremme ved Salt

 

Hygger oss med utepils på Salt

 

Oslos største tørkestativ?

 

Vippa er Oslos nye mathall. Vippetangen

 

Mye folk og god stemning på Vippa

Vippetangen eller Vippa (skur 40) som inngår i Havnepromenaden er Oslos nye mathall ytterst på Vippetangen.

Vippetangen er et område på sørspissen av Akersneset i Oslo, rett sydøst for Akershus slott og festning. Vippetangen er det sørligste punkt i Oslo sentrum og utgjør den vestlige tuppen av Bjørvika“.

 

Langs Havnepromenaden fra Vippetangen til Rådhuskaia

 

Fra Vippetangen følger vi Havnepromenaden til Rådhusbrygga før vi avslutter vår påsketur på Asylet ved Grønland.

 

Takk for følget!!

 

Se lenket til Havnepromenaden

#visitoslo #påsketur #bypåske #oslo

 

 

 

 

Bjørvika sett fra Vippetangen

 

Maya, en glad og livlig Samojed……

Maya på St.Hansåsen i Østmarka

 

Hei! Jeg heter Maya og er en glad og livlig Samojed. Er blitt 3 år gammel og her kommer litt av det jeg har opplevd så langt i livet.

 

 

Jeg er opprinnelig en polar spisshund som stammer fra Sibir, men har nå endelig fått min utforming i Skandinavia.

 

På armen til Nina. Vi fant tonen straks 🙂

 

 

Nina som eier meg kom en vakker dag til kennelen i Sarpsborg og da ble jeg kjempeglad for hun valgte nettopp meg. Vi fant raskt tonen sammen og det er vel også derfor jeg kalles  “den smilende hund”.

 

 

 

Mest av alt, trives jeg best med kulde og snø, men er også glad i å gå turer i skog og mark til alle årstider. Synes det er kjempegøy å leke med ting jeg finner særlig kongler fra furu, de er best. Jeg er som Samojeder flest livlig, selskapelig, våken, leken, vennlig og litt sta når det trengs (hehe).   Som det fremgår av bilder, er jeg fornøyd med tilværelsen 🙂

 

En vinterdag på Bråten ved Nøklevann i Østmarka

 

 

Tur på Nøklevann

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er jeg sammen med Arvid ved Ulsrudvann

 

 

På vei til Skimtefjell den høyeste toppen nord i Spydeberg kommune

 

 

 

 

Her er jeg på El Paso i Østmarka sammen med Nikki

 

 

Båttur på Lyseren i Spydeberg

 

 

I Drøbak. Påsken 2019

 

 

Nina og jeg ved Ulsrudvann i Østmarka

 

 

I Drøbak med Heidi og Nina

 

 

 

 

 

 

 

Takk for følget 🙂

 

Frisk morgentur til Søndre Kolsåstopp fra Sandvika….

 

11 april 2019. Som bevegelse i arb.tiden skulle jeg denne gangen til Søndre Kolsåstopp. En topp jeg ikke har vært på siden Lena og jeg var der i fjor sommer. Kanskje på en av de varmeste dagene i fjor, puh!! (Se mer om det HER)

 

I motsetning til sist gang hvor det ble svært varmt skulle jeg denne gangen ta en frisk morgentur og allerede kl 07.30, satte jeg avsted. Fra SBC-bygget tok jeg gangvei over Sandvikselva og deretter langs denne et stykke før jeg går opp Evjebakken til Brynsveien.

 

Søndre Kolsåstopp sett fra Toppåsveien

 

Med toppen i sikte følger jeg Brynsveien videre forbi Gjettum Brannstasjon og over Bærumsveien før jeg tar inn Toppåsveien. Det er nokså bratt og jeg går hele veien opp til bom i enden av veien. Herfra følger jeg blå sti videre mot toppen og her forteller bilder mer enn ord;

 

 

 

 

 

 

 

on top of the world…

 

 

Jeg hadde fryktet at det skulle ha vært en del snø og is, men det var kun enkelte steder på toppen at det fortsatt lå litt snø. Ellers var det inte problem underveis. Utsikten er formidabel og jeg nyter denne en stund før jeg returnerer delvis samme vei som jeg kom.

 

Vel tilbake ved SBC-bygget kjenner jeg imidlertid at det har vært belastende med mye nedover løping da det smerter på innsiden av det ene kneet. Bare å håpe at dette ikke er alvorlig, men sikkert lurt å holde benet i ro. Uansett var det en flott morgentur.

 

Ca 9,6 km

 

1:27

 

Se tur på Strava HER

 

Flere bilder fra samme tur;

 

Toppåsveien

 

 

 

 

 

 

 

Haraløkka – Klemetsrud – Hauketo…….

09 april 2019. Som et avbrekk i oppussningsarbeider med ditto forkjølelse og skrantende form, skulle jeg møte Einar i Skulleruddumpa for felles tur da en løpetur kan kurere “gruff”.

 

Fra Haraløkka tok jeg Bølerlia til Nøklevann skole og deretter ned “skolebakken” til Rustadsaga. Her tar jeg Generalen videre forbi Plantasjen før jeg fortsetter langs Ljanselva til Sagdammen og Skulleruddumpa hvor jeg skulle møte Einar.

 

Skulleruddumpa – Vinterveien. Einar i farta…

 

Mulig var jeg tidlig uten, men etter 3-4 minutter, dukket Einar opp. Straks etter satte vi kursen mot Vinterveien som vi følger videre forbi Dal og Brenna til Klemetsrud. Det var en del vind og litt småsurt, men langs Gjersrudbekken var det helt ok. Underveis skravler vi om det som har vært og det som kommer. Vi går en fin tid i møte og gleder oss til mange turer i Østmarka.

 

…en løpetur som kurerer gruff

 

 

Fra Hauketo går vi opp Ljabrubakken før vi passerer Ljabru og inn på Ekebergveien. Forholdene underveis varierer, men stort sett var det børstet asfalt. Ved Sæterkrysset svinger vi til høyre inn Nordstrandsveien som vi følger et stykke før Einar takker for fin tur. Og med ønske om god påske osv., fortsetter Einar langs Langbølgen og hjem mens jeg følger Nordstrandsveien ned til Skulleruddumpa og hjem delvis samme vei som jeg kom. Om turen kurerte gruff eller ikke – gjennstår å se, men det føles ok.

 

Ca 15,7 km

 

1:39

 

Se tur på Strava

Morning Run i Kolsåsrunden og litt til….

4 april 2019. Bevegelse i arbeidstiden med Per Magnar i Kolsåsrunden og litt til. Til en forandring skulle vi løpe tidlig formiddag før lunsj. Og selv om sola var på plass, så var det skarp luft og litt kjølig.

 

Fra SBC-bygget fulgte vi gang- og turvei langs Sandvikselva til Bjørnegårdsvingen før vi fortsatte videre forbi Franzefoss kalkemølle og Kirkerudbakken til Vøyenenga. Tempo underveis er passe jfr. at              Per Magnar har et kne som ikke er helt bra, men det går greit.

 

mot Wøyen gård (gml: foto)

 

Vi følger gang- og turvei videre mot Kølabrua hvor vi krysset Isielva og straks etter bærer det rett inn i bakken opp mot Wøyen gård. Med Per Magnar foran og meg litt bak, løper vi opp hele bakken, puh! – faktisk for første gang for min del.

 

Fra Wøyen gård langs Gamle Lommedalsvei til Bryn. Søndre Kolsåstopp i bakgrunn

 

Med litt sure bein fortsetter vi langs Gamle Lommedalsvei til Bryn kirke hvor vi svinger til høyre inn Brynsveien. Denne følger vi over Lomma og forbi Kolsås senter, Gjettum Brannstasjon, Sykehuset i Asker og Bærum før vi omsider forlater Brynsveien og tar Leif Larsens vei til Sandvika.

 

Kjørbo-gård, er en park og gårdsbebyggelse i Sandvika i Bærum ved Sandvikselvens utløp.

 

i og med at kneet til Per Magnar holder “koken” og at vi skal over 12 km, tar vi kyststien utover langs elva rundt Kjørbo gård før vi avslutter med Jongsåsveien og litt til. Deretter er vi tilbake ved SBC-bygget.

 

ca 12,5 km

1:14

 

Se tur på Strava HER

 

#løpetur #trening #mosjon #treningiarbeidstiden #bærum #Sandvika #budstikka