8 juni 2019. Pinsehelgen på hytta i Spydeberg ved Lyseren ble innledet med en tur til Karlstad og Stadsloppet som hadde 40-års jubileum på selveste pinseaften.
Lenge har jeg sett frem til nettopp dette løpet og da vi kom frem til Sundstadbadet, skinte den berømmelige “Sola i Karlstad” fra en skyfri himmel. Vi ruslet langs Sundstatjärnet et stykke før vi gikk over Tingsvallabroen til Museiparken. Her var det yrende liv og god stemning. Jeg fikk hentet nummerlappan (nr 15) og deretter ruslet vi litt rundt i Karlstad.
Sundstatjärn
Museiparken – Karlstad
Klar for Karlstad Stadslopp 2019
Rustad IL på treningsleir i Karlstad
Det ble så som så med oppvarming, men etter å ha skravlet med Morten og Hogne fra Rustad IL som var på treningsleir i Karlstad, tok jeg farvel med Heidi og ruslet avsteds til Tingvallabron der løpet skulle starte. Her treffer jeg klubbkompis Christoffer og sammen med ham, løper vi litt frem og tilbake mens vi skravler. Det nærmer seg raskt start (kl 14:00) og med et ønske om God tur og Lykke til osv., snek han seg lenger fremover i feltet mens jeg fant en plass midt i. Kanskje burde jeg ha stått lenger frem men, målet var førts og fremst å ha en fin rundtur i Karlstad og omegn.
løpsdeltakere strømmer til Tingvallabron og start
Ved start på Tingvallabron
Felles oppvarming før start
Det var mye folk og god stemning under oppvarmingen men, straks etter, var det klart for start. Det var nokså varmt i sola og jeg tenkte et øyeblikk på at jeg burde ha hatt på en caps men, da starten gikk, var dette glemt. Det var en stor folkemasse som satte seg i bevegelse og vi både gikk og løp om hverandre den første kilometeren, men deretter fant jeg et passende tempo. Vi løp Karlstad på kryss og tvers før vi etter 5 km krysset elven og fortsatte langs denne.
Langs Klarälven ved ca 6-6,5 km
Jeg nyter ferden videre og lite ante vi om hva vi hadde i vente, men straks etter passering av 7 km på vei mot Borgmästerbron, blåste det opp og vi fikk noen kraftige vindkast midt i mot. Sand og støv virvlet opp i luften og det var ikke greit å puste uten å få dette både i nese og munn, men da vi kom over broen, åpnet himmelens sluser seg og skyllet bort alt støvet. Store iskalde dråper pisket mot ansiktet og blaute som “katter” fortsatte vi nedover langs Klarälven til vi krysset denne ved Wermland Opera. Og like brått som det begynte sluttet det å regne da vi passerte Stadshotellet. Her får jeg øye på Heidi og til hennes heiarop, spurter jeg den siste biten mot mål.
Karlstad Stadslopp 10 km fullført
Søkk våt, men fornøyd allikevel, og med en flott medalje for fullført løp, ruslet jeg gjennom parken til avtalt sted hvor jeg skulle møte Heidi. Det ble tatt et bilde eller flere før vi satte kursen mot Tingvallabron og Sundstabadet der bilen stod parker. Underveis fikk vi følge med Morten som sammen med resten av gjengen fra Rustad IL skulle videre på treningsleir.
Og akkurat som vi kom til Karlstad med sol fra skyfri himmel dukket atter sola opp, dog ikke som før regnet, men allikevel, den var der 🙂
Vel tilbake på hytta og vært i boblebadet, hengt trøya til tørk, kan roen senke seg – “Livet er best på Hytta”. God pinse!
28 mai 2019. I og med at det nå var en pause i løpskarusellen Follotrimmen passet det bra å være med på OBOS Fornebuløpet som er et midtukeløp – kanskje Norges største?
Kollega og klubbkompis Per Magnar og jeg dro rett fra jobb i Sandvika til Telenor Arena og Fornebuløpet. Han for første gang mens jeg skulle være med for andre gang. Vi var ute i god tid, fikk en grei p-plass og så bar det rett til Telenor Arena hvor vi skulle hente startnummer osv., for fredag kveld, hadde jeg fått følgende melding fra OBOS Fornebuløpet;
“Gratulerer Arvid, du er trukket ut som vinner av en OBOS Fornebuløpet t-skjorte. Premien vil ligge klar i hallen på Telenor Arena”.
Dette var moro svarte jeg og tusen takk for fin t-skjorte 🙂
Ny deltakerrekord for OBOS Fornebuløpet – 2019
Det var mye folk både inne og utenfor hallen, men stemning var god. Vi rusler litt rundt og nyter atmosfæren før vi tar oss en runde rundt hallen. Her treffer vi Trond Inge som skulle løpe 5 km. Vi veksler noen ord før vi ønsker god tur og lykke til.
Fra start på 5 km
Fra starten på 5 km, 1 pulje
Vi får med oss starten på 5 km der den ene puljen etter den andre setter avsted før vi tar en tur for oppvarming i den første delen av løypa (1 km). Deretter returnerer vi til hallen og her treffer vi klubbkompis Steinar som var ferdig med sitt løp. Han fortalte at det var litt vind underveis men, at han var brukbart fornøyd med sitt løp.
Steinar etter sitt løp i Fornebuløpet – 5 km
Deretter var det vår tur da vi skulle løpe 10 km. God tur og lykke til sa vi før Per Magnar stilte seg opp i pulje 5 og jeg midt i pulje 6. Og mens jeg ventet på startskuddet, tenkte jeg på løpet i fjor som ble varmt og tøft men, slik jeg husket løypa, så var denne bra.
OBOS Fornebuløpet 10 km pulje 6 (51-55 min)
Tretti sekunder igjen var det en som sa og like etter smalt startskuddet. Puljen satte seg i bevegelse og så var vi igang. Om jeg hadde noen plan for løpet så måtte det være å holde så jamn fart som mulig underveis. Den første biten rundt Telenor Arena gikk greit og deretter følger vi gangvei videre forbi Telenor og Statoilbygget til Rolfsbukta. Det var litt kald vind i mot, men egentlig ikke sjenerende og det går forholdsvis lett videre langs Rolfsbuktveien.
Straks etter Hundsund skole på vei mot drikkestasjonen ved Fornebu S. (3,9 km), begynner å regne. Først bare noen dråper, men så pøser det ned og akkompagnert av buldring fra oven, ble det en våt fornøyelse. Heldigvis ga dette seg nokså raskt og da vi svingte inn på gruspartiet var alt bare fryd og gammen. Løypa på Kyststien er smal og det er ikke så lett å ta seg forbi der vi følger hverandre på en lang lang rekke.
Både løypa og omgivelsene er fine og jeg nyter dette underveis. Ved passering 7 km (drikkestasjon) følger løypa Oksenøyveien før den vender mot Nansenparken. Det var omtrent her jeg fikk det litt i fjor, men nå føltes det bedre og jeg forserer stadig løpere.
Den gamle rullebanen på Fornebu er forvandlet til Nansenparken – en park for rekreasjon på Fornebu i Bærum. Navnet kommer av at Fridtjof Nansen bodde like ved og at hans sønn Odd Nansen var arkitekten som tegnet Fornebu lufthavn.
Etter en runde i Nansenparken er det rake veien videre forbi det gamle flytårnet til Telenor Arena og mål. Jeg øker farten den siste biten før jeg til heiarop fra Per Magnar, spurter i mål.
Vi er begge godt fornøyd med fullført løp
Godt fornøyde begge to med fullført løp og atpåtill ny pers (9 sek) for min del og flott medalje om halsen, takket vi for oss. OBOS Fornebuløpet kan virkelig anbefales som et løp du må ta.
Lenge har jeg syslet med tanken om å løpe Nesodden rundt – faktsik helt siden NK og jeg løp <<Hurum – rundt>> for noen og år siden. Det har bare liksom ikke blitt tid til det, men da Nesodden IF Friidrett annonserte “Nesoddden på langs” tenkte jeg at det uansett ville være en flott erstattning. Og siden jeg er nokså kjent på Nesodden langs vannet mellom Tangen og Fagerstrand, var dette en flott anledning til å stifte bekjentskap med terrenget på oversiden av vannet mellom Fagerstrand i sør og Berg idrettspark i nord.
Jeg ankom Berg idrettspark i god tid og straks etter å ha parkert gikk jeg for å hente startnummer osv. Jeg var påmeldt “Hardhausen” som var det lengste (13,4 km) av 3 løp et kupert skogsløp på langs av nesten hele Nesoddlandet og som stort sett gikk på skogsstier hele traseen. Herlig tenkte jeg og ruslet litt rundt for å nyte god stemning. Eneste skår i gleden var at jeg de siste dagen hadde slitt med forkjølelse, men det fikk heller stå sin prøve uansett ville jeg ha en fin tur.
Logistikken var upåklagelig da første buss fra Berger til Myklerudbanen på Fagerstrand gikk litt føre kl 11.00 og selvsagt – var jeg med denne. Etter en stopp i Fjellkrysset for de som skulle løpe Styrkeprøven (6 km) fortsatte bussen til Fagerstrand.
I strålende høstvær var stemningen god og det var bare å nyte. Jeg ruslet litt rundt, knipset noen bilder og skravlet litt med Svein. En hyggelig kar jeg hadde truffet den gang da vi begge skulle løpe Østmarka Trail Challenge (Flykningerute løpet 2017). Deretter var det tid for oppvarming og sammen med andre løp jeg litt frem- og tilbake i den første delen av løypa. Det kjentes bra og det var behagelig å løpe i kort.
Fem minutter til start var det en som sa før jeg stilte meg opp litt bak i feltet. Stemning var litt anspent, men god. Og presis kl 12.00 smalt startskuddet. Det ble litt kø i første bakken ut fra start, men så strakte feltet seg ut og det var bare å følge på. Jeg kom greit i gang og kjente lite til forkjølelsen, men pusten var litt tung. Løypa som går på fint underlag i småkupert terreng er bra og jeg nyter flotte omgivelser. Underveis passerer vi noen tjern og jeg tenker at løypa som er blå- og rødmerket litt omhverandre er blandt de fineste jeg har løpt.
Fra drikkestasjon i Fjellkrysset (foto: arrangørens fb-side)
I Fjellkrysset er det en drikkestasjon hvor jeg tar et beger med saft før det bærer videre over Kirkeveien og rett inn i løypas tyngste parti opp til Nesoddens høyeste punkt Gaupefjell (210 m.o.h.). Jeg løper halvveis opp i bakken, men ser at det bare blir brattere og går derfor den siste biten opp. Herfra følger vi samme trasè som den korte løypa (6 km) som starter med et lett parti ned mot Bleikslitjern.
På vei nedover mot Bleikslitjern (ca 8-8,5 km)
Fra Bleikslitjern følger et tyngre parti med noen kneiker som jeg går opp før vi fra To gård – hvor det var mye folk og god stemning – følger Toveien videre. Fra veien tar løypa inn på sti hvor det nå går slakt nedover mot Berger stadion. Jeg forsøker her å øke farten for om mulig å passere noen av de jeg har holdt følge med, men de tenker nok det samme for vi holder stillingen og etter en runde på tartandekket inne på stadion, passerer vi mål i samme rekkefølge som vi har hatt det meste av løpet.
Herlig, tenkte jeg i det jeg passerte målstreken og fikk en flott medalje om halsen. Dette hadde gått bedre enn forventet og hvilke herlig løype det var – kanskje en av de fineste jeg har løpt.
Med en flott medalje om halsen, en bolle og et beger med saft, takket jeg for meg og satte så kursen hjem. Takk til Nesodden IF Friidrett for en flott dag på Nesodden. Dette kan virkelig anbefales og hit kommer jeg gjerne igjen.
Fra sølete løpsfest i fjor så ble det så støvskyen stod denne gangen. Og med sensommersol og 16-18 grader, var det bare å nyte fin tur i flotte omgivelser. Herlig!
Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk siden den ene ankelen har vært trøblete den siste tiden og med et gnagesår som knapt har grodd, skulle jeg attpåtil løpe i nye sko, kanskje ikke noe “sjakktrekk”, men det skulle vise seg at dette ikke ble noe problem.
God stemning og fin atmosfære før start
Under oppvarmingen snakker jeg med Ståle som jeg kjenner fra Follotrimmen og Rustad IL om dagens forhold osv., før vi ønsket god tur og lykke til. Ståle blir nr. 11 totalt og nr. 2 i sin klasse. Gratulerer!
Tiden går fort og med et kanonskudd kl 18.00 suste pulje 1 avsted. Deretter hvert andre minnutt til det var klart for pulje 7 hvor jeg hadde tatt oppstilling.
Stille og rolig før start
Et nytt kanonskudd drønnet og så var vi i gang. Det gikk rolig over grusbanen og videre i skiløypene som vi følger de neste 4-5 km. Synes det går greit og er fornøyd med tingenes tilstand. Løypa er både krevende og kuppert, men allikevel morsom. Særlig når forholdene er så bra som nå.
Etter ca 8 km kommer vi ut på grusvei og her i fra, går det jamt nedover et stykke før løypa tar av fra veien og fortsetter i skiløypa som denne gangen er bra. Den siste biten til mål spurter jeg som best jeg kan.
Sørkedalsløpet fullført for fjerde gang.
Godt fornøyd med gjennomført løp og ny pers med snaue 2 min, forsyner jeg meg med Baker Hansens herligheter før jeg forlater idrettsplassen.
Mange takk til Sørkedalens IF for et flott arrangement.
14 august 2018. For andre gang i år satte jeg kursen mot Lørenfallet i Sørum for å delta i Stomperudkarusellen. Denne gangen var det løp 3 som stod på programmet. Og som sist gang var jeg ute i god tid.
Løpet som i utgangspunktet er på 6 km – Lysløypa/Stomperudløypa (terreng/vei, grus og asfalt) var nå pga vindfall kuttet ned til 5,1 km. Dette innebar at vi fikk en “lang” bakke mindre enn i opprinnelig løype.
Jeg hilser på noen som allerede er på plass før jeg selv tar en runde for oppvarming. Med behagelig sensommertemperatur og fine forhold i løypa ville dette bli en fin tur, men jeg kjente tidlig, at skoene (slitt hull i helkappa) kunne by på problemer. Og ganske så riktig skulle det etter hvert bli gnagsår.
Tiden går raskt og vi stiller oss opp for start som er på samme sted som sist i Egnerveien. Her snakker jeg med noen karer som er godt kjent i løypa da Øivind opplyser at det er ett minutt til start.
Klar for start i Stomperudkarusellen 3. Løp
Startskuddet smalt og så var vi i gang. Jeg hadde stilt meg opp langt bak i feltet og fikk en rolig start. Vi fulgte Egnerveien et stykke før det bar rett inn i lysløypa.
I lysløypa (foto: fra oppvarming)
Her var underlaget bra og det gikk greit. Jeg fulgte greit med på halen av en rekke de første 2 km, men måtte slippe denne da jeg med gryende gnagsår måtte gå i den “eneste” bakken i løpet. Vel oppe fortsetter løypa på sti over et hogstfelt før den delvis snur helt om tilbake til lysløypa. Jeg klarer å øke farten noe, men gnagsår på helen er plagsomt. Skitt au – tenker jeg og vel tilbake på Egnerveien passerer jeg en før jeg spurter den siste biten i mål.
Alt i alt, er jeg brukbart fornøyd med gjennomført løp. Jeg rusler litt rundt på stadioen hvor stemningen er god, skravler litt med Øivind som er primus motor for Stomperudkarusellen om dagens løype osv. før jeg takker for meg.
Jeg reiste rett fra jobb i Sandvika og var derfor ute i god tid. Knotet litt med å finne rett parkeringsplass (var ikke merket), men fant denne etterhvert og satte så kursen mot Telenor Arena. Her henter jeg startnummer og straks etter møter jeg Hermann og Øyvind fra Bøler IF. Vi skravler en stund om løpet osv., før de drar ut for oppvarming da de begge skulle løpe 5 km. Jeg imidlertid skulle løpe 10 km og hadde fortsatt godt tid jfr. start kl 19.08.
Øyvind og Hermann fra Bøler IF Friidrett skulle begge prege 5 km i sine klasser
Ettersom jeg har god tid nytter jeg anledningen til å løpe en kort tur i varmen (oppvarming) før jeg tok bilder fra start og mål på 5 km.
Startfeltet på 5 km. Se Sportsmanden for resultater m.m.
God stemning og fin atmosfære i Fornebuløpet 2018
Tiden gikk fort og straks var det klart for start på 10 km. Og mens jeg gikk for å finne rett startpulje (10 km, 48-51 min – pulje 5) møtte jeg Ole Martin. Vi rakk å veksle noen ord før vi ønsket god tur og lykke til.
Kl 19.00 smalt startskuddet for pulje 1 og deretter hvert andre minutt. Om jeg hadde noen plan for løpet så var det først og frem å holde følge med puljen og finne en bra rytme. Pang sa det og så var løpet i gang.
Straks klart for start i Fornebuløpet 2018 pulje 5
Først sakte til vi rundet arenaen og så raskere ettersom feltet strakte seg ut. Jeg kom meg greit ut fra start og fant raskt en bra rytme. Hadde bra heng på en kar som løp jamt og han foran og meg like bak, forserte vi stadig fremover. Det var varmt svært varmt og derfor behagelig at det flere steder sto vannspreder som vi løp igjennom.
Etter drøyt 4 km dukker første drikkestasjon opp og her forsynte jeg meg med en våt svamp som jeg klemte over hodet. Herlig med litt avkjøling. Straks etter fortsetter løypa inn på kyststien ved Kokstadbukta og her var det flere skyggepartier, men det støver og det kjennes på pusten.
Passerer 5 km og alt vel så langt. Faktisk har det gått nokså greit og jeg forsøker å nyte både løypa og omgivelsene som er fine, men må innrømme at jeg ikke lenger klarer å holde følge med han jeg lå i rygg på da han øker farten. Fra før er jeg ikke vant med å løpe med gps-klokke osv., men siden jeg nå bruker denne, tar jeg meg selv i at det faktisk oppleves som et stressmoment da jeg venter på neste kilometerregistrering som ikke kommer ofte nok – puh.
Etter neste drikke- og vannstasjon på ca 6,8 km, skulle det bli både tøft og varmt. Jeg trodde jeg var i bedre form og at dette skulle gå greit, men de neste 2-3 km blir en kamp mot fristelsen av å gå. Slik holder jeg på en stund, men da jeg rundet Nansenparken med 1 km til mål, var det bare å fullføre som best man kunne. Det var både gøy og herlig å løpe inn porten på Telenor Arena og spurte i mål på kunstgresset.
Fullført Fornebuløpet 2018 – 10 km
Jeg var fornøyd med fullført løp, men det ble tøffere enn jeg trodd i varmen og kanskje var jeg ørlite skuffet over 53:11, men slik ble det denne gangen.
I god tid før start ankommer Frode og jeg Lørenfallet der Sørum IL arrangerer Stomperudkarusellen for 38. gang. Vi rusler over gressmatta på stadion og hilser på kjente og ukjente. Her var det fin stemning og god atmosfære. Været kunne neppe bli særlig bedre og det var passe varmt – bare å glede seg.
Ferdig skiftet som vi var så tok jeg meg en runde for oppvarming mens Frode skravlet med Arnstein. Og mens jeg løp litt frem og tilbake over gressbanen, lurte jeg på – hvem var egentlig denne Stomperud?
August Stomperud på tur i skogen med sin forlovede, Petra, en vårdag i 1957. I bakgrunnen nr. 87, den grumme rival.
Den svenske figuren 91:an Karlsson er opphavet til nr. 91 Stomperud. Stomperud er en klassisk, norsk, humoristisk tegneserie om soldater. Serien viser situasjonskomikk rundt livet i en norsk militærleier. Stomperud begynte som fast innslag i Norsk Ukeblad 17. april. 1937. Stomperud er i dag den eldste norske tegneseriefiguren som fremdeles kommer i nye serier. Se mer om Stomperuds gård i Sørum HER:
Tiden gikk fort og straks etter barneløp m.m., var det tid for å innta starfeltet. Vi skulle starte i veien på utsiden av stadion mens målgang var inne på stadion. Vi ønsket hverandre god tur og så forsvant Frode fremover mens jeg inntok en mer beskjeden plass lenger bak. Jeg var litt spent på egen form osv., men med et startnummer jeg hadde fått av Sportsmanden (tusen takk!!) gledet jeg meg til å debutere i Stomperudkarusellen.
På vei ut fra start (foto: Olav Engen/Kondis)
Baktroppen på vei ut fra start (foto: Olav Engen/Kondis)
Klar ferdig gå var det en som sa før startskuddet smalt. Jeg kom meg greit avsted og det var herlig å være i gang. Alltid spennende med nytt løp og nytt sted. Løypa som skulle gå på terreng/vei, grus og asfalt, startet med en noe kupert vei før den tok inn på grusvei som vi følger videre. Omgivelsene er fine og jeg forsøker å nyte, men det går overraskende tungt og pulsen er høy.
Etter ca 3,5 km tar løypa inn på skogsvei og her kvikner jeg til. Underlaget er stort sett greit, men det er endel våte partier der snøen nylig har smeltet. Sammen med 2-3 stk holder vi delvis følge frem til drikkestasjon. Jeg tar et beger med saft og en pust i bakken før jeg setter avsted sammen med en av de jeg kom sammen med. Vi skifter litt på hvem som drar og slik fortsetter det igjennom lysløypa til vi kommer utpå grusvei og asfalt. Og selv om det nå går oppover klarer jeg å øke farten tilstrekkelig til å avgjøre duellen til min fordel. Fornøyd med egen innsats og oppmuntrende tilrop fra Frode – spurter jeg i mål på tiden 50:58.
(foto: Arnstein/Sportsmanden.no)
Og selv om jeg ble slått av “sjefen” med over 11 min. er jeg godt fornøyd med fullført løp. Om første halvdel var tung så gikk det bedre etterhvert. Et flott løp med god atmosfære både før under og etter løpet – akkurat slik det skal være.
Velkommen til Oslos største vinterfest der fakirer vil skape magisk atmosfære ved starten, og DJs og lysshow holder trykket oppe under hele arrangementet. Opplev en annen side av Oslo, med familie og venner – stod det på hjemmesiden til Winterrun. Og det var akkurat slik det skulle bli da Heidi og Lena var med som heiagjeng.
Med egen heiagjeng i Oslo WinterRun-2018 (foto:Heidi S.Mathiesen)
I god tid før start kl 16:45 var vi på Rådhusplassen. Vi ruslet litt rundt omkring, tok noen bilder osv., før vi satte kursen mot Starbucks på Aker Brygge. Her ble vi sittende med hver vår kopp med varm drikke så lenge som mulig før det var på tide å gjøre seg klar for start.
Oslo Winter Run – 2018 (foto: Heidi S.Mathiesen)
Jeg tok farvel med Heidi og Lena og stilte meg deretter opp litt bak i startfeltet. Straks etter en felles oppvarming med hopp og sprett, var det klart for start. Presis kl 16:45 gikk starten og så var løpet i gang. Først sakte og så fortere etterhvert. Det var litt trangt om plassen flere steder, men jeg hadde ingen hast, tvert i mot. Det var gøy med lys, fakler og lignende langs løypa og det var bare å følge på.
På vei mot Kontraskjæret (foto: Lena Mathiesen)
Om det ikke var spesielt glatt 1 km så ble det straks vanskelig og svært glatt da løypa tok av fra Rådhusplassen og opp på Kontraskjæret. Heldigvis hadde jeg i siste liten valgt å løpe med brådder og det gikk derfor rimelig greit over Kontraskjæret og inn på festningen. Her gikk løypa på brostein og grus, med og uten is, og ikke visste jeg at det var så mange steder å løpe inne på festningen, men gøy var det.
Inn på Akershus festning
Ettersom vi kom ut på veien ved festningsplassen hvor det var nesten bart og uten is, gikk det fint å øke farten. De siste 2-3 km gikk greit og det var bare å nyte på vei mot mål. Hadde fin flyt og god progressjonen og vel i mål, etter en slags spurt, var jeg godt fornøyd med gjennomført løp.
Dette var bare moro fra ende til annen – god atmosfære, både for løpere og tilskuere, kanskje litt kalt, men det kjenner man ikke underveis.
Oslo WinterRun 2018 – Well done!
På avtalt sted møtte jeg Heidi og Lena etter løpet og sammen avsluttet vi en flott dag på Peppes med Pizza og øl.
14 oktober 2017. Helt siden vi var her i påsken har jeg vært påmeldt Göteborg Halvmarathon og nå som sist gang, skulle vi på på Hotell Opera i Nordstaden ved Drottningstorget. Selve løpet har lenge ligget i bakhodet med en tanke om at det er så lenge til, men plutselig, var det dags.
Heidi og jeg var tidlig oppe og etter en solid frokost tok vi spårvagn nr. 2 fra Drottningtorget. Selve turen tok ca 15-18 min og med 8 min gange, var vi på Slottsskogsvallen i god tid.
Med startnummer 1073 var jeg klar for løp. (foto: Heidi Mathiesen)
I hallen for å hente startnummer treffer jeg Ronny og deretter Jan Billy som skulle løpe helmarathon mens Ronny som var med som moralsk støtte, skulle ikke løpe denne gangen. Med startnummer under armen ruslet Heidi og jeg litt rundt i området. Det var endel tunge skyer over stadion, men dette, skulle sprekke opp og forholdene skulle også bli langt bedre etterhvert.
Faktisk ble det antydning til blå himmel akkurat da helmarathon skulle starte. Jan Billy som hadde sub 3 som mål, stilte seg opp helt fremst og var klar for start. Og da starskuddet smalt kl 11.00, var han raskt ute og innen de forlot stadion, var han oppe på 3 plass. Hvordan det gikk med Jan Billy, kan du se her på Sportsmanden.
Litt oppvarming før løpet. (foto: Heidi Mathiesen)
Med en halv time til start tok jeg noen runder for oppvarming. Det kjentes bra og jeg gledet meg til å komme igang. Planen var å ha en fin tur i jamt tempo og aller helst være innenfor sub 2. Jeg forlot Heidi som var utskremt fotograf, supporter og moralsk støtte og gjorde meg klar for start. Her treffer jeg Steinar som deltar her for andre gang. Han forteller om løypa og vi tar et obligatorisk bilde før vi ønsker hverandre god tur og lykke til.
I den fremre delen av startfeltet med forventet sluttid på 1:30 eller bedre, tok Steinar oppstilling mens jeg gikk litt lenger bakover i feltet. Skylaget hadde sprukket opp og forholdene var bra, passe varmt, men litt vind.
Klokken 11:30 smalt startskuddet og så satte feltet seg i bevegelse. Først sakte, men så fortere ettersom det strakk seg ut. Med løypeprofilen i hodet var det bare å følge på. Det kjentes bra og tempo var ok, fin flyt og det var gøy å løpe. Jeg passerer første drikkestasjon (4,2 km) uten å ta drikke.
Løypa som er “sykkelbanen” fra Göteborg og sørover går litt opp og ned, men det er ingen bakker å snakke om, tvert i mot, så er det lange rette strekker. Underveis registrerer jeg at det er flere skilt med Askim. He he tenker jeg, Gøteborg/Askim tur-retur på samme dag lar seg høre. Ettersom vi nærmer oss neste drikkestasjon (8 km) møter vi de som løper helmarathon som kommer motsatt vei etter vending på 10,6 km. Det er 2 mann i tet og her gikk det fort. Deretter møter jeg Jan Billy som smiler og ønsker god tur. Takk det samme sier jeg i forbifarten og straks etter var jeg på neste drikkestasjon. Her tar jeg litt drikke før det bærer videre utover langs sjøen. Omgivelsene med golfbaner på den ene siden og ramsalt sjø på den andre siden var herlige og jeg nyter turen videre.
Det var litt vind som kom inn fra siden, men dette var inte problem, snarere var det bare behagelig. Jeg fulgte med i en gruppe og gikk nesten glipp av å hilse på Steinar som kom motsatt vei, men rakk det i forbifarten. Ikke lenge etter var vi ved båtopplagsplassen som var vendepunktet. Det ga litt ekstra motivasjon å møte andre løpere som var på vei utover. Og fornøyd med tingenes tilstand, gikk det greit videre.
På drikkestasjonen etter 12-13 km tar jeg både banan og cola. Løypa som forlater sjøen fortsetter nå i samme sykkelbane som vi kom. Her møter jeg helmarathonløpere som er i gang med andre halvdel og om det var 2 mann i tet sist, så var det bare en nå. Han så fortsatt like pigg ut og formelig fløy avsted – rett og slett, imponerende!
Det er lett å la seg inspirere av andre løpere, men ettersom det nå nærmer seg 16-17 km går det etterhvert litt tyngre. I en lang slak stigning hørte jeg plutselig <kom igjen nå – kjempa på> sa en dame som tok meg igjen. Nå er det bare du och jag i hele världen sa hun før hun forsvant fremover. Riktignok klarte jeg å utligne farten for jeg holdt delvis følge frem til neste og siste drikkestasjon.
Nå er det bare snaue 4 km igjen tenkte jeg og kikket på klokka som viste anvendt tid på 1:38. Men like brått som det nærmet seg slutten gikk liksom luften ut. Jeg løper fortsatt, men tempo er for nedadgående og mens jeg maner frem et bilde fra en plakat ved Uddevalla om “Starke Arvid” for inspirasjon osv.,…
….møter jeg Jan Billy som er ute på sin andre runde. Han gikk og bar tydelig preg av å ikke ha det så greit, men vi ga hverandre en highfive i det vi passerte og kjenner jeg ham rett, så gir han seg ikke.
Selv om det nå går tyngre går det allikevel greit og da jeg fikk øye på Heidi som stod utenfor stadion med kamera, var det bare å smile som best man kunne.
Göteborg halvmarathon 2017. (foto: Heidi Mathiesen)
Den siste biten inne på tartandekket var herlig og med armene over hodet hørte jeg navnet mitt bli ropt utover hele stadion før jeg passerte mål. Herlig tenkte jeg og fikk stanset klokka som viste 1:58. Det er absolutt “innafor” og jeg var fornøyd med gjennomført løp. Med en flott medalje om halsen, kanelbolle og en kopp kaffe, var det bare å ta bilde, for dette hadde vært en flott dag.
Både bane (løype), arrangement og atmosfære i og utenfor løypa var en flott opplevelse. Tusen takk til Solvikingarna for en flott dag i Göteborg. Hit kommer jeg gjerne igjen!!
Senere samme kveld rusler vi litt rundt i byen og nyter lørdagskvelden før vi avslutter denne på Hard Rock Cafe og andre steder, men det får bli en annen skål.
Sørkedalsløpet 2017 – det 43 i rekken. Sølete løpsfest i regnvær stod det å lese på Sørkedalsløpets hjemmeside og jammen skulle de få rett. Sølete var kanskje bare fornavnet for om man legger til gjørme så er nok det mer treffende, men gøy skulle det bli uansett.
Både Baker Hansen og Preben er klar for Sørkedalsløpet 2017
Både Preben og jeg var tidlig ute og mens vi rusler rundt i startområdet, forteller jeg om løypa fra sist gang jeg var med i 2012. Tiden gikk imidlertid fort og da kanonen (som brukes som startpistol) var rigget, var det straks klart for start. Vi var litt usikre på hvilke bås vi burde velge iht forventet sluttid osv., men med ønske om god tur og lykke til, så valgte Preben nr 5 og jeg nr 6.
Straks klart for for pulje 1 i det 43 Sørkedalsløp
Kanonen smalt så bakken ristet og så var første pulje i gang. Deretter smalt det hver andre minnutt og før jeg visste ordet av det så var det min tur. Enda en gang smalt kanoen og så satte vi avsted. Først en rolig runde inne på grusbanen og så bar det rett til skog. Men ikke slik jeg husket for løypa tok straks av til høyre og fulge deretter skiløypa videre. Hmm dette var nytt, men da vi kom til grusveien, tenkte jeg at nå går det ned til Sørkedalsveien og videre over Sørkedalselva. Men nei da, løypa svingte like brått til venstre og oppover der vi skulle ha kommet nedover. Her er det bare å følge på tenkte jeg og innså at løypa denne gangen var helt ny siden sist gang jeg var med. Underlaget som for det meste var vann, gjørme og søle var greit nok, men enkelte steder var det fin sti.
Løypa som var både tøff og krevende, var også morsom. Bratte skrenter opp og ned og ikke så lett å løpe, men da vi kom ut på Lønnåsveien etter ca 8 km, var det bare å slippe på. Det var herlig å løpe nedover og etter 1,5 km, tok løypa av fra veien og fulgte rød løype videre. Her var det mer leire enn søle og det var stedvis vanskelig å holde seg på bena, men vel ut på grusen, var det bare å spurte i mål.
Godt fornøyd med gjennomført løp gikk jeg avsted for å finne Preben. Og straks fikk jeg øye på en brukbart fornøyd Preben med en diger kanelbolle. Han fortalte at det hadde gått nokså bra og særlig de første 4-5 km med god flyt. Deretter ble det mer jobbing, men alt i alt, bra fornøyd.
Uansett vær, underlag osv., så ble dette en fest – for her var det ingen sure miner ? tvert i mot, så var det bare blide fjes å se. Og det er akkurat slik det skal være i et mosjonsløp som dette. Tusen takk til Sørkedalen IF m.fl.
