Nordmarkstraveren 2019

Nordmarkstraveren 2019. En real skogstur fra Stryken til Sognsvann som er blitt en favoritt. Men aldri har jeg vært så usikker før et løp som det jeg var nå.

 

På grunn av et kranglete kne var det “så som så” med treningsgrunnlaget. For å spare kneet mest mulig, hadde jeg bl.a. stått over høstsesongen til Follotrimmen. Men en tur vi hadde til Brunkollen Turisthytte med kolleger (se egen sak Her), var såpass oppløftende, at jeg bestemte meg for å starte i Travern for sjette gang. Og vel vitende om at dette kunne bli en strabasiøs tur valgte jeg å endre starten fra pulje 3 (kl 11:15) til pulje 4 med start kl 10:00 – en time før ordinær start.

 

Jeg var tidlig ute på Sognsvann hvor jeg fikk en grei p-plass og gikk deretter for å hente startnummer osv. Siden jeg skulle starte kl 10:00 var det viktig å bli med første buss som skulle gå ca 08.30.

 

Marius, Hege og meg selv på Sognsvann

 

Mens jeg venter på første buss treffer jeg Marius og Hege som begge er fra Team Sportsmanden. Vi skravler litt om løpet og de forholdene vi har i vente etter nattens regnvær, men er skjønt enige om, at dette blir en fin tur – været til tross. Hege som skulle delta for femte gang i Heltraveren eller Kongedistansen som den også kalles og jeg selv for sjette gang, fortalte Marius som var debutant om løypa.

 

Da første buss var klar for avgang, ønsket vi god tur og lykke til. Straks etter var jeg på vei til Stryken ved Harestuvannet. Stemningen underveis var god og det var mange som skravlet. Min sidemann skravlet hele tiden og jeg kom knapt innpå (hehe), men turen gikk jo desto fortere og straks var vi på Stryken.

 

Stille og rolig på Stryken før start

 

Som de første som ankom startområdet var det selvsagt ingen trengsel og siden jeg hadde bestemt meg for å løpe med jakke og lang bukse, kvittet jeg meg med sekken og ruslet mot start. Mest for å se om noen av Dobbeltraverne kom til vending før jeg selv skulle starte. Jeg prater litt med de som sørget for drikke m.m., og da jeg spurte om forholdene i løypa, kunne de opplyse at den var lagt om enkelte steder p.g.a. mye vann da stier var visket bort. Løypa som da ble erstattet med grusvei ville derfor bli litt lengere.

 

Klar for start i pulje 4 kl 10.00

 

Tiden gikk raskt og det nærmet seg start. Jeg stilte meg opp bak i feltet som ikke var så stort og var så klar for start. God tur og lykke til sa Marius og Hege i det startskuddet smalt. Mange takk svarte jeg og fulgte pent med i feltet over Hadelandsveien før vi tok inn på skogsvei. Det var da vi møtte første Dobbeltraver som kom i fult firsprang i mot. For en fart tenkte jeg mens en annen sa – skulle ikke tro at han har løpt 3 mil.

 

Etter ca 5 km kommer vi ut på grusvei og straks begynner stigningene. Det går jamt og trutt oppover og jeg holder bra følge med de rundt meg. Vel oppe ved Bakken gård og første drikkestasjon tar jeg det rolig og drikker to beger med saft. Alt vel så lagt.

 

Det er liksom nå løpet starter når løypa fortsetter på blå sti. Det går greit et stykke til det begynner å gå nedover. Stien som var en blanding av søle, gjørme og vann, var ikke lett å forsere uten at det kjentes i kneet. Søren heller tenkte jeg ettersom dette hadde vært ganske bra enn så lenge, men vel nede på grusveien, ble vondt verre og jeg måtte gå. Jeg går og løper om hverandre forbi Trehørningen gård og videre til Gørjahytta hvor det var mat- og drikkestasjon.

 

Det var mye søle, gjørme og vann som skulle forseres i årets løp

 

Fra Gørja hytta fortsetter løypa på blå sti. Først opp 130 høydemetre som går rimelig greit og deretter 150 høydemetre ned. Det ble mange stopp underveis ettersom de fra pulje 1 med start kl 11.00 passerte i stor fart, men det passet meg bra der og da. Vel nede på veien går det slakt nedover til Rottungen og Gåslungen gård. Jeg løper det jeg klarer, men det blir en slags haltende Gågging til Gåslungen gård og neste drikkestasjon.

 

Jeg forsyner meg med mat og drikke og får så et klapp på skulderen av Marius som ønsket god tur videre i det han passerte meg. God tur du også rakk jeg å si før han forsvant videre.

 

Jeg innser at det ikke blir særlig mye mer løping, men det er greit tenker jeg og går videre så fort jeg kan. I terrenget går det ok opp over Kamphaugåsen og videre ned til sletta der husmannsplassen Kamphaug lå. Jeg forsøker å nyte både tur og omgivelser underveis, men det er ikke så lett da man hele tiden må se hvor man setter bena på det sleipe underlaget. Det var derfor herlig å komme ned på grusveien ved Skjersjødammen.

 

massevis av idrettsglede i Nordmarkstraveren tross vanskelig forhold

 

 

Langs Skjersjøelva til Nordseter (Foto: fra FB – Nordmarkstraveren)

 

Og vel vitende om at det verste nå var unnagjort – tok jeg fatt på det siste stipartiet langs Skjersjøelva til Nordseter og den siste mat- og drikkestasjon.

 

Nå er det bare 5 km igjen langs gode gamle Ankerveien tenkte jeg og til melodien “Mil etter Mil” med Jahn Teigen surrende i hodet – det er langt å gå det er lengsel som driver deg osv., haltet jeg videre. Innimellom forsøker jeg å løpe og så lenge man klarer å ignorere smerte går det på et vis, men lett var det ikke. Jeg tenkte på slutten oftere og oftere ettersom jeg kom nærmere Sognsvann. Akkurat da jeg passerte skilt om at det var 4 km igjen kom Hege forbi. Går det bra spurte hun –  jeg skal til mål svarte jeg – god tur videre sa vi begge to før hun forsvant fremover.

 

Løypa som var lagt om litt på slutten gikk nå under kraftledningen hvor det var mye søle og leire før den vender mot Kringsjå. Straks etter passerer jeg den siste løypevakten og med fast grunn under bena, løper jeg opp den siste kneika og i mål. Herlig sa jeg til meg selv og var fornøyd med gjennomført Travern for sjette gang.

 

Well done! Fullført Travern for sjette gang.

 

Årets utgave av Traveren var både tøff og brutal, men det er alltid gøy å fullføre uansett forhold. Nordmarkstraveren er og blir en favoritt 🙂

 

ca 30,3 km

 

4:47:18

 

Se mer om Nordmarkstraveren på Sportsmanden

 

Flere bilder følger:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Karlstad Stadslopp 2019 – 40-års jubileum…

8 juni 2019. Pinsehelgen på hytta i Spydeberg ved Lyseren ble innledet med en tur til Karlstad og Stadsloppet som hadde 40-års jubileum på selveste pinseaften.

Lenge har jeg sett frem til nettopp dette løpet og da vi kom frem til Sundstadbadet, skinte den berømmelige “Sola i Karlstad” fra en skyfri himmel. Vi ruslet langs Sundstatjärnet et stykke før vi gikk over Tingsvallabroen til Museiparken. Her var det yrende liv og god stemning. Jeg fikk hentet nummerlappan (nr 15) og deretter ruslet vi litt rundt i Karlstad.

 

Sundstatjärn

 

 

Museiparken – Karlstad

 

Klar for Karlstad Stadslopp 2019

 

Rustad IL på treningsleir i Karlstad

 

Det ble så som så med oppvarming, men etter å ha skravlet med Morten og Hogne fra Rustad IL som var på treningsleir i Karlstad, tok jeg farvel med Heidi og ruslet avsteds til Tingvallabron der løpet skulle starte. Her treffer jeg klubbkompis Christoffer og sammen med ham, løper vi litt frem og tilbake mens vi skravler. Det nærmer seg raskt start (kl 14:00) og med et ønske om God tur og Lykke til osv., snek han seg lenger fremover i feltet mens jeg fant en plass midt i. Kanskje burde jeg ha stått lenger frem men, målet var førts og fremst å ha en fin rundtur i Karlstad og omegn.

 

løpsdeltakere strømmer til Tingvallabron og start

 

 

Ved start på Tingvallabron

 

 

 

 

Felles oppvarming før start

 

Det var mye folk og god stemning under oppvarmingen men, straks etter, var det klart for start. Det var nokså varmt i sola og jeg tenkte et øyeblikk på at jeg burde ha hatt på en caps men, da starten gikk, var dette glemt. Det var en stor folkemasse som satte seg i bevegelse og vi både gikk og løp om hverandre den første kilometeren, men deretter fant jeg et passende tempo. Vi løp Karlstad på kryss og tvers før vi etter 5 km krysset elven og fortsatte langs denne.

 

Langs Klarälven ved ca 6-6,5 km

 

Jeg nyter ferden videre og lite ante vi om hva vi hadde i vente, men straks etter passering av 7 km på vei mot Borgmästerbron, blåste det opp og vi fikk noen kraftige vindkast midt i mot. Sand og støv virvlet opp i luften og det var ikke greit å puste uten å få dette både i nese og munn, men da vi kom over broen, åpnet himmelens sluser seg og skyllet bort alt støvet. Store iskalde dråper pisket mot ansiktet og blaute som “katter” fortsatte vi nedover langs Klarälven til vi krysset denne ved Wermland Opera. Og like brått som det begynte sluttet det å regne da vi passerte Stadshotellet. Her får jeg øye på Heidi og til hennes heiarop, spurter jeg den siste biten mot mål.

 

Karlstad Stadslopp 10 km fullført

 

 

Søkk våt, men fornøyd allikevel, og med en flott medalje for fullført løp, ruslet jeg gjennom parken til avtalt sted hvor jeg skulle møte Heidi. Det ble tatt et bilde eller flere før vi satte kursen mot Tingvallabron og Sundstabadet der bilen stod parker. Underveis fikk vi følge med Morten som sammen med resten av gjengen fra Rustad IL skulle videre på treningsleir.

 

Og akkurat som vi kom til Karlstad med sol fra skyfri himmel dukket atter sola opp, dog ikke som før regnet, men allikevel, den var der 🙂

 

 

Vel tilbake på hytta og vært i boblebadet, hengt trøya til tørk, kan roen senke seg – “Livet er best på Hytta”. God pinse!

 

ca 10 km

54:53

Flere bilder følger;

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OBOS Fornebuløpet – 2019

28 mai 2019. I og med at det nå var en pause i løpskarusellen Follotrimmen passet det bra å være med på OBOS Fornebuløpet som er et midtukeløp – kanskje Norges største?

 

Kollega og klubbkompis Per Magnar og jeg dro rett fra jobb i Sandvika til Telenor Arena og Fornebuløpet. Han for første gang mens jeg skulle være med for andre gang. Vi var ute i god tid, fikk en grei p-plass og så bar det rett til Telenor Arena hvor vi skulle hente startnummer osv., for fredag kveld, hadde jeg fått følgende melding fra OBOS Fornebuløpet;

Gratulerer Arvid, du er trukket ut som vinner av en OBOS Fornebuløpet t-skjorte. Premien vil ligge klar i hallen på Telenor Arena”.

 

    

Dette var moro svarte jeg og tusen takk for fin t-skjorte 🙂

 

 

Ny deltakerrekord for OBOS Fornebuløpet – 2019

 

 

Det var mye folk både inne og utenfor hallen, men stemning var god. Vi rusler litt rundt og nyter atmosfæren før vi tar oss en runde rundt hallen. Her treffer vi Trond Inge som skulle løpe 5 km. Vi veksler noen ord før vi ønsker god tur og lykke til.

 

Fra start på 5 km

 

 

Fra starten på 5 km, 1 pulje

 

 

Vi får med oss starten på 5 km der den ene puljen etter den andre setter avsted før vi tar en tur for oppvarming i den første delen av løypa (1 km). Deretter returnerer vi til hallen og her treffer vi klubbkompis Steinar som var ferdig med sitt løp. Han fortalte at det var litt vind underveis men, at han var brukbart fornøyd med sitt løp.

 

Steinar etter sitt løp i Fornebuløpet – 5 km

 

 

Deretter var det vår tur da vi skulle løpe 10 km. God tur og lykke til sa vi før Per Magnar stilte seg opp i pulje 5 og jeg midt i pulje 6. Og mens jeg ventet på startskuddet, tenkte jeg på løpet i fjor som ble varmt og tøft men, slik jeg husket løypa, så var denne bra.

 

OBOS Fornebuløpet 10 km pulje 6 (51-55 min)

 

Tretti sekunder igjen var det en som sa og like etter smalt startskuddet. Puljen satte seg i bevegelse og så var vi igang. Om jeg hadde noen plan for løpet så måtte det være å holde så jamn fart som mulig underveis. Den første biten rundt Telenor Arena gikk greit og deretter følger vi gangvei videre forbi Telenor og Statoilbygget til Rolfsbukta. Det var litt kald vind i mot, men egentlig ikke sjenerende og det går forholdsvis lett videre langs Rolfsbuktveien.

Straks etter Hundsund skole på vei mot drikkestasjonen ved Fornebu S. (3,9 km), begynner å regne. Først bare noen dråper, men så pøser det ned og akkompagnert av buldring fra oven, ble det en våt fornøyelse. Heldigvis ga dette seg nokså raskt og da vi svingte inn på gruspartiet var alt bare fryd og gammen. Løypa på Kyststien er smal og det er ikke så lett å ta seg forbi der vi følger hverandre på en lang lang rekke.

Både løypa og omgivelsene er fine og jeg nyter dette underveis. Ved passering 7 km (drikkestasjon) følger løypa Oksenøyveien før den vender mot Nansenparken. Det var omtrent her jeg fikk det litt i fjor, men nå føltes det bedre og jeg forserer stadig løpere.

 

Den gamle rullebanen på Fornebu er forvandlet til Nansenparken – en park for rekreasjon på Fornebu i Bærum. Navnet kommer av at Fridtjof Nansen bodde like ved og at hans sønn Odd Nansen var arkitekten som tegnet Fornebu lufthavn.

 

Etter en runde i Nansenparken er det rake veien videre forbi det gamle flytårnet til Telenor Arena og mål. Jeg øker farten den siste biten før jeg til heiarop fra Per Magnar, spurter i mål.

 

Vi er begge godt fornøyd med fullført løp

 

Godt fornøyde begge to med fullført løp og atpåtill ny pers (9 sek) for min del og flott medalje om halsen, takket vi for oss. OBOS Fornebuløpet kan virkelig anbefales som et løp du må ta.

 

ca 10 km

53:02

For resultater m.m., se Sportsmanden

Flere bilder følger;

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nesodden på langs (NPL-2018)

Lenge har jeg syslet med tanken om å løpe Nesodden rundt – faktsik helt siden NK og jeg løp <<Hurum – rundt>> for noen og år siden. Det har bare liksom ikke blitt tid til det, men da Nesodden IF Friidrett annonserte “Nesoddden på langs” tenkte jeg at det uansett ville være en flott erstattning. Og siden jeg er nokså kjent på Nesodden langs vannet mellom Tangen og Fagerstrand, var dette en flott anledning til å stifte bekjentskap med terrenget på oversiden av vannet mellom Fagerstrand i sør og Berg idrettspark i nord.

Jeg ankom Berg idrettspark i god tid og straks etter å ha parkert gikk jeg for å hente startnummer osv. Jeg var påmeldt “Hardhausen” som var det lengste (13,4 km) av 3 løp et kupert skogsløp på langs av nesten hele Nesoddlandet og som stort sett gikk på skogsstier hele traseen. Herlig tenkte jeg og ruslet litt rundt for å nyte god stemning. Eneste skår i gleden var at jeg de siste dagen hadde slitt med forkjølelse, men det fikk heller stå sin prøve uansett ville jeg ha en fin tur.

Logistikken var upåklagelig da første buss fra Berger til Myklerudbanen på Fagerstrand gikk litt føre kl 11.00 og selvsagt – var jeg med denne. Etter en stopp i Fjellkrysset for de som skulle løpe Styrkeprøven (6 km) fortsatte bussen til Fagerstrand.

I strålende høstvær var stemningen god og det var bare å nyte. Jeg ruslet litt rundt, knipset noen bilder og skravlet litt med Svein. En hyggelig kar jeg hadde truffet den gang da vi begge skulle løpe Østmarka Trail Challenge (Flykningerute løpet 2017). Deretter var det tid for oppvarming og sammen med andre løp jeg litt frem- og tilbake i den første delen av løypa. Det kjentes bra og det var behagelig å løpe i kort.

Fem minutter til start var det en som sa før jeg stilte meg opp litt bak i feltet. Stemning var litt anspent, men god. Og presis kl 12.00 smalt startskuddet. Det ble litt kø i første bakken ut fra start, men så strakte feltet seg ut og det var bare å følge på. Jeg kom greit i gang og kjente lite til forkjølelsen, men pusten var litt tung. Løypa som går på fint underlag i småkupert terreng er bra og jeg nyter flotte omgivelser. Underveis passerer vi noen tjern og jeg tenker at løypa som er blå- og rødmerket litt omhverandre er blandt de fineste jeg har løpt.

Fra drikkestasjon i Fjellkrysset (foto: arrangørens fb-side)

I Fjellkrysset er det en drikkestasjon hvor jeg tar et beger med saft før det bærer videre over Kirkeveien og rett inn i løypas tyngste parti opp til Nesoddens høyeste punkt Gaupefjell (210 m.o.h.). Jeg løper halvveis opp i bakken, men ser at det bare blir brattere og går derfor den siste biten opp. Herfra følger vi samme trasè som den korte løypa (6 km) som starter med et lett parti ned mot Bleikslitjern.

På vei nedover mot Bleikslitjern (ca 8-8,5 km)

Fra Bleikslitjern følger et tyngre parti med noen kneiker som jeg går opp før vi fra To gård – hvor det var mye folk og god stemning – følger Toveien videre. Fra veien tar løypa inn på sti hvor det nå går slakt nedover mot Berger stadion. Jeg forsøker her å øke farten for om mulig å passere noen av de jeg har holdt følge med, men de tenker nok det samme for vi holder stillingen og etter en runde på tartandekket inne på stadion, passerer vi mål i samme rekkefølge som vi har hatt det meste av løpet.

Herlig, tenkte jeg i det jeg passerte målstreken og fikk en flott medalje om halsen. Dette hadde gått bedre enn forventet og hvilke herlig løype det var – kanskje en av de fineste jeg har løpt.

Med en flott medalje om halsen, en bolle og et beger med saft, takket jeg for meg og satte så kursen hjem. Takk til Nesodden IF Friidrett for en flott dag på Nesodden. Dette kan virkelig anbefales og hit kommer jeg gjerne igjen.

ca 13,4 km

1:30:48

Mer om NPL på Sportsmanden HER

For resultater m.m., se HER

#nesoddenpålangs #trailrunning #runforfun #mosjon #running #turogtrening #npl2018 #løp

flere bilder følger:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sørkedalsløpet 2018

Fra sølete løpsfest i fjor så ble det så støvskyen stod denne gangen. Og med sensommersol og 16-18 grader, var det bare å nyte fin tur i flotte omgivelser. Herlig!

Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk siden den ene ankelen har vært trøblete den siste tiden og med et gnagesår som knapt har grodd, skulle jeg attpåtil løpe i nye sko, kanskje ikke noe “sjakktrekk”, men det skulle vise seg at dette ikke ble noe problem.

God stemning og fin atmosfære før start

Under oppvarmingen snakker jeg med Ståle som jeg kjenner fra Follotrimmen og Rustad IL om dagens forhold osv., før vi ønsket god tur og lykke til. Ståle blir nr. 11 totalt og nr. 2 i sin klasse. Gratulerer!

Tiden går fort og med et kanonskudd kl 18.00 suste pulje 1 avsted. Deretter hvert andre minnutt til det var klart for pulje 7 hvor jeg hadde tatt oppstilling.

Stille og rolig før start

Et nytt kanonskudd drønnet og så var vi i gang. Det gikk rolig over grusbanen og videre i skiløypene som vi følger de neste 4-5 km. Synes det går greit og er fornøyd med tingenes tilstand. Løypa er både krevende og kuppert, men allikevel morsom. Særlig når forholdene er så bra som nå.  

Etter ca 8 km kommer vi ut på grusvei og her i fra, går det jamt nedover et stykke før løypa tar av fra veien og fortsetter i skiløypa som denne gangen er bra. Den siste biten til mål spurter jeg som best jeg kan.

Sørkedalsløpet fullført for fjerde gang.

Godt fornøyd med gjennomført løp og ny pers med snaue 2 min, forsyner jeg meg med Baker Hansens herligheter før jeg forlater idrettsplassen.

Mange takk til Sørkedalens IF for et flott arrangement.

ca 11 km

01:19:24

#sørkedalsløpet #running #trailrunning #turogtrening #mosjon #krokskogen #sørkedalen #run4fun

Se mer om Sørkedalsløpet HER:

Flere bilder følger;

Med denne kanonen settes løperne i gang

 

 

 

 

Stomperudkarusellen – Løp 3

14 august 2018. For andre gang i år satte jeg kursen mot Lørenfallet i Sørum for å delta i Stomperudkarusellen. Denne gangen var det løp 3 som stod på programmet. Og som sist gang var jeg ute i god tid.

 

Løpet som i utgangspunktet er på 6 km – Lysløypa/Stomperudløypa (terreng/vei, grus og asfalt) var nå pga vindfall kuttet ned til 5,1 km. Dette innebar at vi fikk en “lang” bakke mindre enn i opprinnelig løype.

Jeg hilser på noen som allerede er på plass før jeg selv tar en runde for oppvarming. Med behagelig sensommertemperatur og fine forhold i løypa ville dette bli en fin tur, men jeg kjente tidlig, at skoene (slitt hull i helkappa) kunne by på problemer. Og ganske så riktig skulle det etter hvert bli gnagsår.

Tiden går raskt og vi stiller oss opp for start som er på samme sted som sist i Egnerveien. Her snakker jeg med noen karer som er godt kjent i løypa da Øivind opplyser at det er ett minutt til start.

Klar for start i Stomperudkarusellen 3. Løp

Startskuddet smalt og så var vi i gang. Jeg hadde stilt meg opp langt bak i feltet og fikk en rolig start. Vi fulgte Egnerveien et stykke før det bar rett inn i lysløypa.

I lysløypa (foto: fra oppvarming)

Her var underlaget bra og det gikk greit. Jeg fulgte greit med på halen av en rekke de første 2 km, men måtte slippe denne da jeg med gryende gnagsår måtte gå i den “eneste” bakken i løpet. Vel oppe fortsetter løypa på sti over et hogstfelt før den delvis snur helt om tilbake til lysløypa. Jeg klarer å øke farten noe, men gnagsår på helen er plagsomt. Skitt au – tenker jeg og vel tilbake på Egnerveien passerer jeg en før jeg spurter den siste biten i mål.

Alt i alt, er jeg brukbart fornøyd med gjennomført løp. Jeg rusler litt rundt på stadioen hvor stemningen er god, skravler litt med Øivind som er primus motor for Stomperudkarusellen om dagens løype osv. før jeg takker for meg.

ca 5,2 km

29:42

Resultater m.m., se Sportsmanden

#stomperudkarusellen #runforfun #race #running #mosjon #turogtrening #sørum

Flere bilder følger;

 

 

 

 

 

 

 

 

Fornebuløpet 2018

Fornebuløpet 2018

Jeg reiste rett fra jobb i Sandvika og var derfor ute i god tid. Knotet litt med å finne rett parkeringsplass (var ikke merket), men fant denne etterhvert og satte så kursen mot Telenor Arena. Her henter jeg startnummer og straks etter møter jeg Hermann og Øyvind fra Bøler IF. Vi skravler en stund om løpet osv., før de drar ut for oppvarming da de begge skulle løpe 5 km. Jeg imidlertid skulle løpe 10 km og hadde fortsatt godt tid jfr. start kl 19.08.

Øyvind og Hermann fra Bøler IF Friidrett skulle begge prege 5 km i sine klasser

Ettersom jeg har god tid nytter jeg anledningen til å løpe en kort tur i varmen (oppvarming) før jeg tok bilder fra start og mål på 5 km.

Startfeltet på 5 km. Se Sportsmanden for resultater m.m.

God stemning og fin atmosfære i Fornebuløpet 2018

Tiden gikk fort og straks var det klart for start på 10 km. Og mens jeg gikk for å finne rett startpulje (10 km, 48-51 min – pulje 5) møtte jeg Ole Martin. Vi rakk å veksle noen ord før vi ønsket god tur og lykke til.

Kl 19.00 smalt startskuddet for pulje 1 og deretter hvert andre minutt. Om jeg hadde noen plan for løpet så var det først og frem å holde følge med puljen og finne en bra rytme. Pang sa det og så var løpet i gang.

Straks klart for start i Fornebuløpet 2018 pulje 5

Først sakte til vi rundet arenaen og så raskere ettersom feltet strakte seg ut. Jeg kom meg greit ut fra start og fant raskt en bra rytme. Hadde bra heng på en kar som løp jamt og han foran og meg like bak, forserte vi stadig fremover. Det var varmt svært varmt og derfor behagelig at det flere steder sto vannspreder som vi løp igjennom.

Etter drøyt 4 km dukker første drikkestasjon opp og her forsynte jeg meg med en våt svamp som jeg klemte over hodet. Herlig med litt avkjøling. Straks etter fortsetter løypa inn på kyststien ved Kokstadbukta og her var det flere skyggepartier, men det støver og det kjennes på pusten.

Passerer 5 km og alt vel så langt. Faktisk har det gått nokså greit og jeg forsøker å nyte både løypa og omgivelsene som er fine, men må innrømme at jeg ikke lenger klarer å holde følge med han jeg lå i rygg på da han øker farten. Fra før er jeg ikke vant med å løpe med gps-klokke osv., men siden jeg nå bruker denne, tar jeg meg selv i at det faktisk oppleves som et stressmoment da jeg venter på neste kilometerregistrering som ikke kommer ofte nok – puh.

Etter neste drikke- og vannstasjon på ca 6,8 km, skulle det bli både tøft og varmt. Jeg trodde jeg var i bedre form og at dette skulle gå greit, men de neste 2-3 km blir en kamp mot fristelsen av å gå. Slik holder jeg på en stund, men da jeg rundet Nansenparken med 1 km til mål, var det bare å fullføre som best man kunne. Det var både gøy og herlig å løpe inn porten på Telenor Arena og spurte i mål på kunstgresset.

Fullført Fornebuløpet 2018 – 10 km

Jeg var fornøyd med fullført løp, men det ble tøffere enn jeg trodd i varmen og kanskje var jeg ørlite skuffet over 53:11, men slik ble det denne gangen.

Ca 10 km

53:11

#race #running #runforfun #budstikka #fornebulopet #teamsportsmanden #turogtrening #mosjon

Flere bilder følger;

 

Stomperudkarusellen 2.løp – Aasgaardsrunden

I god tid før start ankommer Frode og jeg Lørenfallet der Sørum IL arrangerer Stomperudkarusellen for 38. gang. Vi rusler over gressmatta på stadion og hilser på kjente og ukjente. Her var det fin stemning og god atmosfære. Været kunne neppe bli særlig bedre og det var passe varmt – bare å glede seg.

Ferdig skiftet som vi var så tok jeg meg en runde for oppvarming mens Frode skravlet med Arnstein. Og mens jeg løp litt frem og tilbake over gressbanen, lurte jeg på – hvem var egentlig denne Stomperud?

August Stomperud på tur i skogen med sin forlovede, Petra, en vårdag i 1957. I bakgrunnen nr. 87, den grumme rival.

Den svenske figuren 91:an Karlsson er opphavet til nr. 91 Stomperud. Stomperud er en klassisk, norsk, humoristisk tegneserie om soldater. Serien viser situasjonskomikk rundt livet i en norsk militærleier. Stomperud begynte som fast innslag i Norsk Ukeblad 17. april. 1937. Stomperud er i dag den eldste norske tegneseriefiguren som fremdeles kommer i nye serier. Se mer om Stomperuds gård i Sørum HER:

Tiden gikk fort og straks etter barneløp m.m., var det tid for å innta starfeltet. Vi skulle starte i veien på utsiden av stadion mens målgang var inne på stadion. Vi ønsket hverandre god tur og så forsvant Frode fremover mens jeg inntok en mer beskjeden plass lenger bak. Jeg var litt spent på egen form osv., men med et startnummer jeg hadde fått av Sportsmanden (tusen takk!!) gledet jeg meg til å debutere i Stomperudkarusellen.

På vei ut fra start (foto: Olav Engen/Kondis)

Baktroppen på vei ut fra start (foto: Olav Engen/Kondis)

Klar ferdig gå var det en som sa før startskuddet smalt. Jeg kom meg greit avsted og det var herlig å være i gang. Alltid spennende med nytt løp og nytt sted. Løypa som skulle gå på terreng/vei, grus og asfalt, startet med en noe kupert vei før den tok inn på grusvei som vi følger videre. Omgivelsene er fine og jeg forsøker å nyte, men det går overraskende tungt og pulsen er høy.

Etter ca 3,5 km tar løypa inn på skogsvei og her kvikner jeg til. Underlaget er stort sett greit, men det er endel våte partier der snøen nylig har smeltet. Sammen med 2-3 stk holder vi delvis følge frem til drikkestasjon. Jeg tar et beger med saft og en pust i bakken før jeg setter avsted sammen med en av de jeg kom sammen med. Vi skifter litt på hvem som drar og slik fortsetter det igjennom lysløypa til vi kommer utpå grusvei og asfalt. Og selv om det nå går oppover klarer jeg å øke farten tilstrekkelig til å avgjøre duellen til min fordel. Fornøyd med egen innsats og oppmuntrende tilrop fra Frode – spurter jeg i mål på tiden 50:58.

(foto: Arnstein/Sportsmanden.no)

Og selv om jeg ble slått av “sjefen” med over 11 min. er jeg godt fornøyd med fullført løp. Om første halvdel var tung så gikk det bedre etterhvert. Et flott løp med god atmosfære både før under og etter løpet – akkurat slik det skal være.

Stomperudkarusellen 2. løp – Aasgaardsrunden fullført.

Ca 9 km

50:58

For resultater m.m., se Sportsmanden

#stomperudkarusellen #teamsportsmanden #tuotrening #running #runforfun #mosjon #terrengløp

Flere bilder følger:

Arnstein og Frode ved klubbhuset til Sørum IL

Oslo WinterRun – 2018

Velkommen til Oslos største vinterfest der fakirer vil skape magisk atmosfære ved starten, og DJs og lysshow holder trykket oppe under hele arrangementet. Opplev en annen side av Oslo, med familie og venner – stod det på hjemmesiden til Winterrun. Og det var akkurat slik det skulle bli da Heidi og Lena var med som heiagjeng.

Med egen heiagjeng i Oslo WinterRun-2018 (foto:Heidi S.Mathiesen)

I god tid før start kl 16:45 var vi på Rådhusplassen. Vi ruslet litt rundt omkring, tok noen bilder osv., før vi satte kursen mot Starbucks på Aker Brygge. Her ble vi sittende med hver vår kopp med varm drikke så lenge som mulig før det var på tide å gjøre seg klar for start.

Oslo Winter Run – 2018 (foto: Heidi S.Mathiesen)

Jeg tok farvel med Heidi og Lena og stilte meg deretter opp litt bak i startfeltet. Straks etter en felles oppvarming med hopp og sprett, var det klart for start. Presis kl 16:45 gikk starten og så var løpet i gang. Først sakte og så fortere etterhvert. Det var litt trangt om plassen flere steder, men jeg hadde ingen hast, tvert i mot. Det var gøy med lys, fakler og lignende langs løypa og det var bare å følge på.

På vei mot Kontraskjæret (foto: Lena Mathiesen)

Om det ikke var spesielt glatt 1 km så ble det straks vanskelig og svært glatt da løypa tok av fra Rådhusplassen og opp på Kontraskjæret. Heldigvis hadde jeg i siste liten valgt å løpe med brådder og det gikk derfor rimelig greit over Kontraskjæret og inn på festningen. Her gikk løypa på brostein og grus, med og uten is, og ikke visste jeg at det var så mange steder å løpe inne på festningen, men gøy var det.

Inn på Akershus festning

Ettersom vi kom ut på veien ved festningsplassen hvor det var nesten bart og uten is, gikk det fint å øke farten. De siste 2-3 km gikk greit og det var bare å nyte på vei mot mål. Hadde fin flyt og god progressjonen og vel i mål, etter en slags spurt, var jeg godt fornøyd med gjennomført løp.

Dette var bare moro fra ende til annen – god atmosfære, både for løpere og tilskuere, kanskje litt kalt, men det kjenner man ikke underveis.

Oslo WinterRun 2018 – Well done!

På avtalt sted møtte jeg Heidi og Lena etter løpet og sammen avsluttet vi en flott dag på Peppes med Pizza og øl.

Ca 5 km

30:29

Resultater m.m., se Sportsmanden

#winterrun #oslowinterrun #runforfun #race #mosjon #løp #turogtrening

Göteborg Marathon 2017

14 oktober 2017. Helt siden vi var her i påsken har jeg vært påmeldt Göteborg Halvmarathon og nå som sist gang, skulle vi på på Hotell Opera i Nordstaden ved Drottningstorget. Selve løpet har lenge ligget i bakhodet med en tanke om at det er så lenge til, men plutselig, var det dags.

 

Heidi og jeg var tidlig oppe og etter en solid frokost tok vi spårvagn nr. 2 fra Drottningtorget. Selve turen tok ca 15-18 min og med 8 min gange, var vi på Slottsskogsvallen i god tid.

 

Med startnummer 1073 var jeg klar for løp. (foto: Heidi Mathiesen)

 

I hallen for å hente startnummer treffer jeg Ronny og deretter Jan Billy som skulle løpe helmarathon mens Ronny som var med som moralsk støtte, skulle ikke løpe denne gangen. Med startnummer under armen ruslet Heidi og jeg litt rundt i området. Det var endel tunge skyer over stadion, men dette, skulle sprekke opp og forholdene skulle også bli langt bedre etterhvert.

 

Faktisk ble det antydning til blå himmel akkurat da helmarathon skulle starte. Jan Billy som hadde sub 3 som mål, stilte seg opp helt fremst og var klar for start. Og da starskuddet smalt kl 11.00, var han raskt ute og innen de forlot stadion, var han oppe på 3 plass. Hvordan det gikk med Jan Billy, kan du se her på Sportsmanden.

 

Litt oppvarming før løpet. (foto: Heidi Mathiesen)

 

Med en halv time til start tok jeg noen runder for oppvarming. Det kjentes bra og jeg gledet meg til å komme igang. Planen var å ha en fin tur i jamt tempo og aller helst være innenfor sub 2. Jeg forlot Heidi som var utskremt fotograf, supporter og moralsk støtte og gjorde meg klar for start. Her treffer jeg Steinar som deltar her for andre gang. Han forteller om løypa og vi tar et obligatorisk bilde før vi ønsker hverandre god tur og lykke til.

 

I den fremre delen av startfeltet med forventet sluttid på 1:30 eller bedre, tok Steinar oppstilling mens jeg gikk litt lenger bakover i feltet. Skylaget hadde sprukket opp og forholdene var bra, passe varmt, men litt vind.

 

Klokken 11:30 smalt startskuddet og så satte feltet seg i bevegelse. Først sakte, men så fortere ettersom det strakk seg ut. Med løypeprofilen i hodet var det bare å følge på. Det kjentes bra og tempo var ok, fin flyt og det var gøy å løpe. Jeg passerer første drikkestasjon (4,2 km) uten å ta drikke.

 

Løypa som er “sykkelbanen” fra Göteborg og sørover går litt opp og ned, men det er ingen bakker å snakke om, tvert i mot, så er det lange rette strekker. Underveis registrerer jeg at det er flere skilt med Askim. He he tenker jeg, Gøteborg/Askim tur-retur på samme dag lar seg høre. Ettersom vi nærmer oss neste drikkestasjon (8 km) møter vi de som løper helmarathon som kommer motsatt vei etter vending på 10,6 km. Det er 2 mann i tet og her gikk det fort. Deretter møter jeg Jan Billy som smiler og ønsker god tur. Takk det samme sier jeg i forbifarten og straks etter var jeg på neste drikkestasjon. Her tar jeg litt drikke før det bærer videre utover langs sjøen. Omgivelsene med golfbaner på den ene siden og ramsalt sjø på den andre siden var herlige og jeg nyter turen videre.

 

 

Det var litt vind som kom inn fra siden, men dette var inte problem, snarere var det bare behagelig. Jeg fulgte med i en gruppe og gikk nesten glipp av å hilse på Steinar som kom motsatt vei, men rakk det i forbifarten. Ikke lenge etter var vi ved båtopplagsplassen som var vendepunktet. Det ga litt ekstra motivasjon å møte andre løpere som var på vei utover. Og fornøyd med tingenes tilstand, gikk det greit videre.

 

 

På drikkestasjonen etter 12-13 km tar jeg både banan og cola. Løypa som forlater sjøen fortsetter nå i samme sykkelbane som vi kom. Her møter jeg helmarathonløpere som er i gang med andre halvdel og om det var 2 mann i tet sist, så var det bare en nå. Han så fortsatt like pigg ut og formelig fløy avsted – rett og slett, imponerende!

 

Det er lett å la seg inspirere av andre løpere, men ettersom det nå nærmer seg 16-17 km går det etterhvert litt tyngre. I en lang slak stigning hørte jeg plutselig <kom igjen nå – kjempa på> sa en dame som tok meg igjen. Nå er det bare du och jag i hele världen sa hun før hun forsvant fremover. Riktignok klarte jeg å utligne farten for jeg holdt delvis følge frem til neste og siste drikkestasjon.

 

Nå er det bare snaue 4 km igjen tenkte jeg og kikket på klokka som viste anvendt tid på 1:38. Men like brått som det nærmet seg slutten gikk liksom luften ut. Jeg løper fortsatt, men tempo er for nedadgående og mens jeg maner frem et bilde fra en plakat ved Uddevalla om “Starke Arvid” for inspirasjon osv.,…

 

….møter jeg Jan Billy som er ute på sin andre runde. Han gikk og bar tydelig preg av å ikke ha det så greit, men vi ga hverandre en highfive i det vi passerte og kjenner jeg ham rett, så gir han seg ikke.

 

Selv om det nå går tyngre går det allikevel greit og da jeg fikk øye på Heidi som stod utenfor stadion med kamera, var det bare å smile som best man kunne.

 

Göteborg halvmarathon 2017. (foto: Heidi Mathiesen)

 

Den siste biten inne på tartandekket var herlig og med armene over hodet hørte jeg navnet mitt bli ropt utover hele stadion før jeg passerte mål. Herlig tenkte jeg og fikk stanset klokka som viste 1:58. Det er absolutt “innafor” og jeg var fornøyd med gjennomført løp. Med en flott medalje om halsen, kanelbolle og en kopp kaffe, var det bare å ta bilde, for dette hadde vært en flott dag.

 

 

 

Både bane (løype), arrangement og atmosfære i og utenfor løypa var en flott opplevelse. Tusen takk til Solvikingarna for en flott dag i Göteborg. Hit kommer jeg gjerne igjen!!

 

 

Senere samme kveld rusler vi litt rundt i byen og nyter lørdagskvelden før vi avslutter denne på Hard Rock Cafe og andre steder, men det får bli en annen skål.

 

 En herlig weekend i flotte Göteborg

 

Ca 21,2 km

 

1:58

 

Resultater m.m., klikk HER: 

 

#running #race #göteborgmarathon #visitgöteborg #runforfun #turogtrening #mosjon

 

flere bilder følger;

Jan Billy med start nr 149

 

Steinar og jeg like før start

 

Helmarathon løperne fra start

 

straks klart for start halvmarathon

 

….litt bak i startfeltet på halvmarathon