Nesodden på langs (NPL-2018)

Lenge har jeg syslet med tanken om å løpe Nesodden rundt – faktsik helt siden NK og jeg løp <<Hurum – rundt>> for noen og år siden. Det har bare liksom ikke blitt tid til det, men da Nesodden IF Friidrett annonserte “Nesoddden på langs” tenkte jeg at det uansett ville være en flott erstattning. Og siden jeg er nokså kjent på Nesodden langs vannet mellom Tangen og Fagerstrand, var dette en flott anledning til å stifte bekjentskap med terrenget på oversiden av vannet mellom Fagerstrand i sør og Berg idrettspark i nord.

Jeg ankom Berg idrettspark i god tid og straks etter å ha parkert gikk jeg for å hente startnummer osv. Jeg var påmeldt “Hardhausen” som var det lengste (13,4 km) av 3 løp et kupert skogsløp på langs av nesten hele Nesoddlandet og som stort sett gikk på skogsstier hele traseen. Herlig tenkte jeg og ruslet litt rundt for å nyte god stemning. Eneste skår i gleden var at jeg de siste dagen hadde slitt med forkjølelse, men det fikk heller stå sin prøve uansett ville jeg ha en fin tur.

Logistikken var upåklagelig da første buss fra Berger til Myklerudbanen på Fagerstrand gikk litt føre kl 11.00 og selvsagt – var jeg med denne. Etter en stopp i Fjellkrysset for de som skulle løpe Styrkeprøven (6 km) fortsatte bussen til Fagerstrand.

I strålende høstvær var stemningen god og det var bare å nyte. Jeg ruslet litt rundt, knipset noen bilder og skravlet litt med Svein. En hyggelig kar jeg hadde truffet den gang da vi begge skulle løpe Østmarka Trail Challenge (Flykningerute løpet 2017). Deretter var det tid for oppvarming og sammen med andre løp jeg litt frem- og tilbake i den første delen av løypa. Det kjentes bra og det var behagelig å løpe i kort.

Fem minutter til start var det en som sa før jeg stilte meg opp litt bak i feltet. Stemning var litt anspent, men god. Og presis kl 12.00 smalt startskuddet. Det ble litt kø i første bakken ut fra start, men så strakte feltet seg ut og det var bare å følge på. Jeg kom greit i gang og kjente lite til forkjølelsen, men pusten var litt tung. Løypa som går på fint underlag i småkupert terreng er bra og jeg nyter flotte omgivelser. Underveis passerer vi noen tjern og jeg tenker at løypa som er blå- og rødmerket litt omhverandre er blandt de fineste jeg har løpt.

Fra drikkestasjon i Fjellkrysset (foto: arrangørens fb-side)

I Fjellkrysset er det en drikkestasjon hvor jeg tar et beger med saft før det bærer videre over Kirkeveien og rett inn i løypas tyngste parti opp til Nesoddens høyeste punkt Gaupefjell (210 m.o.h.). Jeg løper halvveis opp i bakken, men ser at det bare blir brattere og går derfor den siste biten opp. Herfra følger vi samme trasè som den korte løypa (6 km) som starter med et lett parti ned mot Bleikslitjern.

På vei nedover mot Bleikslitjern (ca 8-8,5 km)

Fra Bleikslitjern følger et tyngre parti med noen kneiker som jeg går opp før vi fra To gård – hvor det var mye folk og god stemning – følger Toveien videre. Fra veien tar løypa inn på sti hvor det nå går slakt nedover mot Berger stadion. Jeg forsøker her å øke farten for om mulig å passere noen av de jeg har holdt følge med, men de tenker nok det samme for vi holder stillingen og etter en runde på tartandekket inne på stadion, passerer vi mål i samme rekkefølge som vi har hatt det meste av løpet.

Herlig, tenkte jeg i det jeg passerte målstreken og fikk en flott medalje om halsen. Dette hadde gått bedre enn forventet og hvilke herlig løype det var – kanskje en av de fineste jeg har løpt.

Med en flott medalje om halsen, en bolle og et beger med saft, takket jeg for meg og satte så kursen hjem. Takk til Nesodden IF Friidrett for en flott dag på Nesodden. Dette kan virkelig anbefales og hit kommer jeg gjerne igjen.

ca 13,4 km

1:30:48

Mer om NPL på Sportsmanden HER

For resultater m.m., se HER

#nesoddenpålangs #trailrunning #runforfun #mosjon #running #turogtrening #npl2018 #løp

flere bilder følger:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sørkedalsløpet 2018

Fra sølete løpsfest i fjor så ble det så støvskyen stod denne gangen. Og med sensommersol og 16-18 grader, var det bare å nyte fin tur i flotte omgivelser. Herlig!

Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk siden den ene ankelen har vært trøblete den siste tiden og med et gnagesår som knapt har grodd, skulle jeg attpåtil løpe i nye sko, kanskje ikke noe “sjakktrekk”, men det skulle vise seg at dette ikke ble noe problem.

God stemning og fin atmosfære før start

Under oppvarmingen snakker jeg med Ståle som jeg kjenner fra Follotrimmen og Rustad IL om dagens forhold osv., før vi ønsket god tur og lykke til. Ståle blir nr. 11 totalt og nr. 2 i sin klasse. Gratulerer!

Tiden går fort og med et kanonskudd kl 18.00 suste pulje 1 avsted. Deretter hvert andre minnutt til det var klart for pulje 7 hvor jeg hadde tatt oppstilling.

Stille og rolig før start

Et nytt kanonskudd drønnet og så var vi i gang. Det gikk rolig over grusbanen og videre i skiløypene som vi følger de neste 4-5 km. Synes det går greit og er fornøyd med tingenes tilstand. Løypa er både krevende og kuppert, men allikevel morsom. Særlig når forholdene er så bra som nå.  

Etter ca 8 km kommer vi ut på grusvei og her i fra, går det jamt nedover et stykke før løypa tar av fra veien og fortsetter i skiløypa som denne gangen er bra. Den siste biten til mål spurter jeg som best jeg kan.

Sørkedalsløpet fullført for fjerde gang.

Godt fornøyd med gjennomført løp og ny pers med snaue 2 min, forsyner jeg meg med Baker Hansens herligheter før jeg forlater idrettsplassen.

Mange takk til Sørkedalens IF for et flott arrangement.

ca 11 km

01:19:24

#sørkedalsløpet #running #trailrunning #turogtrening #mosjon #krokskogen #sørkedalen #run4fun

Se mer om Sørkedalsløpet HER:

Flere bilder følger;

Med denne kanonen settes løperne i gang

 

 

 

 

Stomperudkarusellen – Løp 3

14 august 2018. For andre gang i år satte jeg kursen mot Lørenfallet i Sørum for å delta i Stomperudkarusellen. Denne gangen var det løp 3 som stod på programmet. Og som sist gang var jeg ute i god tid.

 

Løpet som i utgangspunktet er på 6 km – Lysløypa/Stomperudløypa (terreng/vei, grus og asfalt) var nå pga vindfall kuttet ned til 5,1 km. Dette innebar at vi fikk en “lang” bakke mindre enn i opprinnelig løype.

Jeg hilser på noen som allerede er på plass før jeg selv tar en runde for oppvarming. Med behagelig sensommertemperatur og fine forhold i løypa ville dette bli en fin tur, men jeg kjente tidlig, at skoene (slitt hull i helkappa) kunne by på problemer. Og ganske så riktig skulle det etter hvert bli gnagsår.

Tiden går raskt og vi stiller oss opp for start som er på samme sted som sist i Egnerveien. Her snakker jeg med noen karer som er godt kjent i løypa da Øivind opplyser at det er ett minutt til start.

Klar for start i Stomperudkarusellen 3. Løp

Startskuddet smalt og så var vi i gang. Jeg hadde stilt meg opp langt bak i feltet og fikk en rolig start. Vi fulgte Egnerveien et stykke før det bar rett inn i lysløypa.

I lysløypa (foto: fra oppvarming)

Her var underlaget bra og det gikk greit. Jeg fulgte greit med på halen av en rekke de første 2 km, men måtte slippe denne da jeg med gryende gnagsår måtte gå i den “eneste” bakken i løpet. Vel oppe fortsetter løypa på sti over et hogstfelt før den delvis snur helt om tilbake til lysløypa. Jeg klarer å øke farten noe, men gnagsår på helen er plagsomt. Skitt au – tenker jeg og vel tilbake på Egnerveien passerer jeg en før jeg spurter den siste biten i mål.

Alt i alt, er jeg brukbart fornøyd med gjennomført løp. Jeg rusler litt rundt på stadioen hvor stemningen er god, skravler litt med Øivind som er primus motor for Stomperudkarusellen om dagens løype osv. før jeg takker for meg.

ca 5,2 km

29:42

Resultater m.m., se Sportsmanden

#stomperudkarusellen #runforfun #race #running #mosjon #turogtrening #sørum

Flere bilder følger;

 

 

 

 

 

 

 

 

Fornebuløpet 2018

Fornebuløpet 2018

Jeg reiste rett fra jobb i Sandvika og var derfor ute i god tid. Knotet litt med å finne rett parkeringsplass (var ikke merket), men fant denne etterhvert og satte så kursen mot Telenor Arena. Her henter jeg startnummer og straks etter møter jeg Hermann og Øyvind fra Bøler IF. Vi skravler en stund om løpet osv., før de drar ut for oppvarming da de begge skulle løpe 5 km. Jeg imidlertid skulle løpe 10 km og hadde fortsatt godt tid jfr. start kl 19.08.

Øyvind og Hermann fra Bøler IF Friidrett skulle begge prege 5 km i sine klasser

Ettersom jeg har god tid nytter jeg anledningen til å løpe en kort tur i varmen (oppvarming) før jeg tok bilder fra start og mål på 5 km.

Startfeltet på 5 km. Se Sportsmanden for resultater m.m.

God stemning og fin atmosfære i Fornebuløpet 2018

Tiden gikk fort og straks var det klart for start på 10 km. Og mens jeg gikk for å finne rett startpulje (10 km, 48-51 min – pulje 5) møtte jeg Ole Martin. Vi rakk å veksle noen ord før vi ønsket god tur og lykke til.

Kl 19.00 smalt startskuddet for pulje 1 og deretter hvert andre minutt. Om jeg hadde noen plan for løpet så var det først og frem å holde følge med puljen og finne en bra rytme. Pang sa det og så var løpet i gang.

Straks klart for start i Fornebuløpet 2018 pulje 5

Først sakte til vi rundet arenaen og så raskere ettersom feltet strakte seg ut. Jeg kom meg greit ut fra start og fant raskt en bra rytme. Hadde bra heng på en kar som løp jamt og han foran og meg like bak, forserte vi stadig fremover. Det var varmt svært varmt og derfor behagelig at det flere steder sto vannspreder som vi løp igjennom.

Etter drøyt 4 km dukker første drikkestasjon opp og her forsynte jeg meg med en våt svamp som jeg klemte over hodet. Herlig med litt avkjøling. Straks etter fortsetter løypa inn på kyststien ved Kokstadbukta og her var det flere skyggepartier, men det støver og det kjennes på pusten.

Passerer 5 km og alt vel så langt. Faktisk har det gått nokså greit og jeg forsøker å nyte både løypa og omgivelsene som er fine, men må innrømme at jeg ikke lenger klarer å holde følge med han jeg lå i rygg på da han øker farten. Fra før er jeg ikke vant med å løpe med gps-klokke osv., men siden jeg nå bruker denne, tar jeg meg selv i at det faktisk oppleves som et stressmoment da jeg venter på neste kilometerregistrering som ikke kommer ofte nok – puh.

Etter neste drikke- og vannstasjon på ca 6,8 km, skulle det bli både tøft og varmt. Jeg trodde jeg var i bedre form og at dette skulle gå greit, men de neste 2-3 km blir en kamp mot fristelsen av å gå. Slik holder jeg på en stund, men da jeg rundet Nansenparken med 1 km til mål, var det bare å fullføre som best man kunne. Det var både gøy og herlig å løpe inn porten på Telenor Arena og spurte i mål på kunstgresset.

Fullført Fornebuløpet 2018 – 10 km

Jeg var fornøyd med fullført løp, men det ble tøffere enn jeg trodd i varmen og kanskje var jeg ørlite skuffet over 53:11, men slik ble det denne gangen.

Ca 10 km

53:11

#race #running #runforfun #budstikka #fornebulopet #teamsportsmanden #turogtrening #mosjon

Flere bilder følger;

 

Stomperudkarusellen 2.løp – Aasgaardsrunden

I god tid før start ankommer Frode og jeg Lørenfallet der Sørum IL arrangerer Stomperudkarusellen for 38. gang. Vi rusler over gressmatta på stadion og hilser på kjente og ukjente. Her var det fin stemning og god atmosfære. Været kunne neppe bli særlig bedre og det var passe varmt – bare å glede seg.

Ferdig skiftet som vi var så tok jeg meg en runde for oppvarming mens Frode skravlet med Arnstein. Og mens jeg løp litt frem og tilbake over gressbanen, lurte jeg på – hvem var egentlig denne Stomperud?

August Stomperud på tur i skogen med sin forlovede, Petra, en vårdag i 1957. I bakgrunnen nr. 87, den grumme rival.

Den svenske figuren 91:an Karlsson er opphavet til nr. 91 Stomperud. Stomperud er en klassisk, norsk, humoristisk tegneserie om soldater. Serien viser situasjonskomikk rundt livet i en norsk militærleier. Stomperud begynte som fast innslag i Norsk Ukeblad 17. april. 1937. Stomperud er i dag den eldste norske tegneseriefiguren som fremdeles kommer i nye serier. Se mer om Stomperuds gård i Sørum HER:

Tiden gikk fort og straks etter barneløp m.m., var det tid for å innta starfeltet. Vi skulle starte i veien på utsiden av stadion mens målgang var inne på stadion. Vi ønsket hverandre god tur og så forsvant Frode fremover mens jeg inntok en mer beskjeden plass lenger bak. Jeg var litt spent på egen form osv., men med et startnummer jeg hadde fått av Sportsmanden (tusen takk!!) gledet jeg meg til å debutere i Stomperudkarusellen.

På vei ut fra start (foto: Olav Engen/Kondis)

Baktroppen på vei ut fra start (foto: Olav Engen/Kondis)

Klar ferdig gå var det en som sa før startskuddet smalt. Jeg kom meg greit avsted og det var herlig å være i gang. Alltid spennende med nytt løp og nytt sted. Løypa som skulle gå på terreng/vei, grus og asfalt, startet med en noe kupert vei før den tok inn på grusvei som vi følger videre. Omgivelsene er fine og jeg forsøker å nyte, men det går overraskende tungt og pulsen er høy.

Etter ca 3,5 km tar løypa inn på skogsvei og her kvikner jeg til. Underlaget er stort sett greit, men det er endel våte partier der snøen nylig har smeltet. Sammen med 2-3 stk holder vi delvis følge frem til drikkestasjon. Jeg tar et beger med saft og en pust i bakken før jeg setter avsted sammen med en av de jeg kom sammen med. Vi skifter litt på hvem som drar og slik fortsetter det igjennom lysløypa til vi kommer utpå grusvei og asfalt. Og selv om det nå går oppover klarer jeg å øke farten tilstrekkelig til å avgjøre duellen til min fordel. Fornøyd med egen innsats og oppmuntrende tilrop fra Frode – spurter jeg i mål på tiden 50:58.

(foto: Arnstein/Sportsmanden.no)

Og selv om jeg ble slått av “sjefen” med over 11 min. er jeg godt fornøyd med fullført løp. Om første halvdel var tung så gikk det bedre etterhvert. Et flott løp med god atmosfære både før under og etter løpet – akkurat slik det skal være.

Stomperudkarusellen 2. løp – Aasgaardsrunden fullført.

Ca 9 km

50:58

For resultater m.m., se Sportsmanden

#stomperudkarusellen #teamsportsmanden #tuotrening #running #runforfun #mosjon #terrengløp

Flere bilder følger:

Arnstein og Frode ved klubbhuset til Sørum IL

Oslo WinterRun – 2018

Velkommen til Oslos største vinterfest der fakirer vil skape magisk atmosfære ved starten, og DJs og lysshow holder trykket oppe under hele arrangementet. Opplev en annen side av Oslo, med familie og venner – stod det på hjemmesiden til Winterrun. Og det var akkurat slik det skulle bli da Heidi og Lena var med som heiagjeng.

Med egen heiagjeng i Oslo WinterRun-2018 (foto:Heidi S.Mathiesen)

I god tid før start kl 16:45 var vi på Rådhusplassen. Vi ruslet litt rundt omkring, tok noen bilder osv., før vi satte kursen mot Starbucks på Aker Brygge. Her ble vi sittende med hver vår kopp med varm drikke så lenge som mulig før det var på tide å gjøre seg klar for start.

Oslo Winter Run – 2018 (foto: Heidi S.Mathiesen)

Jeg tok farvel med Heidi og Lena og stilte meg deretter opp litt bak i startfeltet. Straks etter en felles oppvarming med hopp og sprett, var det klart for start. Presis kl 16:45 gikk starten og så var løpet i gang. Først sakte og så fortere etterhvert. Det var litt trangt om plassen flere steder, men jeg hadde ingen hast, tvert i mot. Det var gøy med lys, fakler og lignende langs løypa og det var bare å følge på.

På vei mot Kontraskjæret (foto: Lena Mathiesen)

Om det ikke var spesielt glatt 1 km så ble det straks vanskelig og svært glatt da løypa tok av fra Rådhusplassen og opp på Kontraskjæret. Heldigvis hadde jeg i siste liten valgt å løpe med brådder og det gikk derfor rimelig greit over Kontraskjæret og inn på festningen. Her gikk løypa på brostein og grus, med og uten is, og ikke visste jeg at det var så mange steder å løpe inne på festningen, men gøy var det.

Inn på Akershus festning

Ettersom vi kom ut på veien ved festningsplassen hvor det var nesten bart og uten is, gikk det fint å øke farten. De siste 2-3 km gikk greit og det var bare å nyte på vei mot mål. Hadde fin flyt og god progressjonen og vel i mål, etter en slags spurt, var jeg godt fornøyd med gjennomført løp.

Dette var bare moro fra ende til annen – god atmosfære, både for løpere og tilskuere, kanskje litt kalt, men det kjenner man ikke underveis.

Oslo WinterRun 2018 – Well done!

På avtalt sted møtte jeg Heidi og Lena etter løpet og sammen avsluttet vi en flott dag på Peppes med Pizza og øl.

Ca 5 km

30:29

Resultater m.m., se Sportsmanden

#winterrun #oslowinterrun #runforfun #race #mosjon #løp #turogtrening

Göteborg Marathon 2017

14 oktober 2017. Helt siden vi var her i påsken har jeg vært påmeldt Göteborg Halvmarathon og nå som sist gang, skulle vi på på Hotell Opera i Nordstaden ved Drottningstorget. Selve løpet har lenge ligget i bakhodet med en tanke om at det er så lenge til, men plutselig, var det dags.

 

Heidi og jeg var tidlig oppe og etter en solid frokost tok vi spårvagn nr. 2 fra Drottningtorget. Selve turen tok ca 15-18 min og med 8 min gange, var vi på Slottsskogsvallen i god tid.

 

Med startnummer 1073 var jeg klar for løp. (foto: Heidi Mathiesen)

 

I hallen for å hente startnummer treffer jeg Ronny og deretter Jan Billy som skulle løpe helmarathon mens Ronny som var med som moralsk støtte, skulle ikke løpe denne gangen. Med startnummer under armen ruslet Heidi og jeg litt rundt i området. Det var endel tunge skyer over stadion, men dette, skulle sprekke opp og forholdene skulle også bli langt bedre etterhvert.

 

Faktisk ble det antydning til blå himmel akkurat da helmarathon skulle starte. Jan Billy som hadde sub 3 som mål, stilte seg opp helt fremst og var klar for start. Og da starskuddet smalt kl 11.00, var han raskt ute og innen de forlot stadion, var han oppe på 3 plass. Hvordan det gikk med Jan Billy, kan du se her på Sportsmanden.

 

Litt oppvarming før løpet. (foto: Heidi Mathiesen)

 

Med en halv time til start tok jeg noen runder for oppvarming. Det kjentes bra og jeg gledet meg til å komme igang. Planen var å ha en fin tur i jamt tempo og aller helst være innenfor sub 2. Jeg forlot Heidi som var utskremt fotograf, supporter og moralsk støtte og gjorde meg klar for start. Her treffer jeg Steinar som deltar her for andre gang. Han forteller om løypa og vi tar et obligatorisk bilde før vi ønsker hverandre god tur og lykke til.

 

I den fremre delen av startfeltet med forventet sluttid på 1:30 eller bedre, tok Steinar oppstilling mens jeg gikk litt lenger bakover i feltet. Skylaget hadde sprukket opp og forholdene var bra, passe varmt, men litt vind.

 

Klokken 11:30 smalt startskuddet og så satte feltet seg i bevegelse. Først sakte, men så fortere ettersom det strakk seg ut. Med løypeprofilen i hodet var det bare å følge på. Det kjentes bra og tempo var ok, fin flyt og det var gøy å løpe. Jeg passerer første drikkestasjon (4,2 km) uten å ta drikke.

 

Løypa som er “sykkelbanen” fra Göteborg og sørover går litt opp og ned, men det er ingen bakker å snakke om, tvert i mot, så er det lange rette strekker. Underveis registrerer jeg at det er flere skilt med Askim. He he tenker jeg, Gøteborg/Askim tur-retur på samme dag lar seg høre. Ettersom vi nærmer oss neste drikkestasjon (8 km) møter vi de som løper helmarathon som kommer motsatt vei etter vending på 10,6 km. Det er 2 mann i tet og her gikk det fort. Deretter møter jeg Jan Billy som smiler og ønsker god tur. Takk det samme sier jeg i forbifarten og straks etter var jeg på neste drikkestasjon. Her tar jeg litt drikke før det bærer videre utover langs sjøen. Omgivelsene med golfbaner på den ene siden og ramsalt sjø på den andre siden var herlige og jeg nyter turen videre.

 

 

Det var litt vind som kom inn fra siden, men dette var inte problem, snarere var det bare behagelig. Jeg fulgte med i en gruppe og gikk nesten glipp av å hilse på Steinar som kom motsatt vei, men rakk det i forbifarten. Ikke lenge etter var vi ved båtopplagsplassen som var vendepunktet. Det ga litt ekstra motivasjon å møte andre løpere som var på vei utover. Og fornøyd med tingenes tilstand, gikk det greit videre.

 

 

På drikkestasjonen etter 12-13 km tar jeg både banan og cola. Løypa som forlater sjøen fortsetter nå i samme sykkelbane som vi kom. Her møter jeg helmarathonløpere som er i gang med andre halvdel og om det var 2 mann i tet sist, så var det bare en nå. Han så fortsatt like pigg ut og formelig fløy avsted – rett og slett, imponerende!

 

Det er lett å la seg inspirere av andre løpere, men ettersom det nå nærmer seg 16-17 km går det etterhvert litt tyngre. I en lang slak stigning hørte jeg plutselig <kom igjen nå – kjempa på> sa en dame som tok meg igjen. Nå er det bare du och jag i hele världen sa hun før hun forsvant fremover. Riktignok klarte jeg å utligne farten for jeg holdt delvis følge frem til neste og siste drikkestasjon.

 

Nå er det bare snaue 4 km igjen tenkte jeg og kikket på klokka som viste anvendt tid på 1:38. Men like brått som det nærmet seg slutten gikk liksom luften ut. Jeg løper fortsatt, men tempo er for nedadgående og mens jeg maner frem et bilde fra en plakat ved Uddevalla om “Starke Arvid” for inspirasjon osv.,…

 

….møter jeg Jan Billy som er ute på sin andre runde. Han gikk og bar tydelig preg av å ikke ha det så greit, men vi ga hverandre en highfive i det vi passerte og kjenner jeg ham rett, så gir han seg ikke.

 

Selv om det nå går tyngre går det allikevel greit og da jeg fikk øye på Heidi som stod utenfor stadion med kamera, var det bare å smile som best man kunne.

 

Göteborg halvmarathon 2017. (foto: Heidi Mathiesen)

 

Den siste biten inne på tartandekket var herlig og med armene over hodet hørte jeg navnet mitt bli ropt utover hele stadion før jeg passerte mål. Herlig tenkte jeg og fikk stanset klokka som viste 1:58. Det er absolutt “innafor” og jeg var fornøyd med gjennomført løp. Med en flott medalje om halsen, kanelbolle og en kopp kaffe, var det bare å ta bilde, for dette hadde vært en flott dag.

 

 

 

Både bane (løype), arrangement og atmosfære i og utenfor løypa var en flott opplevelse. Tusen takk til Solvikingarna for en flott dag i Göteborg. Hit kommer jeg gjerne igjen!!

 

 

Senere samme kveld rusler vi litt rundt i byen og nyter lørdagskvelden før vi avslutter denne på Hard Rock Cafe og andre steder, men det får bli en annen skål.

 

 En herlig weekend i flotte Göteborg

 

Ca 21,2 km

 

1:58

 

Resultater m.m., klikk HER: 

 

#running #race #göteborgmarathon #visitgöteborg #runforfun #turogtrening #mosjon

 

flere bilder følger;

Jan Billy med start nr 149

 

Steinar og jeg like før start

 

Helmarathon løperne fra start

 

straks klart for start halvmarathon

 

….litt bak i startfeltet på halvmarathon

 

 

Sørkedalsløpet 2017

Sørkedalsløpet 2017 – det 43 i rekken. Sølete løpsfest i regnvær stod det å lese på Sørkedalsløpets hjemmeside og jammen skulle de få rett. Sølete var kanskje bare fornavnet for om man legger til gjørme så er nok det mer treffende, men gøy skulle det bli uansett.

Både Baker Hansen og Preben er klar for Sørkedalsløpet 2017

Både Preben og jeg var tidlig ute og mens vi rusler rundt i startområdet, forteller jeg om løypa fra sist gang jeg var med i 2012. Tiden gikk imidlertid fort og da kanonen (som brukes som startpistol) var rigget, var det straks klart for start. Vi var litt usikre på hvilke bås vi burde velge iht forventet sluttid osv., men med ønske om god tur og lykke til, så valgte Preben nr 5 og jeg nr 6.

Straks klart for for pulje 1 i det 43 Sørkedalsløp

Kanonen smalt så bakken ristet og så var første pulje i gang. Deretter smalt det hver andre minnutt og før jeg visste ordet av det så var det min tur. Enda en gang smalt kanoen og så satte vi avsted. Først en rolig runde inne på grusbanen og så bar det rett til skog. Men ikke slik jeg husket for løypa tok straks av til høyre og fulge deretter skiløypa videre. Hmm dette var nytt, men da vi kom til grusveien, tenkte jeg at nå går det ned til Sørkedalsveien og videre over Sørkedalselva. Men nei da, løypa svingte like brått til venstre og oppover der vi skulle ha kommet nedover. Her er det bare å følge på tenkte jeg og innså at løypa denne gangen var helt ny siden sist gang jeg var med. Underlaget som for det meste var vann, gjørme og søle var greit nok, men enkelte steder var det fin sti.

Løypa som var både tøff og krevende, var også morsom. Bratte skrenter opp og ned og ikke så lett å løpe, men da vi kom ut på Lønnåsveien etter ca 8 km, var det bare å slippe på. Det var herlig å løpe nedover og etter 1,5 km, tok løypa av fra veien og fulgte rød løype videre. Her var det mer leire enn søle og det var stedvis vanskelig å holde seg på bena, men vel ut på grusen, var det bare å spurte i mål.

Godt fornøyd med gjennomført løp gikk jeg avsted for å finne Preben. Og straks fikk jeg øye på en brukbart fornøyd Preben med en diger kanelbolle. Han fortalte at det hadde gått nokså bra og særlig de første 4-5 km med god flyt. Deretter ble det mer jobbing, men alt i alt, bra fornøyd.

Uansett vær, underlag osv., så ble dette en fest – for her var det ingen sure miner ? tvert i mot, så var det bare blide fjes å se. Og det er akkurat slik det skal være i et mosjonsløp som dette. Tusen takk til Sørkedalen IF m.fl.

Ca 11 km

1:21:16

Sørkedalsløpet 2012

Resultater m.m., klikk HER:

https://www.strava.com/activities/1169818849

#sørkedalsløpet #krokskogen #runforfun #mosjon #teamsportsmanden #turogtrening

Flere bilder følger:

 

Østmarka Trail Challenge – Flyktningeruta 2017

19 august 2017. Med Østmarka som nærmeste nabo og treningsarena har jeg lenge drømt om å løpe Østmarka på tvers og da ØTC – Flyktningeruta 2017 dukket opp var jeg ikke sen med å melde meg på. Straks kjente jeg liksom at dette var noe ekstraordinært for 37 km i Østmarka er tøft – veldig tøft. Men uansett gledet jeg meg til å se Østmarka fra den andre siden mellom Tonevann og Øyeren siden jeg ikke har vært i de områdene før. Fra Tonevann til Haraløkka ved Bøler via Vangen var jeg godt kjent etter flere turer i dette området.

Tiden gikk fort og det ble så som så med trening da vi har vært på farten i Lofoten nærmere bestemt Svolvær og deretter ferie på hytta ved Lyseren. Her var det planer om løpeturer m.m., men forkjølelse satte en effektiv stopper for det så da jeg kom til Sagstua for å hente startnummer, var det med en litt “uggen” følelse at jeg gikk inn for å hente starnummer.

Gutta i sekreteriatet var hyggelig og vi skravlet et stund før jeg gikk ut for å ta bilder. Med starnummer 59 under armen ruslet jeg ned til p-plassen hvor bussene stod klare. Logistkken var det inte å utsette på.

Jeg traff flere kjente fra Rustad IL som helt klart var den klubben med flest deltakere. Jeg snakket med Kjetil som var med for fjerde gang samt Ole Martin som var debutant akkurat som meg selv. Vi var enige om at det ville bli en tøff tur og at løypa slik den fremstår i dag etter mye nebør, ville være både krevende og vanskelig. Vi ønsket hverandre god tur og lykke til!

Ombord på bussen underveis til Enebakk hadde jeg en hyggelig samtale med Svein. Han fortalte at han var fra Oppegård og at han var nokså kjent i Østmarka og Sørmarka. Men at han i likhet med meg, var nyskjerrig på nye områder mellom Øyeren og Vangen.

Hva er egentlig Flyktningeruta?  Flyktningeruta (Timian) er en av flere ruter som ble brukt under annen verdenskrig for å lose nordmenn over til Sverige. Ruta gjennom Østmarka startet ved Skullerud og gikk videre til Rundvann, Sør-Skytten, Tonevann, Holtoppsetra og til Skøyen ved Øyeren. Deretter gikk ferden videre over Øyeren i båt, eller over isen om vinteren. Nærmere 300 mennesker ble i løpet av krigens siste par år loset gjennom Østmarka og videre til Svenskegrensa av et tyvetalls loser fra Milorg. En annen rute gikk lenger nord i marka. Den tok av fra Timian ved Sør-Elvåga, gikk videre nord for Drettvann, nord for Nordbysjøen, over Øyeren til Fugli. Flyktningeruta ble ved 50-årsjubileet for frigjøringen i 1995 merket og skiltet som tursti av den nystiftede “Foreningen Flyktningeruta” i samarbeid med Oslo og Omhegn Turistforening.

(Fakta: Østmarka fra A til Å)

Og det var nettopp denne ruta (Timian) på ca 37 km vi nå skulle løpe motsatt vei fra Skøyen ved Øyeren til Skullerud/Sagstua i Skulleruddumpa.

På Skøyen gård var stemningen god, men samtidig litt nervøst. Jeg gikk litt rundt for å ta noen bilder mens jeg nyter den gode atmosfæren. Det nærmet seg start og på rekke og rad, gikk vi alle ned til bredden av Øyeren der starten skulle gå kl 10:30. Her gjorde jeg mine siste forberedelser og sett bort ifra konkuranseelementet, håpet jeg på en fin tur. Jeg gledet meg til å se nye omgivelser og ikke minst å se Holtoppseter, Kølabonn og Bøvelstad som alle er steder jeg bare har lest om.

Mens jeg ventet på start tenkte jeg at om jeg var på Vangen innen 3 t kan det være mulig å fullføre på 5,5 – 6 timer. Forutsatt at alt fungerete underveis. Uansett var jeg klar for tur. Straks etter gikk starten og så var løpet i gang.

Det gikk greit fra start og jeg hang bra med i en gruppe. Jeg formelig koste meg der vi løp i vakre jordbruksområder delvis på sti og grusvei.

Vi passerte Holtoppseter og fulgte Vengsveien et stykke før vi satte kursen innover i Østmarka på blå sti. Det tok ikke lang tid før velkjente Kølabonn dukket opp i skogen med sitt “sørgmodige” utrykk.  

Kølabonn en tidligere husmannsplass og småbruk nord for Enebakk (Kirkebygda) og sørvest for Vardåsen. I vinterhelgene fra 1990 til 1995 ble det derevet enkel servering her i regi Skoforeningens lokallag i Enebakk.

Fra Kølabonn går det forsatt greit, men da vi løper opp Fudalen, kjenner jeg krapetendenser i begge leggene. Pokker heller tenker jeg og håpet at det ville gi seg, men hver gang jeg forsøkte å løpe så nektet leggene å lystre. Underlaget som var vann, søle og stedvis gjørme, gjorde det heller ikke enklere og jeg måtte gå. Jeg innså straks at dette kunne ta tid og ettersom jeg gikk, passerte det flere løpere. Terrenget langs Støttumfjorden med sleipe steiner ble en utfordring, men å gå, var helt greit.

Jeg innså at jeg ikke er en utpreget terrengløper og med dette i bakhodet, hadde jeg innfunnet meg med at jeg måtte gå kanskje resten av veien til Sagstua. Jeg fikk dermed også god tid til å nyte omgivelsene og mens jeg går, tar jeg bilder.

Først gjennom porten og så inn på Bøvelstad som var minst like flott som jeg hadde sett på bilder. Herlig tenkte i det det dukket opp en dame som tørt kunne fortelle – de andre løp den veien, og litt forjamset, takket jeg for info før jeg fortsatt videre over tunet.

Terrenget videre var kuppert virkelig kuppert og det var ikke snakk om å løpe. Fra stikryss etter Dæliseter kjente jeg løypa fra tidligere turer i dette området og nå visste hva jeg hadde i vente.

Utsikten over Luttjern og Movann er flott og jeg nyter denne noen minutter før jeg fra Tonevann setter kursen over Pølseberget. Jeg hadde ikkke fulgt med på tiden underveis før det passerte en kar som sa – nå er det 4 min til sperrefristen på Vangen – og så forsvant han. Brått ble jeg revet med i konkuransen igjen og forsøkte å løpe den siste biten til Vangen for “Vangenbolla” skulle jeg ha. Denne hadde jeg faktisk tenkt ganske lenge på allerede.  På sekundet 4 timer kom jeg til Vangen.

Her stod det noen hyggelige damer og mens vi snakket, spiste jeg flere biter bolle som jeg skyllet ned med saft. Hvordan går det spurte hun ene og jeg svarte som sant var at det går greit men bena tillater ikke å løpe. Du kan bli med disse karene (røde kors) tilbake om du vil. Takk som byr svarte jeg, men jeg skal hjem – hjem til Skullerud/Sagstua om jeg så skal gå resten av veien. God tur og lykke til sa de og så satte jeg avsted.

Det er lett å la seg lure av at terrenget fra Vangen og videre heller nedover, men jammen er det kupert her også. Ikke på samme måte som på den andre siden, men likefult, er det mange tekniske partier som skal foreseres.

Jeg passerer i tur og orden Steinsjøen, Gjevikputten og Vælsputten før Løkensetermyra. Det går greit og jeg klarer delvis å løpe i de lettere partiene. Det er irriterende at det er bena som bestemmer om jeg kan løpe eller ikke, for det er ikke det at jeg ikke orker. På skogsvei ved Eggermosen tar jeg en pause med mat og drikke før det bærer videre nedover mot Slepptjern og Sør-Skytten ved Sør-Elvåga.

Terrenget her kjenner jeg godt og det går greit videre. Vel forbi Smørhullet, Østmarkkappellet og Rundvann bærer det nedover. Underlaget er variert og det gjelder å være forsiktig. Fra Vannværket følger løypa sti langs Generalen før den forsetter i lysløypa langs Ljanselva til Sagdammen ved Sagstua. Bena funket plutselig ok og det gikk å løpe den siste biten til mål. At jeg var langt på overtid spilte ingen rolle da arrangøren m.fl. klappet meg i mål. Herlig!!

Og som jeg sa til dem – dette er det tøffeste jeg har vært med på og det kuleste jeg har fullført. Tusen takk for en utrolig fin reise gjennom Østmarka.

Jeg innser at jeg ikke er noen “Gaselle” i terrenget og kanskje har jeg funnet mine begrensninger, men jeg liker godt å løpe i skog og mark. At jeg var sistemann i mål, legger ingen demper på fin tur og gode opplevelser.

Ca 36,7 km

7:22:34

For resultater m.m. klikk HER

Mer om ØTC kommer på Sportsmanden

#østmarka #oslomarka #østmarkatrailchallenge #mosjon #sportsmanden #teamsportsmanden #friluftsliv

Flere bilder følger;

 

PåskeHareMarathon 2017

PåskeHareMaraton er et sosialt løp fra Löplabbet i Ski til Löplabbet i Sandvika uten startnummer. Her er det selve turen med andre løpsglade mosjonister som er det viktigste. Og av de 137 påmeldte løpere var det 107 løpere som fullførte hele turen fra Ski til Sandvika – ny deltakerrekord.


Raskeste Påskehare 2017 ble Øyvind Wang som også satte ny løyperekord med 2:55:33. Iponerende!! (gml: foto 2015)

Det var ikke bare enkelt å komme seg til Ski denne dagen for da jeg kom til Oslo S. var alle tog innstilt. Jeg fortet meg til Bussterminalen på Grønnland og fikk tak i en buss som skulle den veien, riktignok ikke til Ski, men til Nygårdskrysset. Her måtte jeg bytte buss. Heldigvis hadde jeg fortsatt god tid for bussen kjørte litt rundt omkring før den til slutt stanset ved Ski Storsenter.

Med ca 30 min til start var jeg på plass ved Löplabbet i Ski. Her traff jeg flere kjente, der i blant, Bjørn Einar. Vi snakket litt om løypa osv., og håpet at det ville bli en bra tur, men det var ikke fritt for at vi begge var litt spente siden vi plages av en vond hel. Han i den venstre mens jeg sliter med den høyre. Uansett ønsket vi hverandre en god tur.

Geir Frykholm som er primus motor for løpet sa noen bevingende ord og deretter var vi på vei til hovedinngangen. Underveis hilser jeg på Oline. En voksen dame som løp sitt 100 maraton i Athen for noen år tilbake. Det var forresten henne jeg snakket med da jeg skulle løpe min første maraton i 2011 i Fredrikstad. Jeg var både gråblek og spent da Oline sa – dette går fint. Og fint gikk det da jeg fullførte på 4:23:15. Enda en gang ønsket vi hverandre god tur og lykke til.


Påskeharemaraton – 2017, Geir Frykholm setter løpet i gang

Geir hadde tatt oppstilling utenfor hovedinngangen og presis kl 10.15 ønsket han alle en riktig God tur. Og så var løpet i gang. Vi kom oss greit av sted og tempo var behagelig. Været var strålende, passe varmt, men kald vind i mot utsatte steder. Feltet strakte seg ut og langs Langhusveien la jeg meg etter 3 karer som holdt passe fart. Målet mitt var først og fremst å fullføre, men klarte jeg sub 5, ville jeg være godt fornøyd.


Påskeharemaraton – 2017, tipp topp tommel opp (foto: Marit Ryland)
 


Påskeharemaraton – 2017

Ved drikkestasjon etter ca 9-10 km, dukker plutselig Marius opp. Vi veksler noen ord, tar et bilde eller to, og så bærer det videre. God tur videre ropte Marius i det jeg satte av sted. Foreløpig går alt greit og jeg nyter turen videre. Like der foran har jeg fortsatt de samme 3 karene som jeg nærmer meg sakte men sikkert. Vi passerer Myrvoll og Kolbotn og langs Nedre Prinsdalsvei får jeg følge med en kar fra Skedsmo. Han kunne fortelle at vi passerte 15 km og at vi holdt 6:00 tempo. Deretter skravlet vi litt om trening, løp osv., før vi kom til neste mat- og drikkestasjon ved Hauketo.

Jeg forsyner meg med bolle og cola og tar meg god tid. Her i fra kjenner jeg løypa godt og jeg hadde stålsatt meg på å løpe opp Ekebergveien til Sæter, men til min store overraskelse, krysset vi Ljabruveien og rett inn i Ljabrubakken. Jeg fikk noen assosiasjoner til en bakke som Frode kaller «hestedreperen» i Siggerud og Follotrimmen. Ljabrubakken er minst like bratt og det var helt uaktuelt å løpe. Kanskje like greit tenkte jeg som slapp å løpe opp Ekebergveien.


Påskeharemaraton – 2017, Ljabrubakken

Vel oppe fortsetter vi langs Ekebergveien forbi Nordstrand kirke og over Sæter krysset. Deretter passeres 21 km omtrent ved Oliverdammen på Kastellet/Holtet. Nå er det verste unnagjort tenkte jeg vel vitende om at det fortsatt er langt igjen.


Påskeharemaraton – 2017, Utsikten i Kongsveien

Ved Utsikten er det ny mat- og drikkestasjon. Jeg klemmer i meg en gel som jeg skyller ned med cola. Tar noen bilder og så bærer det nedover Kongsveien til gamlebyen. Det går greit et stykke, men så begynner det å «svi» i hælen. Det gjør litt vondt og jeg løper på tærne.

Vel nede i Gamlebyen går det bedre og jeg henger meg på to damer som passerte. Disse holder jeg følge med langs Oslogata, Bispegata og Operagata, men fra Operaen og videre mot Vippetangen, måtte jeg dempe tempo. Vondter i helen og knærne kommer og går, men jeg holder det i gang rundt festningen til Rådhusplassen. Det er mye folk og noen heier.


Påskeharemaraton – 2017, Akershusstranda – Festningen – Rådhusplassen

På vei opp Dokkveien begynner jeg å gå for første gang, men da jeg ser at den ene av de 3 jeg delvis har hatt kontakt med slipper, begynner jeg å løpe. Jeg holder det i gang til neste drikkestasjon som er ved Kiel ferga. Her tar jeg meg god tid med både mat og drikke før jeg setter kursen innover langs Frognestranda. Det går tungt og jeg jobber med motivasjonen, men det går på et vis, og så passerer jeg Sjølyst og Maxbo på Vækerø.

Litt før Lysaker kommer det opp to stk. (mor og datter) og sammen med disse to, fortsetter jeg over Lysakerlokket, langs Professor Koths vei til Markalleen. Her må jeg imidlertid slippe disse to for jeg klarer ikke å henge med. Langs Markalleen til Høvik løper jeg to stolper, går en stolpe, løper to nye osv., til Høvik.


Påskeharemaraton – 2017, gamle rådhus i sandvika (gml: foto)
 

Langs Sandviksveien forbi Blommenholm båtforening og Laksebereget går det etter forholdene greit og da jeg omsider fikk øye på det gamle rådhuset, glemte jeg vondter og alt det der. For da jeg krysset Sandvikselva ble jeg heiet i mål med – heia Sportsmanden. Herlig tenkte jeg og vinket i det jeg rundet hjørnet og i mål.

Glad, lettet og fornøyd, fikk jeg registrert anvendt tid med 4:42:00. Og så fornøyd (eller sliten) var jeg, at jeg glemte å ta bilder. Takk til Löplabbet i Ski og Sandvika for en herlig dag. Og ikke minst takk til Geir Frykholm og alle de som stilte opp med mat og drikke underveis.

God påske!

42,2 km

4:42:00

#løpetur #påskeharemaraton #löplabbet #turogtrening #mosjon #budstikka 

Flere bilder følger: