17 september 2022. Det var blitt overskyet og litt vind, men ikke kalt – helt perfekt tenkte jeg mens jeg satt på t-banen. Det blir ofte slik, når man er underveis at man liksom leter etter noe å sette fingeren på, men jeg fant ingen ting. Armer, bein og resten av kroppen kjentes bra og da måtte jo dette bli en flott dag. Uansett gledet jeg meg til å komme i gang med halvmaraton – min første i Oslo.
På Rådhusplassen var det mye folk til og fra og litt uoversiktlig, men jeg finner rett plass for bagasjeoppbevaring som var inndelt etter distanse og startnummer. Jeg kvitter meg med sekken og straks etter møter jeg Egil, en klubbkompis fra Team Sportsmanden som allerede var ferdig med sitt løp. Det var ikke så mye vi rakk å snakke om, men han advarte for bakken opp til St.Hanshaugen før vi forsvant i mengden hver vår vei. Om sitt eget løp forteller Egil på FB følgende; Oslo Maraton. Hard løype. Gikk flott i 35 km, så en dupp for så å komme meg litt igjen siste 3 km. Løpet ble fint syns jeg, selv om jeg aldri klarer å disponere skikkelig. Nr 16 i klassen. Gratulerer Egil – Well done!
Tiden gikk fort og straks etter at pulje 1 og 2 hadde kommet seg av gårde var det min tur. Jeg stilte meg opp midt i pulje 3 som skulle starte kl 13:40. Mens Matoma gjorde sitt ytterste for å bidra til god stemning, tenkte jeg at dette får gå som det går, men 2 t +-, burde være mulig. Uansett var planen å holde en jamn fart så lenge som mulig.
Startskuddet smalt og feltet satte seg i bevegelse. Først sakte og så fortere og fortere ettersom vi passerte under buen der Matoma manet til <<Full Fræs>> og <<Fort Moped>>. Haha tenkte jeg i det vi forlot rådhusplassen og satte kursen mot Frognerparken. Jeg har to ganger tidligere deltatt i Oslo maraton (helmaraton), men da var løypa en annen. Det var derfor en ny løype for mitt vedkommende og det er alltid gøy.
Vi var ca 7500 som deltok på halvmaraton og da blir det mange både i og rundt løypa, men det er bare gøy. Og moro var det med musikk og tilrop underveis – bare å nyte. Etter ca 8 km ved Nedre Frognerdammen hører jeg en som sier – heia Team Sportsmanden. Jeg snur meg og ser at det er Agnes fra samme team som kommer opp på siden. Vi veksler noen ord før vi ønsker god tur videre og hun forsvinner fremover.
Fra Skøyen følger vi Frognestranda til kongen der Frode dukket opp med kamera og noen oppmuntrende ord før vi fortsetter langs Filipstadveien forbi Pocketparken til Aker Brygge. Her myldrer det av folk og stemningen er god. Vi løper langs Stranden forbi rådhusbrygga og festningen til Normandieplassen og Gastenparken. Her vender løype 180 grader og fortsetter inn Kongens gate.
Denne følger vi videre til Grensen og deretter Møllergata. Akkurat som jeg tenkte at Heidi sto et sted langs løypa, hørte jeg pluteslig at hun ropte heia “Mattis”. Herlig tenkte jeg og vinket i det jeg passerte.
Fra Møllegata tar løypa inn Hammersborg torg og Thor Olsens gate før den fortsetter inn Ullevålsveien. Det stiger jamt og jeg går og løper (gågger) litt om hverandre opp Geitmyrsveien og rundt St.Hanshaugen. Tenkte på Egil som advarte nettopp mot denne bakken mens jeg gikk opp den bratteste biten. Se bilder …
Det var herlig å runde St.Hanshaugen park før det bikket nedover langs Ullevålsveien og Møllergata hvor Heidi ropte enda en gang. Jeg vinker i det jeg passerer og suser (haha – alt er relativt) inn Grensen og deretter Karl Johans gate. Dette går rimelig greit, men på motsatt side opp Stortingsgata går det tyngre. Jeg kreker meg opp til Akersgata og over Christiania torv før det stuper ned Rådhusgata forbi Kontraskjæret og i mål.
BMW Oslo Halvmaraton 2020 – fullført.
Ca 21,1 km
02:03:56
Godt fornøyd med både tid og fullført løp ruslet jeg av sted for å møte Heidi på Jensens Bøfhus.
Se løp på Strava HER:
For resultater m.m., se Sportsmanden HER og HER:
