Østmarka; Nøklevann rundt ikl Rundtjern…

23 mars 2015. Møtte Einar på Haraløkka for felles tur. Siden FredagsBirken nå var ute av kroppen, skulle det bli ok med en rolig løpetur. Vi bestemte oss for å ta en runde rundt Nøklevann og som tenkt, så gjort. På grusveien mellom Rustadsaga og Katisa hilser vi på Erik m.fl. som er igang med intervall trening av de yngre løperne i Bøler IF Friidrett. Vi fortsatte videre og ved Trekanten lå det fortsatt litt is, men denne var porøs og det gikk greit.

Einar på vei opp Sleppa

Vi tar til venstre ved Sleppa og passerer Sarabråten før vi i neste veikryss tar til høyre. I Rundtjernbakkene var det bart, men fra toppen og forbi Rundtjernet, lå det fortsatt tykk is. Denne var imidlertid ikke glatt og det gikk greit videre.


Rundtjern

I neste kryss tar vi til venstre mot Oppsal, før vi tar turvei videre mot Bjartbakken og Unnarennet. Vi følger deretter Generalen til Olav Nygårds vei og så tilbake til Haraløkka. Takker for fin tur og avslutter med stigningsløp den siste biten hjem.

ca 11,4 km

1:18

#løpetur #trening #østmarka

FredagsBirken 2015

FredagsBirken 2015.

På bakgrunn av mine erfaringer fra FredagsBirken 2014 og med god overtalelsesevne, var vi nå 3 stk. som torsdag kveld satte kursen mot Lillehammer. Einar som var fjerdemann i kvartetten, var på egen hytte i Gausdal og han skulle vi møte neste morgen på første buss. Vi var alle påmeldt FredagsBirken – 2015 med Sportsmanden som klubb. 

Straks etter ankomst og innkvartering på Lillehammer Vandrehjem Stasjonen, gikk vi avsted mot Håkons Hall for å hente startnummer m.m. 


Terje og Loc med startnummer

Her tok vi oss tid til å nyte atmosfæren og se oss omkring, før vi med startnummerposen under armen ruslet tilbake til stasjonen. Men først var vi innom Peppes hvor det ble både pizza og en øl. 

Tilbake på rommet gjorde vi alt klart for morgendagen, og satte så vekkeklokka på 03.40. God natt sa vi og ikke lenge etter så ringte klokka, for det var omtrent slik det føltes. Vi skulle gå ca 04.30 som ble for tidlig for frokosten, men dette fikset betjeningen med å lage matpakker som vi kunne hente på felles kjøkken. Flott service!!

Litt før klokken 05.00 møtte vi Einar og sammen gikk vi på bussen. Det ble så som så med ytterligere søvn på bussen, men frokosten smakte bra. Prognosene sa at det skulle snø lett og med minus 1-3 grader, skulle det være greit med tørrvoks hele veien. Det vakte derfor en viss bekymring da vi så at tempen lå på pluss 2-3.

Som buss nr. 2 ankom vi Tingstadjordet ca kl 07.15. Og siden det fortsatt var lenge til start kl 08.30 installerte vi oss i varmeteltet. Her ble vi sittende og skravle med hverandre og andre, om vær og smøring osv. Smøretipsene fra Swix var som følger: 

VG 35, V 30, 2-3 lag VR 40 og 2-4 lag VR 50

Loc og jeg hadde lagt Gripe Tape og satset på at dette ville holde, mens Terje og Einar valgte smøretipset til Swix.

Tiden gikk fort og det nærmet seg start, så det var på tide å innlevere baggen som skulle fraktes tilbake til Håkon Hall.

 


Stille og rolig både i og rundt varmeteltet

Det snødde nå etter hvert nokså mye og med plussgrader var den heller ikke tør. Vi fryktet et typisk null føre, men valgte å ha litt is i magen. Og med mindre enn 15 min til start, ruslet vi ned for å finne vår plass i pulje 1.

 


klar for FredagsBirken med Sportsmanden

Med alle fire samlet litt bak i feltet, ønsket vi god tur og så gikk starten. Først sakte og så fortere og fortere til vi passerte matta der tiden begynner å løpe. I utgangspunktet hadde vi planer om å gå mest mulig samlet, men enkelt skulle det ikke være og det tok heller ikke lange tid, før vi var litt hver for oss.


så er FrdagsBirken i gang (foto: Kondis)

For egen del opplevde jeg forholdene slik. Sporene som var både glatte og slingrete, var vanskelige og best feste fikk jeg i mellom sporene. Jeg hadde delvis kontroll på Einar og Terje som var like der foran, men Loc hadde vi mistet. Jeg håpet det gikk bra med ham siden dette var hans debut i Birken. Hans mål var å fullføre på en best mulig måte.

Einar, Terje og jeg kommer til Skramstad omtrent samtidig, og her tar vi oss god tid. Vi heller i oss flere begre med drikke for det var nokså varmt. Både Einar og Terje hadde slitt med bakglatte ski og valgte derfor å smøre om, før vi fortsatte videre.


Terje med (blå lue) smører ski på Skramstad.

På vei innover mot Dølfjellet er vi alle tre i følge, men så skjener Terje ut til siden. Skulle han smøre igjen? Han begynte å snakke med noen som smurte ski og enset ikke oss som ropte fra den andre siden av sporene. Einar og jeg fortsatte så videre og etter å ha passert toppen av Dølfjellet, var det bare å sette seg i hockey og suse nedover på den andre siden. I og med blanke/glatte spor, ble farten stor men det gikk greit. Og straks etter var vi på neste mat-og drikkestasjon. Dambua.

Her ventet vi en stund for å se om Terje dukket opp, men vi så ham ikke, og før vi fortsatte videre, spiste vi lefser og drakk flere begre med lunken sportsdrikk.

Fra Dambua og videre virket det et øyeblikk som at det skulle slutte å snø, men gleden skulle bli kortvarig for like etter begynte det å snø mer enn før. Våt nysnø. På vei opp Raudfjellet var det kun ett spor som ble brukt, og siden dette ble glatt og jeg hadde dårlig feste, måtte jeg ta et annet spor. Det gled dårlig i våt nysnø men festet var ok, så jeg labbet avsted mot toppen. Einar som hadde lagt på klister, seg ifra og det var helt umulig å holde følge. Vel oppe, hadde jeg innfunnet meg med å gå resten alene, men så fikk jeg øye på Einar som hadde ventet på meg. Og sammen fortsatte vi videre.

Fra Raudfjellet til Kvarstad var det lett terreng med mye nedover, men siden det kun var ett “kjørespor”, ble det køkjøring med stadig oppbremsing. Jeg hadde god glid og flere ganger forsøkte jeg å skifte spor for å passere, men hver gang endte det i nesten fall da våt nysnø var som lim. Det var bare å smøre seg med tålmodighet og finne sin plass i køen. Og slik ble det resten av veien til Kvarstad. 

På Kvarstad tok vi oss godt tid. Vi spiste både spekemat og lefse som vi skyllet ned med sportsdrikk og cola. Før vi fortsatte videre, fortalte jeg om det forestående, da vi nå skulle opp til Midtfjellet som er løypas høyeste punkt.

 


Fra Kvarstad mot Midtfjellet (foto: Stein Arne Negård) 

Ut fra Kvarstad gikk det greit ett stykke, men så i den første kneika, begynte det å kladde. Nei, ikke dette også tenkte jeg og labbet opp første kneika med kladder så store at det ble vanskelig å holde balansen. Vel over kneika måtte jeg skrape og slik fortsatte det videre. Opp en kneik, så skrape – opp en ny kneik så skrape igjen, før det like plutselig, sluttet å kladde. Merkelig tenkte jeg, men med toppen i sikte gikk det greit videre. Vel og merke måtte jeg gå i mellom sporene, men opp kom jeg. Einar visste jeg ikke hvor var, men da jeg nådde toppen, dukket han jammen opp igjen. Han hadde hatt en stopp for å smøre om og deretter ventet. Atter var vi i følge og med gode ski i lett terreng, gikk det raskt videre. Jeg nevnte for Einar at Sportsmandens redaktør muligens ville stå langs løypa, og da vi kom til brua, fikk jeg øye på Frode som stod klar med kamera.


Frode stod klar med kamera. (foto: Sportsmanden – Frode Monsen)

Med oppmuntrende ord som at dette går bra osv., løp han fremover langs løypa for flere bilder, til han stoppet. Og jammen hadde han ikke tatt meg på ordet også, da det ble servert appelsin og Kvikk-lunsj. Dette smakte utrolig godt.  Tusen takk:)

God tur videre sa Frode og så satte vi avsted. Dette var hyggelig sa Einar, i det vi suste gjennom tunnelen under Sjusjøvegen.  

Etter flere begre med Cola på siste mat- og drikkestasjon, så vi nå frem til å ta fatt på den siste biten. Sporene var ok og det gikk greit nedover, for selv om det var litt bløtt enkelte steder, var allikevel farten høy. Ved kraftledningene staket vi så mye vi orket og det gikk brukbart, men da vi passerte 2 km, fikk Einar fart på seg og forsvant uten at jeg klarte å holde følge. Og i det jeg kom inn på stadion for siste runde, så jeg ham stake i mål på motsatt side.

Vel i mål med oss begge to, Einar for første gang og jeg for sjette gang, var vi forholdene til tross, godt fornøyd med egen innsats.


Godt fornøyd begge to. (foto: ukjent, men det sto Crew på jakka)

Vi ble sluset videre og etter å ha spist varm ertesuppe m.m., bar det avsted i buss, tilbake til Håkons hall. Underveis oppsummerte vi løpet.

Vel tilbake ved Håkons hall, tok Einar og jeg farvel siden han skulle rett videre med egen bil til hytta. Jeg imidlertid, ruslet opp i hallen for varm dusj. Da jeg gikk inn i hallen for å hente diplomet, traff jeg Terje som også hadde hentet sin diplom samt et fat for 10 fullførte renn.


Gratulerer Terje, med 10 fullførte renn

Vi satte oss på tribunen for å vente på Loc. Og mens vi satt og snakket om løpet, forholdene osv., kom Åge Skinstad og som satte seg på raden nedenfor. Han hadde jo også gått løpet og da vi spurte om hvordan det hadde vært, tenkte han seg om før han svarte, jeg hadde feste i ca 3 km. Vi var alle enige om at turen hadde vært blytung.

Så dukket Loc opp. Han smilte og var fornøyd med egen innsats. Å debutere under slike forhold var heller ingen enkel sak, men dette til tross, så hadde han nådd sitt mål om å fullføre. Gratulerer Loc, kjempebra!

Vel hjemme og neste dag, ble jeg sittende å se Birkebeinerrennet på TV. Det var helt ufattelig at det skulle bli så flott og misunnelig som jeg var, tenkte jeg på Birken 2014 da lørdagen som kjent, ble avlyst. Mens FredagsBirken da hadde gode forhold. Så forholdet mellom FredagsBirken og Birkebeinerrennet, er nå 1-1.

Se mer om FredagsBirken på Sportsmanden

og Birkebeinerennet med resultater, reportasjer m.m.,

 

 

Plass

Navn

Startnr.

Pulje

Skramstad

Kvarstad

Sjusjøen

Tid

Klasse: M16, (Menn 16-39 år)

Makstid: 03:34:56

 

NORNguyen, Loc

60412

1

01:22:07

03:37:13

05:30:03

06:36:25

 

Klasse: M40, (Menn 40 år ->)

Makstid: 03:40:57

 

NORNordstaa, Einar

60357

1

01:05:28

02:54:32

04:17:37

05:12:23

 
 

NORMathiesen, Arvid

60363

1

01:05:23

02:54:28

04:18:08

05:14:12

 
 

NORNilsen, Terje

60364

1

01:05:16

03:03:01

04:32:10

05:25:14

 

 

Da jeg senere ba “gutta” om en kommentar til FredagsBirken, var svarene som følger:

Einar: Strevsomt opp til Skramstadsetra med bakglatte ski. Der la jeg på universalklister og det gjorde susen, men lenger opp ble det problemer da jeg fikk is i klisteret. Smurte om på Midtfjellet (skistasjon) med VR70 og da gikk det bedre igjen. Tatt forholdene i betraktning gikk det greit. Var sliten ved Skramstadsetra, men derfra og inn, med feste, gikk det fint uten at jeg egentlig tok meg helt ut.På mat/drikkestasjonene tok jeg konsekvent 2 beger drikke og banan/kjeks på hver annen.Hadde egentlig trodd at løypa var hardere med kraftigere motbakker. Er ikke skremt og går den gjerne igjen med forhold helst som dagen derpå.

Loc: På tross av forholdene så synes jeg at jeg gjennomførte rennet innen fastsatt tid som jeg i utgangspunktet satte.

> Jeg stoppet ved hver “skistasjon” og ventet tålmodig 10-15 min i køen for skismøring, attpåtil var det også 5 min for spise-/drikkepause!

> Det var veldig tungt å gå de første 9 km opp til Skramstadsetra når skiene ikke hadde feste. Og midt mellom Kvarstad og Midtfjellet tenkte jeg på hva har jeg meldt meg på. Tenkte på at dette skal jeg aldri gjøre igjen, men tanken slo fra meg etter endt målgang:) Jeg skal melde på Fredagsbirken senere, men da skal jeg gå myyyyyye mer på ski først!

Terje: Egne opplevelser i sporet skal jeg ikke si noe om- blir nok ufint det! Men det var et møkkaføre

 

Ca 54 km

 

#skitur #birken #sportsmanden #turogtrening #fredagsbirken #turrenn

På gamle trakter “Goliaskogen – Trasopskogen”

16 mars 2015. Møtte Einar på Haraløkka for felles tur. Hadde tenkt at vi denne gangen skulle løpe en tur på “gamle trakter” der jeg vokste opp i Mekanikerveien ved Godliaskogen og Trasopskogen.

Fra Haraløkka fulgte vi gangvei til grusbanen og opp skrenten til Olav Nygårds veg. Deretter krysser vi Sarabråtveien, før vi  følger Øsmarkveien videre til Oppsal senter. Tar så en turvei-gangvei forbi Oppsal kirke til Solbergliveien og Filerveien. Denne følger vi ned til Mekanikerveien hvor vi tar til høyre. Jeg forteller Einar om hvem som bodde hvor osv., ikke fordi at han vet hvem disse er, men artig allikevel. Morsomt var det å se igjen nr. 15, som var den blokka jeg bodde i.





 
Mekanikerveien 13 og 15

Fra Mekanikerveien tok vi sti inn Godliaskogen – Trasopskogen som den gang var vår skolevei til Godlia skole. Vi fulgte så gml. lysløype forbi Oppsal Forum (Trasophallen – der vi hadde inne-gym), før vi kom ut av skogen ved Stordamveien.




Goliaskogen: var en del av Nordre Skøyens utmark. Da boligområdet på Golia ble etablert, bestemte Aker formannskap i 1937 at denne delen skulle legges ut til park. I 1950 forelå det utbyggingsplaner her, men massive protester fra lokalbefolkningen reddet rekreasjonsområdet.

Fra Stordamveien fulgte vi gangvei mot Tveita og Damfaret, før vi tok Tvetenveien nedover til Hellerud T-bane st. Her tok vi til venstre opp bakken og inn Thygesons vei, så ned Skøyenkneika til Høyenhall T-bane st.

 


Breidablikk (Kråkeslottet) i Høyenhallveien 3, ble innviet i 1927 etter å ha blitt laftet opp på Gol etter tegninger av arkitekt Resvold. Tømmerbygningen er i nasjonal, nybarokk stil og er møteplass for Bryn KFUK/KFUM-speidere.

 

Etter å ha passert Breidablikk i Høyenhallveien,  fortsetter vi inn  Furuveien som vi følger frem til Svartdalsveien. Her tar vi til venstre mot Ryen. Her i fra følger vi Enebakkvaien og Generalen til Rustadsaga. Går opp “skolebakken” til Nøklevann skole og så tilbake til Haraløkka langs Bølerlia. Takker Einar for fin tur, før jeg avslutter  med stigningsløp den siste biten hjem.

Ca 15,2 km

1:40

#løpetur #landevei #mosjon #trening

 

Aktivitetsdag i Nordmarka……

 Aktivitetsdag på Frognerseteren – Sportsplassen.

 Av flere aktiviteter med felles oppmøte på Sporstplassen, valgte jeg også denne gangen å ha med ski. Og siden det var flere grupper med forskjellige mål som Kikut, Kobberhaughytta og Skjennungshytta, hadde jeg avtalt med NK og Loc om at vi skulle møte litt tidligere siden vi hadde tenkt oss til Kikut og Sandungen.

 

Trafikken til tross, så gikk det raskt opp til Sportsplassen hvor jeg parkerte som første mann. Og siden det fortsatt var en stund til de andre kom, tok jeg meg en tur i løypa for å skjekke forholdene. Jeg hadde lagt på en blanding av universal og rød klister. Løypene som var nokså nye for dagen, var harde og det gled godt. Jeg suste ned en lang bakke og rundt en sving før jeg stanset ved en leier med flere telt og plakater.

 


Fine forhold fra Frognerseteren og Sportsplassen

 

Skiene kjentes bra og det gikk greit opp bakken tilbake til Sportsplassen. Her hilste jeg på Ingrid Kristiansen m.fl., som også skulle ut på tur i det fine været. Vi snakket litt om hvor det var kjørt løyper osv., før jeg dristet meg til å be om et foto. Damene stilte seg opp og smilte med sola. Mange takk sa jeg – og ønsket dem god tur.


Ingrid Kristiansen m.fl.

 

NK og Loc parkerte nesten samtidig, og straks etter var vi klar for for dagens skitur. Med skyfri himmel og sola på plass, satte vi avsted. Det gikk raskt i starten og ikke lenge etter, var vi på Ullevålseter. Det var skarpt føre og farten ble tidvis stor, men inte problem.

 
NK og Loc på Ullevålseter.

 

Fra Ullevålseter satte vi kursen mot Marimyr og Skjennungen. Det ble mange og lange bakker, men opp kom vi. Ved Skjennungen tok vi løype til høyre og ikke lenge etter, var vi i hovedløypa midt mellom Rundmyr og Langmyr. Vi svingte til venstre og gikk så bort til løypekrysset ved Rundmyr. Her i fra, skulle vi følge løype 234 som gikk til Kikut over Glåmene. Hverken Loc eller jeg har tidligere gått denne løypa så dette ville bli en ny opplevelse.

I fortsatt fine spor staket vi innover mot Nordmarkskappellet, før løypa gikk inn i skogen. Her var løypa stedvis krevende og det ble mye skrensing på hardt underlag. Mye av festet ble lagt igjen her, men fra Glåmene og videre, var det stort sett utforkjøring ned til Østre Fyllingen.


Løypekryss på Glåmene.

 

Vel nede ved vannet, skled vi ut på isen og satte så kursen mot Damtangen og fastlandsløypa som vi fulgte frem til Kikut. Det var “bra” besøk på Kikut i dag, men trangt om plassen var det ikke.

 
NK og Loc på Kikut

 

Etter en pause med mat og drikke, ruslet vi bortover langs veien til Statuen hvor løypa mot Sandungen begynte. Loc og jeg hadde lagt på mer rød klister og det gikk greit videre. NK som gikk på skøyteski, hadde ikke de samme utfordringene.

Vi hadde imidlertid ikke gått langt før forholdene ble så dårlige at vi valgte å snu. Med flere åpne vannhull i løypa og mye bøss, var det ingen vits i å fortsette videre.

Vel tilbake på Kikut, valgte vi å ta av skiene da det var lite snø i bakken ned til Bjørnsjøen. Det var heller ikke så enkelt å komme seg ut på isen pga vann langs land, men utpå kom vi. Vi staket over isen som nå begynte å bli bløt enkelte steder, men ellers greit. Vi fulgte så hovedløypa videre til Kobberhaughytta og Blankvannsbråtan, før Tryvannstua.

 


Loc i løypa ved Abbortjern

 

Vi krysset Store Tryvann og Nikulpmyrene, før vi var tilbake på Frognerseteren og Sportsplassen. Vi takket hverandre for en herlig skitur i Nordmarka og for en flott aktivitesdag.

ca 33 km.

#skitur #nordmarka #friluftsliv #mosjon

 

Landevei; Lambertseter – Nordseter – Sæter…

9 mars 2015. Møtte Einar på Haraløkka for felles tur. Vi fulgte Bølerlia til Nøklevann skole og ned “skolebakken” til Rustadsaga, før vi fortsatte langs Generalen og Enebakkveien til Abildsøkrysset. Her tar vi til venstre og løper opp “Lambertseterbakken” til Rundkjøring hvor vi tar til høyre inn Cecilie Thoresens vei. Passerer Karslud t-bane st., før vi fortsetter langs Raschs vei nedover mot Ekebergveien. Einar som er kjent i området, foreslo imidlertid at vi skulle ta inn Nordseterveien for deretter å følge en fin turvei videre gjennom Nordseter.

 

Nordseter gård – klikk for mer HER:

 

Vi krysset Linbäckveien og fortsatte så langs Kittel-Nielsens vei frem til Sæter. Her i fra, følger vi Nordstrandsveien til Skulleruddumpa, opp Skullerudbakken og videre langs Generalen til Rustadsaga. Vi går opp Skolebakken og tar samme vei tilbake til Haraløkka som vi kom. En fin skravletur i nytt område med FredagsBirken som tema.

 

Ca 14,1 km


1:34


#trening #mosjon #løpetur

 

Sognsvann rundt medsols

Etter å ha sett store deler av Vasaloppett og annen sport på TV, bestemte vi oss for at vi skulle ta en tur til Sognsvann. Da fikk heller tv-sporten være og vi satte kursen mot Sognsvann. Været var grått, men det var ikke kaldt. Etter å ha parkert bilen startet vår tur, sognsvann rundt medsols (SRM).

Det var nokså mange ute tv-sporten til tross, men flott å se. De fleste gikk, men mange løp og enkelte kom også med ski under armen. Disse måtte gå lenger innover før de kunne gå på ski. Noen satt ute på isen og fisket mens andre nøyer seg med å rusle rundt vannet. 

I og med at vi gikk medsols eller med klokka, så gikk vi liksom motsatt vei siden de aller fleste velger å gå til høyre fra kiosken og p-plassen. Vel vel, vi hadde en flott tur rundt vannet som vi avsluttet med en varm kopp sjokolade i Sognsvannskiosen.

 

Takk for følget.

 

Landevei; Kolsås-Dælivann…

4 mars 2015. Trim i arb.tiden. På bar asfalt og i strålende vær, fulgte jeg veien langs Engervann. Fuglene var allerede på plass i de deler av vannet som var uten is. Jeg var litt spent på hvordan leggen ville tåle løping på hardt underlag, men det kjentes ok og det gikk greit videre.


Engervann   (gml: foto)

Planen var å ta en tur i området Kolsås – Dælivann, så da jeg passerte Godthaab og Skogen gravlund, tok jeg til venstre inn Dæliveien. Her var det noe is men, ingen problem. Fra Skotta er utsikten mot kulturlandskapet Kolsås/Dælivann slående og jeg bare måtte ta noen bilder.


Kolsås/Dælivann – Skotta





Dælivann. Samme motiv som Cristian Skredvik brukte da han i 1886 malte “gutten med Seljefløyten”

Mer om Kulturlandskapet her: Kolsås – Dælivann

Etter å ha vært en tur bortom vannet, fulgte jeg Dæliveien videre forbi Fleskum gård og ned til Valler. Hadde tenkt å følge Langlia videre til Sandvika, men valgte isteden å følge Bærumsveien til Kirkeveien og Prestveien. Her i fra fulgte jeg samme vei tilbake til Sandvika og Skattens hus som jeg hadde kommet. En herlig tur i flotte omgivelser og det beste av det hele, var at leggen holdt hele veien.

Ca 15,9 km

1:34

#løpetur #trening #mosjon 

 

Østmarka; Høyås – Gullsmeden – Hestehullet….

2 mars 2015. I og med førefall og null skiføre, fant jeg frem joggesko for en tur i Østmarka. Jeg var fortsatt ikke helt bra i leggen men denne til tross, så ville jeg prøve en runde rundt Nøklevann. Fra Haraløkka fulgte jeg grusvei til Rustadsaga og Løkka.


Rustadsaga, elva fra Nøklevann

Jeg hadde med staver for å avlaste mest mulig og det fungerte bra. På vei videre innover i marka, hilste på Erik og en gjeng med yngre løpere i Bøler IF, før jeg nådde Katisa. For å ikke belaste benet for mye, valgte jeg å ta skiløypa videre over Katismyra til Ødegården.


Løypedele på katismyra

Leggen fungerte så bra at jeg med staver løp hele veien opp til Høyås og Gullsmeden. Her i fra, fortsatte jeg i skiløypa mot Hestehullet. Det gikk greit på råtten snø som ga god demping, men flere steder tro jeg igjennom og under snøen, var det bare vann.


Hestehullet   (gml: foto)

Det surklet godt i skoene da jeg kom frem Hestehullet, men jeg frøs ikke. Ved Sleppa tar jeg til høyre mot Sarabråten og videre rundt vannet. Fra Ulsrud til Haraløkka, går det greit å øke farten uten at leggen protesterer. En flott tur rundt Nøklevann via Gullsmeden.

Ca 10,5 km

1:17

 

#østmarka #løpetur #trening #mosjon

Østmarka; Grønmo – Skjeldbreia – Sandbakken…

26 februar 2015. Trim i arb.tiden. Reiste tidlig fra jobb da jeg skulle møte Einar på Grønmo for felles skitur. Siden forrige tur fra samme sted sist mandag, hadde været endret seg og forholdene var nok ikke lenger like gode. Og allerede i første del av løypa mot Trollvann og Smørhullet, fikk vi bekreftet dette, for her var det bare is og ingen snø. Vi traff en kar som kom motsatt og han kunne opplyse at det var bedre et stykke innover. Mange takk sa vi og staket avsted på isen.


Mye is i starten men bedre ettersom vi kom lenger innover

Ettersom vi kom lenger innover ble det faktisk mye bedre og jammen var det ikke nye spor også. Det gikk greit videre og i gode spor staket vi forbi Sølvdobla og Trollvann til Smørhullet.


mot Svartdalen til venstre mens vi fortsatte mot Tretjerna og Eriksvann

Fra Smørhullet fulgte vi løypa til Klokkerud og videre utover til Eriksvann og Skjeldbreia. Vi vurderte å ta en tur innover Paradisdalen, men her var forholdene så dårlige at det ikke var tilrådelig å gå videre. Vi fortsatte derfor videre langs Skjeldbreivannet hvor det nå var mer sørpe enn snø. Vi gikk bortom Skjeldbreia før vi snudde for retur.

Det var nokså utrolig at forholdene siden mandagen skulle endre seg slik på så kort tid, men slik har denne vinteren vært i Østmarka. Det er ikke tele noe sted og langs løypene flyter vannet. Det er trist å måtte konstatere førefall og muligens, så er dette vår siste tur i Østmarka for denne vinteren.

Fra Skjeldbreia tok vi løype over deler av Skjeldbreimyra, før vi fulgte nysatte spor på Krokholveien. Jeg hadde blanke ski og det ble mye staking, men fort gikk det og straks var vi ved Franskeplassen.


Løypekryss ved Franskeplassen

Her svinger vi til høyre mot Sandbakken. Froholdene på skogsveien var ok, men i skogen, var det knapt med snø og det gikk så søla skvatt ned bakken ved Tømmerholen.

Vi passerte Sandbakken, skled ned bakken til Klokkerud og videre til Smørhullet. Her i fra tar vi samme vei tilbake til Grønmo som vi kom. Suste ned siste 200-300 på isen før bom ved p-plassen. Om det ikke skulle komme en periode med kulde og snø, så var nok dette den siste turen i Østmarka.


Siste skitur i Østmarka??  

Ca 21,6 km

#østmarka #skitur #mosjon #trening #friluftsliv