FredagsBirken 2015

FredagsBirken 2015.

På bakgrunn av mine erfaringer fra FredagsBirken 2014 og med god overtalelsesevne, var vi nå 3 stk. som torsdag kveld satte kursen mot Lillehammer. Einar som var fjerdemann i kvartetten, var på egen hytte i Gausdal og han skulle vi møte neste morgen på første buss. Vi var alle påmeldt FredagsBirken – 2015 med Sportsmanden som klubb. 

Straks etter ankomst og innkvartering på Lillehammer Vandrehjem Stasjonen, gikk vi avsted mot Håkons Hall for å hente startnummer m.m. 


Terje og Loc med startnummer

Her tok vi oss tid til å nyte atmosfæren og se oss omkring, før vi med startnummerposen under armen ruslet tilbake til stasjonen. Men først var vi innom Peppes hvor det ble både pizza og en øl. 

Tilbake på rommet gjorde vi alt klart for morgendagen, og satte så vekkeklokka på 03.40. God natt sa vi og ikke lenge etter så ringte klokka, for det var omtrent slik det føltes. Vi skulle gå ca 04.30 som ble for tidlig for frokosten, men dette fikset betjeningen med å lage matpakker som vi kunne hente på felles kjøkken. Flott service!!

Litt før klokken 05.00 møtte vi Einar og sammen gikk vi på bussen. Det ble så som så med ytterligere søvn på bussen, men frokosten smakte bra. Prognosene sa at det skulle snø lett og med minus 1-3 grader, skulle det være greit med tørrvoks hele veien. Det vakte derfor en viss bekymring da vi så at tempen lå på pluss 2-3.

Som buss nr. 2 ankom vi Tingstadjordet ca kl 07.15. Og siden det fortsatt var lenge til start kl 08.30 installerte vi oss i varmeteltet. Her ble vi sittende og skravle med hverandre og andre, om vær og smøring osv. Smøretipsene fra Swix var som følger: 

VG 35, V 30, 2-3 lag VR 40 og 2-4 lag VR 50

Loc og jeg hadde lagt Gripe Tape og satset på at dette ville holde, mens Terje og Einar valgte smøretipset til Swix.

Tiden gikk fort og det nærmet seg start, så det var på tide å innlevere baggen som skulle fraktes tilbake til Håkon Hall.

 


Stille og rolig både i og rundt varmeteltet

Det snødde nå etter hvert nokså mye og med plussgrader var den heller ikke tør. Vi fryktet et typisk null føre, men valgte å ha litt is i magen. Og med mindre enn 15 min til start, ruslet vi ned for å finne vår plass i pulje 1.

 


klar for FredagsBirken med Sportsmanden

Med alle fire samlet litt bak i feltet, ønsket vi god tur og så gikk starten. Først sakte og så fortere og fortere til vi passerte matta der tiden begynner å løpe. I utgangspunktet hadde vi planer om å gå mest mulig samlet, men enkelt skulle det ikke være og det tok heller ikke lange tid, før vi var litt hver for oss.


så er FrdagsBirken i gang (foto: Kondis)

For egen del opplevde jeg forholdene slik. Sporene som var både glatte og slingrete, var vanskelige og best feste fikk jeg i mellom sporene. Jeg hadde delvis kontroll på Einar og Terje som var like der foran, men Loc hadde vi mistet. Jeg håpet det gikk bra med ham siden dette var hans debut i Birken. Hans mål var å fullføre på en best mulig måte.

Einar, Terje og jeg kommer til Skramstad omtrent samtidig, og her tar vi oss god tid. Vi heller i oss flere begre med drikke for det var nokså varmt. Både Einar og Terje hadde slitt med bakglatte ski og valgte derfor å smøre om, før vi fortsatte videre.


Terje med (blå lue) smører ski på Skramstad.

På vei innover mot Dølfjellet er vi alle tre i følge, men så skjener Terje ut til siden. Skulle han smøre igjen? Han begynte å snakke med noen som smurte ski og enset ikke oss som ropte fra den andre siden av sporene. Einar og jeg fortsatte så videre og etter å ha passert toppen av Dølfjellet, var det bare å sette seg i hockey og suse nedover på den andre siden. I og med blanke/glatte spor, ble farten stor men det gikk greit. Og straks etter var vi på neste mat-og drikkestasjon. Dambua.

Her ventet vi en stund for å se om Terje dukket opp, men vi så ham ikke, og før vi fortsatte videre, spiste vi lefser og drakk flere begre med lunken sportsdrikk.

Fra Dambua og videre virket det et øyeblikk som at det skulle slutte å snø, men gleden skulle bli kortvarig for like etter begynte det å snø mer enn før. Våt nysnø. På vei opp Raudfjellet var det kun ett spor som ble brukt, og siden dette ble glatt og jeg hadde dårlig feste, måtte jeg ta et annet spor. Det gled dårlig i våt nysnø men festet var ok, så jeg labbet avsted mot toppen. Einar som hadde lagt på klister, seg ifra og det var helt umulig å holde følge. Vel oppe, hadde jeg innfunnet meg med å gå resten alene, men så fikk jeg øye på Einar som hadde ventet på meg. Og sammen fortsatte vi videre.

Fra Raudfjellet til Kvarstad var det lett terreng med mye nedover, men siden det kun var ett “kjørespor”, ble det køkjøring med stadig oppbremsing. Jeg hadde god glid og flere ganger forsøkte jeg å skifte spor for å passere, men hver gang endte det i nesten fall da våt nysnø var som lim. Det var bare å smøre seg med tålmodighet og finne sin plass i køen. Og slik ble det resten av veien til Kvarstad. 

På Kvarstad tok vi oss godt tid. Vi spiste både spekemat og lefse som vi skyllet ned med sportsdrikk og cola. Før vi fortsatte videre, fortalte jeg om det forestående, da vi nå skulle opp til Midtfjellet som er løypas høyeste punkt.

 


Fra Kvarstad mot Midtfjellet (foto: Stein Arne Negård) 

Ut fra Kvarstad gikk det greit ett stykke, men så i den første kneika, begynte det å kladde. Nei, ikke dette også tenkte jeg og labbet opp første kneika med kladder så store at det ble vanskelig å holde balansen. Vel over kneika måtte jeg skrape og slik fortsatte det videre. Opp en kneik, så skrape – opp en ny kneik så skrape igjen, før det like plutselig, sluttet å kladde. Merkelig tenkte jeg, men med toppen i sikte gikk det greit videre. Vel og merke måtte jeg gå i mellom sporene, men opp kom jeg. Einar visste jeg ikke hvor var, men da jeg nådde toppen, dukket han jammen opp igjen. Han hadde hatt en stopp for å smøre om og deretter ventet. Atter var vi i følge og med gode ski i lett terreng, gikk det raskt videre. Jeg nevnte for Einar at Sportsmandens redaktør muligens ville stå langs løypa, og da vi kom til brua, fikk jeg øye på Frode som stod klar med kamera.


Frode stod klar med kamera. (foto: Sportsmanden – Frode Monsen)

Med oppmuntrende ord som at dette går bra osv., løp han fremover langs løypa for flere bilder, til han stoppet. Og jammen hadde han ikke tatt meg på ordet også, da det ble servert appelsin og Kvikk-lunsj. Dette smakte utrolig godt.  Tusen takk:)

God tur videre sa Frode og så satte vi avsted. Dette var hyggelig sa Einar, i det vi suste gjennom tunnelen under Sjusjøvegen.  

Etter flere begre med Cola på siste mat- og drikkestasjon, så vi nå frem til å ta fatt på den siste biten. Sporene var ok og det gikk greit nedover, for selv om det var litt bløtt enkelte steder, var allikevel farten høy. Ved kraftledningene staket vi så mye vi orket og det gikk brukbart, men da vi passerte 2 km, fikk Einar fart på seg og forsvant uten at jeg klarte å holde følge. Og i det jeg kom inn på stadion for siste runde, så jeg ham stake i mål på motsatt side.

Vel i mål med oss begge to, Einar for første gang og jeg for sjette gang, var vi forholdene til tross, godt fornøyd med egen innsats.


Godt fornøyd begge to. (foto: ukjent, men det sto Crew på jakka)

Vi ble sluset videre og etter å ha spist varm ertesuppe m.m., bar det avsted i buss, tilbake til Håkons hall. Underveis oppsummerte vi løpet.

Vel tilbake ved Håkons hall, tok Einar og jeg farvel siden han skulle rett videre med egen bil til hytta. Jeg imidlertid, ruslet opp i hallen for varm dusj. Da jeg gikk inn i hallen for å hente diplomet, traff jeg Terje som også hadde hentet sin diplom samt et fat for 10 fullførte renn.


Gratulerer Terje, med 10 fullførte renn

Vi satte oss på tribunen for å vente på Loc. Og mens vi satt og snakket om løpet, forholdene osv., kom Åge Skinstad og som satte seg på raden nedenfor. Han hadde jo også gått løpet og da vi spurte om hvordan det hadde vært, tenkte han seg om før han svarte, jeg hadde feste i ca 3 km. Vi var alle enige om at turen hadde vært blytung.

Så dukket Loc opp. Han smilte og var fornøyd med egen innsats. Å debutere under slike forhold var heller ingen enkel sak, men dette til tross, så hadde han nådd sitt mål om å fullføre. Gratulerer Loc, kjempebra!

Vel hjemme og neste dag, ble jeg sittende å se Birkebeinerrennet på TV. Det var helt ufattelig at det skulle bli så flott og misunnelig som jeg var, tenkte jeg på Birken 2014 da lørdagen som kjent, ble avlyst. Mens FredagsBirken da hadde gode forhold. Så forholdet mellom FredagsBirken og Birkebeinerrennet, er nå 1-1.

Se mer om FredagsBirken på Sportsmanden

og Birkebeinerennet med resultater, reportasjer m.m.,

 

 

Plass

Navn

Startnr.

Pulje

Skramstad

Kvarstad

Sjusjøen

Tid

Klasse: M16, (Menn 16-39 år)

Makstid: 03:34:56

 

NORNguyen, Loc

60412

1

01:22:07

03:37:13

05:30:03

06:36:25

 

Klasse: M40, (Menn 40 år ->)

Makstid: 03:40:57

 

NORNordstaa, Einar

60357

1

01:05:28

02:54:32

04:17:37

05:12:23

 
 

NORMathiesen, Arvid

60363

1

01:05:23

02:54:28

04:18:08

05:14:12

 
 

NORNilsen, Terje

60364

1

01:05:16

03:03:01

04:32:10

05:25:14

 

 

Da jeg senere ba “gutta” om en kommentar til FredagsBirken, var svarene som følger:

Einar: Strevsomt opp til Skramstadsetra med bakglatte ski. Der la jeg på universalklister og det gjorde susen, men lenger opp ble det problemer da jeg fikk is i klisteret. Smurte om på Midtfjellet (skistasjon) med VR70 og da gikk det bedre igjen. Tatt forholdene i betraktning gikk det greit. Var sliten ved Skramstadsetra, men derfra og inn, med feste, gikk det fint uten at jeg egentlig tok meg helt ut.På mat/drikkestasjonene tok jeg konsekvent 2 beger drikke og banan/kjeks på hver annen.Hadde egentlig trodd at løypa var hardere med kraftigere motbakker. Er ikke skremt og går den gjerne igjen med forhold helst som dagen derpå.

Loc: På tross av forholdene så synes jeg at jeg gjennomførte rennet innen fastsatt tid som jeg i utgangspunktet satte.

> Jeg stoppet ved hver “skistasjon” og ventet tålmodig 10-15 min i køen for skismøring, attpåtil var det også 5 min for spise-/drikkepause!

> Det var veldig tungt å gå de første 9 km opp til Skramstadsetra når skiene ikke hadde feste. Og midt mellom Kvarstad og Midtfjellet tenkte jeg på hva har jeg meldt meg på. Tenkte på at dette skal jeg aldri gjøre igjen, men tanken slo fra meg etter endt målgang:) Jeg skal melde på Fredagsbirken senere, men da skal jeg gå myyyyyye mer på ski først!

Terje: Egne opplevelser i sporet skal jeg ikke si noe om- blir nok ufint det! Men det var et møkkaføre

 

Ca 54 km

 

#skitur #birken #sportsmanden #turogtrening #fredagsbirken #turrenn

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg