Østmarka; Haraløkka – Gullsmeden – t/r….

11 november 2019. Enda en gang skulle Einar og jeg gå tur i Østmarka, men før jeg skulle møte ham på Løkka ved Rustadsaga, tok jeg sjansen på å løpe bort til Nina (ca 700 m) for å hente Maya som skulle være med på tur.

 

Maya som er en Sibirsk Samojedhund var i sitt “ess” da det var kommet 10-12 cm snø. Hun elsker snø og bykset glad og fornøyd avsted da vi gikk over Haraløkka og videre langs lysløypa til Rustadsaga og Løkka. Mens vi venter på Einar tar jeg flere bilder – snø skaper stemning.

 

Skogsvei ved Løkka (hestehagen) og Rustadsaga

 

 

Løkka (hestehagen) – Østmarka

 

Kommer ikke snart Einar spør Maya…….

 

…og så dukket Einar opp

 

Omtrent som avtalt dukker Einar opp i bakken der han kom løpende fra Skullerudstua. Vel hadde han ikke bare løpt fra Skullerudstaua, men siden han droppet bilen, hadde han løp hele veien hjemmefra ca 6 km. Bra gjort Einar.

Maya som kjenner Einar fra før skulle selvsagt ha litt oppmerksomhet, men straks etter “hilserunden” – satte vi avsted innover i marka. Fra trekanten følger vi brøytet vei over Ødegårdssletta til Ødegården og Høyås før det bikker nedover til Gullsmeden.

 

Gullsmeden (1928) vest for Nord-Elvåga i enden av veien fra Rustadsaga/Ødegården. (Foto: Oslobilder.no)

 

 

Gullsmeden, som ligger like ved Høyås mellom Finfallåsen og Nord-Elvåga var et gammelt serveringssted med tradisjoner tilbake til slutten av 1800-tallet. Driften opphørte 1.april 1951 pga. drikkevannsrestriksjonene da Elvåga ble tatt inn i drikkevannsforsyningen. Det som var igjen av våningshus og uthus ble 10.april 1953 solgt på auksjon for kr 910. Huset som ble senere oppført i Drøbak. (fakta: Skiforeningen.no)

 

 

Gullsmeden 1920 – 1925 (Foto: Oslobilder.no)

 

 

 

Fra Gullsmeden tar vi samme vei tilbake til Løkka som vi kom. Einar som skal løpe hjem blir imidlertid med videre et stykke til bom ved Stallerud. Her takker vi for turen før Einar løper videre ned bakken mot Skullerud skole og Maya og jeg går opp “skolebakken” til Nøklevann skole. Her hilser vi Egil (Snapper`n) som kommer motsatt vei med sin hund.

 

 

 

 

Vel tilbake hos Nina og et – takk for lånet av Maya og takk for turen, løper jeg rooolig den siste biten hjem (ca 700 m) til Haraløkka. En flott tur/retur Gullsmeden med hodelykt.

 

Ca 12,5 km

Se mer om Ødegården HER:

 

 

 

 

 

Østmarka; Skravletur med Einar rundt Nøklevann….

4 november 2019. Skulle møte Einar for felles rusle- og skravletur rundt Nøklevann. I og med følgende tilbakemelding etter MR-undersøkelse blir det ingen “løpings” med det første…

Rift i menisk på innsiden av kneleddet. Vanligvis gjøres det ikke noe med slike, når det ikke er en akutt rift av direkte skade (fotballspill e.l.). Erfaringsmessig roer disse seg like bra uten inngrep. Dette avhenger imidlertid av plager. Hvis mye plaget, kan en jo få dette nærmere vurdert, – men som sagt, mye mer restriktiv med opperasjon nå enn tidligere”.

 

Tur med Einar rundt Nøklevann i Østmarka

 

Det var hyggelig å møte Einar igjen for felles tur i marka. At vi ikke skulle løpe la selvsagt ingen demper på turgleden. Einar som søndag kveld hadde kommet hjem etter 4 uker i Portugal, hadde mye å fortelle – nok til en hel runde (hehe) 🙂

 

Lysløypa ved Nøklevann og Sarabråten. Tydelige sport etter beveren.

 

Underveis mens vi går kjenner jeg at kneet ikke er helt i hundre, men vesentlig bedre enn hva det var og i følge mld. fra lege, skal dette roe seg. Her er det nok bare å være tålmodig og ikke provosere mer enn nødvendig, men trene alternativt.

 

Innen vi er tilbake på Haraløkka hilser jeg på Bård og hunden Frida som skulle ut på kveldstur. Bård som ikke bare er nabo er også en ivrig markatraver. Vel tilbake på Haraløkka etter fin tur rundt “vannet” avtalte vi en ny tur neste mandag og da med hodelykt. Kanskje går vi tur/retur El Paso. Uansett er det gøy med hodelykt og sti.

 

Ca 8,7 km

1:32

Østmarka; Fra Durud til Gapahuken sør i Bindingsvann – t/r…

Etter gårsdagens tur i Nordmarka skulle vi denne gangen gå tur i Østmarka – nærmere bestemt fra Durud i Enebakk som er en innfallsport like øst for Durud gård.

 

Parkeringsplass ved Durud i Østmarka

 

Fra den vesle parkeringsplassen går det løyper og sykkelstier i flere retninger. Men siden vi skal til Gapahuken i sydenden av Bindigsvann tar vi skogsvei nordover mot Grusbakken. Underveis passerer vi Enebakk kommuneskogers anlegg og straks etter, tar vi inn Bindingsveien som vi følger videre. Og her forteller bilder mer enn ord…

 

 

 

I den sørlige delen av Bindigsvann ligger en Gapahuk som ikke er så synlig fra veien, men det står skilt som viser hvor den er.

 

Flotte høstfarger på myra helt syd i Bindingsvann – Østmarka

 

Maya ved Bindingsvann

 

Bindingsvannet er et langstrakt vann som ligger på grensen mellom Ski og Enebakk kommuner i Akershus. Vannet som er oppdemmet i nordenden ved Fjell, binder sammen flere tidligere vann. Dette har gitt opphav til navn.

 

 

Veien som er lett å gå egner seg bra for både store og små. En tur å anbefale 🙂

 

Ca 4,2 km

Se også Bindigsvannet rundt fra Krokhol HER:

 

Nordmarka; Mylla dam – Trantjern – t/r…

Missforstå meg rett når jeg sier at Østmarka kan være kjedelig. Det blir ofte til at man velger turer man har gått flere ganger før, men mulighetene er jo mange. Uansett fint å prøve noe annet.

Heidi og jeg hadde tatt oss en dag fri og sammen med Maya skulle vi utforske andre deler av Oslomarka. At vi reiste til nettopp Mylla – et vann i Nordmarka var helt tilfeldig, men en fin tur skulle det bli.

Vi ankom Mylla dam eller Myllsdammen som den også kalles ca kl 11.15. Sola var nettopp kommet frem og alt lå til rette for en fin dag i Nordmarka. Like ved lå veien opp til gamle ærverdige Bislingen fjellstue, men vi skulle gå motsatt vei langs Mylla til Trantjern.

På grunn av veiarbeider ved demningen osv., var det nokså sølete de første 400-500 m, men deretter var det fin skogsvei. Det blåste en litt sur vind i mot, men ellers var det fint hele veien og her forteller bilder mer enn ord….

 

Åstjernsvegen langs Mylla

 

Mylla, kanskje et av de vakreste vannene i Nordmarka

 

Maya koser seg på tur ved Mylla

 

 

 

Rastepause ved Skrikertangen hvor man i gamledager sto å hoiet når man ville ha båtskyss over vannet.

 

Åssjøvika i Mylla

 

Mylla er et vann i Nordmarka på grensen mellom Lunner og Jevnaker kommune i oppland. Vannet som er et av de største vannene i marka, ligger på 496 moh, nordvest for åsene Bislingsflaka og øst for Lamannshaugen og Helgehaugen.

 

Utsikt fra Åstjernvegen mot Myllsbråten som ligger i bakkehellet på den andre siden av vannet.

 

Ved Trantjern tar vi en mat og drikkepause alle sammen før retur samme vei.

 

Rastepause ved Trantjern

 

Ved Trantjern holder det til traner, særlig på ettersommeren. Var vi for sent ute?

 

Elva mellom Trantjern og Mylla

 

 

 

 

 

 

 

Mylla – Nordmarka

 

Takk for turen og Takk for følget 🙂

ca 10,2 km

Se tur på Strava HER

 

 

Danmark i Sandviksbukta – Bærum……

Danmark (Lille Danmark) er en liten holme som ligger i Sandviksbukta like utenfor Lakseberget ved Sandvika i Bærum kommune.

 

Danmark en liten holme i Sandviksbukta

 

 

 

 

Holmen som ble skilt ut som særskilt eiendom fra gården Blommenholm på slutten av 1700-tallet var på 1800-tallet og starten av 1900-tallet bosted for fiskerfamilier med hus og naust.

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1926 bygde Selskabet for Sandvikens Vel en stor sjøbadbygning med skilte avdelinger for kvinner og menn. Bygningen ble senere i 1936 tatt over av Bærums Ro- og Kajakklubb og tilpasset deres aktiviteter. Både ro- og kajakklubben flyttet i 1972 til Kalvøya og dermed ble bygningen på Danmark revet og holmen ryddet.

 

 

 

 

 

Etter dette har det skjedd at dansker samlet seg på holmen hvert år for å feire den danske nasjonaldagen (5 juni) på bakgrunn av at holmen har samme navn som Danmark.

 

Danmarks nasjonaldag 5.juni feires på Lille Danmark

 

Navnet Danmark på den vesle holmen er fra tiden da Norge lå under danskekongen og var nok ironisk da holmen, til å være en øy, var like liten og flat som at Danmark var et helt land.

 

Sportsmandens Løpskarusell 3.løp – Engervannet rundt…

17 oktober 2019. Som trim i arb.tiden skulle jeg ta mitt 3.løp i Sportsmandens Løpskarusell 2019 (SLK) der jeg manglet kun en 5,0 km for at denne skulle bli komplett (5 km, 10 km og halvmaraton). Selvsagt skulle jeg gjerne ha tatt flere løp i årets karusell, men på grunn av diverse skader, har det ikke blitt slik i år.

 

Til tross for at jeg forsatt ikke var helt skadefri hadde jeg allikevell tatt med tøy for trening. Jeg bråbestemte meg for en tidlig tur da det var vaslet regn utover ettermiddagen og ca kl 10:00 satte jeg avsted fra SBC-bygget langs Elias Smiths vei mot Engervannet. Jeg var litt spent på hvordan kneet ville takle asfalt og grus, men det fikk heller stå sin prøve.

 

Engervannet. Tur- og gangvei rundt vannet er ca 3 km.

 

Det gikk rimelig greit første og andre kilometer, men på motsatt side av Engervannet på gruset turvei langs jernbanen, kjenner jeg at kneet ikke er helt bra. Som om ikke det i seg selv var nok så kjenner jeg at leggen i det andre benet protesterer og ikke helt spiller på lag. Pokker heller tenker jeg – det halve kunne jo ha vært nok…, men jeg fortsetter imidlertid videre fast bestemt på å fullføre 5 km.

 

Turvei mellom vannet og jernbanen

 

Jeg krysser elva og fortsetter så langs Engervannet for andre runde. Det går tyngre enn det pleier, men jeg gir meg ikke og i enden av vannet passeres 5 km. Herlig, sa jeg til meg selv – vel vitende om at dette kanskje var siste løpetur på lang tid. Men uansett vondter – hadde jeg fullført Sportsmandems Løpskarusell 2019 med å fullføre alle distanser.

 

Well done! Årets karusell er komplett med 5 km, 10 km og halvmaraton.

 

Egentlig hadde jeg tenkt å ta en rolig tur til Veritasparken for nedjogg som det så fint heter, men måtte i stedet nøye meg med å rusle ca 1,8 km tilbake til SBC-bygget. At ting tar tid skjønner jeg nå og kanskje vil en nær forestående MR undersøkelse, gi noen svar.

ca 5,0 km

28:38

 

Flere bilder følger;

 

 

 

 

 

Østmarka; Nøklevann – Slettfjell – Skraperudtjern…..

7 oktober 2019. Siden jeg har slitt med et kne i lengre tid og etter hvert fått has på en betennelse, kjentes kneet såpass bra at jeg tok sjansen på en rolig løpetur rundt Nøklevann. For selv om jeg fortsatt venter på MR, er det vanskelig å holde seg helt i ro.

Fra Haraløkka løper jeg forsiktig på gresset over løkka og opp til Østmarksetra før jeg fortsetter i lysløypa til Sarabråten, Sleppa og Hestehullet. Det går greit, men best når det går bortover og oppover.

 

Blå sti fra Hestehullet over Slettfjell til Ødegården (gml. foto)

 

Fra Hestehullet tar jeg blåmerket sti videre langsmed Slettfjell til grusvei ved Ødegården. Underlaget er stort sett bra, men jeg er nøye med nedsett av høyre ben nettopp for å unngå vridning osv. Ved Trekanten treffer jeg Rustad IL`s herregruppe med Stein i spissen. Det er trivelig å treffe denne gjengen som alltid hilser ved passering.

 

Møtte Nina og Maya ved Rustadsaga (Gml. foto)

 

Ved Rustadsaga møter jeg Nina og Maya som skulle gå kveldstur rundt Nøklevann. Jeg blir med disse på tur, men siden jeg allerede hadde vært rundt vannet, tok vi en tur rundt Skraperudtjernet i stedet.

 

Hullet – Østmarka

 

 

 

Skraperudtjern er et vann i Østmarka like ved Skullerud skole i boligstrøkene Bogerud og Skullerud. Vannet er ca 400 m langt og 12 m dypt. Det er omgitt av bratte åser i vest og i øst, og har en stor gresslette i nordenden som også er et friområde for hunder.

 

Fra nordenden av vannet tar vi sti opp langs Ljanselva til Rustadsaga og deretter lysløypa tilbake til Haraløkka. Første løpetur siden “Travern” gikk forholdsvis greit og koselig var det å gå tur med Nina og Maya.

 

Ca 11,4 km

 

1:42

Østmarka; Langvann

Langvann ligger vest for Sør-Elvåga. Det går delvis en blåmerket sti rundt hele vannet, men også noe umerket sti langs vannet i sørvest. Fra løypekryss i sørenden mellom Langvann og Smørholet går det løyper i alle retninger. Vannet som ikke har noen større tilførselbekker har et begrenset nedslagsfelt.

 

Langvann – Østmarka

 

Langvann ligger mellom Østmarkkpl. og Sør-Elvåga

 

Langvann – Østmarka

 

I 1950 ble det vurdert å regulere om vannet slik at det fikk utløp sørover og dermed ikke ble en del av Elvåga-vassdraget som drikkevann. På den måten ville friluftsfolket få muligheten til å benytte området. Planen ble imidlertid skrinlagt og i 1960 ble vannet demmet opp to meter i nordenden for å holde bedre kontroll med vannstanden i drikkevannet Elvåga. Vannet hadde drikkevannsrestriksjoner fra 1961 til 1981.

 

Løypekryss i sørenden av Langvann

 

Langvann – Østmarka

 

Idylliske Langvann

 

Rundt 1980 var det tømmerdrift ved Langvann med vinterbilvei fra Gullsmeden og en hvilebrakke ved Langvannsbekken. Den kjente skiløperen Nils Slåttsveen kjørte en gang tømmertraktor i 22 kuldegrader gjennom den smale delen av vannet og hele traktoren gikk gjennom isen med Nils på. Han spratt opp igjen som en pingvin og løp til den varme brakka. Der måtte han vente til klærne hadde var tint litt før han kunne brekke dem av seg. Etter dette er stedet gjerne kalt for Nilsesundet.

 

Nilsesundet i Langvann – Østmarka (Foto: Skiforeningen)

 

Langvann sett fra nord mot sør

 

Langvann – Østmarka

 

Sotåsen som ligger nordøst for Langvann har trolig fått navn etter en stor skogbrann i 1889. Fakta; Østmarka fra A til Å

 

 

En tur til Langvann anbefales. Mulig å komme hit fra Grønmo, Skullerud, Haraløkka/Bøler, Oppsal og fra Sandbakken. God tur:)

 

Fakta; Østmarka fra A til Å og Skiforeningen.

Østmarka; Fra Ellingsrud til Haraløkka med Maya

21 september 2019. Da andre var på vei til Oslo for enten å delta i Oslo Maraton eller være tilskuer, reiste Maya og jeg til Ellingsrud for å gå tur i Østmarka. Planen var å gå fra Ellingsrud til Haraløkka via Store-og Lille Haukåsen.

 

Både Maya og jeg gledet oss til tur og straks etter at Nina slapp oss av på Ellingsrud med ønske om god tur osv., satte vi av sted langs Mariholtveien.

 

Klar for tur med Maya. Fra Ellingsrud langs Mariholteveien til Nuggerud.

 

Nuggerud – Østmarka

 

Med strålende høstvær og sol fra en skyfri himmel følger vi Mariholtveien (ca 900 m) til Nuggerud som tidligere var en husmannsplass under Ellingsrud og som nå eies av Bymiljøetaten i Oslo Kommune. Herfra tar vi blåmerket sti videre. Og mens vi går tar jeg bilder…..

 

Blåmerket sti fra Nuggerud

 

Maya foran og jeg etter

 

I dette stikrysset velger vi å ta til venstre mot Haukåsen

 

Djevelens Prekestol (Nuggerudsteinen) – Østmarka

 

Underveis mens vi går passerer vi Djevelens Prekestol som er en stein, ca 5 m høy og som ligger i lia sørvest for Nuggerud, ved blåmerket sti. Steinen er en flyttblokk som har ligget her siden siste istid. Den største i Østmarka?

 

Gode forhold underveis

 

 

 

 

Om det var litt bratt i starten så ble det bedre ettersom vi kom høyere. Underlaget er varierende, men det er stort sett tørt og fint og det er greit å gå. Det er overraskende mange på tur nettopp i dette området, men vi hilser på alle vi møter. Etter snaue 4 km dukker Branntårnet opp – et flott skue når været er så fint som nå.

 

På Haukåsen (Store Haukåsen) 357 moh. står radaren for sivil luftfart bygd av Luftfartsverket i 1964.

 

Her ved Branntårnet hvor det var brannvakt til utpå 70-tallet da fly tok over overvåkningen, tar vi en fortjent pause med mat og drikke.

 

Utsikt fra Haukåsen

 

Både Maya og jeg drikker medbragt vann samt at jeg spiser en Kvikk Lunsj. Jeg hadde med en pose godbiter til Maya og da jeg skulle åpne denne for at hun skulle få noen, mistet jeg posen og alle bitene lå strødd utover. Maya lot seg selvsagt ikke be to ganger da hun som et lyn jafset i seg nesten alle sammen. Det var hele din rasjon i en jafs sa jeg til Maya samtidig som vi gjorde oss klare til å gå videre.

 

Fra Haukåsen (Branntårnet) tar vi Haukåsveien videre

 

Fra Haukåsveien tar vi blåmerket sti over Lille Haukåsen

 

Lille Haukåsen, 330 moh., ås øst for Hauktjern. Dette var den opprinnelige Haukåsen, men etter at branntårnet kom på åsen lenger nord, fikk åsen med branntårnet Haukåsen-navnet mens denne måtte nøye seg med betegnelsen – Lille

 

 

 

Blå sti over Lille Haukåsen og ned til Kulpen

 

Vannreservoaret som Heftye fikk laget for å sikre vintervann til Sarabråten

 

Hauktjernbekken renner gjennom Kulpen og videre ned til Nøklevann via Den Hvite foss like på nedsiden av kulpen

 

Vi forlater Kulpen og straks etter ankommer vi Sarabråten. Trivelig var det å se at det var mange som var ute på tur denne flotte høstdagen.

 

Mye folk på Sarabråten i Østmarka

 

Utsikt mot Nøklevann fra Sarabråten

 

Fra Sarabråten tok vi sti ned Båthusbakken, en bakke ved Sarabråten ned mot Nøklevann og båthuset som lå her på Heftyes tid. Bakken var også en populær hoppbakke til langt ut på 1900-tallet og ble regnet som <<Østkantens Holmenkollbakke>>

 

Båthusbakken på nedsiden av Sarabråten ved Nøklevann

 

Sti langs vannet på nedsiden av Sarabråten

 

Nøklevann – Østmarka

 

Vi følger deretter grusvei til nordenden før vi på motsatt side av vannet kommer til Korketrekkeren (Spiralen, Serpetinen, Svingbrua) som er en veisløyfe med bru som lar veien gå over seg selv i bakken ned mot Nøklevann. Denne <<veiknuten>> anla Heftye som en attraksjon for sine gjester noen år etter at den første veien til Sarabråten sto klar.

 

Korketrekkeren i Sarabråtveien

 

Straks etter Korketrekkeren tar vi inn en Natursti som vi følger videre til Bukkeberget og Sørli gård før vi  kommer til Haraløkka.

 

På Natursti i Nøklevannskogen

 

Bukkeberget ligger vest for Nøklevann nær Huldrekjerka – Østmarka

 

Mange stier (umerket) i Nøklevannskogen og det gjelder å holde tunga rett i munn….

 

 

 

Kuer på beite ved Sørli Gård

 

Sørli gård i Østmarka mellom Nøklevann og Haraløkka.

 

Vel hjemme på Haraløkka takket vi for turen med en god bamseklem før vi begge la oss for å hvile. Jeg på sofaen og Maya under stuebordet. En herlig dag i Østmarka – en tur å anbefale 🙂

(Fakta; Østmarka fra A til Å)

ca 11 km

3,5 t

Se tur på Strava HER

 

Østmarka; Lutvann en Perle i Østmarka….

Lutvann er et populært badevann med strender og svaberg

 

Lutvann (et) som ligger like øst for Haugerud er det øverste vannet i Ljanselvvassdraget og ligger 205 moh. Vannet ble oppdemmet 3 m i sørenden i 1914. Drikkevann ble tatt direkte fra Lutvann fra 1918 til 1977 via tunnel i nordenden. Vannet fikk senere drikkevannsrestriksjoner fordi det renner ut i Nøklevann som var drikkevann fram til 1983. Lutvann har nå status som reservedrikkevann.

 

I vannet finnes både ørret, abbor, norsk røye i tillegg til at det er satt ut kanadarøye og bekkerøye. 

 

Lutvann har en meget god vannkvalitet og skiller seg merkbart ut fra de aller fleste innsjøer på Østlandet med sitt usedvanlige klare og rene vann, som best kan sammenlignes med et fjellvann.

 

Lutvann sett fra sørvest mot nord. Romsås i bakgrunnen – Østmarka

 

Lutvann er med sine 55 m (målt i 2017) det dypeste vannet i Østmarka. Vannet er følgelig også et populært blandt fri dykkere osv.

 

Rundt vannet går det en blåmerket sti. Underveis finnes flere utsiktspunkter i flere retninger.

 

 

Lutvann – Østmarka

 

De to øyene i vannet heter hhv. Nord- og Sørholmen, også kalt Ingeborg og Kristina etter Thomas J.Heftyes døtre. Lutvann som er lett tilgjengelig med vei til Lut ved nordenden og eller stier fra flere kanter, er et populært vann både sommer og vinter.

 

I sørenden renner vannet nedover til Nøklevann

 

 

Vannet er lett tilgjengelig med blåmerket sti

 

Lutvann – 1928 (foto: Oslobilder.no)

 

En tur rundt Lutvann anbefales.

 

Fakta; Østmarka fra A til Å