Østmarka; Trolldalsåsen – Smalvann – Breidåsen….

28 august 2017. Fra Haraløkka på grusvei til Rustadsaga og Løkka før jeg tar ta <Pioneren> (sykkelsti) forbi Salamanderen til Fjeldstad. Her tar jeg en umerket sti rett opp Trolldalsåsen. Utsikten østover ved varden er bra og jeg tar noen bilder.

Trålldalsåsen – Østmarka

Deretter følger jeg sti ned skaret til Dryppet som ligger like ved Karismyr. Det var ikke så mye vann, men det sildret da noe ned i kulpen.

Fra Dryppet følger jeg en sti langsmed Karismyra gjennom krattet før jeg i enden av denne tar nok en umerket sti på mottsatt side. Jeg trodde denne ville føre til Smalvann, men etter litt opp og ned og frem og tilbake, havnet jeg på en skrent like nord for Rundvann. Den er grei tenkte jeg og fant et passende sted jeg kunne skli ned. Jeg passerte deretter Rundvann på østsiden og satte så kursen videre i <Flyktningeruta> forbi Østmarkkpl. til Smalvann. Her tar jeg flere bilder før jeg tar sti nordøstover langs vannet.  

Smalvann sett fra øst mot nordvest

Smalvann #østmarka

Fra Smalvann tar jeg sti langs Smalvannsmåsan før jeg krysser denne på utlagte gangbaner. Det er mye multeplanter i området, men lite bær – er nok plukket allerede.

Løypekryss på Breidåsen – Østmarka

Fra Breidåsen følger jeg et flott parti på sva nedover åskammen mellom Trolldalen og Gudbrandssdalen til grusvei ved Ødegårdssletta. Her i fra, tar jeg grusvei tilbake til Haraløkka via Rustadsaga og en runde i Blindløypa.

Ca 11,1 km

1:21

http://www.strava.com/activities/1156739660

#østmarka #oslomarka #trening #mosjon #løpetur

 

Follotrimmen 7.løp – Siggerud

I strålende sensommervær ankommer jeg Siggerud i god tid for å delta i Follotrimmen 7. løp, mitt siste for sesongen. Og straks etter å ha parkert, treffer jeg flere kjente som jeg hilser på. Jeg snakker med Steinar, Dag og Christoffer før jeg rusler litt rundt.

 

Fra venstre: Dag, Steinar og Christoffer – Team Sportsmanden

 

Primus motor for Follotrimmen, Arvid og Sidsel med Dag Hjerpseth/Team Sportsmanden

 

Deretter løper jeg langs Vevelstadveien for oppvarming og der treffer jeg Svein. Den samme Svein som jeg skravlet med på bussen da vi var på vei til Skøyen gård ved Øyeren sist lørdag. Vi hadde en hyggelig prat før vi ønsket god tur og lykke til.

 

Jeg var litt spent på hvordan bena var etter ØTC-Flyktningeruta 2017, men de kjentes ok, og med det, stilte jeg meg opp bak i startfeltet. Planen var en rolig start og at jeg skulle gå opp “hestedreperen” for deretter å se hvordan det gikk.

 

 

Klar ferdig gå sa Arvid og så var vi i gang. Det ble litt kø i starten, men det passet meg bra denne gangen og langs Vevelstadveien, hadde feltet strekt seg godt ut.

 

Langs Vevelstadveien mot sola

 

Jeg gikk opp hestedreperen som planlagt og deretter gikk det greit å løpe. Underlaget var bra og det gikk lett videre. Jeg hang på en kar og ble dratt igjennom myra, men på grusvei før siste stiparti, økte jeg farten og passerte. Å løpe ned hestedreperen er minst like tøft som opp, men ned kom jeg og langs Vevelstadveien, løp jeg så fort jeg orket. Deretter passerer jeg 2-3 stk i den siste kneika før jeg stuper ned skråningen og i mål. Dette gikk jo faktisk ganske bra tenkte jeg og var fornøyd med gjennomført løp.

 

 

Jeg rusler litt rundt og nyter den gode atmosfærer før jeg takker Arvid og Sidsel for nok en fin sessong med Follotrimmen. Og med et flott glass for fire løp, setter jeg kursen hjem.

 

Ca 6 km

 

37:44

 

Resultater m.m., se Sportsmanden

 

#follotrimmen #mosjon #trening #siggerud #sørmarka #runforfun #turogtrening

 

Flere bilder følger;

 

Hele familien er med. Fra venstre; Christoffer, Ruby og Karsten – Team Sportsmanden

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Østmarka Trail Challenge – Flyktningeruta 2017

19 august 2017. Med Østmarka som nærmeste nabo og treningsarena har jeg lenge drømt om å løpe Østmarka på tvers og da ØTC – Flyktningeruta 2017 dukket opp var jeg ikke sen med å melde meg på. Straks kjente jeg liksom at dette var noe ekstraordinært for 37 km i Østmarka er tøft – veldig tøft. Men uansett gledet jeg meg til å se Østmarka fra den andre siden mellom Tonevann og Øyeren siden jeg ikke har vært i de områdene før. Fra Tonevann til Haraløkka ved Bøler via Vangen var jeg godt kjent etter flere turer i dette området.

Tiden gikk fort og det ble så som så med trening da vi har vært på farten i Lofoten nærmere bestemt Svolvær og deretter ferie på hytta ved Lyseren. Her var det planer om løpeturer m.m., men forkjølelse satte en effektiv stopper for det så da jeg kom til Sagstua for å hente startnummer, var det med en litt “uggen” følelse at jeg gikk inn for å hente starnummer.

Gutta i sekreteriatet var hyggelig og vi skravlet et stund før jeg gikk ut for å ta bilder. Med starnummer 59 under armen ruslet jeg ned til p-plassen hvor bussene stod klare. Logistkken var det inte å utsette på.

Jeg traff flere kjente fra Rustad IL som helt klart var den klubben med flest deltakere. Jeg snakket med Kjetil som var med for fjerde gang samt Ole Martin som var debutant akkurat som meg selv. Vi var enige om at det ville bli en tøff tur og at løypa slik den fremstår i dag etter mye nebør, ville være både krevende og vanskelig. Vi ønsket hverandre god tur og lykke til!

Ombord på bussen underveis til Enebakk hadde jeg en hyggelig samtale med Svein. Han fortalte at han var fra Oppegård og at han var nokså kjent i Østmarka og Sørmarka. Men at han i likhet med meg, var nyskjerrig på nye områder mellom Øyeren og Vangen.

Hva er egentlig Flyktningeruta?  Flyktningeruta (Timian) er en av flere ruter som ble brukt under annen verdenskrig for å lose nordmenn over til Sverige. Ruta gjennom Østmarka startet ved Skullerud og gikk videre til Rundvann, Sør-Skytten, Tonevann, Holtoppsetra og til Skøyen ved Øyeren. Deretter gikk ferden videre over Øyeren i båt, eller over isen om vinteren. Nærmere 300 mennesker ble i løpet av krigens siste par år loset gjennom Østmarka og videre til Svenskegrensa av et tyvetalls loser fra Milorg. En annen rute gikk lenger nord i marka. Den tok av fra Timian ved Sør-Elvåga, gikk videre nord for Drettvann, nord for Nordbysjøen, over Øyeren til Fugli. Flyktningeruta ble ved 50-årsjubileet for frigjøringen i 1995 merket og skiltet som tursti av den nystiftede “Foreningen Flyktningeruta” i samarbeid med Oslo og Omhegn Turistforening.

(Fakta: Østmarka fra A til Å)

Og det var nettopp denne ruta (Timian) på ca 37 km vi nå skulle løpe motsatt vei fra Skøyen ved Øyeren til Skullerud/Sagstua i Skulleruddumpa.

På Skøyen gård var stemningen god, men samtidig litt nervøst. Jeg gikk litt rundt for å ta noen bilder mens jeg nyter den gode atmosfæren. Det nærmet seg start og på rekke og rad, gikk vi alle ned til bredden av Øyeren der starten skulle gå kl 10:30. Her gjorde jeg mine siste forberedelser og sett bort ifra konkuranseelementet, håpet jeg på en fin tur. Jeg gledet meg til å se nye omgivelser og ikke minst å se Holtoppseter, Kølabonn og Bøvelstad som alle er steder jeg bare har lest om.

Mens jeg ventet på start tenkte jeg at om jeg var på Vangen innen 3 t kan det være mulig å fullføre på 5,5 – 6 timer. Forutsatt at alt fungerete underveis. Uansett var jeg klar for tur. Straks etter gikk starten og så var løpet i gang.

Det gikk greit fra start og jeg hang bra med i en gruppe. Jeg formelig koste meg der vi løp i vakre jordbruksområder delvis på sti og grusvei.

Vi passerte Holtoppseter og fulgte Vengsveien et stykke før vi satte kursen innover i Østmarka på blå sti. Det tok ikke lang tid før velkjente Kølabonn dukket opp i skogen med sitt “sørgmodige” utrykk.  

Kølabonn en tidligere husmannsplass og småbruk nord for Enebakk (Kirkebygda) og sørvest for Vardåsen. I vinterhelgene fra 1990 til 1995 ble det derevet enkel servering her i regi Skoforeningens lokallag i Enebakk.

Fra Kølabonn går det forsatt greit, men da vi løper opp Fudalen, kjenner jeg krapetendenser i begge leggene. Pokker heller tenker jeg og håpet at det ville gi seg, men hver gang jeg forsøkte å løpe så nektet leggene å lystre. Underlaget som var vann, søle og stedvis gjørme, gjorde det heller ikke enklere og jeg måtte gå. Jeg innså straks at dette kunne ta tid og ettersom jeg gikk, passerte det flere løpere. Terrenget langs Støttumfjorden med sleipe steiner ble en utfordring, men å gå, var helt greit.

Jeg innså at jeg ikke er en utpreget terrengløper og med dette i bakhodet, hadde jeg innfunnet meg med at jeg måtte gå kanskje resten av veien til Sagstua. Jeg fikk dermed også god tid til å nyte omgivelsene og mens jeg går, tar jeg bilder.

Først gjennom porten og så inn på Bøvelstad som var minst like flott som jeg hadde sett på bilder. Herlig tenkte i det det dukket opp en dame som tørt kunne fortelle – de andre løp den veien, og litt forjamset, takket jeg for info før jeg fortsatt videre over tunet.

Terrenget videre var kuppert virkelig kuppert og det var ikke snakk om å løpe. Fra stikryss etter Dæliseter kjente jeg løypa fra tidligere turer i dette området og nå visste hva jeg hadde i vente.

Utsikten over Luttjern og Movann er flott og jeg nyter denne noen minutter før jeg fra Tonevann setter kursen over Pølseberget. Jeg hadde ikkke fulgt med på tiden underveis før det passerte en kar som sa – nå er det 4 min til sperrefristen på Vangen – og så forsvant han. Brått ble jeg revet med i konkuransen igjen og forsøkte å løpe den siste biten til Vangen for “Vangenbolla” skulle jeg ha. Denne hadde jeg faktisk tenkt ganske lenge på allerede.  På sekundet 4 timer kom jeg til Vangen.

Her stod det noen hyggelige damer og mens vi snakket, spiste jeg flere biter bolle som jeg skyllet ned med saft. Hvordan går det spurte hun ene og jeg svarte som sant var at det går greit men bena tillater ikke å løpe. Du kan bli med disse karene (røde kors) tilbake om du vil. Takk som byr svarte jeg, men jeg skal hjem – hjem til Skullerud/Sagstua om jeg så skal gå resten av veien. God tur og lykke til sa de og så satte jeg avsted.

Det er lett å la seg lure av at terrenget fra Vangen og videre heller nedover, men jammen er det kupert her også. Ikke på samme måte som på den andre siden, men likefult, er det mange tekniske partier som skal foreseres.

Jeg passerer i tur og orden Steinsjøen, Gjevikputten og Vælsputten før Løkensetermyra. Det går greit og jeg klarer delvis å løpe i de lettere partiene. Det er irriterende at det er bena som bestemmer om jeg kan løpe eller ikke, for det er ikke det at jeg ikke orker. På skogsvei ved Eggermosen tar jeg en pause med mat og drikke før det bærer videre nedover mot Slepptjern og Sør-Skytten ved Sør-Elvåga.

Terrenget her kjenner jeg godt og det går greit videre. Vel forbi Smørhullet, Østmarkkappellet og Rundvann bærer det nedover. Underlaget er variert og det gjelder å være forsiktig. Fra Vannværket følger løypa sti langs Generalen før den forsetter i lysløypa langs Ljanselva til Sagdammen ved Sagstua. Bena funket plutselig ok og det gikk å løpe den siste biten til mål. At jeg var langt på overtid spilte ingen rolle da arrangøren m.fl. klappet meg i mål. Herlig!!

Og som jeg sa til dem – dette er det tøffeste jeg har vært med på og det kuleste jeg har fullført. Tusen takk for en utrolig fin reise gjennom Østmarka.

Jeg innser at jeg ikke er noen “Gaselle” i terrenget og kanskje har jeg funnet mine begrensninger, men jeg liker godt å løpe i skog og mark. At jeg var sistemann i mål, legger ingen demper på fin tur og gode opplevelser.

Ca 36,7 km

7:22:34

For resultater m.m. klikk HER

Mer om ØTC kommer på Sportsmanden

#østmarka #oslomarka #østmarkatrailchallenge #mosjon #sportsmanden #teamsportsmanden #friluftsliv

Flere bilder følger;

 

Østmarka; Knuttjern – Igletjernbekken – Ellingsrudelva…

14 august 2017. Fra Haraløkka tok jeg ny grusvei opp til Ulsrudvann og p-plassen på Østmarksetra før jeg fortsatte innover til Mariholtet via Sarabråten. Det var overskyet og litt vind, men ikke kalt, og det gikk greit – faktisk mye bedre enn sist fredag.

Mariholtet datert til 1928 (oslobilder.no)

Jeg krysset demning og tok deretter sti opp skrenten til lysløypa (Vallerud – Mariholtet) som jeg følger et stykke før jeg tar blå sti til venstre og klyver opp en nokså bratt skråning. Vel oppe fortsetter jeg i lysløypa (Vallerud – Mariholtet) til veikryss. Her svinger jeg til høyre inn Haugerveien. Veien som er nokså kupert bærer fortsatt preg av regnskyll for 2-3 år siden da all grus ble skylt bort.

Knuttjern som er drikkevannskilde til Søndre Hauger gård har trolig fått sitt navn etter at en kar ved navn Knut skal ha druknet i tjernet

Ved Knuttjern tar jeg noen bilder og hilser på noen som plukker bær før jeg fra Haugerveien like ved tjernet, tar en umerket sti. Denne går like ved en rød løype og etter ca 400-500 m, kommer jeg til lysløypa mellom Vallerud og Mariholtet. Her svinger jeg til venstre mot Mariholtet.

I rolig tempo nyter jeg turen videre mens jeg vurderer om jeg skal løpe rett til Mariholtet og hjem eller om jeg skal forlenge turen litt. Men da jeg kom til Igletjernet, ble fristelsen for stor og jeg tar rød løype langs Igletjernbekken. Og når underlaget er så bra som nå, så er dette en flott løype til Bjørndalenveien ved Elvågaseter.

 

Ellingsrudelva som danner grensa mellom Oslo- og Lørenskog kommune er den eneste elva i Oslo som renner nordover og som ikke renner ut i Oslofjorenden. Se mer om Ellingsrudelva HER:

Deretter krysser jeg Ellingsrudelva før jeg tar Mariholtveien til Mariholtet. Her i fra, tar jeg samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom. Underveis hilser jeg på Olav Q. ved Sarabråten som kommer motsatt vei før jeg også hilser på Egil og Nina som skulle gå tur rundt Nøklevann. Vi veksler noen ord og før jeg setter avsted mot Haraløkka, ber de meg hilse til Einar. Det skal jeg gjøre sa jeg og løp den siste biten hjem.

Ca 17,5 km

2:04

https://www.strava.com/activities/1133601655

#østmarka #oslomarka #trening #løpetur #mosjon #runforfun

Østmarka; Langvannsbrendinga – Spinnern – Sotåsen…

11 august 2017. Etter noen herlige dager i vakre Lofoten med «kongevær» og deretter noen flotte dager i Tr.heim, avslutter vi ferien med en uke på hytta i Spydeberg ved Lyseren. Her skulle vi bl.a. ha flere turer i skog og mark samt enkelte løpeturer, men slik ble det ikke av forskjellige årsaker. Uansett gledet jeg meg nå til en tur med joggesko i Østmarka på feriens siste dag.

Jeg var litt spent på formen, men det kjentes ok, og dermed planla jeg en tur rundt Langvann inkl. en tur oppom Spinner-Bautaen på Spinnern.

Fra Haraløkka fulgte jeg grusvei forbi Rustadsaga og Ødegården til Høyås. Det gikk forholdsvis greit, men selv om jeg tok det svært rolig, pustet jeg som en hval. Det er helt greit tenkte jeg mens jeg fortsatte på skogsvei mot Ødegårdsmåsan. Så lenge det bare er pusten er alt ok.

Her tar jeg av fra skogsveien og følger blå sti over Langvannsbrendinga som er en åsrygg vest for Langvann. En skogbrann i 1889 kan ha gitt navn til åsen. Skogbrannen raserte områder ned mot vestre del av Spinneren og vestover mot Grønmo. Sotåsen på motsatt side av Langvann kan også ha fått sitt navn etter denne brannen.

Blå sti langs vestsiden av Langvann – Østmarka

Langvann ligger mellom Østmarkkpl. og Sør-Elvåga – Østmarka

Jeg kommer innpå rød løype som jeg følger et stykke mot Gudbrandsdalen før jeg tar blå sti til skogsvei ved Trollvann. Underlaget er overraskende bra og det går greit videre.

Omtrent der blå sti krysser rød løype ved Langvann tar jeg en umerket sti som fører rett inn mot Spinneren som er en åsrygg mellom Langvann og p-plassen på Sandbakken. Åsen som er administrativt fredet for sin bevaringsverdige skog, har av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus fått betegnelsen «eventyrskogen». Rotvelt, kratt, myr og trange kløfter, preger turen videre opp til Spinner-Bautaen som står nord på åsryggen.

Bautaen som er ca 2,5 m høy har trolig stått siden 1860, om ikke enda lenger. Det er mange teorier om denne, men opprinnelsen er ukjent.

Jeg nyter utsikten mot øst en stund før jeg tar delvis samme sti tilbake til Langvann. Her tar jeg til høyre og straks etter er jeg ved Smørhullet. Her i fra, tar jeg tar sti videre over Sotåsen på østsiden av Langvann til Langvannsbekken. Underveis nyter jeg de flotte omgivelsene.

Fra Langvannsbekken følger jeg skogsvei opp til Ødegårdsmåsan hvorfra jeg tar blå sti til Ødegården. Deretter tar jeg samme vei tilbake som jeg kom. Det var herlig å kunne løpe i Østmarka hvor forholdene var mye bedre enn forventet.

Ca 14,6 km

1:59

#østmarka #oslomarka #mosjon #trening #friluftsliv

Flere bilder fra samme tur;