Haraløkka – Holtet – Ljan Stasjon….

28 mars 2016. Annen påskedag og ikke det helt store været, men da det sluttet å regne, snek jeg meg ut døra for en rolig løpetur. Og fra Haraløkka følger jeg deler av “favorittrunden” mot Ryen, men tar så av fra Enebakkveien og inn Sandstuveien. Denne løper jeg opp forbi Brattlikollen før det går nedover langs Erlandstuveien til Ekebergveien hvor jeg svinger til venstre. Her passerer jeg Bekkelagshallen før jeg tar en vei ned til høyre mot Bekkelaget skole og Holtet. Her svinger jeg til høyre langs Kongsveien og deretter inn Solveien som jeg følger frem til Ljan stasjon.


Ljan stasjon; er en jernbanestasjon på Østfoldbanen. Ljan stasjon ligger på Ljan i Bydel Nordstrand i Oslo. Stasjonen ble åpnet i 1879 og er stoppested på NSBs rute mellom Ski og Skøyen.

Fra Ljan St. følger jeg Ljabruveien videre til veikryss hvor jeg svinger til venstre. Det er bratt og jeg går opp Ingiers vei før jeg løper langs Åsdalsveien og Knud Øyens vei til Ekebergveien. Her svinger jeg til venstre og passerer Ljarbru St., før jeg fra Sæter tar Nordstrandveien videre til Skulleruddumpa. Det begynner å røyne på og jeg går opp Skullerudbakken og den neste før jeg fra Skullerud løper langs Generalen og hjem samme vei som jeg kom.

Ca 19,4 km

2:00

#løpetur #mosjon #trening #running 

Haraløkka – Valle – Østensjøveien…

21 mars 2016. Etter <<FredagsBirken>>skulle det nå bli godt med en løpetur for å strekke litt på bena, og fra Haraløkka satte jeg kursen mot Oppsal og Skøyenåsen skole. Her fortsetter jeg på en gangvei langs t-banen ett stykke før jeg følger Låveveien til Tvetenveien. Denne følger jeg så nedover til rundkjøring hvorfra jeg tar Teisenveien videre. Bena kjennes ok og det går greit.


E6 – Strømsveien sett fra gangbru ved Ulven

Jeg krysser E 6 på gangbru og tar så til venstre inn Karl Staaffs vei. Etter å ha krysset E 6 enda en gang, tar jeg en gangvei forbi Vallhall Arena og videre rundt Valle-feltet.


Valle-feltet

Og mens jeg løper ut Innspurten før jeg krysser E 6 for tredje gang, tenker jeg at navnet på veien må ha en sammenheng med Valle Hovin.

Innspurten er en gate på Helsfyr og Valle Hovin i Oslo ved Valle Hovin idrettspark. Navnet som er realtert til skøyteløpene inne på stadion, ble vedtatt i 1977″.

Fra Østre Gravlund ved Strømsveien, følger jeg Amund Bolts vei og Brynshøgda til Østensjøveien. Denne følger jeg så videre forbi Bryn og Østensjø skole før jeg svinger inn på gangveien opp til Skøyenåsen skole. Og for første gang, løper jeg opp hele bakken og videre til Oppsal. Her i fra, tar jeg samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom.

Ca 14,6 km

1:24

#løpetur #mosjon #trening #running

FredagsBirken ski – 2016

FredagsBirken 2016

Terje og jeg reiste til Lillehammer og Håkons Hall torsdag kveld for å hente startnummer til FredagsBirken 2016. Her skulle vi også møte Steinar som selv skulle gå Birken på lørdag. Både Terje og jeg hadde vunnet startnummer på loddtrekning av Sportsmanden og sammen med Frode og Frank, var vi fire stykker som skulle delta for – Team Sportsmanden. 

.
Håkons Hall. En betenkt Terje vurderer tilbudene

Etter å ha “bippet” startnummerposen for å sjekke om vi var rett person osv., møtte vi Steinar som avtalt. Deretter rusler vi litt rundt i hallen for å nyte atmosfæren samt at jeg fikk kjøpt meg noen nye remmer til stavene.


Og mens vi går litt rundt, treffer jeg Per Inge og Kjell som var på oppdrag for Kondis. Vi snakket litt om “Birken” osv., før det ble tatt bilder m.m.


Per inge Østmoen og Kjell Vigestad – Kondis

Hvorfor gå fredag når det er ledige plasser i “selve” Birken lørdag? – spurte Kondis. Og jeg svarte som følger; om man ikke er en “merkejeger” og har anledning til å ta en dag fri, så anbefaler jeg FredagsBirken. Her er atmosfæren rolig, det er et lavt stressnivå, mindre trengsel både på start og i løypa og ikke minst, er forholdene mye bedre med tidligere start. Se mer om dette HER

Godt fornøyd med vårt besøk i Håkons Hall drar vi avsted til Peppes. Her spiser vi en herlig Pizza mens vi skravler om tidligere renn vi har deltatt i. Deretter dro Steinar og jeg hjem til ham mens Terje som skulle bo på hotell, ruslet en annen vei.

Skiene jeg skulle bruke var ordnet på best mulig måte og med varsel om minusgrader, var det ingen grunn til å endre på dette. Jeg hadde et tynt lag blått klister dekket med en blanding av universal og lilla. Mulig kunne dette dekkes med voks, men det fikk jeg heller ta på start neste dag.

Ettersom vi skravlet om både Birken og Steinars forestående sykkeltur til sommeren – en tur på ca 260 mil fra Oslo til Roma, gikk tiden fort og ikke lenge etter, var tid for å innta horisontalen.

Klokka ringte 04.30 og mens jeg kledde meg ordnet Steinar frokost. Vi sjekket YR samtidig som vi spiste og her ble det meldt om overskyet og rundt null grader gjennom dagen. Dette lovet godt og jeg gledet meg derfor til en fin tur.

God tur og lykke til sa Steinar som kjørte meg bort til bussen hvor jeg skulle møte Terje. Her gikk bussene ettersom de ble fylt opp og ca kl 06.00, var Terje og jeg på vei til Rena og Tingstadjordet. Underveis hadde vi fulgt med på tempen og ved Rena viste denne 6+. Dette var varmere enn meldt, men om sola ikke slipper til, så kan dette gå bra tenkte vi.

Vel fremme på Tingstadjordet møtte vi Frode som avtalt. Og med hver vår flotte – Sporsmanden lue, var det bare å glede seg til en fin dag på ski.


Stille og rolig på Tingstadjordet

Med kort tid til start og fortsatt noe som skulle ordnes, tok jeg med sekken til Frode og skyntet meg bort til lastebilen for bagasjeinnlevering. Da jeg kom tilbake så jeg hverken Terje eller Frode og med 5 min til start, var det bare å komme seg på plass i startfeltet for pulje 1.


FredagsBirken. Straks klart for start for pulje 1

Jeg så ikke de andre, men antok at alle var på plass. Og mens jeg fester stavene og gjør meg klar, kommer en kar under gjerdet helt der foran og jammen var ikke det Frode.

Straks etter smalt startskuddet og så var vi i gang. Fra min posisjon bak i feltet var det bare å følge på. Føret var skarpt og det kjentes ok, men glapp det litt? jeg hadde ikke spiker feste, men det ble bedre ettersom vi kom høyere. Jeg la meg ut til høyre og speidet etter Terje, men da jeg ikke så ham, tenkte jeg at han måtte være der fremme et sted. Kanskje var han sammen med Frode?  og mens jeg lurte på hvor han var, hørte jeg en rett bak meg spørre om det gikk greit. Og jammen var det Terje som dukket opp. Vi holdt følge ett stykke og med ham foran og meg bak, gikk det greit videre. Slik fortsatte det til vi kom ut av skogen, men her på myra, kom Terjes stakeferdigheter til sin rett og jeg måtte bare innse at jeg ikke klarte å henge på. Sakte men sikkert så jeg ham sige ifra og rett før Skramstadseter, var han ute av syne.

Jeg forsynte meg godt med både mat og drikke før jeg satte av sted mot Dølfjellet. Mulig var snøen mer tørr her for nå satt skiene bedre og det gikk greit. Så langt alt vel, men det var nokså varmt og da vi kom opp på Dølfjellet, fikk vi vinden midt i mot som en avkjøling. Løypene var flotte og jeg gledet meg til å sette utfor fra Dølfjellet mot Dambua som var neste mat- og drikkestasjon.

Her på Dambua hiver jeg innpå lefse og banan som jeg skyller ned med flere begre sportsdrikk før det bærer videre. Det neste strekket er Raufjellet som enten kan være det tøffeste partiet i løypa- og eller som det fremstår i dag, det flotteste partiet. Skiene sitter bra og i flotte spor nyter jeg turen videre mot Raufjellet. Og mens jeg er på vei opp fjellet, dukker sola opp for å bidra med sitt. Omgivelsene er fantastiske og innrammet av en lang rekke skiløpere, måtte jeg hente frem kamera. Og her forteller bilder mer enn ord…


Fra Dambua og opp Raufjellet


Raufjellet. Flottere blir det neppe


På vei opp Raufjellet

Vel over toppen går det greit videre og jeg staker så mye jeg orker. Det går nå jamt nedover mot Kvarstad og farten er ok, men det er litt sug i sporene. 

På Kvarstad spiser jeg det jeg kommer over av mat som lefse, banan og Birkebeinerskinke. Denne var god og det smakte med noe som var salt. Jeg drakk flere begre med drikke også cola. Og klar for siste halvdel av rennet setter jeg av sted mot Midtfjellet som er løypas høyeste punkt med sine 910 moh.

Fra Kvarstad mot Midtfjellet (foto: Svein Arne Høgård)

Fra Kvarstad og videre virket det som det var et føreomslag. Sporene var glatte og festet dårlig, men den første biten går greit i og med at vi går fiskebein i de bratteste kneikene langs veien. Deretter ble det tyngre med glatte ski og jeg forsøkte å stake der det var mulig. Gikk for det meste mellom sporene og mens det stadig gikk oppover, tenkte jeg at jeg på toppen skulle legge på mer klister. Jeg passerte buen da en tilskuer ropte – nå er du oppe. Jeg kikket opp og fremover og der var det enda en bakke. Jeg gledet meg til å komme opp og i det jeg rundet toppen med planer om å smøre om, fikk jeg øye på Swix. Herlig tenkte jeg som et øyeblikk trodde at jeg så syner. For her var det ingen kø og svært glad for å slippe dette selv, fikk jeg hjelp av Swix. Tusen takk!!

Fra Midtfjellet til Sjusjøen er det flotte stakepartier, men sporene var etter hvert blitt bløte og med litt sug i sporet, ble det tungt. Og ikke er det helt flatt til Sjusjøen heller, men festet var ok og jeg sendte en varm tanke til karene på Swix.

Vel fremme på siste mat- og drikkestasjon på Sjusjøen, blir det flere begre med cola. Jeg spurte etter kaffe men det hadde de ikke. Uansett var jeg ved godt mot og kastet meg på stavene for en god avslutning. Farten var ikke spesielt høy pga bløte spor og enkelte våte partier, men løypene var bra og det gikk greit i skogen langs kraftledningen. Straks etter var jeg inne på stadion og etter en defilerinsrunde, staket jeg i mål.

Godt fornøyd med gjennomført FredagsBirk fikk jeg en kar til å ta et foto.


FredagsBirken 2016 – 54 km. 5:01:55

Hvor de andre befant seg visste jeg ikke, men da jeg var på vei til bussen som skulle til Håkons Hall, kommer Frode. Og mens vi er på vei til Håkons Hall, er vi begge enige om at dette hadde vært en flott tur.

Vi leverer ski til oppbevaring, henter bagasjen og så rett til garderoben for en varm dusj. I garderoben treffer jeg Terje som var ferdig skiftet og på vei ut i hallen.

Ferdig skiftet osv., møtes vi på tribunen. Her oppsummerer vi dagen og alle er vi fornøyd med egen prestasjon. Og selv om ingen av oss perset, så var det tross alt for alle tre, det nest raskeste rennet – ever.


Terje og Frode fornøyd med gjennomført fredagsBirk

I og med at bilen stod hos Steinar, ruslet Terje og jeg langs Sigrid Undsets vei og hjem til ham. Og da vi kom fram, var han i full gang med å preppe skiene for selve Birkebeinerrennet neste dag. Jeg takket for meg og ønsket god tur og lykke til med rennet. Deretter kjørte vi tilbake til Håkons Hall for å ta med Frode som skulle til Moeleven. Underveis var humøret på topp og vi skravlet og lo alle tre. For dette hadde vært en flott dag. Fredagsbirken ga mersmak – sa Frode, før vi tok farvel med ham og satte kursen hjem.

Resultater FredagsBirken – Team Sportsmanden;

Oord, Frank                        3:53:52

Monsen, Frode                   4:05:50

Nilsen, Terje                       4:49:35

Mathiesen, Arvid                 5:01:55

Mer om Birken 2016, se Sportsmanden

#birken2016 #fredagsbirken2016 #crosscountry #sportsmanden #turogtrenong #mosjon #skitur

 

 

Skitur i Nordmarka; Tryvannstua – Glåmene – Kikut….

16 mars 2016. Siste skitur før FredagsBirken – og hva passet vel bedre enn at vi denne dagen skulle ha aktivtetsdag på Frognerseteren. Blandt flere alternativer valgte jeg denne gangen å gå på ski. Skiene jeg skulle bruke er gamle men, egner seg allikevel bra som skøyteski.

På grunn av trafikken reiste jeg tidlig opp til Frognerseteren og og allerede kl 09.15, satte jeg avsted innover i løype nr 376 over Nikulpmyrene ett stykke før jeg svingte til venstre rundt Tryvann til Tryvannstua via Tårnbakken.


Tryvannstua og Tryvann sett fra Tårnbakken

Været var strålende og med sol fra blå himmel, nyter jeg turen videre mot Kobberhaughytta. På det skarpe føret var farten stor og ikke lenge etter passerte jeg Slaktern, før jeg på Blankvannsbråten tok en fotopause.


Slaktern-Blankvannsbråten

Planen var å gå litt rundt i området Kobberhaughytta – Appelsinhaugen og Glåmene før jeg skulle tilbake til Frognerseteren.


I løypa fra Langmyr mot Kobberhaughytta

Mens jeg nyter stillheten og sklir avsted i de herligste løyper, dukker Thomas opp. Han og noen til skulle gå tur retur Kikut. Jeg tok følge med Thomas forbi Kobberhaughytta til løypekryss ved Appelsinhaugen.


Appelsinhaugen-Nordmarka.

Her skiller vi lag og mens Thomas forsetter mot Kikut, tar jeg til venstre mot Glåmene.


Fra Appelsinhaugen mot Glåmene 

Løypekryss på Glåmene


Utsikt mot Kikut og østre Fyllingen sett fra Glåmene

I og med at det var flere som skulle til Kikut, ble fristelsen for stor, og fra Glåmene suste jeg ned bakken og ut på Østre Fyllingen. Her er forholdene gode og det går raskt videre over vannet til Kikut.


Østre Fyllingen

Vel fremme på Kikut ser jeg at Thomas sitter i solveggen og nyter vårsola.


Thomas på Kikut


Bjørnsjøen sett fra Kikutstua

Etter mat og drikkepause i solveggen på Kikut med flott utsikt til Bjørnsjøen, tar Thomas og jeg følge ned skrenten og ut på vannet. Jeg ber Thomas om ikke å vente på meg og så forsvinner han over vannet. Det går greit og vel i land på den andre siden, følger jeg hovedløypa tilbake til Kobberhaughytta, Blankvannsbråten og Tryvannstua. Her i fra, velger jeg å stake over Tryvann for så å ta samme løype tilbake til Sportsplassen og Frognerseteren som jeg kom. En herlig dag i flotte Nordmarka.

Ca 26,3 km

#nordmarka #skitur #mosjon #friluftsliv #crosscountry #kikut

Flere bilder følger;


Frognerseteren – Sportsplassen


I løypa omkring Kobberhaughytta – Appelsinhaugen


Vinteridyll ved Østre Fyllingen


Mat- og drikke på Kikut


Løypa forbi Åbortjern


Tårnbakken – Tryvann

 

Favorittrunden; Abildsø – Manglerud – Ryen…

14 mars 2016. Fra Haraløkka til Nøklevann skole og ned “skolebakken” til Rustadsaga. Det var en del slaps i bakken men, jeg kom meg ned uten å bli våt på bena. Det var forøvrig deilig å kjenne varmen fra sola igjen og uten lue og vanter, fortsatte jeg langs Generalen på delvis tørr asfalt. Herlig!

Og siden dette var siste løpetur før FredagsBirken, var planenen derfor en tur i “favorittrunden”. Følger Skullerudveien til Abilsø og Enebakkveien videre til Plogveien hvor jeg denne gangen svinger til høyre. Jeg passerer deretter Manglerud skole før jeg ved Manglerud st. tar en gangvei langs t-banen til Ryen.


Manglerud (oslobilder.no – 1967) er en drabantby i bydelen østensjø sørøst i Oslo. Minnet om det rike jordbrukslandet er bevart gjennom veinavn som for en stor del er tilknyttet landbruks og – redskaper. Stor boligutbygging i tiden 1952-1963 med totalt 3200 leiligheter, vesentlig i varierende blokkbebyggelse og en del rekkehus. De fleste er tilknyttet OBOS.


Manglerud skole (oslobilder.no – 1964) er en barneskole på Manglerud øst i Oslo. Der er klasser fra 1. til 7. trinn. Skolen opptar barn i området Manglerud-Abildsø. 

Manglerud VG. var en videregående skole på Manglerud i bydel Østensjø i Oslo. Skolen hadde ca 600 elever og ca 100 ansatte i 2008. De siste årene ble tilbudet trappet ned frem til nedleggelse i 2015.

Fra Ryen følger jeg Enebakkveien til Abildsø og deretter Skullerudveien og Generalen til Rustadsaga. Fra Nøklevann skole avslutter jeg med stigningsløp langs Bølerlia tilbake til Haraløkka. Om dette var siste løpetur før FB, så skal vi ha en aktivitetsdag på Frognertseteren med skitur i Nordmarka. 

Ca 12,7 km

1:13

#løpetur #mosjon #trening #running

Skitur i Østmarka;Gudbrandsdalen – Paradisdalen – Stakanløypa…

9 mars 2016. Fra Haraløkka på ski staker jeg til Bråten hvor jeg sklir ned skrenten og ut på nøklevann. Jeg droppet klister og smurte isteden noen lag med VR 60 vel vitende om at dette ikke ga tilstrekkelig feste og på mer eller mindre blanke ski, staket jeg over vannet til Kattisa, Kattismyra og Ødegårdsletta. Her svinger jeg til høyre og tar Løype 695 videre gjennom Gudbrandsdalen og Langvann til Smørhullet. Løypa som er en Villmarksløype var både morsom og krevende og jeg tenkte at «Villmannsløypa» hadde passet bedre, men glad for å komme til Langvann uten uhell, gikk det greit videre tross mye overvann.


Smørhullet – Østmarka  (gml: foto)

Fra Smørhullet setter jeg kursen mot Klokkerud før jeg fortsetter til Eriksvann og Skjelbreia. Snøen er kram og det glir dårlig, men det går greit, og jeg skøyter der jeg må.


Løypekryss på Skjelbreia i Østmarka.

Fra Skjelbreia tok jeg løype innover Paradisdalen og mens jeg passerte Paradisputten og ikke helt hadde bestemt meg for om jeg skulle ta Vangenruden eller ikke, tok jeg til venstre da jeg kom til Flømyra.

Vel oppe på skogsveien ved Grisebingen, ble sporene bedre og ikke lenge etter passerte jeg Bjønnebete. I neste løypekryss tar jeg til venstre mot Stokkholtmyr.


Stokkholtmyr; løypekryss på myr sør for Halssjøen

Her i fra, tar jeg løype 276 mot Mariholtet.


Stakanløypa; er oppkalt etter Kjell Staxsrud – som startet dugnadsgruppa ØX i 1984 og, som var en selvoppnevnt generalsekretær her til 2008. Kjell Staxsrud – tidligere norgesmester i orientering var med å starte «Ola Dilt» turorientering for Oppsal IF.

Løypa kjenner jeg godt fra tidligere turer både sommer og vinter og er egentlig veldig flott, men denne gangen gikk det trått og det var heller ikke kjørt spor. Etter en stund enset jeg at det kom noen og i det vedkommende passerer, drar jeg kjensel på Espen K. Vi veksler noen ord før han setter fart og forsvinner ut av syne. Etter en stund med litt opp og ned noen svinger hit og dit, så kommer man ut på Elvågaveien. Og her er forholdene betraktelig bedre og ikke lenge etter er jeg ved Mariholtet.


Mariholtet er pyntet til Jul.  (gml: foto)

Fra Mariholtet følger jeg lysløypa til Sleppa hvor jeg svinger til venstre. Jeg staker det jeg makter og innen kommer til Kattismyra, har jeg hilst på Trond Inge som kom motsatt vei. Jeg sklir deretter ned til Kattisa og staker tilbake til Haraløkka samme vei som jeg kom. En fin tur som ble tyngre enn jeg trodde, men flott allikevel.

Ca 30,1 km

#østmarka #oslomarka #mosjon #crosscountry #friluftsliv #skitur

Eterveien – Ekebergveien – Ljabruveien….

7 mars 2016. Til tross for gode forhold i marka med fine løyper og alt det der, så valgte jeg joggesko for en tur langs landeveien. Og fra Haraløkka tok jeg gangveien ned til Generalen som jeg følger videre forbi Bøler st. til veikryss. Her svinger jeg til høyre inn Eterveien.


Den Norske Eterfabrikk (DNF) var verdens eldste eterfabrikk og en av de siste gjennværende produksjonsbedrifter i Oslo. Den ble etablert de 2.februar 1900 og var den eneste av sitt slag i Nord-Europa.

Fra Abildsøkrysset følger jeg Enebakkveien ett stykke før jeg krysser E6. Deretter går jeg opp Griser`n til Glimmerveien. Bena er ikke så villige og det går tungt, men i rolig tempo fortsetter jeg videre forbi Munkelia og ned Mikrobølgen til Obersten. Tar så Freidigveien – Lindbäckveien til Ekebergveien som jeg følger over Sæterkrysset og ned til Hauketo.

Det går greit og bena fungerer bedre. Fra Hauketo følger jeg gangvei langs Gjersrudbekken og om man liker lange slake stigninger, så er denne veien frem til Klemetsrud ( ca 2,7 km) en av mine favoritter. Denne gangen var det imidlertid ikke brøytet og med 2-3 cm snø var det nokså tungt, men da det kom en sykkelist forbi, hang jeg meg på ham.

Vel fremme på Klemetsrud tar jeg til venstre og fortsetter så på gangvei til Brenna og Dal før jeg tar Vinterveien ned til Skulleruddumpa. Etter å ha gått opp Skullerudbakken går det greit videre forbi Skullerud st. og Skullerud skole før jeg fra Rustadsaga går opp skolebakken til Nøklevann skole. Jeg avslutter med stigningsløp langs Bølerlia og hjem.

Ca 17,2 km

1:49

#løpetur #trening #mosjon #turogtrening #running

Skitur i Østmarka; Haraløkka – Vallerud – Bjønnebete…

5 mars 2016. Møtte Einar og Terje på Haraløkka for felles skitur.


Ferske spor i Blindløypa ved Haraløkka

Og allerede kl 09.00 satte vi avsted i helt ferske spor fra Haraløkka i Blindløypa til Bråten og Nøklevann. Her sklir vi ned skrenten og ut på vannet. I flotte scooterspor staker vi over vannet til Bremsrud før vi fortsetter i lysløypa til Mariholtet. Underveis hilser jeg på Steffen som kom mottsatt vei.

Fra Mariholtet tar vi løype nr 264 til Vallerud. Været var ok og med ca null grader, hadde jeg smørt med en blanding av VR 60-70. Festet var greit og det gled godt. Terje og Einar som begge hadde ski med integrerte feller, hadde gode ski, men ulik glid. Forholdene var nær perfekte og det tok heller ikke lang tide før vi kom til Vallerud.

Fra Vallerud tar vi løype over “Lørenskogvidda” til Feiring og Losbylinja.  (gml: foto)

Fra Vallerud tar vi en tilførselsløype over “Lørenskogvidda” til Losbylinja. Løypa som er ca 3 km var kjørt men, det var ikke satt spor. Mulig var vi for tidlig ute? – det gikk i allefall greit å stake og straks etter var vi ved Losbyveien. Her måtte skiene av før vi kunne fortsette mot Feiring og Losbylinja.


Ved Losbyveien mot feiring og Losbylinja.

Etter ca 15 km er vi på plass i Losbylinja. Her staker vi mot Losby og Mønevann. Forholdene er gode og vi nyter turen videre.

Fra Mønevann tar vi nesten 180 grader til høyre og følger løype på skogsbilvei. I og med at denne veien vanligvis er brøytet, nyttet vi sjansen nå som det var kjørt flotte spor. Det er endel stigninger til vi passerer Fiskelausa, men skiene sitter bra og det går greit. Løypa passerer deretter nordenden av Drettvann før den dreier sørover rundt Mortvassåsen og videre opp mot Bjønnebete. Mulig er det litt kaldere for det setter seg is i smøringen og innen vi var opp ved Bjønnebete, så måtte både Terje og jeg srape is. Og dermed forsvant smøringen.


Her skrapes det for is…tross “felle”?


Bjønnebete ligger i området nordvest for Skålsjøen. Navnet skal ha sin opprinnelse fra en hendelse midt på 1800-tallet. Da ble en bjørn skadeskutt her, og man kunne følge blodsporene etter bjørnen helt til Elvåga hvor bjørnen hadde hoppet i vannet.En av Østmarkas mange Milorgkoier lå her under krigen, og her ble to Milorgkarer overrumplet og skutt under en stor razzia tyskerne hadde i september 1944. Hytta ble så sprengt av tyskerne. (Fakta; Østmarka fra A til Å)

På mer eller mindre blanke ski, gikk det raskt videre. I sjeldent gode løyper suste vi ut på Flømyra ved Løkensetermyrene. Som regel er det vått her, men i dag var det helt perfekt.


Paradisputten er et lite tjern i en myr øst for Eriksvann, like ved Sandbakken, Vangen og Skjelbreia. (foto; Skiforeningen/Markadatabasen)

Løypa videre i Paradisdalen til Skjelbreia er kanskje en av de flotteste i marka og når forholdene er så gode som nå, er det bare å nyte turen videre forbi Paradisputten til Skjelbreia.


Løypekryss ved Skjelbreia – Østmarka

Etter en drikkepause m.m., setter vi kursen mot Eriksvann og Sør-Elvåga. Terrenget er småkupert og det er tungt å holde følge, men jeg staker så mye jeg orker. Vel hadde jeg med smøring, men tok utfordringen med å stake mest mulig og så fikk jeg heller skøyte der jeg måtte. Dette gikk forholdsvis greit og etter å ha passert Tretjerna var planen å skli ned til Sør-Elvåga, men her var det ingen spor, så vi fortsetter derfor til Klokkerud.

Fra Klokkerud følger vi hovedløypa til Smørhullet før vi går opp til Langvann. Det var nå kommet mange ut i marka og løypene ble glatte, men det gled fortsatt godt. Vi staket over Langvann fra syd til nord og skled deretter ned til Langvannsbekken. Her tar vi til venstre og mens Terje og Einar lett rusler opp langbakken eller “Heartbreak Hill” som den også kalles, ble jeg litt missunnelig siden mine ski var så glatte at det var vanskelig og gå fiskebeien. Vel oppe gliste begge to for det var rene salgsmøte for denne type smørefrie ski. Nåja tenkte jeg og satte fart mot Høyås.

Farten ned siste sving til Høyås ble for stor og da den ene skia skled ut i løs snø, fulgte jeg etter med hode først.Det var mye snø og dypt var det også, men med hjelp fra Terje gikk det greit. Heldigvis gikk alt bra denne gangen og vi kunne fortsette nedover bakken og ut på Ødegårdssletta. Her ventet Einar som lurte på hvorfor vi brukte så lang tid. Og mens jeg forklarer sier Einar med et flir, er det derfor du har så mye snø i lua. Ja du skulle ha sett sier Terje – ville ha vært årets bilde til “bloggen”, og så lo vi alle sammen mens vi staket over Katismyra.

Vel over Nøklevann og tilbake på Haraløkka var vi alle enige om at dette hadde vært en herlig dag i Østmarka. Flott runde sa Einar – rene drømmeturen, tror jammen jeg tar samme tur til uka motsatt vei. Vi takket for både en fin tur og for en herlig dag i flotte Østmarka.

Ca 40,1 km

#østmarka #oslomarka #skitur #mosjon #crosscountry #turogtrening

Flere bilder fra samme tur;


Lørenskogvidda


Klar for tur – Haraløkka


Katismyra – Østmarka


Smørhullet – Østmarka

 

 

Østmarka; Fototur til Bråten ved Nøklevann…..

Været var strålende og alt lå til rette for en fin spasertur til Bråten og Nøklevann. Og her forteller nok bilder mer enn ord…


Bråten (Bråtan) ligger vest for Nøklevann. Trolig ble plassen ryddet allerede før svartedauen i 1350. Familien Hansen som overtok plassen i 1885 brukte først plassen som feriested, flyttet senere hit. Hele odden som i dag er badeplass, var den gang en frodig frukthage med epletrær, pæretrær og bærbusker. Siste beboer Ole T.Messelt, bodde her til han døde i 1960. Etter hans død ble husene stående tomme og utsatt for kraftig hærverk før de ble revet i 1961.


Etter at Nøklevann i 1983 ble frigitt fra drikkevannsrestriksjonene, ble det opparbeidet badeplass med sandstrand, toaletter, bord og brygge på den idylliske odden i Nøklevann. Det er også en godkjent bålplass der.

(fakta: Østmarka fra A til Å)

 


Badeplassen – Nøklevann



Det er litt rart å skue utover Nøklevann som er tappet ned med 5,5 m. Rene katastrofeområde var det noen som sa. Vi får tro at dette blir bedre ettersom ny demning kommer på plass.

Takk for følget.

#østmarka #oslomarka #friluftsliv #tur #nøklevann

Sandvika – Slependveien – Nesøya rundt…

02 mars 2016. Trim i arb.tiden. Fra Sandvika langs Sandvikselva til Slependveien. Denne følger jeg videre forbi Slependen st. og ned til rundkjøring. Her svinger jeg til høyre inn Billingstadsletta ett stykke før jeg setter kursen mot Nesøya. Med 1-2 cm snø på is er det enkelte steder litt glatt, men ellers greit og vel over brua følger, jeg Broveien til veikryss der runden starter. Runden er på ca 5,5 km.

Jeg velger å holde til høyre og tar så Vestre vei, Vendla, Østre vei og Otto Blehrs vei, innen jeg er tilbake veikrysset der runden startet.


Otto Blehrs vei sørover til veikryss Vestre vei – Broveien

Fra veikryss følger jeg Broveien tilbake over brua, men tar så kysstien langs sjøen videre til rundkjøring ved Slependveien ? Sandviksveien. Her i fra, tar jeg Sandviksveien videre forbi Storsenteret og Rådhustorget før jeg er tilbake ved Skattens hus i Sandvika.


Bærum Rådhus – Rådhustorget  (gml: foto)

Ca 14,6 km

1:29

#trening #løpetur #mosjon #nesøyarundt #running