Danmark i Sandviksbukta – Bærum……

Danmark (Lille Danmark) er en liten holme som ligger i Sandviksbukta like utenfor Lakseberget ved Sandvika i Bærum kommune.

 

Danmark en liten holme i Sandviksbukta

 

 

 

 

Holmen som ble skilt ut som særskilt eiendom fra gården Blommenholm på slutten av 1700-tallet var på 1800-tallet og starten av 1900-tallet bosted for fiskerfamilier med hus og naust.

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1926 bygde Selskabet for Sandvikens Vel en stor sjøbadbygning med skilte avdelinger for kvinner og menn. Bygningen ble senere i 1936 tatt over av Bærums Ro- og Kajakklubb og tilpasset deres aktiviteter. Både ro- og kajakklubben flyttet i 1972 til Kalvøya og dermed ble bygningen på Danmark revet og holmen ryddet.

 

 

 

 

 

Etter dette har det skjedd at dansker samlet seg på holmen hvert år for å feire den danske nasjonaldagen (5 juni) på bakgrunn av at holmen har samme navn som Danmark.

 

Danmarks nasjonaldag 5.juni feires på Lille Danmark

 

Navnet Danmark på den vesle holmen er fra tiden da Norge lå under danskekongen og var nok ironisk da holmen, til å være en øy, var like liten og flat som at Danmark var et helt land.

 

En Roadtrip fra Lyseren i Spydeberg til Kristiansand i Vest-Agder….

Etter er herlig uke på hytta ved Lyseren i Spydeberg med fint vær og mye bading, skulle vi noen dager på Sørlandet. Nærmere bestemt Arendal og Kristiansand i Aust-Agder fylke. Været var for det meste ok, noe regn og gråvær skulle det bli, men det “blide sørland” smiler uansett 🙂 I tur og orden var vi innom flere steder underveis og her forteller bilder mer enn ord….

 

Stavern

 

Stavern var egen kommune frem til 1.januar 1988 da den sammen med Hedrum, Tjølling og Brunlanes ble en del av den nye storkommunen Larvik. Stavern var Norges minste by frem til sammenslåingen.

 

….fra Stavern går ferden videre mot Nevlunghavn og Helgeroa.

 

Helgeroa Marina – Langesundfjorden

 

Helgeroa Marina

 

Helgeroa er et populært feriested i Larvik kommune med Helgeroa Marina, Blokkebukta badestrand og Campingplass. Stedet har vokst sammen med Nevlunghavn som ligger på østsiden av Langesundsfjorden

 

Helgeroa Marina – Blokkebukta badeplass og Campingplass

 

Vi følger veien videre til Langgangen før vi fortsetter langs E6 til neste stopp som ble i Tvedestrand. Vi har vært i Tvedestrand flere ganger tidligere, men det er alltid trivelig med en tur innom “Bokbyen ved Skagerak” som den også kalles.

 

Tvedestrand i Aust-Agder fylke

 

Tvedestrand er en by og kommune som ligger i Aust-Agder fylke mellom Risør og Arendal.

 

Tvedestrand

 

Tvedestrand

 

Tvedestrand

 

Fra Tvedestrand tar vi kystveien videre til Arendal via Eydehavn. Er litt kjent her i området da vi ved to anledninger har leid hytte på Tromøya (Kongshavn) som ligger rett ovenfor Eydehavn. Vi passerer Tromøybrua og straks etter ankommer vi Arendal. Her sjekker vi inn på Tyholmen hotell for de to neste dagene.

 

Pollen i Arendal

 

Arendal er en herlig blanding av sørlandsk skjærgård, myldrende byliv og gode matopplevelser i Pollen.

 

 

 

 

 

Litt gråvær i Arendal får vi tåle

 

Båttur fra Pollen til Hisøy og Nidelva

 

Båttur på Nidelva som er hovedelva i Arendalsvassdraget i Aust-Agder

 

Pollen i Arendal

 

Etter to fine dager i Arendal setter vi kursen mot Kristiansand, men først skal vi innom Grimstad og Lillesand.

 

Grimstad som fikk bystatus i 1816 og som har ca 22000 innbyggere er en kystkommune i Aust-Agder

 

Grimstad – Aust-Agder

 

Grimstad

 

Lillesand er en sørlandsperle ved Blindleia mellom Lillesand og Kristiansand. Sjøbua midt i Lillesand anbefales 🙂

 

Lillesand

 

Kristiansand som er oppkalt etter Christian IV er Norges sjette største kommune med drøyt 93000 innbyggere. Byen som sprudler av glede er også kjent som barnas by.

 

Kristiansand – Vest-Agder

 

 

 

 

 

 

 

Hver torsdag hele sommeren er det live musikk på torget hvor det er topp stemning

 

Fra Kristiansand tar vi raskeste vei til Oslo via en lunsjstopp på Stathelle. Siste delen av ferien tilbringes på hytta men, det får bli en annen historie. Takk for følget og fortsatt god sommer 🙂

 

Uvdal – Hardangervidda – Imingfjell – Rjukan…

19 juli 2018 satte Heidi og jeg kursen mot Kongsberg og deretter RV40 innover Numedalen til Lampeland hvor vi skulle møte Grethe og Ragnar. Og ganske samtidig, ankom vi Lampeland. Her spiser vi lunsj før vi fortsetter til Rødberg og deretter Uvdal Resort hvor vi skulle bo de neste 3 dagene.

Hverken Heidi eller jeg hadde vært på denne kanten før. Men siden dette var Grethe og Ragnars hjemmebane, var vi trygge på at vi ikke kom til å bli borte på vidda da vi neste dag skulle på tur dit. Uvdal som er en innfallsport til Hardangervidda ligger i Nore og Uvdal kommune øverst i Numedalen hvor også store deler av Hardangervidda ligger innenfor kommunens grenser.

20 juli 2018. Fra Uvdal Resort er det ca 30 min kjøring til man er på Hardangervidda. Underveis forteller både Grethe og Ragnar om alt vi ser og litt til?.

Vi parkerer på grusvei like ved Solheimstulen Turisthytte og her forteller bilder mer enn ord….

 

Vel tilbake etter en flott tur på Hardangervidda tar vi et bad i Uvdalselva som for anledningen holder minst 20-21 grader.

 

21 juli 2018. En ny varm dag skulle det bli. Fra Uvdal Resort setter vi kursen mot Imingfell og Rjukan. Underveis forteller Ragnar at det er nettopp denne veien over Imingfjell at deltakerne i kanskje verdens tøffeste Triathlon (Norseman Xtreme Triathlon) sykler før de fra Tinnsjøen skal løpe 42,2 km gjennom Rjukan og opp til toppen av Gaustadtoppen. Puh! tenkte jeg og var glad for at vi kjørte bil.

I Rjukan spiser vi lunsj på Rjukan Kinokafè før vi fortsetter opp til Vemork. Heldigvis var det ikke strikkhopping fra brua denne dagen ? ikke det at vi skulle prøve, men en vet jo aldri (hehe).

Før vi forlater Rjukan måtte vi ta Krossobanen som ble bygget i 1928 og gitt som gave til innbyggerne i Rjukan fra Norsk Hydro for at de skulle komme seg opp i sola i vinterhalvåret.

Vi tar deretter samme vei tilbake til Uvdal Resort som vi kom. Også denne dagen bader vi i elva som stadig holder samme temperatur.

 

En herlig start på ferien, men tiden flyr fort, og allerede neste dag, takker vi for oss før vi setter kursen hjemover. Grethe og Ragnar skulle imidlertid bli noen dager ekstra. Vi derimot, reiser til hytta i Spydeberg ved Lyseren, men det får bli en annen historie.

#noreoguvdal #uvdal #uvdalresort #hardangervidda #imingfjell #rjuka #ferie #hollyday #sommer #tur 

flere bilder følger;

 

 

 

Drøbak i Frogn kommune….

Midt mellom Moss og Oslo der Oslofjorden er på sitt smaleste ligger Drøbak –  en idyllisk “perle” i Frogn kommune.

Drøbak er en tidligere kjøpstad, nå by på østsiden av Drøbaksundet. Drøbak er adm.senter i Frogn kommune i Akershus, og hadde 13 409 innbyggere per 1.januar 2017. Drøbak fikk i 1842 kjøpstadsrettigheter og ble dermed en by – den eneste i Akershus på den tiden, men i 1962 opphørte Drøbak som egen kommune og ble innlemmet i Frogn landkommune og dermet hadde ikke Drøbak lenger bystatus. Først i 2006 fikk Drøbak tilbake bystatusen etter vedtak i kommunestyre.

I gamledager fungerte Drøbak som vinterhavn for Oslo da fjorden innenfor Drøbaksundet kunne fryse igjen.

Av forsvarsmessige hensyn ble det på 1800-tallet bygget en undersjøisk molo – Drøbakjeteen på Hurumsiden av sundet slik at fremmede krigsskip skulle tvinges østover i passasjen hvor de norske forsvarsverkene var sterkest. En viktig hendelse i Drøbaks historie var senkingen av krysseren Blücher som ble beskutt fra Oscarsborg festning.

Fredrik Stabel (1914-2001). Avistegner m.m., avistegnergalleris med fast utstilling av flere av Stabels tegninger.

Biologen; Universitetets marinbiologiske stasjon –  ligger rett ved småbåthavna i Drøbak. Denne forskningsstasjonen ble etablert allerede i 1894. Den laftede bygningen er i dag et landemerke ved innselingen til Drøbak havn. En av hovedpersonene bak opprettelsen av stasjonen var Fridtjof Nansen.”Biologen” kan stå som et symbol på det rike biologiske mangfoldet rundt Drøbak, og den forskning som dette danner grunnlag for.

Drøbak kirke og Drøbak kirkegård ligger sentralt i Drøbak i Frogn kommune i Akershus. Kirken som er av tømmer og innviet i 1776, ble bekostet av forettningsmannen, trelasthandleren og skipsrederen Niels Carlsen og hans kone.

Til Drøbak kommer man med enten bil, buss eller ferge. Har du ikke vært i Drøbak før, så anbefales dette. Byen er like trivelig sommer som vinter. God fornøyelse!

#drøbak #visitdrøbak #oslofjorden #småby

Lofoten; Svolvær – Hopen – Henningsvær….

Til Lofoten vi dro og i Svolvær vi skulle bo, selve “hovedstaden” eller kanskje “verdens minste – storby” som den kalles, men før vi kom så langt, var vi en tur i Skutvik.

Egentlig skulle vi ta ferge fra Bognes til Lødingen, men ett sted tok vi feil og dermed havnet vi i Skutvik. Vi ankom Skutvik ca kl 17.45 og var bil nr 2 i rad 6. Her fikk vi opplyst at ferga skulle gå kl 19.00 og at vi mest sannsynlig ville få plass på denne. Vi gikk derfor litt rundt og tok Skutvik nærmere i øyesyn da vi hadde nokså god tid.

Skutvik er et sted i Hamaraøy kommune i Nordland som har drøyt 200 innbyggere. Stedet ligger lengst sørvest på halvøya Hamarøya, med Økssundet i vest og sør. Selve bygda ligger i terreng med knauser og lave topper som danner naturlige grenser for bebyggelsen. Ca 5,5 km nord for Skutvik ligger de avfolkede, og veiløse, gårdene på Sørdal hvor deler av filmatiseringen av Knut Hamsuns <<Landstrykere>> ble gjort. Fra Skutvik er det fergeforbindelse til Svolvær og Skrova.

Klokka ble 19.00 og ingen ferge i sikte, men 30 min senere, dukket denne opp. At det fantes 2 rader med forhåndsbestilte plasser visste vi ikke og da ferga ble fylt opp med radene 1 til 5 pluss to rader med forhåndsbestilte, endte det med at vi to som stod i rad 6 ikke fikk være med. Trøsten fikk være at vi nå var de to første på neste ferge. Det var bare det at denne ikke gikk ikke før kl 24:30. Så da han foran oss i rad 6 startet opp bilen for å kjøre tilbake til Bognes, var vi ikke sene med å følge etter. Og med de foran og oss bak, gikk det lovlig fort til Bognes. Ca kl 20:10 ankom vi fergekaia og 5 min senere var vi på vei ut Tysfjorden forbi Ofoten til Lødingen. En flott fergetur på ca 50 min.

Her er vi på vei fra Bognes til Lødingen og Lofoten

Fra Lødingen følger vi E10 videre og selv om vi var nokså slitne etter mange timer i bilen, nyter vi flott natur med sjøer, fjorder, og fjell med snødekkede topper før vi kom til Svolvær ca kl 22:30. Vi finner deretter frem til Lamholmen og Scandic hotel hvor vi skulle bo de neste 5 dagene.

Scandic hotel på Lamholmen i Svolvær med Svolværgeita og Fløyfjellet i bakgrunn.

….med denne utsikten fra verandaen, sier vi skål og god ferie.

25 juli 2017.

Tidlig neste dag når vi gløtter på gardina har vi denne flotte utsikten (se bilde over) og med sol fra blå himmel, er det bare å glede seg til å ta Svolvær nærmere i øyesyn.

Denne karen må være “havnesjefen” i Svolvær.

Vi går litt rundt i Svolvær og her forteller bilder bilder mer enn ord…

Svolvær er administrasjonsenteret i Vågan kommune i Nordland. Svolvær med sine 4600 innbyggere er Lofotens største befolkningssted og et viktig knutepunkt for hele regionen. Stedet er også den største innfallsport for en stadig økende turisttrafikk. I bakgrunn på bilde sees Svolværgeita som er en 150 m høy fjelltopp på Sørvestsiden av Fløyfjellet, like utenfor Svolvær på Austvågøya i Lofoten. Toppen ble første gang besteget 1. august. 1910.

Fiskerkona eller som man sier i nord, “feskekjærringa” som ble laget av skulptøren Per Ung og stod ferdig i 1999, står ytterst på moloen ved innseilinga til Svolvær. Med sine 4,5 m høyde i bronse skuer hun utover Vestfjorden og hilser fiskerne som er på utror. Samtidig er hånden til ly for været der hun speider utover havet, med bekymring om hun får mannen sin hjem i kveld også.

Senere samme dag tar vi også en tur til Kabelvåg og Henningsvær. Også her forteller bilder mer enn ord…

Kabelvåg er det eldste bysamfunn i Lofoten og fiske har vært grunnlaget for stedets eksistens i 1000 år. Her er det en fargerik trehusbebyggelse og en koselig havn.

Henningsvær har i lange tider vært hovedferdselsåra for både beboere og tilreisende til Henningsvær. Avstandene er korte, veiene trange og man kommer tettere på. Fiskeværet som har 450 innbyggere er et levende og aktivt fiskevær med tilgang på fiskerikdommene på innersiden av Vestfjorden. Dette har i årenes løp bygd opp og formet stedet.

Vel tilbake i Svolvær etter en begivenhetsrik dag nyter vi godværet i fred og ro. De aller fleste snakket om været som ikke bare var strålende, men som også ble omtalt som “Kongevær” – helt fantastisk.

 

Ny dag og nye opplevelser. Denne dagen skulle vi på <RIB-safari til Trollfjorden>. I god tid møtte vi på kaia for utdeling av nødvendig utstyr før vi skulle ut på fjorden. 

Fra Svolvær går turen gjennom smale sund, forbi holmer og skjær, bratte fjell med snødekte topper og krystall klart vann i 40 knops fart. Tjohei – her går det unna.

Selve Trollfjorden er 2 km lang og bare 100 m bred ved munningen på vestsiden av Raftsundet. På sørsiden står Trolltindan 1045 – 1084 m.o.h. og truer med steinsprang ned de stupbratte fjellsidene. Et eventyrlig landskap som lett setter fantasien i sving.

Før vi vender tilbake til Svolvær, tok vi en tur innom Storemolla og Lillemolla. Her passerer vi stedene Oddvær, Haversand, Skjoldvær og Grunstad. I samme område fikk vi se flere unge havørn fange fisk.

Vel tilbake i Svolvær oppsummerer vi turen som fantastisk og at vi har hatt en opplevelse vi sent vil glemme.

Av flere større og mindre steder tok vi en tur til Hopen og Kallestrand, se bilder

Kalle-strand i Hopsfjorden – Lofoten

På vei mot Henningsvær, ligger denne idylliske stranda – Rørvikstrand

Dagene flyr og tiden går fort, men det gjør den jo når man er her i vakre Lofoten. Dette til tross så avslutter vi med noen bilder fra Trollfjorden og andre steder, se bilder….

Grytidlig neste dag setter vi kursen mot Lødingen for hjemreise. Alt har en ende, men vi kommer tilbake. Lofoten leverer og vel så det.

Med Lofotveggen som bakgrunn sier vi takk for denne gang. 

Nå setter vi kursen mot Trondheim hvor vi skal være i 3 dager, men det blir en annen historie.

Takk for følget!!

(se fb-siden for mange flere bilder)

#holliday #ferie #lofoten #visitlofoten #svolvær #friluftsliv #tur

 

 

 

 

En solskinnsdag i Frognerparken – Vigelandsparken….

Med sol fra en skyfri himmel en søndag formiddag fikk tv-sport være tv-sport for nå måtte vi bare ut. Hvor skal vi gå spurte jeg Heidi? tja svarte hun, kanskje Frognerparken? Der er det lenge siden vi har vært. Og straks etter satte vi kursen mot Frognerparken. I og med at vi var forholdsvis tidlig ute, fikk vi en grei parkeringsplass like ved Frognerbadet. Og her i fra, forteller bilder mer enn ord.


Vigelandsparken er verdens største skulpturpark utført av en kunstner. Den unike skulpturparken er Gustav Vigelands livsverk, med mer enn 200 skulpturer i bronse, granitt og smijern. Vigeland har også stått for den arketektoniske utformingen av parken som strekker seg over 320 mål. Vigelands-anlegget ble i hovedsak ferdigstilt mellom 1939 og 1949.


Gustav Vigeland som ble født i 1869 og døde i 1943, var en norsk billedhugger og treskjærer. Han er mest kjent for Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo – en monumental skulpturpark og en av Oslos – og Norges – mest besøkte attraksjoner med over en million besøkende hvert år.


Sinnataggen ble unnfanget på et stykke papir i London i juli 1901. Samme år ble Gustavs sønn Alf Gustav født. Disse to avkommene skulle få et svært spesielt forhold, og på grunn av Alf Gustav finnes det i dag en rekke avstøpninger av Sinnataggen som har blitt gjort uten tillatelse. Disse avstøpningene har fått sitt eget navn – juniorstøp.


I 1943 – samme år som Monolitten sto ferdig – døde Gustav Vigeland.


 

Etter å ha gått en runde i Frognerparken og Vigelandsparken, avsluttet vi en flott dag med en velsmakende lunsj på Restaurant Larsen.

Deretter satte vi kursen hjem. Takk for turen!

#frognerparken #friluftsliv #mosjon #tur #visitoslo #turogtrening 

 

Italia – Gardasjøen – Sør-Tyrol og Dolomittene – Venezia…

Da “turogtrening” dvs. kona og jeg, reiste til Nord-Italia og Gardasjøen (it. Lago de Garda) med Nytt&Nyttig høsten 2013.

Det skal nevnes at verken Heidi eller jeg hadde vært i Italia før, men at dette var et land vi svært gjerne ville reise til. Vi har tidligere hørt mye fint om Gardasjøen, så da det en vakker dag dukket opp tur til nettopp Gardasjøen med Nytt&nyttig, var ikke vi sene med å bestille tur.

 


Fra da vi bestilte tur på våren til vi skulle reise på høsten gikk tiden fort, men en flott sommer hadde vi hatt i mellomtiden. Så å forlenge sommeren med en tur til Gardasjøen, var derfor heller ikke å forakte.

 På OSL sjekket vi inn, fikk handlet det vi trengte og så var vi klare for avgang. Vi var nok litt spent på hvordan reisefølget var, for vi hadde med en munter tone fått høre at “vi var da så altfor unge”.

 Vel ombord på flyet og klar for avgang var det fortsatt ikke lett å sortere ut reisefølget, men dette ordnet seg raskt da vi landet i Milano og traff vår guide, Ingvild. Her noterte vi at reisefølget som var stort, varierte i alder og at vi slettes ikke var de yngste:).

 Etter en busstur på ca 2,5-3 timer, ankom vi hotel Pace ved Gardasjøen. Innkvarteringen gikk greit og tildelt rom var ok.

 


Hotel Pace

 Senere samme kveld, skulle vi være med på en italiensk aften som også var en anledning til å bli bedre kjent både med hverandre, og med lokal mat og vin. Det ble en hyggelig kveld med mange nye navn og like mange fortellinger fra andre lignende turer. Til sammenligning med flere av de andre rundt bordet, så var Heidi og jeg “førstereis” i denne sammenheng og således ferske.


Praten gikk lett og ledig rundt bordet

 

24.09.2013,

Neste dag startet med en solid frokost og så bar det i vei med buss for første utflukt. Vi skulle innom flere steder og først skulle vi til Sirmione. Sirmione ligger i den sørlige delen av Gardasjøen og på dens eneste halvøy.

 
Sirmione


 

Etter å ha vært innom en av de mange gelateria`ene og kjøpt is, reiste vi fra Sirmione. Vi kjørte tilbake samme vei som vi kom, men fortsatte så videre langs sjøen og neste stopp ble Malcesine. Byen ligger ved foten av Monte Baldo, og i et område der sjøen er dekket av bratte skrenter og høye fjell.

 
Malcesine

Etter lunsj, gikk vi ombord i en lokal båt som tok oss over til Limone. Selve båtturen tok ikke så lang tid, men fantastisk flott var det å se det steile klippelandskapet fra sjøsiden. Limone ligger som “meislet” ut av fjellet og ett av de eldste byggverkene, er en kirke som ble bygget på 1500 tallet.

 
fra Malcesine


Limone

Etter å ha sett oss omkring i denne flotte byen, tok vi samme båt tilbake til Malcesine og så buss til Torri del Benaca der hotellet lå.

En flott dag ved Gardasjøen og mange fine opplevelser. Været var bra og det var passe varmt.

  

25-26.09.13

For de to neste dagene hadde vi ikke meldt oss på noen utflukt, og vi disponerte derfor disse dagene for oss selv. Vi ruslet rundt i Torri del Benaca, besøkte stedets slott, og så tur til Garda by som ikke ligger så langt unna. Vi nyttet også anledningen begge dager til å være på stranda. Badet i Gardasjøen gjorde vi også. To flotte dager med mange inntrykk og fine opplevelser.

 


Torri del Benaca


Garda by


 


Gardasjøen (it. Lago de Garda)

 

27.09.13

Så var det dags for tur igjen, og denne gangen skulle vi være med til Sør-Tyrol og Dolomittfjellene. Vi reiste nordover i Adige-dalen og videre til byen Bolzano hvor vi har første stopp.


Belzano
 

Vi besøker arkeologisk museum hvor vi får et glimt av Ötzi, den 5300 år gamle mumien av en steialdermann som ble funnet godt bevart i en alpinsk isbre i 1991.


Ötzi (arkeologisk museum – Bolzano)
 

Fra Bolzano fortsatte vi opp mot Brennerpasset, Sør-Tyrol og Ritten. Bussen snirkler seg opp på krokete veier og vi får en fantastisk utsikt mot Dolomittfjellene. Dette er en fjellgruppe på ca. 30 ulike fjellmassiver som strekker seg fra Gardasjøen og helt opp til den østeriske grensen. Vi fortsetter oppover mot 1154 m.o.h, og nå åpenbarer landskapet seg som er omgitt av skog, blomstrende alpeenger og små sjarmerende landsbyer som klamrer seg fast i den bratte fjellsiden.

 
Sør-Tyrol – Dolomittene

 

Etter en velsmakende lunsj på en tyrolsk “Gasthof”, går vi til et utsiktspunkt og ser de mektige fjellene Rosengarden (2981 m.o.h) og Kessekogel (3004 m.o.h) samt jordpyramidene i Renon.


 

Før vi skulle returnere, kjørte vi også en trikk som gikk innom noen av småbyene i området. Ved trikkens endestasjon, ventet bussen som skulle frakte oss tilbake samme vei som vi hadde kommet. Været hadde vært bra, men så skyet det over og da vi satte oss på bussen begynte det å regne litt. Dette medførte at en flott regnbue la seg over Dolomittfjellene og det ble et utrolig flott skue. Vakkert.

 


 

28.09.13

Ny dag og ny tur. Det ble tidlig frokost da bussen forlot hotellet kl 08.00. I dag gikk turen til Venezia. La Serenissima – den vakre stad – er gondolenes hjemby, hvor man er avhengig av båttransport for å komme seg frem. Vi gledet oss til en gondoltur i “byen i havet” som består av en stor øy gjennomskåret av tallrike kanaler.

Bussturen tok ca 2 timer og fra fastlandet ble vi fraktet ut til øya i nærheten av Markuskirken og dens ruvende klokketårn som er 99 m høyt. Kirken som det tok fire hundre år å fullføre, er også verdensberømt for sine kupler og vakre utsmykkninger.  til tross for usikker værmelding, var været ok og det var ikke for varmt. Dette kom godt med da vi slettes ikke var alene her. Vi ble guidet over Markusplassen som er selve hjertet i Venezia og frem til ventende gondoler.


Markusplassen – Venezia

Heidi og jeg fikk plass i en gondol sammen med 2 andre par, og så fløt vi av sted. Det ble helt stille og vi var nok litt betatt av hvor vakkert det var å se Venezia fra en gondol som smøg seg rundt i de utallige kanaler og i et mylder av båter i alle retninger. Vi kom så ut i Canal Grande, den største av kanalene. Her så vi også den berømte Rialtobroen før vi fant veien tilbake til utgangspunktet. 

 

Etter å ha ruslet rundt på egenhånd og etter en velsmakende lunsj på en av Venezias rustikke restauranter, gikk vi om bord i båten igjen og så var vi på vei ut til Murano. Murano er en øy og et sentrum for byens mange glassblåsere. Her på øya som er verdenskjent for sine førsteklasses glassarbeider, har det vært produsert glass i om lag 700 år. Vi satt ringside en glassblåser og fikk se ham lage brukskunst som en vase og en flott hest stående oppreist på to ben. Hesten ble laget med 24 bevegelser, fantastisk.

 
Murano  (glassblåserøya)

 

Vi gikk så rundt i en butikk med glass i alle varianter og her sikret vi oss et minne fra øya Murano. Deretter ble vi fraktet med båt tilbake til fastlandet og vår buss for dagen. En fantastisk flott dag i Venezia.

 

mot fastlandet

 

29.09.13

Nok en dag til egen disposisjon. Vi oppholder oss i Torri det meste av dagen. Her fikk vi også se gamle biler (Fiat) <<Topolino Autoclub Italia>> “Giro Del Lago De Garda”. Senere samme dag fant vi også et sted hvor vi kunne se VM-landeveisritt nettopp fra Italia.

 

<<Topolino Autoclub Italia>> “Giro Del Lago De Garda”.


kirken i Torri del Benaca


 

30.09.13

Dags for avreise. Tiden flyr fort og en uke har passert. Vi har hatt mange fine opplevelser og er godt fornøyd med vårt opphold sammen med de andre i vårt reisefølge. All ære til vår kunskapsrike guide Ingvild, som sørget for at alle hadde det bra hele tiden.


Heidi og Arvid i Sør-Tyrol       (foto: Einar Julsrud)

 

 

Mange takk til Nytt&Nyttig,

og takk for følget til dere andreJ

#turogtrening #reise #ferie #italia #gardasjøen #holiday #lagodegarda