21 mars 2009. Siden vi ikke skulle gå årets Birkebeinerrenn, hadde Terje og jeg  planlagt en langtur i Østmarka som erstattning. Ca kl 09.00 satte vi av gårde fra Haraløkka og med minus 2  var det skarpt føre. Hadde varmet inn isklister og lagt KR40 “lilla” utenpå. Det lugget noe til å begynne med, men ettersom vi staket over Nøklevannet hvor det var noe is, ble skiene bedre. Fra Kattisa og innover Ødegårdssletta var det nypreppa og skiene fikk godt feste. Vi passerte Ødegården, tok til høyre ved Høyås, og fulgte løypa videre forbi Ødegårds måsan og i god fart gikk det nedover til Petersbråtan. Her fulgte vi løypa forbi Smørhullet og i godt fart på det skarpe føret, var vi straks fremme ved Klokkerudstallen og  Sandbakken der vi tok en drikkepause. 

                           
                                Sandbakken, drikkepause

                            Vi satte så kursen videre i retning av Krokhol. Passerte over Stormyra og etter ca 2 km kom vi til hovedløypa mellom Krokhol og Skjeldbreia. Her var løypene nykjørte og vi var nok de første som gikk i dem denne dagen. Sola titter frem og vi nyter hvert sekund.

                           
Speiderhytta i Krokholsveien.

                            Vel over toppen og på vei ned mot Skjeldbreiavannet velger vi i krysset føre vannet, å ta til høyre.  Her følger vi flotte løyper videre over noe myr og langs et lite tjern før vi etter noen vågale utforkjøringer på hardt underlag, kommer oss helskinnet ned til Skjeldbreia gård. Vi merker at festet er blitt dårligere etter ploging på hardt underlag, men det sitter fortsatt brukbart.

                           
Skjeldbreia gård og Oslomarka Trekkhundklubb

                           
Skjeldbreia med Kafe`n i bakgrunnen

                            Vi setter så kursen videre mot Bysetra i fortsatt flotte spor og etter noe opp og noe ned, kommer vi til et løypekryss uten skilt der vi velger å fortsette rett frem. Vi skulle nok ha tatt av til venstre i krysset for vi endte nå på parkeringsplassen der sporene stanset.

Vi tok av skiene og ruslet over p-plassen mot Raudsjøveien til bom, men så ingen løype der. Vi gikk noe tilbake og fant en hundespannsløype som gikk utover myra og vi fulgte denne ca 100 m og kom så inn på oppkjørt løype som gikk i den retning vi hadde tenkt oss da målet nå var Grusbakken ikke langt fra Durud i Enebakk. Løypa som krysset Raudsjøveien ca 50 m fra bom der vi snudde,  fortsatte nå igjennom noe kuppert skogsterreng før vi kom inn på “drømmeløypa” som er ca 4 km lang og  som går over Andersrudåsen. 

                            
Terje i “drømmeløypa” over Andersrudåsen

                            I de flotteste løyper og med sol i ansiktet, fortsatte vi videre og etter hvert begynte det å gå nedover. Farten var stor og brattere ble det ettersom vi nærmet  oss Grusbakken og i den siste bakken tok jeg av skiene og gikk ned til løypekrysset ved Grusbakken. Terje var noe tøffere og med tunga rett i mun og på stive ben, kom han seg velberget ned han også. Nå kunne vi bare konstantere at det ikke var mye feste igjen.

                           
Fra løypekrysset på Grusbakken

 

                            Fra løypekrysset ved Grusbakken valgte vi å ta til venstre og etter å ha gått opp noen bratte fiskebensbakker, flatet  det ut og  og vi fortsatte nordøstover  til Forfoten. Her delte løypa seg og vi satte kursen rett frem over vannet, igjennom skog  på scooterløype og frem til Børtervann. Løypa i skogen var både tøffe og krevende, da underlaget var hardt og løypa smal slik at det ble vanskelig å ploge. Det ble både knall og fall men heldigvis ingen skader hverken på oss selv eller utstyr.

                           
Børtervann

                            Vi skled ut på isen der løypene fortsatt var bra og det gikk greit å ta seg fremover på vannet. Begynte å bli blødt enkelte steder men ellers ok. Etter å ha gått et stykke utover vannet passerte vi under en kraftledning og  i et løypekryss utpå vannet tok vi til venstre og gikk i land ved Tangentjern. Her endte også vår løype på Raudsjøveien som var brøytet og vi gikk 700 – 800 m til fots. Vi passerte Raudsjø skole (gammel skole fra tidlig 1900 tallet) og noen hudegårder samt hytter før vi kom frem til Raudsjøen.  Her satte vi på skia og dro utover vannet og holdt til høyre rundt en odde der løypa gikk inn til land igjen. Vi krysset nok en gang Raudsjøveien og forsatte på skogsvei i flotte løyper som holdt godt til tross for sol og varme. Vi kom så ut på Mosjøen og  denne gikk vi delvis på langs og  klatret så opp til Vangen skistue.

                           

                            Vangen skistue

                       

                           
Inne på Vangen

                            Etter å ha vært på farten i ca 4 t 30 min. begynte det å røyne på, og det ble derfor en fortjent pause på Vangen skistue der vi kjøpte  hjemmelaget skillingsbolle og en flaske Vørterøl. Hjemturen hadde vi nå tenkt å gjøre så enkel som mulig. Vi hadde lagt på noe hurtigklister og dette funket bra for en stund. Vi passerte Skjeldbreia vannet og fortsatte i hovedløypa mot  Klokkerudstallen i ca 500-600 m til Flømyra. Der tok vi av til høyre og passerte Eriksvann fra sør til nord og så på scooterløype gjennom skog til Søndre Skytten ved Sør Elvåga.

                            
Her ved Sør Elvåga har beveren satt sine spor.

                           
Fra Søndre Skytten til Nordre Skytten og Elpaso

                            Vi skled så ut på Sør Elvåga og gikk over denne på langs fra sør til nord og gikk i land ved Skytten brua. Her fortsatte vi i preppa løyper  til Petersbråtan, opp langbakken til Høyås, forbi Ødegården og ned til Kattisa. Staket over vannet til Bråten og så hjem til Haraløkka.

                            En fantastisk flott tur i Østmarka der vi har utforsket områder vi ikke tidligere har vært. Vi brukte 6 t 22 min.

                            Løypene holder godt og det er gode muligheter for at det kan bli en tur på ski i Østmarka denne påsken.

                       

                           Ca 45,7 km

                            #østmarka #oslomarka #skitur #mosjon #friluftsliv

 

25 februar 2009

Einar og jeg på skitur i Nordmarka. Etter å ha svingt av veien ved Grua der tåka lå tett, letnet dette noe ettersom vi kom høyere opp og ved Mylla dam var det omtrent ingen

tåke. Jeg hadde kvelden føre lagt på 2 lange med VR50 utenpå det som var igjen av tape, og med minus 3 ga dette et godt feste. Vi satte av sted ca kl 09.15 og i flotte spor

og tørr snø, bar det innover langs Mylla vann til Trantjern.

Einar i Villmarksløypa mellom Trantjern og Ølja

Vi passerer Trantjern, gjennom “Villmarksløypa” , går over Ølja og kommer frem til Tverrsjøen. Her setter vi kursen vestover og sklir pent over vannet til andre enden og

fortsetter i flotte løyper på skogsvei. Denne følger videre over Villingmyra og frem til et løypedele der vi velger scooterløypa langs Sinderdalen og over Sinnerputtene.

På scooterløype over Sinnerputtene

Her er omgivelsene så flotte at vi bare må stoppe får å nyte inntrykket og sola skinner fra en nesten skyfri himmel. Jeg sier til Einar at det eneste som mangler nå ,er at det

dukker opp en Elg, ja.. eller en Bjørn..sier Einar. Vi fortsetter så videre og kommer ned til Store Sinnera der vi tar til høyre mot Mosjøen. Etter å ha forsert Bjørnputtdalen

kommer vi opp til Mosjøen. Vi velger å følge brøytet vei langs vannet til enden ( ca 400-500 m) og så ut på vannet.

Over Mosjøen

Løypa videre går vestover og vi følger den over til den andre siden av vannet i det vestre hjørnet.

Mosjøen i det vestre hjørnet.

Her tar vi ny løype til venstre og følger denne sydover og over vannet til andre enden der løypa nå fortsetter innover i skogen. Vi har nå på denne måten omtrent gått rundt

hele Mosjeøn ved å følge løypa som gikk langs land.

Vi forlater vannet og følger scooterløype forbi Øyangsaga og kommer så ut på Øyangen. I skogholtet føre vannet var det mye is i løypa da snø hadde drysset fra trærne.

Dette førte til at festesmurningen  forsvant. Vel ute av skogen fra “Villmarksløypa” skled vi ut på Øyangen, og satte kursen videre over vannet mot Jonserudtangen på den

andre siden.

Rastepause på Øyangen

Vi stanser ved en odde ute på Øyangen (562 m.o.h) i et løypekryss litt føre Jonserudtangen. Her tar vi en rastepause med mat og drikke. Vi har nå vært ute i drøyt 2 timer

møter for første gang i dag andre skiløpere som også er ute i det flotte været. Disse har nok startet fra Ringkollen som ligger ca 2,5 km fra Jonserudtangen.

Vi går ikke inn til Jonserudtangen men setter nå kursen videre over vannet  og passerer Geitøya på venstre side før vi kommer i land i den andre enden av Øyangen. Med

lite eller inge feste under skia, ble farten større over vannet i noe isete spor. Vi tok oss i land og fulgte en scooterløype gjennom et skogholt og kom så til Vesle Ugla og

videre over Auretjern. Vi passerer Nautsund og følger løypa videre til Spålen som vi staker oss over og inn i skogholtet i den andre enden av Spålen. Her ventet en

kronglete løype “Villmarksløype” med is og vanskelige utforkjøringer, men vi kom oss helskinnet frem til Flaatstø og skled pent ut på Katnosa.

Katnosa med Katnosa gård og Sandvikshytta i bakgrunn

Vi setter kursen over mot Katnosa gård på den andre siden og gjør en ny pause på Sandvikshytta som ligger nær Katnosa gård. Her tar vi en ny rast med mat og drikke.

Einar på Sandvikshytta med kartet

 

 

Sandvikshytta ved Katnosa

 

Etter å ha studert kart m.m., bestemte vi oss for at vi skulle ta løypa videre mot Gjerdingen via Store Fidlingen, ned Rankedalen, over Elgstøa og frem til Gjerdingen. Siden

løypa hit og videre var noe isete ventet jeg med å legge på ny festesmurning. Vel nede ved Gjerdingen gikk vi ikke ut på isen, men  tok til venstre og fulgte “Gjerdingen-

rundt” til andre siden av vannet omtrent ved Gjerdingkalven.

Før vi begynner på turen videre opp Kalvedalen legger jeg på 2-3 lange med VR50 og får et godt feste opp bakkene og vi kommer oss greit frem til Tverrsjøen. Denne

krysser vi til andre enden og fortsetter gjennom noe skog “Villmarksløypa” og ut på Ølja. Sklir pent over vannet og kommer så frem til Trantjern. Her følger vi løypa tilbake

langs Mylla vann til Mylla dam.

Vel fremme på p-plassen ved Mylla dam etter å ha vært på ski i ca 5 t 25 min var det godt å kunne ta av skia og få byttet til joggesko og tørt tøy. Dette hadde vært en

fantastisk fin dag og en flott tur.

Takk for turen, Einar.

Ca 45 km

#nordmarka #skitur #mosjon #friluftsliv #turogtrening #oslomarka

 

 

                                 Birkebeinerrennet 2008

13.mars

                          

              Skiprepp hos Dennis som sørger for god glid

  

15.mars           04.15 kimte klokka og opp jeg spratt, for nå var de klart for årets Birkebeinerenn. Vi hadde i år ordnet med egen sjåfør da Øistein skulle kjøre Odd-Vidar, Roger og meg opp til Rena. Klokka var ca 04.45 da jeg satte meg i bilen og vi dro av sted for å hente Roger på Frogner. Underveis ble frokost fortært og vi sørget for å få i oss nok væske.      

                        

Kansje det ble litt mye væske?. Tissepause.

                            
      

                        Vel fremme i Rena ca kl 07.30, lesses utstyret av.

  

                        På Åmot samfunnshus henter vi startnummer m.m. Etter å ha ordnet med dette sier vi adjø til Øistein og finner en buss som frakter oss opp til startområdet. Odd-Vidar og jeg skulle starte i pulje 11 kl 09.00 og Roger 5 min senere i pulje 12. Vel oppe på startområdet var det ikke mer tid enn at vi rakk å legge på dagens festesmurning som besto av flere lange med VR50 utenpå isklister som var varmet inn dagen føre.

                       

                        Påføring av dagens festesmurning, VR50

                       

                        Sola skinner fra en skyfri himmel og ikke et vindpust merkes. En stor kontrast til året føre (2007)der rennet måtte avlyses pga av sterk vind osv,. Det opplyses over høytaleren at det fra meldeposter på fjellet og andre steder, blir meldt om svært så gode forhold og at det er skarpt føre slik at det nå skulle kunne bli mange nye rekorder.

                        Odd-Vidar og jeg hadde nå funnet vår startgate og vandret så lang frem som det var mulig og vi parkerte skiene ved siden av hverandre. Planen var at vi skulle gå sammen ut og se hvordan det ble underveis. Vi hadde også langt inn meldetjenester på mobilen slik at vi kunne holde rede på hvor man befant seg  i forhold til hverandre.

                        Speakeren på stadion opplyste at det nå var 5 min til start og vi spente på oss skiene og ønsket hverandre god tur og lykke til. Jeg håpet at vi ville få en fin reise over fjellet og at jeg kunne komme i mål føre 6 t som i så fall ville være en ny pers. Der gikk så starten og rekkene satte seg i bevegelse. Den rekka jeg sto i forsvant ut føre rekka der Odd-Vidar sto slik at vi kom bort fra hverandre allerede fra start. Vi så ikke noe mer til hverandre før etter målpassering. Meldetjenestene underveis fortale omtrent hvor vi befant oss i forhold til verandre og det var morsomt.

  

                                   På veg ut av stadion og oppover mot Skramstadsætra kjente jeg at skiene var gode og at feste var bra. Sporene var flotte og alt virket perfekt og det var bare å finne en bra rytme og ikke bli for ivrig.

                                  

                       

                        På vei opp til Skramstadsætra

 

                        Synes det nå gikk greit og holdt godt følge med resten av pulje 11. Vel oppe og forbi Skramstadsætra og etter noe å drikke, var det bare å nyte turen videre mot Dølfjellet der forholdene nå var perfekte. Spor, snø og vær var strålende og bedre kunne det ikke bli.

                       

                        Dølfjellet

 

                        Vel oppe og over Dølfjellet begynner de første lange utforkjøringene ned til Dambua. Her oppdager jeg til min store forskrekkelse at jeg hadde vannvittig god glid og idet jeg tar igjen en forankjørende så fort at jeg nær treffer vedkommende, må jeg hoppe ut av sporet og kommer borti en som lå på utsiden av meg  slik at jeg faller. I det jeg skal reise meg opp, kommer neste løper og kjører rett over mine ski og jeg trodde et øyeblikk at ferden var over, men heldighvis var hværken ski,staver eller armer-og bein skadet og jeg kunne forsette nedover.

                       

                        På Dambua tar jeg  noe å drikke og setter så avsted mot Raufjellet. Fortsatt er vi godt samlet i pulje 11 og ferden opp til Raufjellet går i lange slake diagonalbakker. Forholdene er fine og det går veldig greit oppover i en passende rytme.

                          

                       
    Raufjellet

 

                        Jeg fulgte ikke med på tiden underveis men følte at jeg lå godt ann jf, tidligre renn og gikk på med freidig mot. Over toppen på Raufjellet var det mange slake stakepartier og utforkjøringer og man kom omsider ned til Kvarstad på en fin måte uten å være utslitt. Jeg kjente imidlertid til noen stikkninger på venstre side fra armhulen og nedover og krampetendenser i armene etter mye staking, og måtte således ta det med ro.

På Kvarstad ble det mat (bananer) og drikke og vi var nå halveis i løpet. Her kikket jeg på klokka og ser at jeg  er godt under 3 t og dette lover godt for resten av løpet da jeg fra før har som bestetid på Kvarstad 3.21,32.  Jeg visste jo nå at det var her løpet egentlig begynner da ferden videre var opp og over Midtfjellet.

På vei ut fra Kvarstad var løypene fortsatt like fine men kansje noe blankere og jeg vurderete derfor å legge på VR60. Etter å ha gått et stykke og kommet noe høyere opp i terrenget, endrer forholdene seg slik at det ikke lenger var behov for omsmøring og jeg fortsetter så videre og har gode nok ski. Det er mange lange og til dels bratte bakker og man kjenner at det tærer på kreftene og tempoet er ikke stort, men jeg befinner meg fortsatt sammen med pulje 11 og 12 og er fornøyd med det.

I de noe slakere partiene føre toppen stanser jeg og går ut av løypa for å ta noe å spise og drikke. Finner frem en New Energi og rusler langs løypa mens jeg spiser denne. Ikke så lett å få i seg dette da sjokoladen som var hard å bite i smuldret opp i munnen, men det smakte alikevel bra. Mens jeg ruslet langs løypa hadde jeg mistet den ene hansken og så at den lå 50-100m bak og fordi jeg var sliten vurderte jeg et øyeblikk å ikke gå tilbake men tok til fornuften og hentet hansken og begynte på den siste biten mot toppen av Midfjellet.

Jeg fikk her følge av en svenske som gjenntatte ganger spurte om det var langt igjen til mål og jeg svarte like mange ganger at  jaaa det er det.  I  det vi passerer toppen av  Midfjellet sto det på skilt at det var igjen 19 km til mål.

 

Vel over toppen bar det videre i et lettere terreng med mye staking og den gode glien kom til sin rett. Etter en stund kjenner jeg igjen stikkninger på venstre side og tar det derfor litt rolig. Kommer så frem til Sjusjøen og her er det mye folk langs løypa og setter sitt preg på dagen. Tilbud av diverse drikke mangler ikke men for sikkerhets skyld tar jeg ikke imot noe av dette og passerer caravanplassen, ned i tunellen og opp til mat og drikkestasjon på den andre siden.

Etter mat, drikke og en rask titt på klokka hvor jer ser at jeg ligger godt an til en tid under 6 t, setter jeg av sted og ser nå frem til at det blir mange og lange utforkjøringer. Her går kilometrene fort og farten er stor. Klarer å holde meg på beina men det er ikke lett når andre faller rett fremfor en. Det ligger bemerkelsesverdig mange brekte staver langs løypa og forbløffende nok har dette ligget gjennomg hele løypa og ikke bare der det er utforkjøringer. Ved passering av skilt 8 km, hører jeg melding på mobilen og så nok en melding tett på og tenker at nå er Odd-Vidar og Roger i mål.

Vel nede i lavlandet etter utforkjøring kjenner man at det meste av festesmurningen er lagt igjen i utforkjøringene og skiene er nå glatte og vanskelige å gå med. Underlaget er blødt og sporene helt visket bort og det er vanskelig å ta seg fremover. Egentlig er terrenget slik at det skulle være greit å stake men med kramper i armene ble dette vanskelig og det ble fryktelig tungt å gå. På dette tidspunktet var jeg veldig sliten og det hjalp ikke stort på humøret å se alle som jeg hadde kjørt forbi tidligere, nærmest bare ruslet forbi. Av de mange store og små ?helvete? underveis, tenkte jeg på dette tidspunktet at dette skulle være siste gangen. Men så endelig hører jeg speakeren på stadion og når brua kommer til syne var det bare å smile tappert til fotografen og karre seg i mål som best en kunne.

Etter målpassering og etter å ha mottatt pins for fullført løp, kikket jeg på klokka og  så at jeg hadde satt en pen personlig rekord med tiden 5.34,52.

Øistein oppnådde kontakt og viste vei bort til de andre. Etter å ha fått noe å spise, (varm suppe) og noe å drikke samt fått tid til å summe seg litt, var vi alle skjønt enige om at dette hadde vært en kjempeflott tur og både Odd-Vidar, Roger og jeg hadde nådd våre mål om personlige rekorder og det hadde vi gjorde til gangs.

  

Roger med en fra neste generasjon, Øistein og Odd-Vidar

  

      Veldig fornøyd med gjennomført løp

           

Roger takket for følge og reiste direkte på påskeferie mens Odd-Vidar, Øistein og jeg reiste ned til Kristin- og Håkons hall for å dusje m.m. I garderoben ble det en fortjent øl som var fraktet over fjellet, og det var godt med en varm/kald dusj. Ute i hallen hentet vi tiddiplomen og etter noe tjappe sammenligninger gratulerte vi hverandre med flott gjennomført renn.

Vi gikk så opp til en ventende Øistein i bilen og satte avsetd på hjemveien. Vi valgte på grunn av trafikken å kjøre Rv 4 om Gjøvik. I Gjøvik stanset vi ved McDonalds og inntok en smakfull burger.

  

Burger,frites og cola samt kaffe smakte fortreffelig.

 

Tusen takk til Øistein som stilte med bil og var sjåfør for dagen.

  

 

Når jeg i ettertid sammenligner årets renn som var nær perrfekt, med tidligere renn, går det frem at jeg på samtlige passeringer også denne gang har gått fortere enn forrige gang.

 

                        2005:

                        Skram. 1.05,41    Kvars. 3.23,57    Susj. 5.17,55    L.ham. 6.23,32

 

                        2006:

                        Skram. 1.05,03    Kvars. 3.21,32         Sjus. 5.08,11      L.ham. 6.08.11

                                      (- 0,38                   (- 2,25                 (- 9,44                   (- 15,21

 

                        2007: avlyst

 

                        2008:

                        Skram.    59,47    Kvars. 2.53,29     Sjus. 4.33,21    L.ham. 5.34,52

                                       (- 5,16                   (- 28,03               (- 34,50                 (- 33,19

 

                       

 

Straks målpassering, 54 km

                       2.mars 2008 

                       Skitur i Romeriksåsen med Odd-Vidar og  Roger. Vi reiste fra Bøler ca 7.30 og etter å ha hentet Roger hjemme hos ham, var vi på Sjonken ved Fossli Parkering ca kl 8.45.

 

                       

                        Roger og Odd-Vidar inspserer løypa fra P-plassen

                       

                        Etter å ha tatt løypa i næremere øyesyn og med varslet vær ble,det til at vi valgte å legge voks som feste. Ble 2-3 lange med V45 og en kort med VR50. Vi la av sted ca kl 8.55 og på noe isete løyper ble det bedre etter første løypekryss der vi gikk til høyre mot Bjertnessjøen. Her var føret og forholdene mye bedre og skiene fikk godt feste. Vi gikk langs vannet og i neste løypekryss “Rustadsaga” valgte vi å ta til venstre og nå begynte det å gå oppover i lange slake diagonalbakker. Jo høyere vi kom jo bedre ble forholdene og det var nå tør fin snø og skia satt som spiker. Et stykke opp i løypa kommer 3 karer “Toget” i fint driv og passerer oss ganske så uanfektet. Odd-Vidar bemerker at det var noe kjent med den bakerste av de 3 og mener det må ha vært Lars Erik Eriksen. Vel oppe ved Råsjøstua ser vi de samme tre karene “Toget” og det er ingen tvil om at Odd-Vidar hadde rett.

 

                       
              Med Råsjøstua i bakgrunn tar vi første drikkepause.

 

                        I strålende vær med sol og blå himmel passerer vi Råsjøstua og setter så kursen opp Trasletjerndalen mot Råbjørn. I flotte løyper, fine omgivelser og på silkeføre nyter vi turen og igjen møter vi “Toget” som nå var på retur etter å ha vært innover mot Råbjørn så langt løypene var preparert. Vi snudde også her på samme sted.

                      

                       
                        Fra løypekrysset ved Råbjørn

                       

                        Etter kort pause med drikke, satte vi kursen tilbake mot Råsjøen. Det var nå en del utforkjøringer og litt nede i bakken møter vi løypemaskinen som var på vei oppover. Noe lenger ned i bakken tar vi igjen en kar som sitter på huk med bikja ved siden av løypa og  som titter opp i det vi passerer.Vel nede etter utforkjøringen utbryter nok en gang Odd-Vidar – så dere Bjørn Dæhlie?.

                                 

                         

                         På vei mot Hakkim  i nypreppa spor

 

                        For oss som var ute på ski-tur/trening, ble vi noe inspirert av å være ute i det samme område og trakter som våre tidligere eliteløpere og vi gikk ganske så lett og ledig en stud etter møte med Bjørn Dæhlie.

                                   Vel fremme ved Råsjøen igjen,  satte vi nå kursen mot Hakkim. Passerer Elsjøane (store og lille) og Bakkholtjerna. På silkeføre og i strålende vær var det bare å nyte de flotte omgivelsene hvor nysnøen som kom natt til lørdag fortsatt hang på trærne.  Vi møter nå også andre turløpere som har tatt seg innover fra Hakkim. Etter å ha gått et stykke, snur vi så litt føre nedforkjøringen mot Hakkim og  går tilbake til Store Elsjøan. Her ta vi et kort opphold med mat og drikke.

 

                                

                        Rastepause ved store Elsjøa

                       

                        Vi fortsetter mot Råsjøen og staker oss videre i lange og flotte  partier hvor det går nedover. Vi går så forbi Råsjøstua og følger løypa videre nedover mot Bjertnessjøen. Siden vi nå forlater de høyere områdene med tør snø, merker vi nå at sporene er blanke og at det går fort nedover. Til tross for god fart kommer det 2 karer som passerer oss og suser forbi. Roger som tydelig er inspirert av de vi har møtt tidligere på formiddagen, kaster seg på stavene og holder følge med disse 2 nedover til løypekrysset “Rustadsaga” ved Bjertnessjøen. Her velger vi en annen vei tilbake enn den vi kom, slik at vi går rund Bjertnessjøen.

 

                        Nå var det is i sporene og  skiene nokså glatte men men, det er nå ikke lang igjen til P-plassen. Etter et stykke tar vi av fra løypa og fortsetter på rødmerket sti ut i terreng uten spor.

                      

                       
                        Hvor er løypa?

                                   Vi passerer en koie og fortsetter på skaren nedover og kommer omsider ned og ut på en myr. Heldighvis gikk det greit med oss alle. Vel over myra kommer vi igjen inn på preppa løype og etter ca 500m er vi tilbake på P-plassen. Dette har vært en strålende dag på ski i flotte omgivelser her i Romeriksåsen. Vi har vært ute i ca 3t 20min.

                         34 km

 

6.mars           

                        Skitur i Romeriksåsen med Odd-Vidar og Roger. Vi reiste fra jobb kl 14.00 og var fremme på Hakkim 1 time senere. Det var 4-6 plussgrader og strålende vær men alikevel tør fin snø. Hadde lagt på 2 lange V45 og 1 lang med VR50. Skia fikk bra feste og vi la av gårde i rolig tempo. Ettersom vi kom høyere opp ble forholdene om ikke enda bedre så nær perrfekt, men etter å ha møtt løypemaskinen ble det faktisk noe trått enkelte steder. Vi passerte i fint driv Bakkholtjerna og Elsjøene (Store til høyre og Lille til venstre). Vi kom så frem til Råsjøen ved Råsjøstua og satte kursen videre mot Trasletjerndalen og Råbjørn. Vel fremme ved Råbjørn etter ca 50 min og 10 km, tok vi en pause med mat og drikke før vi returnerte samme vei.

 

                       
                        Råsjøen og Råsjøstua

                         Det ble mange slake og fine diagonalbakker, stakepartier og bakker med utforkjøringer. Terrenget og løypa er super i så måte og hit skal vi tilbake. Etter å ha gått ca 1 t 34 min på ski, var vi vel fremme på p-plassen og var svært så fornøyd med turen. Det var mye som stemte denne ettermiddagen og nå ser vi bare frem til Birken 15.03.08.

 

                        20 km

                         #romeriksåsen #skitur #mosjon #friluftsliv

3 februar 2009. Med teip under skia og  med minus 8 satte jeg av sted for en rundtur i Østmarka jeg lenge har hatt

lyst til å gå. Hadde tatt meg fri denne dagen.. eller var jeg syk, nåja jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg nå som

forholdene var så bra. Jeg startet fra Haraløkka i Blindløypa ca kl 08.45 og tok veien mot Nøklevannet ved Bråten.

Satte så kursen mot Rustadsaga og deretter ned til Skullerudstua via Hullet. Her tok jeg løypa videre utover til

Grønmo og så videre forbi Trollvann til Smørhullet. Hele veien var det gode spor og skiene satt bra og glien var ok.

Hadde lagt på CH6 kvelden føre.

                                  

Fra Smørhullet fulgte jeg trikkeskinnene videre til Klokkerudstallen og tenkte jeg skulle unngå bakken opp til

Sandbakken (ca 200-300 m) ved å ta løypa som gikk ut og nedover til høyre. Etterhvert skjønte jeg at dette ikke var

noe sjakktrekk da jeg kom nesten helt ned på parkeringsplassen før løypa gjorde en sving og gikk oppover til

Sandbakken. Her var det flere og lengre bakker enn den jeg forsøkte å unngå men men da fikk jeg skjekket ut dette

også.  

          

Fra Sandbakken satte jeg kursen mot Krokhol og etter ca 2 km kom jeg frem til Krokholsveien. Tar til venstre og

fortsetter opp forbi Speiderhytta til myra ved Sjeldbreiavannet. Her var løypene nyprepparete og det ble derfor noe trått,

men ellers ok. Ved Speiderhytta tar  jeg en pause med noe å drikke. Har nå brukt ca 1 t 30 min.

                                  

Speiderhytta i Krokholsveien

                     

Fra Speiderhytta følger jeg løypa videre til Sjeldbreiavannet og videre innover i Paradisdalen forbi Løkensetra til

Bjønnebetet. Passerer Paradisputten og kommer frem til Løkensætermyra. Går over myra og opp bakken på motsatt

side. Her var det mye is og hadde jeg kommet motsatt vei ville jeg nok ha tatt av meg  skiene.

 

Løkensætermyra   

 

Løypa videre var noe kronglete med litt for lite snø enkelte steder (skrenset bort), men det gikk greit å ta seg opp

kneikene. Etterhvert kom man ut på en skogsvei med nysatte spor og det gik raskt videre til Bjønnebetet. Jeg har ikke

tidligere gått denne veien og er positivt overrasket over hvor flott det er her i denne delen av marka. Må si meg enig i

Stensaker`s  bekrivelse av denne løypa over Bjønnebetet, der han sier , “dette er den flotteste delen av Østmarka”.

Vel fremme på Bjønnebetet er det tid for ny pause med noe mat og drikke.

 

Bjønnebetet, løypekryss

 

Setter så kursen mot Stokkholtmyr og følger  Valstad- og Stakanløypa videre.

                       

Fra Stokkholtmyr i Valstad / Stakanløypa, møter to på vei mottsatt.

 

Kommer så frem til nytt løypekryss og velger å fortsette i Stakanløypa ned Skilledalen og ut på Elvågaveien.

                       

Krysset der Valstadløypa og Stakanløypa møtes.

 

Etter noen tøffe skrenter med lite snø kom jeg ned på Elvågaveien og følger denne videre til hovedløypa mellom

Mariholtet og Skårer i Lørenskog. Svinger til venstre og sklir ned bakken og over demningen til Mariholtet. Til nå har

jeg brukt ca 3 t 10 min.

                       

Mariholtet

 

Fra Mariholtet fortsetter jeg opp til Haukåsen. Tar ca 20 min opp til toppen. Snur her, og sklir pent ned igjen til

Mariholtet og følger så lysløypa tilbake til Katisa, over Nøklevann til Bråten og  så til Haraløkka. En flott rundtur i

Østmarka som frister til gjenntakelse.  4 t 15 min.

 

Ca 38 km

 

#østmarka #oslomarka #mosjon #friluftsliv

 

Sørkedalsløpet, skogs- og mosjonsløp, 2. september 2008

Antall fullførte: 168,

                  

 

Mosjonsløp, Start og mål ved Sørkedalens Idrettslokale. 11 km går på stier, skogsbilveier og litt asfaltvei i Sørkedalens flotte trimterreng. Drikkestasjon etter 6 km og ved mål.

 

Start og mål på grusbanen bak klubbhuset

Frank og jeg hadde tatt turen opp i Sørkedalen for å delta i det 34 Sørkedalsløpet. Reiste tidlig fra jobb og var fremme ca 16.15 og fikk derfor rikelig med tid for oppvarming m.m. da løpet skulle starte kl 18.00. Starten var i enden av grusbanen (fotballbanen), over denne på langs, og  så rett til skogs. Her gikk det oppover på sti i ca 150 m, så over på grusvei og på denne ned til hovedveien. Fulgte denne forbi 1 km merket der løypa videre gikk på grus over Heggelielva. Frank og jeg fortsatte imidlertid langs veien videre inn til Skanesbakken og gikk denne opp forbi bussholdeplassen og fulgte så løypa i terrenget tilbake til start- og mål som utgjorde de siste 2 km av løypa. Vi var skjønt enige om at slutten på løypa ( de siste 2 km) var krevende og at det ville bli vanskelig på blødt underlag.

Klar for 34 Sørkedalsløpet, start- og mål i bakgrunnen

 

Klokka nærmet seg 18.00 og vi stilte oss opp for start. Vi ønsket hverandre god tur, ta det pent og lykke til med løpet. Så smalt startskuddet og løpet var i gang. Frank forsvant og jeg la meg noe bak og tok det pent over grusbanen. I bakken ble det noe kødannelser og man fikk gå og småløpe etter hverandre. Vel oppe kom vi frem på grusveien og her gikk det nedover til hovedveien og så videre på grus over Heggelielva. Følger grusvei et stykke, så på sti over en eng med gress,  skogssti igjen og deretter frem til grusvei etter ca 3 km. Terrenget var noe småkuppert men ok og jeg hadde passert noen løpere i dette terrenget.

 

Vi fortsatte nå videre på grusvei og det stiger nå jamt og jeg finner en bra rytme og ser at jeg tar innpå 3 stk som ligger foran. Ved passering av bom etter snaue 1 km tar jeg igjen de 3 som lå foran og registerer at de  ikke klarer å henge på. Dette var inspirerende og jeg øker derfor farten noe og ser at jeg også tar innpå 2 andre løpere som ligger ca 50 og 100m føre. Etter et stykke i noe lettere del av grusveien tar jeg igjen den ene og sikter inn den neste idet denne er godt i gang med en ny bakke. Hun jeg nylig passerte roper og sier at løypa tar til venstre inn på skogssti og at jeg hadde løpt for langt. Jeg stanset og vi fikk begge ropt til henne som var i ferd med å forsvinne rundt svingen og bli borte i løypa. Med meg foran og disse to bak fortsatte vi i kuppert terreng videre til grusvei ca 100 m føre drikkestasjonen på 6 km. Her passerer dem meg og løper forbi drikkestasjonen med hvert sitt drikkebeger og forsvinner ut i skogen. Jeg tar meg god tid på drikkestasjonen og drikker to begre i små slurker.

Løypa fortsetter nå videre på skogssti i lett terreng men med innlagte hindere som at vi måtte ta sats og hoppe over dype hjulspor etter skogsmaskiner med vann, og for å unngå å trå i “kuruker” som også lå langs stien. Enkelte steder var det svært vått og med sleipe steiner og sleipe røtter, måtte en være forsiktig. Blaut på bena fortsatte jeg videre og hadde noen ganger øyekontakt med de to som passerte ved drikkestasjonen. Vi passerte Bergendal og kom så frem til 8 km merket ved Lysebråtan og Nedre Lyse. Hadde nå brukt 45 min.

 

Her fortsatte vi på grusvei og bena føltes fortsatt ganske så bra, men alikevel  var det godt å løpe nedover. Hadde øyekontakt med de to foran, men nærmet meg ikke. Passerer Heggelielva og kommer opp til P-plassen på nedsiden av Skansebakken og jeg forberdte meg på at løypa gikk opp Skansebakken på asfalt slik Frank og jeg hadde besiktiget løypa tidligere. Men nei, løypa tok en brå sving til høyre i enden av p-plassen og rett opp en skrent og så  langs skiløypa innover i ca 50-100 m til grusveien fra Skrubbdal. Denne følger vi så tilbake til Skansebakken og  på oversiden av bussholdeplassen svinger løypa brått til høyre, ned en skrent og så over i bratt terreng  hvor det ble vanskelig å løpe og oppover bar det. Gikk derfor de neste 100-150 m.

 

Ved passering av 10 km merket går det fortsatt greit og jeg så på klokka at jeg hadde vært ute i ca 59 min og at det ikke vill bli timen, men heller ikke mye over. Kommer ut på grusveien der vi hadde løpt nedover og som vi nå skulle opp igjen. Etter ca 100-150 m  på grusveien gikk nå løypa videre på skogssti og det bærer også nedover mot grusbanen og mål. Vel nede og ute av skogen avslutter jeg det forteste jeg kunne over grusbanen og synes jeg fikk dette bra til.

 

Dette var en kjempefin og variert terrengløype hvor det meste av løypa var langt til skogsstier.

 

Synes jeg fikk til et kontrollert løp og var fornøyd med sluttiden som ble satt til 1.04,00.

 

1 Frank – Lifo BIL 56.32,0

10 Arvid – Skatt øst Oslo BIL 64.00,0

 

#sørkedalsløpet #mosjon #løp

 

På sykkeltur med PK i Østmarka. Startet fra Haraløkka kl 13.15 og satte kursen innover mot Mariholtet og veien videre langs Fri Elvåga

hvor vi krysset over bekken på trebru. Etter noen bratte bakker kommer vi til Bjørndal. Her har jeg ikke vært tidligere, og blir overrasket over de flotte landlige omgivelser. Vi fortsetter på grusvei over en

parkeringsplass og kommer så inn på veien (lysløypa) mellom Vallerud og Mariholtet. Vi tar så til høyre og møter igjen noen bratte bakker og jeg går av sykkelen for å trille

opp. PK fortsetter å sykle og jeg lar meg imponere av hva han orker. Vel opp sier han at han har som motto  å ikke gå av sykkelen noen steder. 

 

Etter å ha syklet i 2-3 km, skjønner vi at vi har syklet i feil retning. Vi  snur og følger samme vei tilbake og forbi der vi kom innpå og fortsetter så til enden av veien ved

Vallerud. Her triller vi ut på asfalt og passer Triaden og tar neste til Høyre mot Losby. 

                    

På Losby ved overgangen fra asfalt til grus, tar vi en drikkepause og brått begynner det å regne. Vi blir søkkanes våte men forsetter ufortrødent videre på grusvei innover i

marka.

 

PK på Losby ved golfbanen

 

Med ett skinner solen igjen og vi tørker raskt opp. Vi passerer Mønevann, Knurra og når frem til enden av veien et lite stykke forbi Røyrivannet. Da det nå er slutt på veien,

må selv PK gi tapt og vi har nå ca 3-4 km til Vangen på stier hvor sykkel må trilles og bæres.

 

Så var det slutt på veien….

 

Etter noen regnskurer er det  enkelte steder sølete men ellers ok. Til å begynne med går det greit på blåmerket sti, men etter hvert blir det mer kuppert og sykkelen måtte

skyves, dyttes og bæres.

 

Langmannsputten 

 

Målet for turen var at vi skulle opp på toppen av Tonekollen som med sine 368 moh, er en av de høyeste toppene i Østmarka. Etter å ha fulgt stien et stykke får vi så øye på

Tonevannet som ligger til høyre for oss, og vi finner et passende sted å sette syklene og fortsetter så til fots.

 

Syklene settes igjen og vi fortsetter til fots. 

 

Da det nå ikke er noen sti å følge klatrer vi ned i juvet og opp på motsatt side. På grunn av regnet er det stedvis vanskelig å ta seg oppover på sleipe steiner og i bratte

skråninger. Ett stykke videre oppover finner vi en sti som går langsmed i skråningen og vi velger å ta til venstre da det ser ut som at stien bøyer av til høyre og dermed

tilbake og opp til toppen. Nå har sola kommet frem igjen og med den venter en overaskelse på stien da jeg nær trår på en huggorm.  Ormen forsvant i lyngen, og med et lite

grøss følger vi stien videre. Vi fikk rett i våre antagelser da stien førte oss rett mot toppen, og etter 3 timer var vi der.

 

Tonekollen, 368 moh.

                      

Fra toppen var det en fantastisk utsikt over Østmarka. Vi vet ikke helt hva vi så i horisonten men tårnet på Tryvann så vi klart og tydelig.

Vi tar stien nedover igjen og følger denne til Mosjøen, tar så til høyre og kommer til Tonevannet. Her følger vi sti tilbake og finner igjen syklene som var satt igjen noe høyre

oppe.

                     

Tonevann.

 

Vi passerer forbi Tonevann, går over Pølseberget og kommer frem til Vangen.

 

PK på vei over Pølseberget

 

     

På Vangen tar vi en lengre pause med mat og drikke.

 

Det var nå godt å kunne sette seg på sykelen igjen og vi trillet i god fart videre. I neste kryss tar vi til høyre og kommer frem til Skjeldbreia som vi passerer og etter 200 m

bærer det inn i skogen igjen på en sti. Noe bratt og ulent i starten men etter hvert på “klopper” over noe myr og bløte partier. Vi kommer så frem til Krokholveien ved

Skjeldbreiavannet og følger denne tilbake og nedover til Krokhol. Her passerer vi noen ivrige golfere som er ute på banen.

 

Endelig ute på asfalt igjen og etter en rask drikkepause setter vi farten opp og følger Enebakkveien innover. Etter passering ved avkjøring til Siggerud, setter PK opp farten

ytterligere og jeg klarer ikke lenger å holde følge. På veg nedover mot Klemetsrud forteller PK at dette var hans favorittbakke da veien var så godt “dosert” at han ikke kunne

dy seg, og  tråkket til. På veg opp til Brenna og Dal merker vi godt at det begynner og røyne på og når vi så skal opp Skullerudbakken ebber kreftene ut og jeg  går den siste

biten opp.

                      

Vel tilbake på Bøler takker vi for en fantastisk fin tur i Østmarka hvor vi har tilbakelagt ca 65 km og brukt 6 timer.

 

#østmarka #sykkeltur #mosjon #frliuftsliv

 

 

 

27.april 2008

 

Så var det dags for vårens vakreste eventyr…..nei ikke Holmenkollstafetten, men for meg er det nok Sentrumsløpet.

 

Etter en periode med sykdom (influensa) og litt tunge ben, var ikke forventningene til årets løp de høyeste, men jeg håpet alikevel at det skulle være mulig og komme ned mot en tid på ca 50 min. Fra før har jeg  50,08 satt i fjor.

 

Jeg møtte Frank på Univærsitetsplassen i god tid føre starten som var kl 14.15 og vi varmet opp med å løpe opp Karl Johans gate til slottet og en runde i slottsparken før vi returnerte til Universitetsplassen. Frank hadde intensjoner om ny pers men var skeptisk til egen form og om bena ville holde.

 

Kl 14.10 stilte vi oss opp for start og valge å stå nokså langt fremme i klynga og var således klare for start. Vi ønsket verandre lykke til og god tur.

 

Startskuddet smalt og 1706 løpere satte avsted.

 

I et noe kjørlig vær men med flotte løpsforhold smalt startskuddet og klynga satte seg i bevegelse. Først sakte og så fortere og fortere. Jeg kom meg litt ut mot høyre slik at de med høy fart lett kunne passere for her gjaldt det å ikke la seg rive med  i det høye tempoet opp bakken og fobi slottet. Synes det gikk greit og fant en passende rytme som føltes ok. I et langstrakt felt passerte vi Frognerbadet og fortsatte et stykke forbi parkeringsplassen føre vi svingte mot venstre og skulle gjennom Frognerparken på grusvei. Vi passerte her ca 3 km og jeg så at tiden viste noe under 15 min og at dette var bedre enn i fjor der passeringen var på drøyt 16 min.

 

Gjennom parken gikk det fortsatt greit og i bakken over bekken på veg mot Bygdøy Alle passerte jeg noe løpere, deriblandt en dame fra Asker (Elisabeth) som senere passerte meg igjen omtrent ved drikkestasjonen i Bygdøy Alle. Jeg kjente her at det begynte å røyne på og var nær ved å begynne å gå men skjerpet meg og klarte å holde det i gang til drikkestasjonen som var plassert nær toppen i Bygdøy Alle på ca 5,5 km. Tok et beger med vann og satte så av sted og kjente at kroppen fungerte bedre. Det hjalp på psyken å vite at man var over halveis og at damen fra Asker ikke var for lagt foran der vi svingte nedover mot Sollies plass , Drammensveien og så til høyre nedover Vika Terrasse. Vel nede ved Rådhuset på sjøsiden, hadde jeg kontroll på Damen fra Asker og da vi krysset Strortingsgaten passerte jeg henne omtrent der Nina og Heidi sto og heiet ved Løvebakken.

 

Passerer Stortinget i fint driv, Foto Nina M

 

Vi passerte Stortinget og fulgte Karl Johans gate forbi Scotte`n og tok inn Kongens gate. Her passerte igjen damen fra Asker meg, og jeg forsøkte å henge på så godt det lot seg gjøre på det tidspunktet. Jeg kjente nå at det ikke var så mye mer å ta av og det gjalt å holde det gående. Vi fulte Dronnings Gate til Karl Johans Gate og Torggaten videre forbi Youngstorget. Dette var nok for dagen den drøyeste biten av løypa og det gikk tungt. Svinger venstre opp bakken forbi Folkets Hus og på toppen av bakken idet vi passerer Møllergata tar jeg  igjen damen fra Asker og kommer føre henne inn og igjennom Ibsen garasjen.

 

I det vi svinger inn Akersgaten kommer damen fra Asker nok en gang, og  hun holder god fart og får noen meter forsprang før vi når frem til  Karl Johans gate.

 

Ned Karl Johans Gate og så i mål.

 

I det vi kommer inn i Karl Johans gate tar jeg henne igjen og hun svarer opp med å utbryte  fae… i hel…, og setter av gårde så fort hun kan nedover  gaten og får nok en gang noen meter forsprang. Det hjelper at det går noe nedover og jeg tenker at henne skal jeg ta igjen siden det mot sluttet der mål er plassert ved Univærsitetsplassen, går noe oppover. Jeg klarte å ta henne igjen i det vi begge passerte i mål. Det hjalp godt at Frank sto å heiet rett føre mål og etter å ha fått igjen pusten, takket vi hverandre for “fighten”.

 

Det ble ikke ny pers denne gangen, men langt unna var det ikke da tiden i mål ble 50,10.

 

#sentrumsløpet #mosjon #trening #løp

Innledningshvis tenkte jeg å si litt om meg selv og bakgrunnen for at det er blitt Turogtrening.

I mange år gjorde jeg vel egentlig ingeting og røkte også alfor mye. Jeg var likevel i denne tiden nokså aktiv på bedriftsidrettsfronten der jeg spilte bordtennis, rinkbandy,fotball,hådball og innebandy. Dette pågikk i mange år men avtok ettersom man fikk famile og barn.

Ettersom barna ble større og eldre startet det en høst i 2004 i sammenheng med at jeg brått sluttet og røke og at yngste datter begynte sammen med en veninne å trene ski i Rustad IL. Det var her jeg møtte faren til veninna, Halvor. Han og jeg utfordret hverandere med at vi til netse år (2005) skulle fullføre Birken. Vi begynte begge to i Rustad IL og trente med turrenngruppa til Stein. Nokså voldsomt i starten der kroppen fikk mye juling, men vi ga oss ikke.

Halvor og jeg fullførte Birken 2005 og vi kom i mål på tiden 6 t 23 min. 

Jeg fortsatte  senere å trene med “Team Paulsen” i regi av Rustad IL og begynte etterhvert å få dreisen på saker og ting. Har lært masse av de karene som er med i denne humførfylte gjengen.

Halvor så jeg ikke så mye mer til og min datter sluttet å gå på ski og valgte heller dans.

Jeg har siden starten i 2004 skrevet noe om mine aktiviteter sommer som vinter og denne  hadde jeg nå tekt å legge ut på turogtrening.

Jeg tar ikke med innlegg fra eldre årgang men tar alikevel med for meg noen viktige hendelser fra mine aktiviteter vinter/sommer. 

Jeg liker godt å ta bilder fra  turene og kan nevne at bilde på forsiden ble tatt med mobil 27. januar 2011, og er fra løypa til “Holmenkollen Skimaraton 2011” mellom Gagnumsetra/Skamerek og Storflåtan.

Til slutt vil jeg også nevnte at jeg fortsatt er røykfri og at dette bare har gjort meg godt. Til alle som vurderer å slutte å røke, ut i skog og mark, gå turer hver kveld for det hjelper.

Satser på jevnlig oppdatering og tar gjerne kommentarer underveis.