Østmarka; Brennarunden og litt til….

25 september 2017. Møtte Einar på Haraløkka for felles tur. Denne gangen foreslo Einar at vi skulle teste Dnt Oslo og Omhegns nyeste rundtur fra Mortensrud, men først en runde litt rundtomkring.

 

Fra Haraløkka fulgte vi grusvei til Rustadsaga, Kattisa og Trekanten før vi ved Kattismyra svingte til høyre mot Fjellstad. Været er ok, litt klamt, men bedre etterhvert som sola dukket opp. Forholdene var fine og det gikk greit videre.

 

Vi følger deler av <Pioneren> til Fjellstadbakken hvorfra vi fortsetter på blå sti over Skullerudåsen. I neste stikryss ved Karismyra tar vi til høyre. Ikke så ofte vi tar denne veien, men det er en fin løype som førerer nedover mot sti-og løypekryss ved Raumyr. Her tar vi ofte til høyre mot Skullerud, men denne gangen, fortsetter vi rett sørover. Og Straks etter å ha krysset Østmarkas lengte gangbane? kommer vi ut i lysløypa mellom Skullerud og Grønmo.

 

Her hilser vi på Trond Inge som er på vei mot Grønmo før vi setter kursen sørover i lysløypa til Brenna. Vi løper et lite stykke før det dukker opp et nytt skilt med “Brennarunden”. Her skal vi til venstre sa Einar ivrig og tok straks føringen. Dette blir gøy svarte jeg og så var vi i gang med runden.

 

 

Brennarunden som går i lett variert terreng og følger Grønmo golfbaner et stykke er både morsom og lettløpt. Vi passerer to mindre tjern/dammer før løypa kommer ut av skogen ved Brattli. Her i fra, følger vi Brennaveien til Gamle Brennavei og langs denne til Vinterveien. Underveis registerer vi at det er godt merket og lett å finne frem.

 

 

Vi krysser E6 før vi setter kursen opp til Loftsrud gård. Og i flotte landlige omgivelser forsetter løypa videre forbi Mortensrud idrettsplass til Mortensrud seneter (t-banen).

 

 

Det er her Brennarunden starter, men siden dette er en rundtur, kan man starte hvor det måtte passe. Men vi skal selvsagt ta hele runden så fra Mortensrud følger vi merket løype hele veien videre til der vi startet vår tur.

 

Dette var jammen en flott variert runde sa jeg til Einar mens vi fulgte grusvei/lysløypa til Vannverket og nedover langs Obersten. Fra p-plassen ved Skullerud Idrettsplass tar vi til høyre mot Skullerudstua før vi svinger mot Skraperudtjernet. Denne gangen tok vi til venstre forbi Skullerud skole til Rustadsaga. Vi går opp “skolebakken” og følger deretter Bølerlia og Nøklevannsveien tilbake til Haraløkka. Takk for morsom og variert tur sa jeg til Einar før jeg løp siste biten hjem.

 

Ca 16 km

 

1:54

 

#østmarka #trening #dntoslo #brennarunden #mosjon

Flere bilder følger:

 

 

 

 

 

Østmarka; Skullerudåsen – Svartkulp – Trollvann…

18 september 2017. I og med at Einar en gang tidligere i sommer hadde sagt at han kunne tekt seg en tur til Svartkulp – tok jeg ham på ordet – da jeg hadde planlagt dagens tur til nettopp, Svartkulp. Og siden det er flere vann med samme navn i Østmarka, var det Svartkulp (ytre Svartkulp) mellom Dølerud og Trollvann, vi skulle til.

Fra Haraløkka tok vi grusvei til Rustadsaga og Løkka før vi fulgte blå sti til lysløype og deretter langs denne til Fjellstadbakken. Her går vi opp “steirøysa” langs bakken et stykke før vi tar blå sti videre over Skullerudåsen til Rundvann. Underlaget var stort sett greit, men litt søle enkelte steder. Vi passerer Rundvann og følger skogsvei ned til veikryss hvor vi svinger til høyre og straks etter tar vi blå sti til venstre. Her passerer vi Dølerudbakken (gammel hoppbakke) før vi krysser bekken ved Dølerud. Vi svinger deretter til venstre og følger rød løype rett nordover. Her var det jammen fint sa Einar og før vi visste ordet av det – dukket Svartkulp opp.

 

 

Svartkulp, tjern i Oslo-delen av Østmarka like nor for Dølerud. Tjernet er ca 300 m langt i nord-sør-retning, men bare ca 50 m bredt i vest-øst-retning. Det går rødmerket løype over tjernet fra Trollvann til Tømmerholtjern ved Sandbakken. Tjernet som er idyllisk fortjener ikke navnet, men området rundt og særlig i nord, er preget av mørk urskog og trange daler. Det blir satt ut ørret, men denne er ikke lett å få ifølge OFA.

Planen var å ta en tur rundt vannet, men vi blir fristet til å følge umerket sti rett inn i noe som mest av alt lignet en urskog. Her var det grønn mose både på bakken og steinene, trær som lå omhverandre og det var nokså trollsk. Vi kom oss imidlertid greit videre uten uhell og vel forbi myra på østsiden av Trollvann, fulgte vi rød løype ca 100 m til skogsvei. Denne følger vi forbi Trollvann, Sølvdobla og Langbråten til Grønmo før vi fortsetter i lysløypa til Vannverket og Skullerud Idrettsplass. Her i fra, tar vi grusvei til Skraperudtjernet. Høyre eller venstre sa Einar – du bestemmer svarte jeg – og så svingte vi til høyre.

Det er finere denne veien sa Einar mens vi passerte “hestehagen” ved Løkka. Deretter tok vi samme vei tibake til Haraløkka som vi kom. Vi var begge enige om at dette var en fin tur og spesielt flott var det ved Svartkulp. Et lite vann med både sjarme og idyll.

Ca 15,3 km

1:49

#østmarka #oslomarka #svartkulp #løpetur # mosjon #visitoslo

Flere bilder samme tur:

 

Spydeberg; Gulltjernmosen naturreservat – Skimtefjellhytta…

På tur med Maya til Skimtefjellhytta via Gulltjern og Lysefjell.

Vi parkerte ved Skihytta til Spydeberg IL i Haugenveien. Og straks etter bar det rett inn i marka på skogsvei som vi følger den første biten. Været var strålende og det var passe varmt.

Vi følger skogsvei et stykke før vi tar sti til venstre ved “Svenskeveien” mot Langtjernet og Skimtefjell. Maya som elsker å leke med kongler, men ikke hvilke som helst – må være furukongle, hoppet og spratt rundt om kring og visste ikke helt hvilke kongle hun skulle ta da det var mange av disse.

I neste kryss pleier vi å ta til høyre, men denne gangen tok vi inn til venstre. En litt lengere tur da sti gikk til Skimtefjell via Gulltjern og Lysefjell. Men det er alltid gøy med en ny sti i nytt område. Terrenget er “lettgått” selv om det stedvis er nokså vått. Men glad for at jeg valgte nettopp gummistøvler – selv om disse ikke er de beste å gå skogstur med – så ble jeg i alle fall ikke våt på bena. Maya der i mot, brød seg fint lite om underlaget og plumpet stadig i myr og søle.

Omgivelsene rundt Gulltjernmosen er herlige og selv om det var litt tidlig med “fargesprakende” høst, så var det allikevel flott å se. Faktisk ganske fasinerende med tanke på at man knapt er 200 m.o.h.

Gulltjernmosen myrreservat som er en del av Gulltjermosen naturreservat er en blanding av regnværsmyr og jordvannsmyr. Området omfatter to myrkomplekser som heter Gulltjernmosen og Sjutjernmosen. Den førstnevnte er en overveiende regnværsmyr med mindre partier med vegetasjon. Sjutjernmosen der i mot er en dalmyr som ligger i nord-syd liggende grunnfjellsforsenkning. Dette er en flatmyr med elementer av regnværsmyr og myrtjern.

I det nordvestre hjørnet av Gulltjermosen kommer vi til Gulltjernernet. Et idyllisk tjern som bærer navnet sitt med rette der det ligger omgitt av flotte høstfarger.

Gulltjern er et lite myrtjern som inngår i myrreservatet. Tjernet ligger vest for Gulltjernmosen naturreservat i Spydeberg kommune. Tjernet som er naturlig fisketomt har heller ingen amfibier.

Fra tjernet fortsetter vi blå sti et stykke før vi kommer innpå en skogsvei som vi følger frem til Lysefjell. Jeg har en gang tidligere vært her på Lysefjell, men da kom jeg motsatt vei. Den gang tok jeg Lysefjellveien til Haugenveien og deretter Kula..

Fra Lysefjell følger vi blå sti videre langs Gulltjernmosen, over stokk og stein, myr og gjørme til vi brått møter en bratt skrent hvor det henger et tau ned fra toppen. Hmm tenkte jeg og lurte på om jeg måtte bære Maya opp skrenten, men mens jeg funderer på dette, karret hun seg opp på egenhånd. Jammen er du flink sa jeg til henne og klatret selv opp uten tau. Straks etter var vi på Skimtefjellhytta.

Her var det en gjeng med lokale speidere som var på overnattingstur. Gøy å minnes de turene jeg selv var med på som speider en gang i tiden da vi ofte var på tur i Østmarka og andre steder. Maya som ikke er like begeistret når det blir mange, trakk seg litt unna, men før vi forlot Skimtefjellhytta, skrev vi oss inn i gjesteboka til Stegen Turlag.

Deretter setter vi kursen nedover svabergene, over et myrområde før vi ved Langtjernet tar noen flere bilder. Et flott vann som ligger i nord-syd retning. Her i fra, følger vi sti og skogsvei tilbake til Skihytta i Haugenveien. En fin rundtur i “Gulltjermosen Naturreservat” og en tur å anbefale.

7 km

Se tur på Strava HER

#tur #mosjon #friluftsliv #spydeberg #samojed #samojedeventyr #skimtefjell #stegenturlag #turogtrening #lysefjell #visitøstfold

Flere bilder fra samme tur følger:

Østmarka; Nøklevann rundt inkl Mariholtet

13 september 2017. Møtte Einar på Haraløkka for felles tur. I og med mye nedbør de siste dager, valgte vi å ta grusvei fremfor sti. Nøklevann rundt er i så måte en fin tur, men siden Einar og jeg har et mål om at en tur skal være over 10 km, så skulle vi også innom Mariholtet.

Fra Haraløkka tok vi grusvei inn til Bråten og deretter lysløype (blindløypa) et stykke før vi tok sti bort til Nøklevannsbakken og Rustadsaga.Her i fra, fulgte vi grusvei/lysløype langs Nøklevann forbi Kattisa og Bremsrud til Sleppa. På Mariholtet tar vi en ekstra runde om “gamlestua” før vi returnerer til Sleppa.

Mariholtet sportsstue – Østmarka (gml: foto)

Det har så langt gått tregt med tunge bein, men fra Sleppa og videre mot Sarabråten, kjentes det bedre og det går greit videre. Underveis skravler vi om sommeren som nå er blitt til høst osv.

Vi går opp det meste av Korketrekkeren og før vi løper videre, hilser vi på Egil som kommer motsatt vei. Vi passerer deretter Østmarksetra og Ulsrudvann før vi er tilbake på Haraløkka. Takk for turen sa vi begge to før jeg avslutter med stigningsløp den siste biten hjem.

Ca 12,5 km

1:22

#østmarka #mosjon #løpetur #nvr #runforfun

Lofoten; Svolvær – Hopen – Henningsvær….

Til Lofoten vi dro og i Svolvær vi skulle bo, selve “hovedstaden” eller kanskje “verdens minste – storby” som den kalles, men før vi kom så langt, var vi en tur i Skutvik.

Egentlig skulle vi ta ferge fra Bognes til Lødingen, men ett sted tok vi feil og dermed havnet vi i Skutvik. Vi ankom Skutvik ca kl 17.45 og var bil nr 2 i rad 6. Her fikk vi opplyst at ferga skulle gå kl 19.00 og at vi mest sannsynlig ville få plass på denne. Vi gikk derfor litt rundt og tok Skutvik nærmere i øyesyn da vi hadde nokså god tid.

Skutvik er et sted i Hamaraøy kommune i Nordland som har drøyt 200 innbyggere. Stedet ligger lengst sørvest på halvøya Hamarøya, med Økssundet i vest og sør. Selve bygda ligger i terreng med knauser og lave topper som danner naturlige grenser for bebyggelsen. Ca 5,5 km nord for Skutvik ligger de avfolkede, og veiløse, gårdene på Sørdal hvor deler av filmatiseringen av Knut Hamsuns <<Landstrykere>> ble gjort. Fra Skutvik er det fergeforbindelse til Svolvær og Skrova.

Klokka ble 19.00 og ingen ferge i sikte, men 30 min senere, dukket denne opp. At det fantes 2 rader med forhåndsbestilte plasser visste vi ikke og da ferga ble fylt opp med radene 1 til 5 pluss to rader med forhåndsbestilte, endte det med at vi to som stod i rad 6 ikke fikk være med. Trøsten fikk være at vi nå var de to første på neste ferge. Det var bare det at denne ikke gikk ikke før kl 24:30. Så da han foran oss i rad 6 startet opp bilen for å kjøre tilbake til Bognes, var vi ikke sene med å følge etter. Og med de foran og oss bak, gikk det lovlig fort til Bognes. Ca kl 20:10 ankom vi fergekaia og 5 min senere var vi på vei ut Tysfjorden forbi Ofoten til Lødingen. En flott fergetur på ca 50 min.

Her er vi på vei fra Bognes til Lødingen og Lofoten

Fra Lødingen følger vi E10 videre og selv om vi var nokså slitne etter mange timer i bilen, nyter vi flott natur med sjøer, fjorder, og fjell med snødekkede topper før vi kom til Svolvær ca kl 22:30. Vi finner deretter frem til Lamholmen og Scandic hotel hvor vi skulle bo de neste 5 dagene.

Scandic hotel på Lamholmen i Svolvær med Svolværgeita og Fløyfjellet i bakgrunn.

….med denne utsikten fra verandaen, sier vi skål og god ferie.

25 juli 2017.

Tidlig neste dag når vi gløtter på gardina har vi denne flotte utsikten (se bilde over) og med sol fra blå himmel, er det bare å glede seg til å ta Svolvær nærmere i øyesyn.

Denne karen må være “havnesjefen” i Svolvær.

Vi går litt rundt i Svolvær og her forteller bilder bilder mer enn ord…

Svolvær er administrasjonsenteret i Vågan kommune i Nordland. Svolvær med sine 4600 innbyggere er Lofotens største befolkningssted og et viktig knutepunkt for hele regionen. Stedet er også den største innfallsport for en stadig økende turisttrafikk. I bakgrunn på bilde sees Svolværgeita som er en 150 m høy fjelltopp på Sørvestsiden av Fløyfjellet, like utenfor Svolvær på Austvågøya i Lofoten. Toppen ble første gang besteget 1. august. 1910.

Fiskerkona eller som man sier i nord, “feskekjærringa” som ble laget av skulptøren Per Ung og stod ferdig i 1999, står ytterst på moloen ved innseilinga til Svolvær. Med sine 4,5 m høyde i bronse skuer hun utover Vestfjorden og hilser fiskerne som er på utror. Samtidig er hånden til ly for været der hun speider utover havet, med bekymring om hun får mannen sin hjem i kveld også.

Senere samme dag tar vi også en tur til Kabelvåg og Henningsvær. Også her forteller bilder mer enn ord…

Kabelvåg er det eldste bysamfunn i Lofoten og fiske har vært grunnlaget for stedets eksistens i 1000 år. Her er det en fargerik trehusbebyggelse og en koselig havn.

Henningsvær har i lange tider vært hovedferdselsåra for både beboere og tilreisende til Henningsvær. Avstandene er korte, veiene trange og man kommer tettere på. Fiskeværet som har 450 innbyggere er et levende og aktivt fiskevær med tilgang på fiskerikdommene på innersiden av Vestfjorden. Dette har i årenes løp bygd opp og formet stedet.

Vel tilbake i Svolvær etter en begivenhetsrik dag nyter vi godværet i fred og ro. De aller fleste snakket om været som ikke bare var strålende, men som også ble omtalt som “Kongevær” – helt fantastisk.

 

Ny dag og nye opplevelser. Denne dagen skulle vi på <RIB-safari til Trollfjorden>. I god tid møtte vi på kaia for utdeling av nødvendig utstyr før vi skulle ut på fjorden. 

Fra Svolvær går turen gjennom smale sund, forbi holmer og skjær, bratte fjell med snødekte topper og krystall klart vann i 40 knops fart. Tjohei – her går det unna.

Selve Trollfjorden er 2 km lang og bare 100 m bred ved munningen på vestsiden av Raftsundet. På sørsiden står Trolltindan 1045 – 1084 m.o.h. og truer med steinsprang ned de stupbratte fjellsidene. Et eventyrlig landskap som lett setter fantasien i sving.

Før vi vender tilbake til Svolvær, tok vi en tur innom Storemolla og Lillemolla. Her passerer vi stedene Oddvær, Haversand, Skjoldvær og Grunstad. I samme område fikk vi se flere unge havørn fange fisk.

Vel tilbake i Svolvær oppsummerer vi turen som fantastisk og at vi har hatt en opplevelse vi sent vil glemme.

Av flere større og mindre steder tok vi en tur til Hopen og Kallestrand, se bilder

Kalle-strand i Hopsfjorden – Lofoten

På vei mot Henningsvær, ligger denne idylliske stranda – Rørvikstrand

Dagene flyr og tiden går fort, men det gjør den jo når man er her i vakre Lofoten. Dette til tross så avslutter vi med noen bilder fra Trollfjorden og andre steder, se bilder….

Grytidlig neste dag setter vi kursen mot Lødingen for hjemreise. Alt har en ende, men vi kommer tilbake. Lofoten leverer og vel så det.

Med Lofotveggen som bakgrunn sier vi takk for denne gang. 

Nå setter vi kursen mot Trondheim hvor vi skal være i 3 dager, men det blir en annen historie.

Takk for følget!!

(se fb-siden for mange flere bilder)

#holliday #ferie #lofoten #visitlofoten #svolvær #friluftsliv #tur

 

 

 

 

Sørkedalsløpet 2017

Sørkedalsløpet 2017 – det 43 i rekken. Sølete løpsfest i regnvær stod det å lese på Sørkedalsløpets hjemmeside og jammen skulle de få rett. Sølete var kanskje bare fornavnet for om man legger til gjørme så er nok det mer treffende, men gøy skulle det bli uansett.

Både Baker Hansen og Preben er klar for Sørkedalsløpet 2017

Både Preben og jeg var tidlig ute og mens vi rusler rundt i startområdet, forteller jeg om løypa fra sist gang jeg var med i 2012. Tiden gikk imidlertid fort og da kanonen (som brukes som startpistol) var rigget, var det straks klart for start. Vi var litt usikre på hvilke bås vi burde velge iht forventet sluttid osv., men med ønske om god tur og lykke til, så valgte Preben nr 5 og jeg nr 6.

Straks klart for for pulje 1 i det 43 Sørkedalsløp

Kanonen smalt så bakken ristet og så var første pulje i gang. Deretter smalt det hver andre minnutt og før jeg visste ordet av det så var det min tur. Enda en gang smalt kanoen og så satte vi avsted. Først en rolig runde inne på grusbanen og så bar det rett til skog. Men ikke slik jeg husket for løypa tok straks av til høyre og fulge deretter skiløypa videre. Hmm dette var nytt, men da vi kom til grusveien, tenkte jeg at nå går det ned til Sørkedalsveien og videre over Sørkedalselva. Men nei da, løypa svingte like brått til venstre og oppover der vi skulle ha kommet nedover. Her er det bare å følge på tenkte jeg og innså at løypa denne gangen var helt ny siden sist gang jeg var med. Underlaget som for det meste var vann, gjørme og søle var greit nok, men enkelte steder var det fin sti.

Løypa som var både tøff og krevende, var også morsom. Bratte skrenter opp og ned og ikke så lett å løpe, men da vi kom ut på Lønnåsveien etter ca 8 km, var det bare å slippe på. Det var herlig å løpe nedover og etter 1,5 km, tok løypa av fra veien og fulgte rød løype videre. Her var det mer leire enn søle og det var stedvis vanskelig å holde seg på bena, men vel ut på grusen, var det bare å spurte i mål.

Godt fornøyd med gjennomført løp gikk jeg avsted for å finne Preben. Og straks fikk jeg øye på en brukbart fornøyd Preben med en diger kanelbolle. Han fortalte at det hadde gått nokså bra og særlig de første 4-5 km med god flyt. Deretter ble det mer jobbing, men alt i alt, bra fornøyd.

Uansett vær, underlag osv., så ble dette en fest – for her var det ingen sure miner ? tvert i mot, så var det bare blide fjes å se. Og det er akkurat slik det skal være i et mosjonsløp som dette. Tusen takk til Sørkedalen IF m.fl.

Ca 11 km

1:21:16

Sørkedalsløpet 2012

Resultater m.m., klikk HER:

https://www.strava.com/activities/1169818849

#sørkedalsløpet #krokskogen #runforfun #mosjon #teamsportsmanden #turogtrening

Flere bilder følger:

 

Sandvika – Vækerøparken rundt….

31 august 2017. Trim i arb.tiden. Fra SBC-bygget i Sandvika fulgte jeg Sandviksveien forbi Solvikbukta og Høvik kirke før jeg fra Høvik st. fulgte Markalleen eller <<TourDeFinance>> vestfra til Oslo som den også kalles videre til Lysakerlokket. Tempo underveis er greit og det går nokså lett. Vel er løypa lettløpt denne veien hvor det er nesten helt flatt, men det er også behagelig med lettløpte partier.

Fra Lysakerlokket setter jeg kursen mot kyststien da jeg skulle følge denne rundt Vækerøparken. En fin runde på ca 3 km i flotte omgivelser. Jeg nyter turen videre på sti langs sjøen før jeg fra Maxbo tar gangvei tilbake til Lysakerlokket.

Vækerø gård – 1880 (Foto: ukjent-Oslo Museum)

Vækerø er et strøk i bydel Ullern i Oslo. Det ligger mellom Sollerud i vest og nord og Bestum i øst og nord, med Bestumkilen – en del av Oslofjorden – i sør. Strøkets navn og historie kommer fra Vækerø gård. Strøket har en blanding av boliger og næringsliv. Disse er også gjerne knyttet til gårdens historie. Blant annet holder Maxbo til her, som er heileid av Løvenskiold-Vækerø, som eide gården før mesteparten av den ble solgt til Norsk Hydro. Drammensbanen og E18 i form av Drammensveien går tvers gjennom strøket. Dette har satt sitt preg på utviklingen og jernbanen førte til bygging av mange boliger etter banens åpning i 1872, mens motorveien har gjort området sterkt trafikkert.

Fra Lysakerlokket tar jeg delvis samme vei tilbake til Høvik som jeg kom, men her i fra, tar jeg Gamle Drammensvei. Den er mer kupert, men jeg løper alle bakker. Jeg tar Stasjonsveien til Blommenholm St. og deretter tar jeg gang- og turvei langs Engervannet til SBC-bygget i Sandvika. En fin og oppløftende langtur i jamt tempo.

Engervannet – Sandvika (Gml: foto)

Ca 19,2 km

1:49

#løpetur #trening #mosjon #runforfun #budstikka #sandvika