Danmark (Lille Danmark) er en liten holme som ligger i Sandviksbukta like utenfor Lakseberget ved Sandvika i Bærum kommune.

 

 

 

 

 

Holmen som ble skilt ut som særskilt eiendom fra gården Blommenholm på slutten av 1700-tallet var på 1800-tallet og starten av 1900-tallet bosted for fiskerfamilier med hus og naust.

 

 

 

 

 

 

 

 

I 1926 bygde Selskabet for Sandvikens Vel en stor sjøbadbygning med skilte avdelinger for kvinner og menn. Bygningen ble senere i 1936 tatt over av Bærums Ro- og Kajakklubb og tilpasset deres aktiviteter. Både ro- og kajakklubben flyttet i 1972 til Kalvøya og dermed ble bygningen på Danmark revet og holmen ryddet.

 

 

 

 

 

Etter dette har det skjedd at dansker samlet seg på holmen hvert år for å feire den danske nasjonaldagen (5 juni) på bakgrunn av at holmen har samme navn som Danmark.

 

 

Navnet Danmark på den vesle holmen er fra tiden da Norge lå under danskekongen og var nok ironisk da holmen, til å være en øy, var like liten og flat som at Danmark var et helt land.

 

17 oktober 2019. Som trim i arb.tiden skulle jeg ta mitt 3.løp i Sportsmandens Løpskarusell 2019 (SLK) der jeg manglet kun en 5,0 km for at denne skulle bli komplett (5 km, 10 km og halvmaraton). Selvsagt skulle jeg gjerne ha tatt flere løp i årets karusell, men på grunn av diverse skader, har det ikke blitt slik i år.

 

Til tross for at jeg forsatt ikke var helt skadefri hadde jeg allikevell tatt med tøy for trening. Jeg bråbestemte meg for en tidlig tur da det var vaslet regn utover ettermiddagen og ca kl 10:00 satte jeg avsted fra SBC-bygget langs Elias Smiths vei mot Engervannet. Jeg var litt spent på hvordan kneet ville takle asfalt og grus, men det fikk heller stå sin prøve.

 

 

Det gikk rimelig greit første og andre kilometer, men på motsatt side av Engervannet på gruset turvei langs jernbanen, kjenner jeg at kneet ikke er helt bra. Som om ikke det i seg selv var nok så kjenner jeg at leggen i det andre benet protesterer og ikke helt spiller på lag. Pokker heller tenker jeg – det halve kunne jo ha vært nok…, men jeg fortsetter imidlertid videre fast bestemt på å fullføre 5 km.

 

 

Jeg krysser elva og fortsetter så langs Engervannet for andre runde. Det går tyngre enn det pleier, men jeg gir meg ikke og i enden av vannet passeres 5 km. Herlig, sa jeg til meg selv – vel vitende om at dette kanskje var siste løpetur på lang tid. Men uansett vondter – hadde jeg fullført Sportsmandems Løpskarusell 2019 med å fullføre alle distanser.

 

 

Egentlig hadde jeg tenkt å ta en rolig tur til Veritasparken for nedjogg som det så fint heter, men måtte i stedet nøye meg med å rusle ca 1,8 km tilbake til SBC-bygget. At ting tar tid skjønner jeg nå og kanskje vil en nær forestående MR undersøkelse, gi noen svar.

ca 5,0 km

28:38

 

Flere bilder følger;

 

 

 

 

 

7 oktober 2019. Siden jeg har slitt med et kne i lengre tid og etter hvert fått has på en betennelse, kjentes kneet såpass bra at jeg tok sjansen på en rolig løpetur rundt Nøklevann. For selv om jeg fortsatt venter på MR, er det vanskelig å holde seg helt i ro.

Fra Haraløkka løper jeg forsiktig på gresset over løkka og opp til Østmarksetra før jeg fortsetter i lysløypa til Sarabråten, Sleppa og Hestehullet. Det går greit, men best når det går bortover og oppover.

 

 

Fra Hestehullet tar jeg blåmerket sti videre langsmed Slettfjell til grusvei ved Ødegården. Underlaget er stort sett bra, men jeg er nøye med nedsett av høyre ben nettopp for å unngå vridning osv. Ved Trekanten treffer jeg Rustad IL`s herregruppe med Stein i spissen. Det er trivelig å treffe denne gjengen som alltid hilser ved passering.

 

 

Ved Rustadsaga møter jeg Nina og Maya som skulle gå kveldstur rundt Nøklevann. Jeg blir med disse på tur, men siden jeg allerede hadde vært rundt vannet, tok vi en tur rundt Skraperudtjernet i stedet.

 

 

 

 

Skraperudtjern er et vann i Østmarka like ved Skullerud skole i boligstrøkene Bogerud og Skullerud. Vannet er ca 400 m langt og 12 m dypt. Det er omgitt av bratte åser i vest og i øst, og har en stor gresslette i nordenden som også er et friområde for hunder.

 

Fra nordenden av vannet tar vi sti opp langs Ljanselva til Rustadsaga og deretter lysløypa tilbake til Haraløkka. Første løpetur siden “Travern” gikk forholdsvis greit og koselig var det å gå tur med Nina og Maya.

 

Ca 11,4 km

 

1:42

21 september 2019. Da andre var på vei til Oslo for enten å delta i Oslo Maraton eller være tilskuer, reiste Maya og jeg til Ellingsrud for å gå tur i Østmarka. Planen var å gå fra Ellingsrud til Haraløkka via Store-og Lille Haukåsen.

 

Både Maya og jeg gledet oss til tur og straks etter at Nina slapp oss av på Ellingsrud med ønske om god tur osv., satte vi av sted langs Mariholtveien.

 

 

 

Med strålende høstvær og sol fra en skyfri himmel følger vi Mariholtveien (ca 900 m) til Nuggerud som tidligere var en husmannsplass under Ellingsrud og som nå eies av Bymiljøetaten i Oslo Kommune. Herfra tar vi blåmerket sti videre. Og mens vi går tar jeg bilder…..

 

 

 

 

 

Underveis mens vi går passerer vi Djevelens Prekestol som er en stein, ca 5 m høy og som ligger i lia sørvest for Nuggerud, ved blåmerket sti. Steinen er en flyttblokk som har ligget her siden siste istid. Den største i Østmarka?

 

 

 

 

 

Om det var litt bratt i starten så ble det bedre ettersom vi kom høyere. Underlaget er varierende, men det er stort sett tørt og fint og det er greit å gå. Det er overraskende mange på tur nettopp i dette området, men vi hilser på alle vi møter. Etter snaue 4 km dukker Branntårnet opp – et flott skue når været er så fint som nå.

 

 

 

 

Både Maya og jeg drikker medbragt vann samt at jeg spiser en Kvikk Lunsj. Jeg hadde med en pose godbiter til Maya og da jeg skulle åpne denne for at hun skulle få noen, mistet jeg posen og alle bitene lå strødd utover. Maya lot seg selvsagt ikke be to ganger da hun som et lyn jafset i seg nesten alle sammen. Det var hele din rasjon i en jafs sa jeg til Maya samtidig som vi gjorde oss klare til å gå videre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi forlater Kulpen og straks etter ankommer vi Sarabråten. Trivelig var det å se at det var mange som var ute på tur denne flotte høstdagen.

 

 

 

Fra Sarabråten tok vi sti ned Båthusbakken, en bakke ved Sarabråten ned mot Nøklevann og båthuset som lå her på Heftyes tid. Bakken var også en populær hoppbakke til langt ut på 1900-tallet og ble regnet som <<Østkantens Holmenkollbakke>>

 

 

 

 

Vi følger deretter grusvei til nordenden før vi på motsatt side av vannet kommer til Korketrekkeren (Spiralen, Serpetinen, Svingbrua) som er en veisløyfe med bru som lar veien gå over seg selv i bakken ned mot Nøklevann. Denne <<veiknuten>> anla Heftye som en attraksjon for sine gjester noen år etter at den første veien til Sarabråten sto klar.

 

 

Straks etter Korketrekkeren tar vi inn en Natursti som vi følger videre til Bukkeberget og Sørli gård før vi  kommer til Haraløkka.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vel hjemme på Haraløkka takket vi for turen med en god bamseklem før vi begge la oss for å hvile. Jeg på sofaen og Maya under stuebordet. En herlig dag i Østmarka – en tur å anbefale 🙂

(Fakta; Østmarka fra A til Å)

ca 11 km

3,5 t

Se tur på Strava HER

 

 

Lutvann (et) som ligger like øst for Haugerud er det øverste vannet i Ljanselvvassdraget og ligger 205 moh. Vannet ble oppdemmet 3 m i sørenden i 1914. Drikkevann ble tatt direkte fra Lutvann fra 1918 til 1977 via tunnel i nordenden. Vannet fikk senere drikkevannsrestriksjoner fordi det renner ut i Nøklevann som var drikkevann fram til 1983. Lutvann har nå status som reservedrikkevann.

 

 

Lutvann har en meget god vannkvalitet og skiller seg merkbart ut fra de aller fleste innsjøer på Østlandet med sitt usedvanlige klare og rene vann, som best kan sammenlignes med et fjellvann.

 

 

Lutvann er med sine 55 m (målt i 2017) det dypeste vannet i Østmarka. Vannet er følgelig også et populært blandt fri dykkere osv.

 

 

 

 

De to øyene i vannet heter hhv. Nord- og Sørholmen, også kalt Ingeborg og Kristina etter Thomas J.Heftyes døtre. Lutvann som er lett tilgjengelig med vei til Lut ved nordenden og eller stier fra flere kanter, er et populært vann både sommer og vinter.

 

 

 

 

 

En tur rundt Lutvann anbefales.

 

Fakta; Østmarka fra A til Å

Nordmarkstraveren 2019. En real skogstur fra Stryken til Sognsvann som er blitt en favoritt. Men aldri har jeg vært så usikker før et løp som det jeg var nå.

 

På grunn av et kranglete kne var det “så som så” med treningsgrunnlaget. For å spare kneet mest mulig, hadde jeg bl.a. stått over høstsesongen til Follotrimmen. Men en tur vi hadde til Brunkollen Turisthytte med kolleger (se egen sak Her), var såpass oppløftende, at jeg bestemte meg for å starte i Travern for sjette gang. Og vel vitende om at dette kunne bli en strabasiøs tur valgte jeg å endre starten fra pulje 3 (kl 11:15) til pulje 4 med start kl 10:00 – en time før ordinær start.

 

Jeg var tidlig ute på Sognsvann hvor jeg fikk en grei p-plass og gikk deretter for å hente startnummer osv. Siden jeg skulle starte kl 10:00 var det viktig å bli med første buss som skulle gå ca 08.30.

 

 

Mens jeg venter på første buss treffer jeg Marius og Hege som begge er fra Team Sportsmanden. Vi skravler litt om løpet og de forholdene vi har i vente etter nattens regnvær, men er skjønt enige om, at dette blir en fin tur – været til tross. Hege som skulle delta for femte gang i Heltraveren eller Kongedistansen som den også kalles og jeg selv for sjette gang, fortalte Marius som var debutant om løypa.

 

Da første buss var klar for avgang, ønsket vi god tur og lykke til. Straks etter var jeg på vei til Stryken ved Harestuvannet. Stemningen underveis var god og det var mange som skravlet. Min sidemann skravlet hele tiden og jeg kom knapt innpå (hehe), men turen gikk jo desto fortere og straks var vi på Stryken.

 

 

Som de første som ankom startområdet var det selvsagt ingen trengsel og siden jeg hadde bestemt meg for å løpe med jakke og lang bukse, kvittet jeg meg med sekken og ruslet mot start. Mest for å se om noen av Dobbeltraverne kom til vending før jeg selv skulle starte. Jeg prater litt med de som sørget for drikke m.m., og da jeg spurte om forholdene i løypa, kunne de opplyse at den var lagt om enkelte steder p.g.a. mye vann da stier var visket bort. Løypa som da ble erstattet med grusvei ville derfor bli litt lengere.

 

 

Tiden gikk raskt og det nærmet seg start. Jeg stilte meg opp bak i feltet som ikke var så stort og var så klar for start. God tur og lykke til sa Marius og Hege i det startskuddet smalt. Mange takk svarte jeg og fulgte pent med i feltet over Hadelandsveien før vi tok inn på skogsvei. Det var da vi møtte første Dobbeltraver som kom i fult firsprang i mot. For en fart tenkte jeg mens en annen sa – skulle ikke tro at han har løpt 3 mil.

 

Etter ca 5 km kommer vi ut på grusvei og straks begynner stigningene. Det går jamt og trutt oppover og jeg holder bra følge med de rundt meg. Vel oppe ved Bakken gård og første drikkestasjon tar jeg det rolig og drikker to beger med saft. Alt vel så lagt.

 

Det er liksom nå løpet starter når løypa fortsetter på blå sti. Det går greit et stykke til det begynner å gå nedover. Stien som var en blanding av søle, gjørme og vann, var ikke lett å forsere uten at det kjentes i kneet. Søren heller tenkte jeg ettersom dette hadde vært ganske bra enn så lenge, men vel nede på grusveien, ble vondt verre og jeg måtte gå. Jeg går og løper om hverandre forbi Trehørningen gård og videre til Gørjahytta hvor det var mat- og drikkestasjon.

 

 

Fra Gørja hytta fortsetter løypa på blå sti. Først opp 130 høydemetre som går rimelig greit og deretter 150 høydemetre ned. Det ble mange stopp underveis ettersom de fra pulje 1 med start kl 11.00 passerte i stor fart, men det passet meg bra der og da. Vel nede på veien går det slakt nedover til Rottungen og Gåslungen gård. Jeg løper det jeg klarer, men det blir en slags haltende Gågging til Gåslungen gård og neste drikkestasjon.

 

Jeg forsyner meg med mat og drikke og får så et klapp på skulderen av Marius som ønsket god tur videre i det han passerte meg. God tur du også rakk jeg å si før han forsvant videre.

 

Jeg innser at det ikke blir særlig mye mer løping, men det er greit tenker jeg og går videre så fort jeg kan. I terrenget går det ok opp over Kamphaugåsen og videre ned til sletta der husmannsplassen Kamphaug lå. Jeg forsøker å nyte både tur og omgivelser underveis, men det er ikke så lett da man hele tiden må se hvor man setter bena på det sleipe underlaget. Det var derfor herlig å komme ned på grusveien ved Skjersjødammen.

 

 

 

 

Og vel vitende om at det verste nå var unnagjort – tok jeg fatt på det siste stipartiet langs Skjersjøelva til Nordseter og den siste mat- og drikkestasjon.

 

Nå er det bare 5 km igjen langs gode gamle Ankerveien tenkte jeg og til melodien “Mil etter Mil” med Jahn Teigen surrende i hodet – det er langt å gå det er lengsel som driver deg osv., haltet jeg videre. Innimellom forsøker jeg å løpe og så lenge man klarer å ignorere smerte går det på et vis, men lett var det ikke. Jeg tenkte på slutten oftere og oftere ettersom jeg kom nærmere Sognsvann. Akkurat da jeg passerte skilt om at det var 4 km igjen kom Hege forbi. Går det bra spurte hun –  jeg skal til mål svarte jeg – god tur videre sa vi begge to før hun forsvant fremover.

 

Løypa som var lagt om litt på slutten gikk nå under kraftledningen hvor det var mye søle og leire før den vender mot Kringsjå. Straks etter passerer jeg den siste løypevakten og med fast grunn under bena, løper jeg opp den siste kneika og i mål. Herlig sa jeg til meg selv og var fornøyd med gjennomført Travern for sjette gang.

 

 

Årets utgave av Traveren var både tøff og brutal, men det er alltid gøy å fullføre uansett forhold. Nordmarkstraveren er og blir en favoritt 🙂

 

ca 30,3 km

 

4:47:18

 

Se mer om Nordmarkstraveren på Sportsmanden

 

Flere bilder følger:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

03 september 2019. Fellestur med kolleger i Bærumsmarka hvor vi bl.a. skulle gå Brunkollen rundt via Brunkollen Turisthytte. Jeg har hørt mye om suppe og skoleboller på turisthytta og gledet meg derfor til å smake på dette, men mest av alt, gledet jeg meg til en fin tur i Bærumsmarka med kolleger.

 

 

 

Vi var 11 stk som satte avsted fra Burudvann p-plass med kurs for Brunkollen turisthytte. Været ble som Yr hadde varslet – bedre utover dagen med litt sol, men mye nedbør på formiddagen, skulle bli en utfordring.

 

 

 

Den første biten ca 1 km til stikryss gikk vi delvis i samlet flokk. Underlaget var bløtt og det var heller ikke til å unngå å bli våt på bena, men så lenge man ikke blir kald, er alt ok. Her fra stikryss var det flere mulige stier og noen av oss valgte å ta til venstre for en litt lengre tur mens andre forsatt på samme sti rett frem. Og med Bjørn som kjentmann og los fulgte Betina, Marit, Tom med Birk og jeg etter. Her forteller bilder mer enn ord…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Haslumseter kapell som åpnet i 1969 er et sportskapell i Bærumsmarka i Bærum kommune, Akershus fylke.

 

 

 

Etter ca 4,5 km i krevende terreng med mye opp- og ned, gjørmehull og bekkefar (hehe), kommer vi frem til Brunkollen turisthytte som de første – dvs. at vi ventet 5-10 min før de andre dukket opp. Da alle-mann-alle var på plass, vanket det varm blomkålsuppe (thaisuppe) og skolebolle som dessert. Praten gikk lett og stemningen var god – herlig!

 

 

 

 

 

 

Brunkollen tursithytte ligger i Bærumsmarka øst/sørøst for Brunkollens høyeste punkt på 414 moh. Serveringstedet som ble oppført i 1943 består i dag av fem bygninger. Ved frigjøringen i 1945 var det langt flere, oppført av <<brakkebaron>> under krigen under påskudd av at Brunkollen skulle bli et <<senter for blind ungdom>>, men ble et senter for Hirden. Staten overtok eiendommen etter krigen og solgte i 1948 Brunkollen til Bærum kommune for kr 100 000. Brunkollen åpnet for servering samme år med Anna og Kristian Johnsen som vertskap. Det ble senere boret etter vann til Brunkollen og bilveien kom i 1976. Som de siste fastboende i Akershus fylke kunne strømmen skrues på i januar 1983. Brunkollen er i dag spesielt kjent for sine skoleboller og sin suppeservering.

 

Jeg skjønner at stedet er poppulært for her var det fult av folk både inne og ute, men flott at så mange – finner veien ut i marka.

 

 

 

Fra Brunkollen returnerer vi alle på samme sti. Underlaget som varierte fra sleipe steiner til sti både over og under vann var en utfordring for de fleste, men alle kom vi helskinnet tilbake uten noen uhell. Selv var jeg godt fornøyd med at et kranglete kne (menisk) ikke ble et problem.

 

 

 

Godt fornøyd med en sosial-og kollegial tur i Bærumsmarka der vi hadde gått rundt hele Brunkollen, spist suppe og skolebolle på turisthytta, takket vi for fin tur før vi satte kursen hjem. Bærumsmarka og Brunkollen anbefales.

 

Flere bilder fra samme tur;

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

15 august 2019. Trim i arb.tiden med Per Magnar og Nils Kristian. Fra SBC-bygget tok vi Jongsåsveien til Thon hotell Oslofjord og deretter Sandviksveien videre et stykke før vi tar kyststien til Grønsund. Her klyver vi opp skråningen og over brua før vi tar inn Sundveien. Denne følger vi til Vestre Halsen hvor vi svinger til venstre mot Kiwi der selve runden på Nesøya starter/slutter.

 

 

Siden vi sist gang tok til venstre valgte vi nå å ta til høyre. Runden som er på ca 5,5 km er minst like krevende den ene veien som den andre. Å bytte på hvilke vei – er mest for variasjonens skyld. Uansett er det like langt.

 

Været er bra, litt varmt enkelte steder, men litt vind i mot var helt ok. Det går greit og vi løper hele runden i ett før vi returnerer fra Kiwi langs Broveien. Vi følger Nesøyveien til Billingstadsletta hvor NK takker for følget og setter kursen hjem mens PM og jeg fortsetter langs Billingstadsletta til Sandviksveien og tilbake til SBC-bygget samme vei som vi kom.

 

Ca 13,6 km

1:21

 

Se tur på Strava HER

 

12 august 2019. Siden det nå er en stund siden Einar og jeg har vært i Østmarka var det derfor hyggelig å møte ham igjen for felles tur. Og siden forholdene var bra skulle vi ikke bare rundt Nøklevann, men også en tur over Sarabråtåsen og Bestemoråsen.

 

Fra Haraløkka fulgte vi grusvei til Østmarksetra og deretter lysløypa videre til Nøklevann og Sarabråten. Det gikk litt tungt i starten, men bedre etterhvert som vi kom i gang. Vi skravler som vi pleier og det var mye å snakke om. Einar fortalte om sin tur på Grønland og jeg om vår ferie osv.

 

 

Fra Sarabråten tok vi blå sti opp forbi vannreservoaret (kulpen) og videre over Sarabråtåsen til vi kom innpå lysløypa igjen ved Igletjern. Her tar vi til venstre mot veikryss ved Mariholtet. Vi møter mange sykelister som bruker Haukåsveien til trening jfr Birkebeinerrittet.

 

I veikryss (Haukåseveien-Mariholtveien) tar vi blåmerket sti videre mot Nord-Elvåga og deretter over Bestemoråsen langs Nord-Elvåga til Guldsmeden. Forholdene er bra og det går greit.

 

 

 

 

Fra Guldsmeden tar vi skogsvei opp til Høyås før det bikker nedover forbi Ødegården og ut Ødegårdsletta. Vi passerer deretter Trekanten, Kattisa, Løkka og Rustadsaga før vi er tilbake på Haraløkka. Underveis i farten, hilser vi på veterangruppa til Rustad IL. Det var fine forhold for stiløping og selv om det gikk litt tungt, var det allikevel en flott tur.

 

Ca 12 km

1:34

 

Se tur på Strava  HER:

 

Siste delen av ferien skulle tilbringes på hytta ved Lyseren i Spydeberg, men først var vi en snartur til Karlstad hvor vi skulle overnatte på Elite Stadshotell. Og om det var litt grått da vi kom så dukket selvsagt sola i Karlstad opp utover dagen.

 

 

 

Fra Karlstad setter vi kursen til Lysern hvor vi blir resten av ferien. Her blir det flere turer i nærområdet både til lands og til vanns….

 

 

 

I og med at jeg har planer om å løpe Nordmarkstraveren (Stryken til Sognsvann) og at det går raskt mot høstsesongen til Follotrimmen, var det kanskje på tide å lufte joggeskoene. 

En tidlig morgen satte jeg avsted fra hytta på sti til Hemnesveien og Haugenveien som jeg følger et stykke før jeg fra Skihytta til Spydeberg IL svinger inn på skogsvei. Deretter følger jeg blåmerket sti videre til Langtjernet og Skimtefjellhytta.

 

 

 

 

Jeg skriver meg inn i boka “1000 på tur” før jeg fortsetter på blåmerket sti langs Gulltjernmosen til Lysefjell.

 

 

Det går greit på fint underlag, men det er litt varmt selv en tidlig morgen. Fra Lysefjell tar jeg Lysefjellveien til Haugenveien og Vøyenenga hvorfra jeg tar samme vei tilbake til hytta som jeg kom. 

 

 

Slitsomt, men en fin start på dagen 🙂

 

ca 12,7 km

1:22

 

Flere bilder følger;