19 september 2022. Fra Haraløkka tar jeg grusvei til Rustadsaga, Trekanten og Ødegården før jeg tar rød løype videre innover mot Gudbrandsdalen. I løypedelet tar jeg til venstre opp Steinbakken mot Kruggmyra. Jeg har alltid trodd at dette er Cudriobakken, men det stemmer ikke helt.
Cudriobakken er en del av den gamle Plankeveien vest for Ødegårdsmåsan. Det finnes fortsatt tydelige spor etter den møysommelige oppbygde veien som gikk bratt ned mellom der skiløypa nå går nord for Kruggmyr og Gudbrandsdalen. Det er skogeier Karen Cudrio som har fått æren for at veistykket ble anlagt på 1770-tallet, men det sies at det gikk en veitrasé her også før hennes tid. Rødmerket løype fra Kruggmyr fortsetter nordover ned i dalen der Cudriobakken går bratt vestover. Skiløypa kalles her Steinbakken – kanskje mer på grunn av alle flyttblokkene i området enn på grunn av den steinoppbygde løype traséen. Karen Cudrio skal også ha sittet her i bakken og delt ut lønninger til skogsarbeiderne.
Jeg tar av fra rød løype og fortsetter sørover på Blåbærstien og deretter blå sti. Denne følger jeg videre et stykke før jeg umerket sti eller «Den glemte sti – sørover» som den kalles på Strava. En sti som er blitt en av mine favoritter og som går over Langvannsbrenninga til F-ruta.
Langvannsbrenningan er en åsrygg vest for Langvann. En skogbrann i 1889 kan ha gitt navn til åsen. Skogbrannen raserte områder helt ned mot vestre del av Spinneren og vestover mot Grønmo. Sotåsen øst for Langvann kan også ha fått navn etter denne brannen.
Vel nede fra Langvannsbrenninga tar jeg F-ruta et lite stykke før jeg klyver opp skaret mot Spinneren. Det er en stund siden sist jeg var her og surrer derfor litt med valg av sti, men skjønner at jeg er kommet på feil ås. Krysser derfor over en myr og straks etter dukker steinen på Spinneren opp. Herlig.
Spinneren er en åsrygg mellom Langvann og p-plassen ved Sandbakken. Delene av åsen går også under navnene Nord-Spinneren, Mellom-Spinneren,Sør-Spinneren og Spinnerhue ved den bratte avslutningen av åsen i sør. Åsen er administrativt fredet for sin bevaringsverdige skog, har også av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus fått betegnelsen «Eventyrskog», og er av Østmarkas Venner (ØV) foreslått vernet som særlig viktig for friluftslivet.
Nord på åsryggen står en 2,5 m høy stein. Gamle Østmarka beboere har fortalt at den har stått der fra 1860, om ikke enda lener. Av flere teorier om opprinnelsen, er det mest sannsynlig at det er en grensestein mellom to eiendommer, reist på 1700-tallet av Peder og Karen Cudrio som eide store deler av Østmarka på den tiden.
Jeg nyter omgivelsene og tar noen bilder før jeg returnerer tilbake til Flyktningeruta (F-ruta). Denne følger jeg mot Smalvann og hula der Milorgområdet 13130 hadde våpenlager under krigen. Hit ble det fraktet store mengder utstyr og våpen fra Oslo. Stedet som er skiltet fra «Flyktningeruta» er lett å finne.
Milorglager i Fantomestil ved Smalvann jeg hadde funnet er finurlig plass til lagring av våpen og annet utstyr i nærheten av Smalvann. Dette var en romslig lagerplass i stor ur. Man måtte gå ned mellom store steiner i en bekk for å komme til inngangen av en hule i beste Fantomet-stil. Oppunder taket i hulen lå en smal hylle stor nok til en god del utstyr. (Terje R.Diesen i boka «Milorg område 13130».
Jeg fortsetter på umerka sti nordover fra hula og kommer etter hvert inn på rød løyp fra- og til Langvann. Her svinger jeg til venstre over Smalvannsmåsan og til høyre inn Trolldalen fra neste løypekryss. Underlaget i dalen er bra, og det går greit å løpe denne nedover til Kattismyr.
Jeg velger å ta lysløypa videre et stykke før jeg tar inn «Pioneren» som er en sykkelsti jeg følger frem til Fjellstadputten. Jeg runder putten og tar gammel rød løype videre et stykke før jeg tar blå sti til grusvei ved Løkka. Denne følger jeg tilbake til Haraløkka samme vei som jeg kom.
En tur med mye historie som kan anbefales.
Ca 13,4 km
1:55
Tekst til bilder: Østmarka fra A til Å
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra samme tur;
