15 januar 2015. Fra vinduet så jeg at det var biler på Haraløkka og tok det som et tegn på at det var folk på ski i marka. For usikker som jeg var, på om jeg skulle velge joggesko eller ski, valgte jeg derfor ski. Selv om denne var våt, så hadde det jo tross alt kommet endel snø i løpet av dagen.
Jeg spente på meg skiene bak garasjen og staket bort til lysløypa (Blindløypa) ved p-plassen. Skiene hadde jeg ikke gjort noe med da jeg bare skulle gå en liten tur. Med våt nysnø i sporene ble det tungt, men inn til Bråten gikk det greit. Her satte jeg på hodelykta da jeg skulle ut på isen. Det var en del vind og som om ikke det var nok, så begynte det å regne, og i pøsregn krysset jeg Nøklevann. Været var ufyselig og våt som en “katte”, fortsatte jeg videre mot Ødegården og Høyås. Innen jeg nådde Høyås så hadde det sluttet å regne.
Fra Høyås fulgte jeg løypa mot Langvannsbekken og Petersbråtan. I gjennsnødde spor med våt snø, gled det dårlig og i bakken ned til Langvannsbekken, måtte jeg stake hele bakken ned. Ved Petersbråtan led jeg valgets kvaler om hvilke vei jeg skulle ta, men valgte å gå ut på Nord-Elvåga. Vurderte å ta veien om Deledalen, men fortsatte på isen nordover til demningen og Mariholtet. I gjennsnødde spor, brøytet jeg meg fremover mot lyset på demningen, og aldrig har 3 km vært sååå lange.
Et lys i mørket. Her varer julen til påske
Fra Mariholtet fulgte jeg lysløypa til Sleppa og Katismyra. Her var forholdene mye bedre og det gled bra både forover og bakover. Ved Paulsendalen hilste jeg på damegruppa til Rustad IL som også hadde trosset vær og vind, før jeg skled ut på Nøklevann ved Katisa. Og som da jeg startet, så begynte det jammen å regne igjen innen jeg nådde Bråten. Vel tilbake på Haraløkka etter en slitsom tur, var jeg allikevel fornøyd med kveldens tur.
14,1 km
#skitur #østmarka #mosjon #trening
