25 januar 2021. Etter at stormen “Frank” hadde fått herjet fra seg var forholdene for en skitur i Østmarka betydelig svekket, men med joggesko er mulighetene mange. Denne gangen var det Einar som skulle vise vei og ham skulle jeg møte på brua over E6 ved “Griser`n”.
Fra Haraløkka fulgte jeg Bølerlia og Utmarksveien til Generalen før jeg fortsatte langs denne til Eterveien. Jeg løp uten pigger som stort sett var helt greit. Fra Abildsø-krysset tar jeg Enebakkveien mot Langerud og deretter en turvei som jeg delvis sklir ned til brua hvor jeg møter Einar.
Hva er planen, spurte jeg – vent å se – svarte Einar mens vi gikk opp “Griser`n”. Fra toppen av bakken tar Einar føringen da vi løper videre langs Feltspattveien og Marmorveien til Lambertseterveien. Her krysser vi veien og følger sti/turvei videre.
Her har jeg aldri vært sa jeg i det vi kom frem til stedet der Bekkelagsbakkene hadde ligget. Einar som er guide og kjentmann forteller at det er Nils Arne Eggen fra Orkdal som har den gjeldene bakkerekorden.
Bekkelagsbakkene som på folkemunne ble kalt Bekker`n var et skihoppanlegg på Lambertseter i Oslo. Anlegget lå i Lambertseteråsen, omtrent der bomstasjonen på E6 ligger i dag, og besto av 4 hoppbakker.
“Guttenes holmenkollrenn” i Bekkelagsbakkene har en historie tilbake til 1920-tallet. Det første Bekkelagsrennet ble avviklet 20.februar 1927 med 440 deltakere. Det var svært mange gutterenn på den tiden, men Bekkelagsrennet er den eldste av sitt slag. År etter år hadde BSK stadig fornyet vilje til å skape et mønsterarrangement, det ble vinterens 17.mai. det var rundt 1000 deltakere hvert år. I 1956 var det 1200 hvorav det var 60 svensker.
Gymnasiast Nils Arne Eggen fra Orkdal satte ny bakkerekord i et elegant hopp på 39 meter i 1958. Siste hopprenn fant sted i 1973 før bakken ble revet i 1974-75.
Fra Bekker`n fortsetter vi på samme sti et stykke før den ender i Raschs vei. Her svinger vi til venstre opp bakken til Karslrud. Det er gøy å ikke vite hvor vi skal da Einar setter kursen mot Bekkelagshøgda og Sandstuveien. Med meg like bak krysser vi veien og tar lysløypa videre over Brannfjell. Her har jeg heller aldri vært sa jeg, men gøy med nye veier/stier og områder.
Underlaget er stedvis nokså glatt, men vi kommer oss greit igjennom løypa og ut på gressmatta like ved Ekeberg skole. Vi løper over sletta mot Ekebergveien som vi krysser før vi fortsetter over sletta til Ekebergparken. Underveis minnes vi alle de fotballkampene vi spilte på Ekebergsletta for bedriftsidrettslaget, LI-FO (Ligningskontoret og Folkeregisteret). Den gangen var det liv og røre på sletta.
Vi passerer Ekebergparken og hallen før vi enda en gang krysser Ekebergveien. Nå med kurs mot husene (hyttene) ved Brannfjell. Det er synd at disse står og forfaller, men kanskje har Oslo kommune noen planer for disse.
Norske Kvinners Sanitetsforening startet i 1906 å selge julemerker for å skaffe midler til “julemerkehjem” beregnet på sommeropphold for tuberkulosetruede familier. Julemerkene ble solgt i små ark og lignet på frimerker, og ble satt på brev for å vise at man støttet en god sak. Den unge dronning Maud preget det aller første norske julemerket.
Sanitetsforeningens hytter på Brannfjell ble bygget i 2 omganger. I året 1917 ble overskuddet fra salg av julemerker avsatt til dette formål. Et helt annet prosjekt var Verdens Gangs “Solkoloni” på Brannfjell.
Lørdag den 12.juli 1919 innvies Sanitetsforeningens 10 små røde hus for tuberkulose på Ekeberg ved Brannfjell. Det var fru Anna Dahl formann i Kristiania Krets av Sanitetsforeningen som har æren av at det hele er kommet i stand. Husene ble bygget for 2-øringene julemerkesalget hadde innbragt. I alminnelighet kalles husene “Julemerkehusene” .
Det har i senere år kommet forslag om å selge husene til private, men at dette ikke bør gjøres. Da kan det komme krav om gjerde, vann og avløp, bilvei osv. som vil skape problemer. Dette er tross alt midt i et friområde. Oslo kommune ved Bymiljøetaten har i 2020 sagt opp alle leieavtaler med brukere. I løpet av året skal nye kontrakter tegnes, vurderinger av bruk og hva skal utføres av vedlikehold.
Vi følger sti- og lysløype tilbake til Sandstuveien hvor vi skråner nedover et stykke før vi tar inn Kirkeåsveien. Einar som er kjent i området forteller at vi skal forbi like ved der han bor og så rett inn i 100 – meterskogen på Nordseter. Ikke visste jeg om dette, men morsomt med nye områder osv.
Vi krysser “Obersten” og følger Lambertseterveien opp til Lambertseter senter. Her takker vi for turen for denne gang da han skal videre til Skulleruddumpa mens jeg forsetter rake vegen til Abildsø-krysset. Herfra tar jeg så delvis samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom.
En morsom og flott tur med innslag av historie og kultur – før og nå. Og ikke visste jeg at Nils Arne Eggen har gjeldene bakkerekord i Bekker`n eller at vi hadde en skog på Nordseter som kalles 100 meterskogen, men veldig gøy.
Ca 18 km
2:04
Se tur på Strava HER:
