Etter som at det fortsatt er stolper å registrere og at jeg nok en gang hadde tatt en seniordag satte jeg kursen sørover til Hallangen i Frogn kommune. Jeg reiste nokså tidlig og det var ennå ikke dagslys da jeg parkerte ved Digerud grendehus, men selvsagt måtte det begynne å regne da jeg parkerte. Været skulle bli nokså ufyselig med regn og vindkast, men så lenge man ikke fryser osv., så er det ok.
Jeg vipset kr 60 for parkering og var deretter klar for Stolpejakt på Hallangen. Jeg hadde på forhånd sett meg ut en runde som jeg skulle følge hele veien, men den innebar også at det noen steder måtte bli litt frem og tilbake. Jeg fulgte Fagerstrandveien et stykke før jeg tok inn Digerudveien. Det var en del trafikk og veien var smal, men det gikk greit. Jeg har ikke vært i dette området før, men gledet meg til en flott tur været til tross.
“Hallangen er en halvøy lengst sør på Nesoddlandet i Frogn kommune, avgrenset av Oslofjorden i vest og Hallangspollen i øst. Her finnes variert natur, nærheten til sjøen og samtidig en sentral beliggenhet har gjort Hallangen til et populært rekreasjonsområde. Allerede i 1920- årene begynte de første hovedstadsbeboerneå å skaffe seg hytter og bosteder på de tre feltene Marikova, Båtstø og Langebåt. Hvert av de tre feltene har sin egen velforening, og til sammen organiserer disse områdene omkring 600 hytteeiere”.
Fra Digeruddammen tar jeg sti innover i ukjent terreng, men alltid gøy med nye stier i nytt område osv. Jeg registrerer stolper etter som jeg løper stier frem og tilbake og videre til neste og neste, men dette er bare gøy. Se bilder.
Det skal nevnes at det er vått og derfor ikke til å unngå å bli blaut på bena, men verre er det om mobilen blir våt og at jeg ikke lenger kan følge kart eller registrere stolper. Enn så lenge går det bra. Jeg løper der det er greit og går der jeg må. Kommer etter hvert inn på Kyststien som jeg følger videre sørover til Sanderstøa. Terrenget er kupert og det blir mange høydemeter opp og ned, men inte problem.
Mariestien er en del av Kyststien. Trappa ble en utfordring uten rekkverk og såpeglatte trinn, men ned kom jeg uten uhell. Stien fortsatte langs sjøen et stykke før den gikk rett opp til Marieveien og delvis rundt Marikovdammen.
Jeg følger Mariveien vestover og ned til sjøen via Båtmannskaret. Været til tross så nyter jeg omgivelsene mens jeg i tur og orden registrerer stolper. Har mange ganger kjørt egen båt langs land her, men aldri har jeg vært i land.
Jeg følger Kyststien videre til Båtstø, opp gjennom skaret til Båtstødammen og sti nedover til Søndre Båtstø. Se bilder.
Fra stolpe nesten helt ytterst på Lyksetodden følger jeg stil tilbake mot Langebåt før jeg fortsetter på smal gangvei langs Godthullia og Lyksetveien. Været har vært nokså ufyselig med regn og vind, men det hjelper nå som jeg vender mot øst og får vinden bakfra. I neste veikryss tar jeg til høyre inn Tiurliveien.
Jeg passerer Tiurlia (se bilde over) og fortsetter opp Tiurlibakken til enden og deretter videre på sti i skrånende terreng. Det var sleipt, mye søle og vanskelig å holde seg på bena, men jeg kommer etter hvert frem til Svarlagveien. En grusvei som går innover langs Hallangspollen til Pollesundet.
“Hallangspollen er en 4 km lang nordøstgående fjordarm av Oslofjorden, lengst sør på Nesoddlandet i Frogn kommune. Den ytterste delen med Gylteholmen tangerer de nordligste utløperne av tettstedet Drøbak, og antallet fritidsboliger er stort. Fjordarmen har bratte sider som blir gravd ut av grunnfjellet langs en forkastningslinje fra permtiden. Takket være det kuperte landskapet er det imidlertid godt med lune plasser på begge sider av Hallangspollen.”
Jeg svinger inn Konrad Garders vei og deretter Strandmyrveien som jeg følger gjennom Strandmyra og Høybråtenfeltet. Tar så inn Strandmyrbakken som jeg følger frem til enden. Mye hogst i området og veien videre bærer preg av dette med mye søle. Stier er blitt delvis borte, men heldigvis fungerer telefonen slik at jeg kan ta de neste stolpene ved å gå etter gps. Uten denne, null sjans.
Jeg bommer litt på retningen fra Terudmåsan og kommer så plutselig ut på Fagerstrandveien. Ingen krise tenkte jeg og fulgte denne et stykke før jeg tok inn Hallangsveien der de to neste stolpene var ved Nordre Hallangen hyttefelt. Deretter forlater jeg Hallangsveien og følger en oppkjørt sti (skogsmaskiner) der grøfter og groper er fylt med vann. Det ble litt kaving i terrenget, men stolpen på Elgåsen fikk jeg registrert. Deretter bar det ut i krattet før jeg kom innpå en passende sti.
Vel over bekken gikk det greit å følge sti videre til neste stolpe før jeg satte kursen mot Søndre Digerud og Fagerstrandveien. Denne følger jeg tilbake til Digerud grendehus hvor jeg registrerer siste stolpe og dermed fullført Ekspedisjonskart for Hallangen.
I 1902 stod skolen på Digerud ferdig, oppført av Marius Bøhlerengen i typisk sveitserstil med smale og høye, smårutede vinduer og perlestaffpanel som kledning. Huset hadde egen vaktmesterleilighet og sløydsal i 2.etasje. på første halvdel av 1900-tallet fikk dermed noen generasjoner Digerud-Hallangen-familier dette som sin barneskole. På folkemunne kalles derfor fremdeles bygningen for “Digerud-skolen”. I 1962 ble Drøbak og Frogn slått sammen til èn kommune. Siden den gang har Digerud grendestue tilhørt Digerud Krets og fungert som en lokal samlingsplass ved ulike arrangementer, samt utleielokaler.
Godt fornøyd med dagens tur, trass dårlig vær så er det gøy med stolpejakt.
Ca 18,4 km
Se tur på Strava HER:
Se mer om Kyststier HER:
Flere bilder fra samme tur;
