Østmarka; Langtur på skogsveier i Rausjømarka…..

3 november 2021. Med Bysetermåsan, som er en innfartsparkering ved myr med et lite tjern og veikryss mellom Fjell og Rausjø som utgangspunkt, skulle jeg løpe alle skogsveier i Rausjømarka. En real langtur på ca. 26-28 km. Først skulle jeg ta Rausjøveien til Rausjøgrenda med enkelte avstikkere underveis og deretter til Vangen Skistue og Skjelbreia.

 

Bysetertjernet ved Bysetermåsan i Østmarka

Fra Byseretermåsan følger jeg Rausjøveien en stykke før jeg tar første avstikker. En skogsvei (Dollarveien) som går opp til Svartåsen. Det stiger jamt, men det går greit og straks etter er jeg oppe på Andersrudåsen eller NATO-høgda som den også kalles.

 

På 1950-tallet ble det etablert noen militære installasjoner på Svartåsen i området sør for Bysetermåsan. Et tårn ble reist og tatt i bruk i 1962 som en del av NATOs kommunikasjonskjede. Og når veien inn til anlegget ble bekostet av NATO, var det nærliggende at veien på folkemunne fikk navnet Dollarveien og åsen ble kalt NATO-høgda. (Fakta: Østafor byen og vestafor Øyeren).

 

Åsen som ligger øst for Bindigsvann har fått navn fra Andersrud ved Bindigsvann. Hele området med Svartåsen som høyeste punkt (trigonometrisk punkt og militære installasjoner), blir ofte kalt Andersrudåsen.

Jeg returnerer samme vei tilbake til Rausjøveien før jeg fortsetter langs denne utover til Rausjøgrenda. Jeg løper og går litt om hverandre, men tar også en del bilder underveis.

 

 

Rausjøen i Østmarka

 

 

Rausjøen som ligger øst for Mosjøen er oppdemmet med dam i nordøstre vik mot Børtervann.

 

 

 

Utsikt fra Dammen, den nederste plassen i Rausjøgrenda, ut over Tangentjern og Børtervann.

 

“Rausjøgrenda ligger langs Rausjøelva fra Rausjøen og ned til Børtervanna i Enebakk kommune. Grenda ligger langs den gamle <<Plankeveien>> gjennom Østmarka. I perioder var sagbrukene viktige da ferdige planker og bord skulle transporteres nordover til Christiania. Grenda som hadde flere sagbruk hadde også egen skole”. Se mer om Rausjøgrenda HER:

 

Fra Tangentjern tar jeg samme vei tilbake til Rausjøen som jeg kom. Mye historie i denne grenda tenker jeg mens jeg passerer Rausjø skole, Mellomsaga og Øvresaga.

 

 

Det finnes flere bøker som beskriver den tiden, men det er særlig <<Østmarka fra A til Å>>, skrevet av Even Saugstad, som jeg liker aller best. En bok å anbefale.

 

Før jeg returnerer tilbake til Bysetermåsan, tar jeg enda en avstikker fra Rausjøveien. En skogsvei som også er en del av Løype 254 (Durud-Grusbakken-Rausjø-Vangen) jeg flere ganger har gått på ski, men aldri med joggesko. Veien som er en drøy kilometer er både lettløpt og morsom. Bare å nyte.

 

 

Mosjøen i Østmarka

Etter å ha løpt frem- og tilbake mellom Rausjøen og Mosjøen, returnerer jeg til Bysetermåsan langs Rausjøveien.

 

Like øst for Bysetermåsan og Bysetertjernet, ligger denne flotte stua.

 

Da har jeg vært tur/retur Rausjøgrenda med to avstikkere, tenkte jeg, mens jeg begynte å løpe langs Vangenveien. Fortsatt er jeg i Rausjømarka som strekker seg inn mot Vangen i nord og Skjelbreia i vest. Underveis passerer jeg Igletjern, ett av fire tjern ved samme navn i Østmarka, og som ofte bare kalles Igla. 

 

 

Igletjern (Igla) – langs Vangenveien i Østmarka

Jeg løper det meste av veien, men går i enkelte bakker som da jeg gikk opp den siste bakken før Vangen Skistue dukket opp. Jeg setter klokka, som viser 17,5 km. på pause og går så inn i stua. Alltid hyggelig å komme hit tenkte jeg i det jeg hilste på Roy og Frank.

 

Vangen ligger sentralt i Østmarka, med utsikt over idylliske Mosjøen. Stua som eies av Skiforeningen, har overnattingsmuligheter, men drives i dag mest som leirskole for barn. Det er også et populært sted for kurs og seminarer. Vangen har utleie av kanoer, og arrangerer gjerne kanefart vinterstid. Dagens vertskap (2012) er Roy Knutsen og Frank Westlie. (Skiforeningen.no)

 

Utsikt gjennom vinduet på Vangen Skistue.

 

Jeg skravler litt med Frank, nyter en Vørterøl og den beste “markabolla” (er nå min menig) med en kopp kaffe før jeg takker for meg. Kanskje burde jeg ha tatt med en tør trøye tenkte jeg mens jeg gjorde meg klar for retur. God tur videre sa Frank og så satte jeg av sted.

 

Veikryss i Vangenveien

Det er alltid litt tungt å komme i gang igjen, men det går greit og straks etter å ha passert Midtre Kjerrmåsatjernet kommer jeg til et veikryss. Jeg svinger til høyre og løper rolig videre forbi Skjelbreia og så langt veien går før den ender ved Slåttebråten.

 

Sti kryss ved Slåttebråten, en nedlagt plass nordøst for nordenden av Store Skjelbreiavann rett ved der veien ender. Plassen går under betegnelsen <<Den glemte plassen i Rausjømarka>>

 

Veiens ende ved Slåttebråten i Østmarka.

 

Jeg tar noe å drikke før jeg returnerer samme vei tilbake til veikryss som jeg kom. Underlaget er bra og det er bare å nye. Se bilder.

 

 

Løypekryss ved Skjelbreia i Østmarka der “Vangenrunden” går via Paradisdalen og Steinsjøen til Vangen. Kanskje en av de fineste løypene når det er nok snø.

 

Skjelbreiavann. Store og Vesle Skjelbreia. To vann sør for Eriksvann. De to vannene er nå delt av en myr.

 

 

 

Skjelbreia som i dag eies av Oslo kommune og som disponeres av Oslomarka Trekkhundklubb, var tidligere en plass under Rausjø Bruk. Her var det en skjenkestue for plankekjørere på Plankeveien som gikk forbi. Etter at plankekjøringen tok slutt i 1865, da Enebakkveien slik den går i dag ble anlagt, ble plassen drevet som en husmannsplass under Rausjø.

Jeg løper samme vei tilbake til Bysetermåsan som jeg kom. Så langt alt vel, men det var en vei til som jeg måtte ta. En vei som ble forsøkt anlagt litt nord for Byseterkrysset, over myra og videre østover mot Mosjøen i 1960.

 

Gammel skogsvei østover mot Mosjøen i Østmarka.

 

Jeg nevnte for Frank at jeg skulle ta denne veien frem og tilbake. Veien er fin i starten sa han, men lenger innover kaller vi den bare for “steinbakken”. Og det er riktig som han sa for veien var veldig fin å løpe et stykke, men ved et vei dele, ble det verre. Det gikk en slags vei til venstre, men denne var helt gjengrodd og ikke farbar. Da ble det vei til høre som etter hvert ble mer en sti enn en vei og deretter bare stein.

 

Nå skjønner jeg hva Frank mente. 

 

 

Herfra går det stier i flere retninger. Jeg velger å snu her og returnere til Bysetermåsan.

En herlig tur på skogsveier i Rausjømarka som kan anbefales. Når det ellers er for vått i marka så er det nok av andre muligheter. Og ikke minst er det å anbefale en tur innom Vangen Skistue.

 

Rausjømarka, som er et skogområde i Enebakk rundt Mosjøen, Rausjø og Børtervann, anbefales.

 

Ca 28,3 km

3:19 (3:50 inkl. pause)

Se tur på Strava HER:

 

Skogsveiene i Østmarka er primært bygd for å transportere ut tømmer og for å gi fastboende og serveringstedene veiforbindelse. Veinettet gir også gode muligheter for turer hele året.

Tekst til enkelte bilder: Østmarka fra A til Å.

Flere bilder fra samme tur;

 

 

 

Hei! Turogtrening vil inneholde; tips- og forslag til tur, bilder, fotos, m.m., fra div turer - sommer og vinter i Østmarka og andre steder. Rapporter fra enkelte konkuranser vil også bli lagt ut på Turogtrening. Jeg håper at Turogtrening kan inspirere til at flere finner veien ut i marka. Hvorfor sitte inne når alt håp er ute? Kategori, tja.....Friluftsliv, sport og mosjon, fritid, fotos m.m. Lokale idrettslag; Bøler IF, Rustad IL og Oppsal IF. Er medlem av Norges kuleste klubb, Team Sportsmanden. Sportsstuer i Østmarka; Sandbakken, Vangen, Skullerudstua, Rustadsaga, Mariholtet og Larsbråten. TUROGTRENING har egen FB-side :) Lik gjerne denne.
Posts created 1100

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top