Østmarka; Langtur med joggesko på grusvei, blå sti og rød løype…..

21.juli 2021. Siden jeg har tatt meg fri denne dagen var planen en langtur i Østmarka. Egentlig hadde jeg tenkt å løpe til Klemetsrud for å ta bussen videre til Ytre Enebakk og deretter tilbake til Haraløkka gjennom Østmarka, men det får bli en annen gang.

Etter litt frem og tilbake ble ruta klar. Jeg skulle først til Vangen Skistue via Sandbakken og deretter tilbake delvis i samme spor som i vinter da jeg bakset i dyp snø til Vangen. Heldigvis fikk jeg hjelp av Frank som er en av bestyrerne på Vangen Skistue. Kanskje kunne jeg treffe ham igjen. (Se tur i vinter HER🙂

Fra Haraløkka satte jeg av sted ca kl 07.15 langs grusvei til Rustadsaga, Trekanten og Ødegården. Det var 10-12 grader i luften som kjentes bare behagelig, men det skulle bli mye varmere etter hvert.

 

Fra Høyås mot Ødegårdsmåsan og Langvannsbekken

 

Denne karen ønsker alle en god tur.

Jeg går opp bakken til Høyås før jeg tar skogsvei videre til løypekryss ved Langvannsbekken. Og siden jeg skulle til Smørhullet valgte jeg blå sti over Sotåsen. Underlaget er bra og det går greit å løpe. Stier som går i nord- syd retning i Østmarka er ofte fine og det er bare å nyte.

 

Stikryss ved Smørhullet.

 

På blå sti mot Klokkerud

 

 

Jeg kommer innpå Flyktningeruta som jeg følger et stykke før jeg setter kursen sørover mot Klokkerud. Et veikryss/løypekryss nordvest for Sandbakken, tidligere stall og varmestue for skogsarbeidere. En liten brakke står fortsatt igjen her, men synger nå på siste verset.

Jeg går opp bakken fra Klokkerud mot Sandbakken hvorpå jeg måtte bortom “jesusbilde” som nå er godt synlig etter div oppryddingsarbeider.

 

 Det var tyskeren, Helmuth Rohloff, som malte jesusbilde som han selv kalte <<Påskemorgen>>.

 

Det finnes mye litteratur om Sandbakken, men boka <<Østmarka fra A til Å>> skrevet av Even Saugstad som sammen med Irene Asphaug, var bestyrere av Sandbakken fra 2004 til 2015, anbefales.

 

Fra Sandbakken følger jeg blå sti til Tømmerholtjern. Her bare måtte jeg ta noen bilder før jeg skulle videre mot Skjelbreia.

 

Tømmerholtjern ligger øst for Sandbakken. I 1954 var det planlagt en turisthytte ved tjernet. Planene ble imidlertid endret og småbruket Sandbakken ble i stedet kjøpt og rustet opp som serveringssted.

 

Stikryss ved Tømmerholtjern

 

Benkemyrene i Østmarka

 

Det er lenge siden jeg tok denne stien og glemt var derfor de fine gangbanene over Benkemyrene. Men det er like flott nå som alltid. Jeg registrer mens jeg løper at det er mye blåbær langs sti, men her på myra, er det noen modne multer som jeg bare måtte smake på. Kanskje var de litt overmodne, men multer er multer og smaken er god.

 

Stikryss ved Slåttebråten som er en nedlagt plass nordøst for nordenden av Store Skjelbreiavann rett ved der veien ender. Går også under betegnelsen <<Den glemte plassen i Rausjømarka>>

 

Jeg kommer innpå skogsvei ved Slåttebråtan og kan velge å følge veien videre til Skjelbreia, men siden jeg trives best på sti så var det nettopp det jeg tok videre. Det går nokså bratt opp et stykke før det bikker nedover på den andre siden. Belønningen underveis er imidlertid en flott utsikt mot Skjelbreia.

 

Utsikt mot Skjelbreia. Like på oversiden av løypekryss der løype mot Paradisdalen starter.

 

Jeg krysser rød løype fra Skjelbreia mot Paradisdalen og forsetter å følge blå sti videre til skogsvei. Denne går ned til Vangenveien, men etter ca 20-30 m. går det en blå sti jeg ikke har tatt før og selvsagt måtte jeg ta denne. Alltid gøy med nye stier.

 

Sti- og løypekryss ved Midtre Kjerrmåsatjern.

Den siste biten til Vangen Skistue følger jeg Vangenveien. Vel fremme på skistua blir jeg møtt av to livlige hunder som skal hilse på. Morsomt.

 

Vangen Skistue er et serverings- overnattingssted vest for Mosjøen i Østmarka.

 

Her på Vangen tar jeg en lengre mat og drikkepause. Selv om jeg var for tidlig ute jfr. den berømmelige “Vangenbolla” så smakte vaflene bra. Jeg møtte Frank som er en av bestyrerne på Vangen og takket for sist da han i vinter hjalp meg på veien hjem. Vi hadde en hyggelig prat om Østmarka og dens utallige stier. Jeg forteller at jeg skal videre samme vei, dvs. Flyktningeruta, som jeg bakset med i vinter, men motsatt denne gangen. Den stien frem til Bjønnebetet er kanskje en av de fineste i marka sa Frank før jeg pakket sakene, takket for meg og var klar for videre tur.

 

Mat og drikke på Vangen Skistue

 

Det er alltid trivelig å komme til Vangen Skistue.

 

Fra Vangen tar jeg Flyktningeruta (Timian), som var en av flere ruter som ble brukt under annen verdenskrig for å lose nordmenn over til Sverige. Ruta gjennom Østmarka startet ved Skullerud og gikk via Rundvann, Sør-Skytten, Tonevann, Holtoppsetra og til Skøyen gård ved Øyeren. Det var denne ruta jeg skulle følge deler av da jeg skulle til Bjønnebete. Stien eller ruta er stedvis lettløpt og jeg er enig med Frank som mener at dette er blant de fineste partier i Østmarka. Underlaget er bra og det er bare å nyte.

 

Steinsjøen ligger vest for Tonevann. Motstandsmannen Max Manus landet i fallskjerm sammen med Gregers Gram ved Steinsjøen under det de kalte operasjon Mardonius mars 1943. De ble på denne måten fraktet over fra treningsopphold i England sammen med en mengde utstyr.

 

Løkenseter. Nedlagt seter vest for Skålsjøen, sør for Svartkulp. Var seter for Lørenskog-gårdene Løken og Finstad og i eldre tid også for Vallerud. Setra sto ubrukt fra ca 1860 til 1900 da det ble satt opp nytt hus på setra. Setra ble da brukt en kort periode framover. Fortsatt synlige tufter på stedet.

 

 

Vel fremme på grusvei forlater jeg Flyktningeruta ved Bjønnebetet for å ta blå sti ca 150 m bortenfor. Herfra tar jeg sti mot Mariholtet. En sti jeg ikke har tatt tidligere bortsett fra i vinter da jeg kom motsatt vei, men da så jeg lite eller ingen ting.

 

At det går en blå sti gjennom her var ikke lett å se, men det var nettopp her jeg vaset rundt i dyp snø uten å vite hvor stien gikk.  

 

I neste stikryss tar jeg til venstre og straks etter er jeg ved Skråbakkhullet eller 17.mai-plassen som Friluftsklubben kalte den.

 

Skråbakkhullet er et sti- og løypekryss mellom Sør-Elvåga og Mortvassåsen, sørvest for Kavlebrumyra. Skå betyr skrå eller skakk og man antar at hestekjørere her hadde problemer med tømmerlasset. Ved Skråbakkhullet hadde Friluftsklubben i mange år sin tradisjonsrike 17.mai-feiring, og på kart og skilt var stedet i lang tid navngitt som 17.mai-plassen.

Jeg følger blå sti videre til neste sti- og løypekryss. Vurderte et øyeblikk på om jeg skulle ta korteste veien til Nordre-Skytten siden nå var blitt veldig varmt, men jeg fikk meg liksom ikke til å avvike fra planen og fulgte dermed blå sti- og rød løype (litt om hverandre) videre.

 

 

Underveis mens jeg følger deler av Stakanløypa og Valstadløypa passerer jeg Deledalen og Skilledalen. Blå sti svinger ned til Elvågaveien mens jeg velger å følge Valstadløypa eller Påskeløypa som den også kalles. Løypa er rød merket, men underlaget er bra og jeg unngår å bli bløt på bena. Løypa går etter hvert sammen med blå sti frem til lysløypa mellom Vallerud og Mariholtet.

 

Valstadløypa (Påskeløypa) går øst for Elvåga. Løypa ble anlagt i 1971-72 av en dugnadsgjeng fra Oppsal IF med Knut Valstad i spissen. Tanken med traseen var at den ikke skulle gå på vann, slik at den kunne brukes langt utover våren. Løypa startet opprinnelig på Nuggerud og gikk til Vangen.

 

 

Jeg tar lysløypa videre til Demningen som deler Nord-Elvåga i to før jeg på Mariholtet tar en ny mat- og drikke pause.

 

Elvåga var opprinnelig to vann, Sør-og Nord-Elvåga. Nord-Elvåga er Østmarkas nest største vann, og det er 7 km fra nordenden av Nord-Elvåga (Fri-Elvåga) til sørenden av Sør-Elvåga. I 1962-1965 ble demningen som deler Nord-Elvåga i to ved Mariholtet bygd. De to Elvåga-vannene ble da hevet hhv ni og fire meter og ble nå ett vann.

 

Mariholtet er et serveringssted vest for Fri-Elvåga. Veikryss/løypekryss for veiene mot Oppsal/Bogerud, Ellingsrud og over demningen mot Losby og Rasta/Ekerud. 

 

Fra Mariholtet tar jeg lysløypa til Sleppa og Sarabråten. Det er etter hvert blitt veldig varmt, men jeg har hele tiden vært nøye med drikke så det går greit. Jeg runder Nøklevann og går deretter opp Korketrekkeren. Først under brua og så over brua – akkurat slik Einar og jeg alltid gjør.

 

Siste bakken opp fra Korketrekkeren til Ulsrudvann og Østmarksetra.

 

Det røyner på, men jeg “gågger” (går og jogger om hverandre) opp den siste bakken før det bikker nedover til Ulsrudvann og Østmarksetra. Det var mye folk ved Ulsrudvann og fristende med et bad, men jeg sto det av denne gangen og fortsatte på ny turvei ned til Haraløkka og hjem.

 

Haraløkka Idrettsplass (gml:foto)

En herlig langtur i Østmarka som kan anbefales. Mulighetene er mange.

Ca 32,3 km

5:44

Se tur på Strava HER:

Tekst til bilder; Østmarka fra A til Å

Flere bilder fra samme tur;

 

Hei! Turogtrening vil inneholde; tips- og forslag til tur, bilder, fotos, m.m., fra div turer - sommer og vinter i Østmarka og andre steder. Rapporter fra enkelte konkuranser vil også bli lagt ut på Turogtrening. Jeg håper at Turogtrening kan inspirere til at flere finner veien ut i marka. Hvorfor sitte inne når alt håp er ute? Kategori, tja.....Friluftsliv, sport og mosjon, fritid, fotos m.m. Lokale idrettslag; Bøler IF, Rustad IL og Oppsal IF. Er medlem av Norges kuleste klubb, Team Sportsmanden. Sportsstuer i Østmarka; Sandbakken, Vangen, Skullerudstua, Rustadsaga, Mariholtet og Larsbråten. TUROGTRENING har egen FB-side :) Lik gjerne denne.
Posts created 1074

3 thoughts on “Østmarka; Langtur med joggesko på grusvei, blå sti og rød løype…..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top