Nordmarkstravern 2016

3 september 2016. Etter et oppløftende løp i Hvitsten og siste løp i Follotrimmen, gledet jeg meg til årets “høydare” nemlig Nordmarkstraveren. Heltraveren eller kongedistansen som det også kalles, for femte gang – er faktisk et lite jubileum.

Startnummer m.m. på Sognsvann

Som vanlig var logistikken upåklagelig og jeg var med på første buss til Stryken. Det var stille og rolig og noen var nok preget av stundens alvor for «heltraveren» er uansett en tøff utfordring for de fleste. Vel fremme på Stryken letnet tåka og Harestuvannet har sjeldent vært et finere skue enn nå.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Harestuvannet – Normarka

Det var altfor tidlig med oppvarming så jeg installerte meg i hagen til en hytte like ved. Det tok heller ikke mange minuttene før det var fult av folk. Jeg spiste noen skiver mens jeg skravlet med sidemann om alt og ingenting, men vi var enige om at både vær og forhold, neppe kunne bli bedre.

stille og rolig ca 1 time før start

Jeg gikk deretter et stykke ut i løypa for å se på dobbeltraverne som kom motsatt vei for vending her på stryken. Jeg misset førstemann til vending, men de neste fikk jeg tatt noen bilder av.

Eirik Sagvolden, nr 2 på Stryken og nr 2 i mål

Marius Jørgensen, nr 4 på Stryken og nr 3 i mål
 

Vilde Støle Melsom, nr 1 på Stryken nr 1 i mål

Benita Lundgren, nr 2 på stryken nr 2 i mål

Tiden gikk imidlertid fort og straks var det klart for start for pulje 1. Jeg stilte meg på siden og fikk tatt noen bilder idet de kom farende forbi. Det var løpets vinner Eirik Gramstad, som tok føringen ut fra start.    

Teten fra pulje 1. Eirik Gramstad med start nummer 822 vinner Travern på ny bestetid.

Straks etter var det klart for pulje 2 og deretter pulje 3. Jeg stilte meg opp og var klar for start. Målet var å fullføre på en tid mellom 3 t og 3,5 t siden det er der jeg pleier å havne, men aller helst så nære sub 3 som mulig.

Straks klart for start i pulje 3

Klar, ferdig, gå sa starteren og så var løpet i gang. Det gikk greit ut fra start og jeg hang bra med de andre, men allerede fra 4-5 km kjentes bena som bly. Det ble tungt å løpe oppover til Bakken og enda tyngre ble det på sti. Det tok heller ikke lang tid før jeg flere ganger måtte gå ut av stien for å slippe frem de bak. Heia Sportsmanden sa klubbkompis Hege i det hun passerte. Ja heia Sportsmanden rakk jeg å si og så hang jeg meg på halen av rekka. Jeg trodde allikevel at jeg lå brukbart an rent tidsmesig, jfr. Travern i fjor, som var et gjørmeløp, og var derfor ikke så bekymret med tanke på sluttiden.

På vei mot Store Gørjavann og Gørja hytta

Drikkestasjon på Gørja hytta

Stipartiene etter Gørja ble mer krevende enn før og da jeg også måtte gå noen bakker på vei, sank motet flere hakk?.her i fra tenkte jeg ikke lenger tid, men om å fullføre. Jeg forsøkte å oppmuntre meg selv med å nyte omgivelsene og for en stakket stund tror jeg det hjalp.

Kamphaugåsen. (390 moh)

Fra Kamphaugåsen og videre gikk det nokså greit og straks etter var jeg nede på veien. Fra Skjærsjødammen følger løypa skitraseen langs Skjærsjøelva og så lenge det går nedover, er alt greit. Men fra Nordseter og videre langs Ankerveien, måtte jeg «sloss» med meg selv, og det gikk på et vis. Ved Sognsvann fikk jeg noe oppmuntrende heiarop fra Stine (vinner K40-44), før jeg gyver løs på den siste biten forbi Idrettshøyskolen og Kringsjå student by til mål ved Nordberg skole.Glad for å komme i mål, fikk det ikke hjelpe at jeg bikket 3,5 t med noe over 4 min.

Well done! sa jeg til meg selv. For i ettertid, tenker jeg at når man er for tung til å bli en bra terrengløper, så er det slettes ikke så gæli, og alt i alt, så er jeg fornøyd med fullført Traver.

Ca 30 km

3:34:24

#nordmarkstravern #runforfun #løp #nordmarka #mosjon #turogtrening

Flere bilder følger;