Østmarka rundt med joggesko....

Lenge har jeg tenkt å ta en real tur med joggesko i Østmarka og da særlig en tur jeg flere ganger har gått på ski. Og da sjansen bød seg en dag, var jeg ikke sen om å klargjøre for en slik tur. Jeg var ivrig etter å komme avsted og med mat og drikke i sekken, satte jeg avsted fra Haraløkka ca kl 07.45. Det var ikke mer enn såvidt blitt dagslys og en slags soloppgang synes der langt mot øst.

Fra Haraløkka fulgte jeg grusvei til Sarabråten og Sleppa, før jeg fortsatte innover til Mariholtet. Det var litt kjølig og skarp luft, men kaldt var det ikke. Og siden jeg var så tidlig ute, håpet jeg etterhvert å se snurten av dyr, men sjansen for å se ulv er nok liten tenkte jeg. Jeg krysset over demningen og fulgte blå sti opp to skrenter, før jeg fortsatte på grusvei (lysløypa mellom Mariholtet og Vallerud). I neste veikryss holder jeg til høyre og straks etter er jeg ved Knuttjern. Det er ikke så lenge siden Einar og jeg hadde en tur nettopp hit, men denne gangen skulle jeg videre. Jeg krysset bekken og fortsatte i rød løype ett stykke, men tok så en umerket sti videre og etter å ha passert under kraftledningene, kom jeg frem til Skullerudtjern.

Skullerudtjern – Østmarka; lite vann sørøst for Knuttjern. I 1938 ble det drevet sagbruksvirksomhet ved vannet. Lørenskog jeger- og Fiskeforening, drifter og vedlikeholder en natursti som kalles <<Veidemannstien>> med poster. Bl.a. en modell av et vannhjul som ligger langs stien. Stien går mellom Skulerud og Skullerudtjernet. (Østmarka fra A til Å)

Etter å ha tatt noen bilder av dette flotte tjernet, fortsetter jeg i <<Veidemannstien>> og like etter dukker denne posten opp…

…modell av vannhjul

Jeg passerer flere poster underveis, men tar meg ikke tid til å lese dem alle og straks er jeg på en skogsvei som jeg følger frem til Skulerudstua. Her tar jeg meg noe mat og drikke samt flere bilder, før jeg fortsetter langs veien forbi Våler til Losbyveien.

Skulerudstua

Skulerudstua – Østmarka – Lørenskog; våningshuset som står her i dag er satt sammen av to bygninger, den eldste er muligens så gammel som fra 1669, og er av de få gjenværende 1600-talls trebygningene i Akershus og muligens de eldste våningshuset i Lørenskog. (østmarka fra A til Å)

Langs Losbyveien går det greit videre til Losby Gods og Losby Besøksgård. Det er fortsatt tidlig og ikke så mange ute enda, men hestene er på plass.

Losby Besøksgård – Østmarka – Lørenskog

I og med at det ikke er så lenge siden kona og jeg var på tur i dette området ( se link HER), droppet jeg bilder, og satte heller kursen innover mot Mønevann og Gapahuken. Underveis passerer jeg Malmeren. Et lite vann vest for Fløyta. Malmeren skal være ett av de dypeste vannene i Østmarka.

Malmeren – Østmarka

Foreløpig har det meste av veien vært på grus, men fra Gapahuken til Vangen venter et flott stiparti gjennom reservatet. Og har jeg ikke sett ulven før, så er kanskje sjansen størst i dette området.

Stikryss ved Gapahuken – Østmarka

Fra stikryss velger jeg blå sti mot Tonevann og Vangen. Det er flott i denne delen av marka og jeg nyter turen videre. Underlagte er for det meste bra og det går greit videre. Jeg speider til alle kanter og sansene er i helspenn og derfor skvetter jeg når det rasler like ved. Hva var det tenkte jeg og skvetter igjen da en svart fugl flakser i været. Jammen er du lettskremt sa jeg til meg selv mens jeg fortsatt videre over Vesle Tonekollen og ned til Tonevann. Det er vakkert her ved Tonevann og jeg bare måtte ta noen bilder.

Tonevann – østmarka, nordvest for Mosjøen

Her i fra, følger jeg Flyktningeruta over Pølseberget til Vangen.

Vangen Sportsstue – er Skiforeningens storstue i Østmarka

Her på Vangen var det liv og røre da det var skoleelever som var på dagstur. Det er både hyggelig og fint å se at marka blir brukt av skolene i nærområdet til Østmarka. Jeg tar meg en rask pause med drikke, før jeg setter avsted langs grusveien til Skjelbreia. Hadde planlagt å ta en lengre matpause i løypekrysset ved Vesle Skelbreiavann.

Skjelbreia; tidligere plass under Rausjø Bruk og skjenkestue for plankekjørerne på plankeveien som gikk forbi. Skjelbreia eies av Oslo kommune og har blitt disponert av Oslomarka Trekkhundklubb siden 1965. Klubben driver servering i helgene i vintersesongen i nystua som ble bygd på 1980-tallet. (Østmarka fra A til Å)

I det jeg passerer Skjelbreia, starter først en hund å ule og så den neste osv., og så var hele hylekoret i gang. Jeg grøsset litt med tanke på at lyden ikke var helt ulik en ulveflokk, men heldigvis roet dette seg da jeg fortsatte langs Store Skjelbreiavann og frem til løypekrysset. Her kunne jeg riste løs og sammen med matpakka, unnet jeg meg en cola som smakte fortreffelig.

Løypekryss ved Vesle Skjelbreia – Østmarka

Jeg hadde ikke bestemt meg for om jeg skulle ta sti mot Eriksvann og Sør-Elvåga eller mot Tømmerholtjern, men det var det nye Dølerud som fristet og derfor valgte jeg sti til Tømmerholtjern og Sandbakken. Tømmerholtjern er et flott vann og etter flere bilder, fortsetter jeg mot Sandbakken.

Tømmerholtjern – Østmarka

Sandbakken sportsstue – Østmarka

Jeg droppet å dra innom Sandbakken denne gangen og fortsatte derfor langs veien videre ned til p-plassen. Her er det tatt ut mye tømmer som ligger i svære stabler på p-plassen. Jeg har en gang tidligere tatt veien om Askevann, men da kom jeg motsatt vei.

P-plassen ved Sandbakken

Siden det ikke er blå sti videre mot Askvann, hadde jeg ikke annet valg enn å følge rød løype. Og helt til nå var jeg tørr på bena, men her var det stedvis nokså vått og det var heller ikke til å unngå å bli våt. Så lenge man ikke fryser eller blir kald er det allikevel ok.

Askevann (Askvann) – Østmarka; ligger nord for p-plassen ved Sandbakken. Natursti rundt hele vannet og en godkjent bålplass nordøst for vannet.

Jeg følger sti langs vannet da jeg treffer på en kar som står og fisker. Vi slår av en prat og da jeg spør om han hadde fått noen fisk, så svarte han at middagen lå i sekken (4 ørret) og at denne var tatt i Rundvann i løpet av natten. Jeg skjønte at dette var en “markatraver” som var godt kjent og hadde jeg ikke sagt at jeg måtte videre, så hadde vi nok pratet enda.

En hyggelig kar jeg møtte ved Askevann

Jeg hadde tenkt meg videre til Dølerud, men siden det var ventet helikopter dit med utstyr til hytta, valgte jeg heller å fortsette i rød løype til løypekryss ved Spinneren. Her satte jeg så kursen mot Svartkulp.

Rød løype mot Svartkulp – Østmarka

Svartkulp – Østmarka, vann mellom Trollvann og Dølerud.

Fra Svartkulp går det umerket sti i alle retninger, men jeg finner en som går den veien jeg vil og straks kommer jeg innpå blå sti mellom Dølerud og Sølvdobla. Vel ute på grusveien, tar jeg til høyre og følger denne mot Østmarkkpl. og Rundvann. Vannet er som speil og jeg tar flere bilder.

Rundvann – Østmarka

Det går greit, men begynner å kjenne at det har gått noen timer. Jeg er nøye med drikke og tar stadig noen slurker så også her ved Rundvann før jeg følger blå sti delvis rundt vannet og videre over Skullerudåsen og Fjellstadbakken. Vel nede (steinrøysa) langs Fjelstadbakken, fortsetter jeg i lysløypa mot Rustadsaga, men ved Fjelstadmyra tar jeg en tur bort til Fjelstaputten.

Fjelstadmyra/Fjelstadputten; myr med lite tjern mellom Katisa og Fjelstad.

Etter et bilde eller to, tar jeg blå sti fra Fjeldstamyra til hestehagen ved Løkka og Rustadsaga.

Rustadsaga – Østmarka.

Jeg går opp Rustadsagabakken og løper over Skredderløkka, før jeg er tilbake på Haraløkka. En herlig langtur i Østmarka, og om det ikke var hele Østmarka rundt, så føltes det i alle fall slik. Og kanskje ser jeg ulv neste gang.

ca 42 km

5:40

#østmarka #oslomarka #friluftsliv #mosjon #tur #utno #trening

Flere bilder fra samme tur:

Østmarka rundt markert i kart ca 40-42 km