Holmenkollmarsjen 2015

Med Terje, som dagen før hadde fått ordnet med startnummer, reiste jeg tidlig opp til Holmenkollen. Vi fikk parkert langs Holmenkollveien et stykke forbi Midstubakken, men rett i nærheten av bussen. Terje som forøvrig er turkompis, nabo og kollega, har tidligere deltatt i HK-marsjen mange ganger. Han har også mottatt “Statuetten” men, har fortsatt til gode å gå denne fra Sørkedalen etter at løpet ble flyttet dit i 2011.

Da bussen kom, ble den raskt fylt opp og så bar det avsted til Bogstad og Sørkedalen. Turen hit tok ikke lange tiden, og ca kl 07.45 var vi på plass. Vi gledet oss stort til dagens tur, for ikke bare var vi begge registrert med Sportsmanden som klubb, så skulle vi også begge to starte i pulje 15.

Det ble fort mye folk i området og det var mange som ivret avsted for oppvarming med og uten ski. Vi ruslet litt rundt for å kjenne litt på atmosfæren, hilste på flere av karene fra Rustad IL, og etter å ha snakket med Jan Olav om dagens smøreforhold osv., gikk vi så tilbake til vår plass der ski og annet utstyr stod.

Stor aktivitet var det i og rundt startområdet

Med minus 10-11 var det nokså kaldt, men Skiforeningen hadde satt opp flere bålpanner rundt om som vi kunne varme oss på. All honnør til Skiforeningen:)… og her har Birken noe å lære.

Tiden gikk allikevel fort og straks var det klart for eliten som sammen med pulje 1, skulle starte kl 08.15. Det ble opplyst at Øystein Pettersen hadde valgt blanke ski og skulle stake hele veien. Lykke til tenkte jeg, for dette ville bli tøft. Så smalt startskuddet og Øystein var førstemann forbi der vi stod.

Eliten har startet og pulje 1 følger like bak

…og hvordan det gikk med Øystein og de andre??… mer om dette her på Sportsmanden

Tiden gikk fort og etter å ha vært en tur nede ved elva for hvilke gang….vet jeg ikke….var det straks vår tur. Vi stilte oss opp ved siden av hverandre nokså langt fremme og var klare for start. To minutter til start ble det ropt og samtidig kom det et vindkast midt i mot. Denne var ikke kald eller sur, men en varm vind, akkurat som om noen hadde satt på en gedigen varmevifte…

Vi ønsket hverandre god tur og lykke til og så smalt startskuddet. Vi var enige om å gå sammen så lang det var mulig og etter å ha fulgt Sørkedalselva forbi Sandbråten og Skansebakken, la jeg meg inn bak og fulgte Terje tett videre. I lett kupert terreng ca 1 km, så fortsetter løypa videre på Gråseterveien. Det har gått greit hit, men det koster å tette luka da Terje nok har bedre gli. Ved Storbekkhytta som er første drikkestasjon, begynner løypa for alvor å stige mot demningen og Søndre Heggelivann. Terje som har en god dag, siger i fra og jeg må slippe.

På vei opp mot demningen og Søndre Heggelivann

Foreløpig hadde vi ikke merket noe til vinden, men da vi nådde demningen og Søndre Heggelivann, møtte vi “Ole” som til de grader ville vise seg frem. Det blåste slik at briller ble helt nødvendig for siktens skyld.

Løypa fortsatte nå på Nye Heggeliveien forbi Bymyr og frem til Nordre Heggelivann hvor vi sklir ned bakken og ut på isen. Ute på isen møter vi igjen “Ole” og her var det han som regjerte. Han brysket seg med voldsomme vindkast og trofeene ble liggende langs løypa, for her lå det luer i alle regnbuens farger. Jeg staker så over vannet til neste mat-og drikkestasjon ved Heggelia.

Over Nordre Heggelivann til drikkestasjon ved Heggelia – 16 km

Hvor Terje befant seg i forhold til meg nå, visste jeg ikke, men vi var nokså nær hverandre på dette tidspunktet.

Fra Heggelia går løypa videre over Skamrek og inn i lett terreng mot Storflåtan. Været var strålende og jeg nyter turen videre. Vi staker over noen myrområder før vi kommer til elva og neste drikkestasjon ved Storflåtan.

Mat-og drikke på Storflåtan – 21 km

Fra Storflåtan vender nå løypa østover forbi Bleiksjøen. Løypa går i lett kupert terreng og etter en lengre nedkjøring mot Auretjernet, følges traseen til Langlia. Føret var varierende da det enkelte steder gled bedre enn andre steder, men sporene var gode, og det gikk greit. Etter å ha forsert noen stigninger, kom det så et langt strekk med lett terreng ned mot Langlia og ny mat-og drikkestasjon.

Etter å ha fylt på rikelig med mat og drikke, bar det avsted igjen. Stigningene opp mot Kveldsroshøgda koster og nytelsen er ikke lenger helt den sammen, men det er fortsatt mer å ta av…det bare går litt saktere. Løypa følger så et fint strekk over mot Knappaveien og så videre langs denne til Vestre Fyllingen. Her møter vi nok en gang “Ole” men, denne gangen kommer vinden skrått inn fra høyre og er ikke like plagsom. Det føyker allikevel nok snø til at sporene viskes ut og det glir dårlig, men så dukker neste mat-og drikkestasjon opp ved Fyllingen.

Vestre Fyllingen mot Østre Fyllingen

Mat-og drikkestasjon – Fyllingen

Løypa krysser Østre Fyllingen og fortsetter over Smedmyra før den svinger til venstre inn i lettere terreng mot Sulutjern. Nokså sliten stabber jeg opp noen fiskebensbakker og mens jeg går, tenker jeg på neste mat-og drikkestasjon, der United Bakeries stod. Mulig det hjalp for plutselig var jeg oppe ved Appelsinhaugen og straks etter på Kobberhaugen.

Her spiste jeg brød med syltetøy og drakk en kopp lunken kaffe før jeg fortsatte videre. Det føltes nå mye bedre og jeg synes det gikk greit selv om farten nok ikke var særlig høy….

Humøret var for oppadgående og det gikk greit videre. Passerte Blankvannsbråtan og siste drikkestasjon på Tryvann, før jeg blid og fornøyd, skled avsted mot Holmenkollen. Det ble noen bakker opp og ned, men hva gjorde vel det da man over en bakketopp hadde hele Oslo fremfor seg. Herlig, sa jeg høyt i det jeg svingte inn på stadion og i mål.

Jeg gratulerte meg selv med gjennomført løp og godt fornøyd som jeg var, fikk jeg en til å ta et foto.

Godt fornøyd med dagens løp

Jeg ble så sluset videre og med en pose fra United Bakeries under den ene armen og ski under den andre, ruslet jeg ned mot varmeteltet for å finne Terje.

Stor takk til Skiforeningen for at Holmenkollmarsjen ble så bra som det ble:). Løyper og spor hold godt hele dagen, servicen før og etter og ikke minst underveis på drikke/matstasjonene, var upåklagelig. Mange takk for denne gang!

Terje ringte og fortalte at han allerede var ved bilen. Vi ble enige om at han skulle plukke meg opp i krysset nedenfor Skiforeningen. Det tok litt tid og surt ble det, men du verden hvor gått det var å sette seg i en varm bil.

Vi var begge fornøyd med egne løp og Terje som likte den nye løypa fra Sørkedalen, oppsummerte som følger:

“Denne gangen ble det HK marsj med kort betenkningstid for undertegnede, kjøpte startnr fredag og start lørdag morgen.

Hyggelig da å være to kollegaer/ naboer som startet i samme pulje.

Etter en iskald lang ventestund startet vi kl 9:25 og bakkene til Heggelivann ble greit forsert i rolig tempo, langt igjen til mål?.

Ved demningen smalt nordvesten i ansiktet og vedvarte en stund, men inne i skogsområdene var det bare et og annet kraftig vindkast.

Bra spor, bra ski og en lang og slitsom tur, omtrent like tøff som Birken.

Ved målgang ventet bakervarer og andre godsaker, hyggelig avslutning.

Fin tur med godt selskap!”

Takk det samme, Terje:)

Ca 54 km

For resultater m.m. se