20 november 2023. Seniordag i Østmarka med både vei og stiløping på barfrost. Av flere stier (blåmerket) jeg ikke har tatt før så skulle jeg denne gangen innom to av disse underveis. At den ene stien ligger i tjukkeste Østmarka – blir det fort en real tur av, men det er helt greit.
Med mat og drikke i sekken satte jeg av sted fra Haraløkka omtrent som at det lysner av dag. Jeg følger grusvei til Ulsrudvann og deretter lysløypa fra Østmarksetra til Sarabråten, Sleppa og Mariholtet. Så langt alt vel.
Ca kl 08.30 ankommer jeg Mariholtet.
Veien frem til Mariholtet har liksom vært en slags transportetappe tenkte jeg mens jeg løp over demning og opp en skråning til lysløypa. Denne følger jeg 200-250 m før jeg tar blåsti som en slags snarvei opp til lysløypa på oversiden. Straks etter kommer jeg frem til løypekryss der “Påskeløypa” går rett sørover. Jeg tar denne et stykke innover før jeg tar blåsti østover til enden av Haugerveien i Skilledalen. Herfra følger jeg blåsti som på Strava kalles “Elgstien”. Denne går delvis rundt Haugerkollen som er en topp sørvest for Knuttjern. Underveis passerer jeg Skullerudseter og noen kraftledninger før jeg i nesten stikryss tar til høyre mot Halssjøen.
Brua som ligger i det nordvestre hjørnet av Halssjøen har jeg krysset mange ganger og her er jeg godt kjent. Fra sti- og løypekryss ved Lombardiet som er en liten slette på østsiden av Halssjøen velger jeg å ta rød løype som går like på oversiden av blåsti mot det østre hjørnet av Halssjøen.
Halssjøen som er et oppdemmet vann, ca. 3 m i sørøst, ligger mellom Elvågavassdraget og Losbyvassdraget. I 2019 opphørte restriksjonene som reservedrikkevann for både Halssjøen og Drettvann som ligger like nedenfor, og vannene kunne brukes fritt til friluftsformål.
Fra Halssjøen og Drettvann tar jeg Bjørnebettveien videre nordover langs Fiskelausa. Et vann som tidligere var en supplerende drikkevannskilde sammen med Halssjøen og Drettvann, men som nå er helt frigitt drikkevannsrestriksjonene.
Fiskelaushytta som ligger ved nordøstenden av Fiskelausa ble bygget i 1975 som tilsynshytte og teknisk hytte i forbindelse med vannverket. Fra 2019 fikk DNT Oslo og Omegn/Lørenskog Turlag disponere den ene hytta som ubetjent turisthytte. Hytta er nyeste tilskudd av DNT-hytter i Østmarka.
Jeg passerer hytta og følger veien videre et stykke til jeg ser at det er en blåmerket sti ned skråningen til Garterudvika helt nord i Mønevann. En sti jeg ikke har tatt tidligere og selvsagt måtte jeg ned her.
Vel nede i vika tar jeg til høyre og følger Røyrivannsveien videre rett sørover. Underveis passerer jeg flere steder samt Malmeren (se bilde over) som er et lite vann vest for Fløyta. Vannet er ett av de dypeste i Østmarka.
Jeg både går og løper litt om hverandre (Gågger) og straks etter veikryss ved Røyrivannskoia (tar til høyre) kommer jeg frem til gapahuken i enden av veien. Her tar jeg en god pause med mat og drikke (skolebolle og kaffe). Se bilder …
Godt fornøyd med tingenes tilstand gjør jeg meg klar for den videre ferd. Fra Gapahuken tar jeg sti til stikryss like bortenfor. Herfra har jeg tidligere tatt blåsti mot Tonevann og Vangen, men denne gangen skulle jeg ta blåsti mot Steinsjøen og Vangen. En sti, på ca. 2,5 km jeg ikke har tatt før, men som nå er selve målet for denne turen. Alltid gøy med nye stier.
Jeg gledet meg stort til å ta denne stien videre, men må innrømme at jeg ble noe skuffet da 200-300 m var oppkjørt av skogsmaskiner og at blåmerkene borte. Et øyeblikk lurte jeg på om jeg var på rett vei, men så dukket både sti og merker opp. Herlig, sa jeg til meg selv – en sti midt i tjukkeste Østmarka, bare å nyte.
Blåsti mellom Langmannsputten og Steinsjøen (2,5 km).
Grastjern – et lite vann nordvest for Tonevann. På 1970-tallet var det en kameratgjeng fra miljøet rundt Lambertseter ungdomsklubb som bygget en hytte her ved vannet. Hytta som fikk navnet Grasbu råtnet senere ned og nå er det kun en jernovn som minner om hvor denne sto. Fakta; Østmarka fra A til Å
Steinsjøen – like vest for Tonevann. Motstandsmannen Max Manus landet i fallskjerm sammen med Greger Gram ved Steinsjøen under det de kalte operasjon Mardonius mars 1943. De ble på denne måten fraktet over fra treningsopphold i England sammen med en mengde utstyr. De skulle utføre sabotasje mot tyskerne i og rundt Oslo. En av de etter hvert rustne containerne fra området, kan nå sees i peisestua på Vangen. Fakta; Østmarka fra A til Å.
Etter ca. 19-20 km kommer jeg frem til stikryss ved Steinsjøen. Jammen var det gøy med ny sti tenkte jeg da jeg svingte til høyre for å følge Flyktningeruta videre. En rute eller sti jeg kjenner godt fra tidligere turer. Se link HER da Einar, Terje og jeg gikk F-ruta motsatt vei.
Jeg passerer Gjeviksputten, Vælsputten og Løkenseter før jeg kommer frem til Bjørnebetveien eller vestveien som den også kalles. Denne følger jeg videre frem til stikryss ved Eggemosen som er en myr ved Bjønnebete.
Etter en pause med Cola, Julemarsipan og ny energi satte jeg av sted på blåsti mot Skråbakkhullet. Det går stadig nedover, men det er helt greit kjenner jeg nå.
Skråbakkhullet er et søkk mellom Sør-Elvåga og Mortvassåsen, sørvest for Kavlebrumyra. Sti- og løypekryss. Skå betyr skrå eller skakk og man kan anta at hestekjørerne her hadde problemer med tømmerlasset. Like øst for Skråbakkhullet ligger 17.mai-plassen der Friluftsklubben i mange år hadde sin tradisjonsrike 17. mai-feiring. Klubben var aktiv fra 1923 til nærmere krigen. (Fakta: Østmarka fra A til Å)
Jeg følger blå sti videre med kurs for Skytten. Terrenget er lettløpt da det stadig går nedover, men enkelte steder, er det kronglete. Jeg passerer nord for Purkemyrene og deretter et stikryss, men straks etter, kommer jeg ned til Skytten og deretter til El Paso (skyttenbrua) som går over sundet mellom Nord- og Sør-Elvåga.
Skyttenbrua eller El Paso som den også kalles.
Jeg krysser over brua før jeg tar anleggsveien videre forbi Pettersbråtan (løypekryss) , Langvannsbekken (Sti- og løypekryss) og opp til Ødegårdsmosan. Herfra tar jeg tar Karl XIIs vei (blåsti) til Ødegården og grusvei videre forbi Trekanten og Kattisa til Rustadsaga. Det begynner å røyne på og det er tungt å gå opp Nøklevannsbakken eller “Dreperen og den onde Søstra” som den også kalles. Men jeg løper greit over Skredderløkka og forbi Kusletta til Haraløkka. En herlig tur i flotte omgivelser som kan anbefales som en langtur.
Underlaget har hele veie vært ok og det har stort sett gått greit uten pigger, men en gang måtte jeg over ende. Slo hofta som nå er både gul og blå, men heldigvis er jeg uskadd. Vær forsiktig.
Ca 32 km
Se tur på Strava HER:
Av flere vann jeg var innom underveis kan nevnes; Ulsrudvannet, Nøklevann, Nord-Elvåga, Halssjøen, Drettvann, Fiskelausa, Mønevann, Malmern, Røyrivann, Grastjern, Steinsjøen, Gjevikputten (Vardåsputten), Vælsputten og Sør-Elvåga.
Litt av en tur!! Som deg har jeg heller ikke tatt den 2.5 km stien mot Steinsjøen. Må si at jeg ble litt misunnelig. Kjedelig med fallet, men ikke verre enn at du kunne løpe en tur idag. Flott levert.
Takk Einar 🙂 Ja du må bli med neste gang👍