4 oktober 2021. Siden det er svært vått i marka og ikke særlig fristende med stiløping skulle vi løpe en tur på grusveier i Østmarka. Og aller helst ikke bare rundt Nøklevann osv., men gjerne til andre steder i marka. Ikke det at en tur rundt vannet er bra nok, men vi er ofte rundt nettopp Nøklevann.
Til avtalt tid møtte jeg Einar og Nikki for felles tur i marka. Vi fulgte grusvei til Rustadsaga, Trekanten og Ødegården før vi gikk opp den siste biten til Høyås. Nikki, som har vært med flere ganger tidligere dilter med uten en lyd.
Einar og Nikki på vei mot Ødegårdsmåsan.
Fra Høyås tar vi skogsvei (anleggsvei) videre forbi Ødegårdsmåsan og ned «langbakken» til Langvannsbekken. Kanskje vi skulle ta en tur opp til Langvann, foreslo jeg – og som sagt så gjort.
Langvann ligger mellom Østmarkskapellet og Sør-Elvåga. I 1950 ble det vurdert å regulere om vannet slik at det fikk utløp sørover og dermed ikke ble en del av Elvåga-vassdraget som var drikkevann. På den måten ville friluftsfolket få muligheten til å benytte området. Planene ble imidlertid skrinlagt og i 1960 ble vannet demmet opp to meter i nordenden for å holde bedre kontroll med vannstanden i drikkevannet Elvåga. Vannet hadde drikkevanns-restriksjoner fra 1969 til 1981.
Vi følger veien videre til Pettersbråten, som foruten at det er et velkjent løypekryss, er en tidligere nedlagt plass på vestsiden helt sør i Nord-Elvåga før vi fortsetter mot Skyttenbrua eller El Paso som den også kalles.
Sundet mellom Nord- og Sør-Elvåga
Sør-Elvåga sett mot sør fra Skyttenbrua
Skyttenbrua (El Paso) er en bru i sundet mellom Nord- og Sør-Elvåga som måtte bygges da vannstanden i Elvåga-vannene ble hevet i 1964, slik at de to vannene ble til ett. Brua ble betegnet av friluftsungdom på 1960- og 70-tallet med det spanske ordet for passasje, overgangssted; <<El Paso>>. Tidligere var det et smalere sund her med ei enkel bru.
Vi registrerer at det til tross for mye nedbør den siste tiden, fortsatt er et stykke opp til det som regnes som normalt i Elvåga. Men sannsynligvis kan man ikke bruke «sti ved lavvann» om man skal til Deledalen.
Vi derimot, vender her og returnerer tilbake til Haraløkka samme vei som vi kom. Det varslede regnet vi skulle ha underveis så ut til å glippe, men da vi kom til Løkka og Rustadsaga, var det ingen bønn og typisk at det skulle komme på slutten av turen. Ikke at det regnet så kraftig, men nok til at vi bli gjennom våte. Slik er det bare, men så lenge man ikke fryser osv., så er det ok. Uansett hadde vi en fin tur.
Ca 12,2 km
1:33
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra samme tur;
