19 august 2019. Det var utrykt for regn og torden, men allikevel, måtte jeg en tur ut i marka. Og siden det nå går fort til Nordmarkstraveren er det mest mulig stiløping som gjelder.
Med tunge skyer hengende like over hodet satte jeg avsted fra Haraløkka langs grusveien til Rustadsaga og Løkka. Hadde ikke helt bestemt meg for hvor jeg skulle, men straks etter Løkka, tok jeg blå sti Fjellstadmyra og Fjellstadbakken. Her går jeg opp steinrøysa et stykke før jeg tar blå sti videre opp Skullerudåsen.
Det buldrer i det fjerne og det er nok et stykke unna, men foreløpig ingen grunn til bekymring og jeg forsetter videre til Rundvann og Østmarkkpl.
Siden det ikke regner og buldringen er avtagende bestemmer jeg meg for å fortsette ut til Dølerud. Det er liksom blitt et “must” det å måtte besøke Dølerud minst en gang ila sommeren.
Fra Dølerud tar jeg samme sti tilbake til skogsvei som jeg følger delvis rundt Trollvann før jeg tar en umerket sti mot Smalvann. Underlaget er bra og det går greit videre. Jeg kommer innpå Flykningeruta mellom Smalvann og Milorghula og her tar jeg til høyre. Straks etter passerer jeg skrenten som nå er blitt utbedret med kjetting.
Jeg følger Flyktningeruta et stykke før jeg tar blå sti videre til sti-og løypekryss ved Trolldalen. Her tar jeg til høyre mot Langvann ca 10-20 m før jeg svinger inn på Blåbærstien. En herlig sti som følger åskammen langsmed Gudbrandsdalen til den går sammen med rød løype frem til grusvei ved Ødegården. Vanligvis nyter jeg dette partiet (blåbærstien), men denne gangen, ble det noe ekstra med høye tordenskrall som buldret lenge og vel.
Vel ute på grusveien ved Ødegården svinger jeg til venstre og straks etter Ødegårsletta hilser jeg på Tore Henning. Han lurte på om det var trykt å fortsette innover. Ja det virker som at uværet går den veien sa jeg og pekte mot Nøklevann. God tur videre sa vi og fortsatte så hver vår vei.
Det buldrer og braker, men det skjerper bare sansene tenkte jeg samtidig som det begynte å regne. Jeg følger veien til Løkka og Rustadsaga før jeg går opp Nøklevannsbakken eller “blodbakken og den onde søstra” som den heter på Strava. Jeg passerer deretter Kusletta og Skredderløkka før jeg avslutter med stigningsløp den siste biten hjem.
ca 13,4 km
1:42
Se tur på Strava HER