19 november 2019. Det regner og regner og er egentlig nokså ufyselig, men allikevel, skulle jeg møte Einar på Løkka som sist for felles tur. Og siden jeg fortsatt ikke kan løpe skulle vi gå tur/retur El-Paso og Elvåga.
Ikledd regnejakke, vanter, lue og hodelykt, ruslet Maya og jeg avsted fra Haraløkka for å møte Einar og Nikki. Disse to som kjenner hverandre fra før hilser raskt på hverandre og straks etter, labber vi avsted alle sammen.
Vi følger grusveien til Kattisa, Trekanten, Ødegården og Høyås før vi fortsetter på skogsvei mot Elvåga. Hele tiden mens vi går regner det jamt, ikke så veldig mye, men det regner. Det er mye vann i marka og renner der det faller seg, men da vi kommer til El-Paso, ser vi at vannstanden er vesentlig høyre enn normalt. Vel har det vert forholdsvis høy vannstand i flere år – for det er lenge siden vi kunne velge “sti ved lavvann” fra eller til Deledalen, men nå var det nesten helt opptil brua.
Elvåga var opprinnelig to vann, Sør- og Nord-Elvåga. Nord-Elvåga er Østmarkas nest største vann, og det er 7 km fra Nordenden av Nord-Elvåga (Fri-Elvåga) til Sørenden av Sør-Elvåga. I 1962-1965 ble demningen som deler Nprd-Elvåga i to ved Mariholtet bygd. De to Elvågavannene ble da hevet med hhv ni og fire meter og ble da ett vann. Ny bru måtte bygges i sundet mellom Nord- og Sør-Elvåga. Skyttenbrua eller El-Paso som friluftsungdommen på 1960- og 1970-tallet kalte den. (Fakta: Østmarka fra A til Å)
Fra El-Paso tar vi samme vei tilbake til Løkka som vi kom. Det regner jamt hele tiden, men vi fryser ikke og da er det greit. Vi takker for fin tur før vi går hver vår vei. Einar og Nikki skulle til Skulleruddumpa mens Maya og jeg skulle til Haraløkka og Olav Nygards veg der jeg skulle levere Maya hos Nina. Det er gøy å gå tur i mørket med hodelykt og jammen tror jeg at både Maya og Nikki synes det samme. Fra Olav Nygards veg tar jeg grusvei tilbake til Haraløkka og trivelig er det å se at Snapper`n har pyntet huset i mørketiden. Herlig!
Ca 12,9 km
3 timer
