” Reiser du med Ekebergbanen til Sæter, og vandrer du derifra forbi gården på Munkerud, vil du få øie på nogen vakre, skogklædte åser som hæver sig i øst bortenfor Enebakkveien. Det er Østmarka du får øie på, og har du først fått øie åpnet for hvad den gjemmer i sitt skjød, har den først fått tak i dit sind, en liten plas i ditt hjerte, da slipper den aldri mer” . O.W. Erichsen. Middagsavisen 10.november 1925. (Østmarka fra A til Å)
Friluftsklubben bidro i stor grad til å gjøre Østmarka kjent og tilgjengelig for Oslos befolkning på 1920-tallet, men det var gymnastikklærer Johan Skau (1858 – 1941) fra Vålerengen skole som regnes for å være Østmarkas oppdager da det var ham som satte Østmarka på kartet. (Fakta; Østmarka fra A til Å.
Se mer om Friliftsklubben HER:
Foruten at det er mye vann, sjøer, tjern og putter i Østmarka så finnes det et utall stier i alle retninger. Både blå-merket og umerket samt stier som minner mest om dyretråkk. Skiforeningen rødmerker sine løyper for bruk om vinteren. Ja, her er det noe for enhver smak.
Jeg for min del har flere favoritt stier (merket og umerket) som jeg benytter så ofte jeg kan – bare å nyte. Se bilder.
Den Hvite foss ligger i Hauktjernbekken like nedenfor “Kulpen” som Thomas Heftye fikk laget som vannreservoar til Sarabråten.
Her på Haukåsen står radaren for sivil luftfart bygd av Luftfartsverket i 1964. kuppelen som kalles soppen, golfballen, eller Branntårnet, kan sees fra store deler av Oslo og Akershus. Det var brannvakt i tårnet til utpå 1970-tallet, men etter at fly tok over brannovervåkningen, har det unntaksvis, som tørkesommeren 1992, vært vakt i tårnet. Branntårnet som markatraverne sier, er også et populært mål for turer osv.
En tur i Østmarka sommer som vinter kan virkelig anbefales. God tur 🙂
