I Østmarka er det mange steder og plasser som har andre navn (kallenavn) enn hva det faktisk heter. Noen navn er satt av Friluftsungdom på 60- og 70-tallet som kalte Skyttenbrua for El Paso.
Friluftsklubben kalte bl.a. Skråbakkhullet for 17. mai-plassen etter å ha feiret nasjonaldagen der i mange år, men hvem- eller hva var Friluftsklubben?
Fra boka, Østmarka fra A til Å, kan det hitsettes;
Friluftsklubben som var et utspring av Friluftsforeningen, egentlig <<Foreningen til Fremme av Friluftsliv og Kropskultur>> ble stiftet i 1923. Friluftsklubben arrangerte turer i Oslomarka hver søndag for sine medlemmer. Friluftsentusiastene ville så starte med skilting av stier og ruter og valgte seg Østmarka som prøveområde.
En kopi av Østmarkas eldste skilt ble satt opp i 2006 der man antok det hadde stått; nord for Raudmyr, i området mellom Skullerud og Østmarkskapellet.
Første skilt kom opp 7. juni 1925 og allerede i september samme år var et stort område sørvest i Østmarka ferdig skiltet. Og turfolket, som tidligere hadde holt seg til veiene, begynte å bruke stiene.
Det neste skrittet for Friluftsklubben var å starte merking av stiene. Første merkede sti gikk fra Passerud (nær Skullerud) via Karismyr til Langvann. De forsøkte med en blågrønn og en lyseblå farge, men endte med den lyseblå, særlig fordi den var godt synlig også i tussmørket. Etter avtale med Den Norske Turistforeningen (DNT) tok Friluftsklubben ansvaret for merking av stinettet i Oslomarka. Fargen på stimerkene ble endret til rødt etter oppfordring fra DNT for å få ensartet merking av stiene på fjellet og i lavlandet. Friluftsklubben erfarte imidlertid at denne fargen var vanskelig å se, og på et felles møte med DNT og andre turistforeninger på Østlandet ble det fastsatt en norm for merking av rutene i marka: blå merker langs sommerstiene og grønne henvisningsskilt med blå tekst.
I løpet av 1927 hadde klubben merket de fleste av stiene vest for Elvåga i Østmarka. Et tydelig minne etter klubbens første innsats er fortsatt synlig – og nytting – på den blåmerkede stien øst for Smalvann. Friluftsklubben bygde her møysommelig opp trappetrinn nedover den bratte lia.
Med et bidrag på kr 500 fra A/S Akersbanerne gikk klubben så i gang med kloppelegging over bekker og myrer i Østmarka. Akersbanerne hadde trikkelinje til Oppsal og var således interessert i at folk ble trukket ut i marka øst for byen. Ekebergbanen hadde tidligere gitt klubben tilskudd til skilting.
Interessen for friluftslivet økte nesten raskere enn friluftsklubben rakk å merke ruter. Positiv innvirkning på bruken av Østmarka disse årene, hadde også byggingen av Østmarksetra i 1926 og nye utvidelser av buss- og trikkenett i østlig retning. Friluftsklubbens brosjyre med turforslag for Østmarka hjalp også på å få folk ut.
Klubbens oppgaver og aktivitetsområder utvidet seg stadig og tok etter hvert mer form som lokal turistforening. De gikk derfor i 1936 inn for å stifte en forening som skulle ta seg av deres praktiske og utadrettede oppgaver, og Oslo og Omegn Turistforening ble startet og Friluftsklubben lagt ned.
I 2000 så en ny forening ved samme navn dagens lys. Den nye Friluftsklubben har sitt utspring i ungdomsmiljøet i Turistforeningen i Oslo. Som den historiske navnebroren, arrangerer også Friluftsklubben turer i marka og har sine egne hytter i Nordmarka og på Krokskogen.
Det finnes mange flere plasser og steder med kallenavn, men det får bli en annen gang.
Fakta: Østmarka fra A til Å.
