Göteborg Marathon 2017

14 oktober 2017. Helt siden vi var her i påsken har jeg vært påmeldt Göteborg Halvmarathon og nå som sist gang, skulle vi på på Hotell Opera i Nordstaden ved Drottningstorget. Selve løpet har lenge ligget i bakhodet med en tanke om at det er så lenge til, men plutselig, var det dags.

Heidi og jeg var tidlig oppe og etter en solid frokost tok vi spårvagn nr. 2 fra Drottningtorget. Selve turen tok ca 15-18 min og med 8 min gange, var vi på Slottsskogsvallen i god tid.

Med startnummer 1073 var jeg klar for løp. (foto: Heidi Mathiesen)

I hallen for å hente startnummer treffer jeg Ronny og deretter Jan Billy som skulle løpe helmarathon mens Ronny som var med som moralsk støtte, skulle ikke løpe denne gangen. Med startnummer under armen ruslet Heidi og jeg litt rundt i området. Det var endel tunge skyer over stadion, men dette, skulle sprekke opp og forholdene skulle også bli langt bedre etterhvert.

Faktisk ble det antydning til blå himmel akkurat da helmarathon skulle starte. Jan Billy som hadde sub 3 som mål, stilte seg opp helt fremst og var klar for start. Og da starskuddet smalt kl 11.00, var han raskt ute og innen de forlot stadion, var han oppe på 3 plass. Hvordan det gikk med Jan Billy, kan du se her på Sportsmanden.

Litt oppvarming før løpet. (foto: Heidi Mathiesen)

Med en halv time til start tok jeg noen runder for oppvarming. Det kjentes bra og jeg gledet meg til å komme igang. Planen var å ha en fin tur i jamt tempo og aller helst være innenfor sub 2. Jeg forlot Heidi som var utskremt fotograf, supporter og moralsk støtte og gjorde meg klar for start. Her treffer jeg Steinar som deltar her for andre gang. Han forteller om løypa og vi tar et obligatorisk bilde før vi ønsker hverandre god tur og lykke til.

I den fremre delen av startfeltet med forventet sluttid på 1:30 eller bedre, tok Steinar oppstilling mens jeg gikk litt lenger bakover i feltet. Skylaget hadde sprukket opp og forholdene var bra, passe varmt, men litt vind.

Klokken 11:30 smalt startskuddet og så satte feltet seg i bevegelse. Først sakte, men så fortere ettersom det strakk seg ut. Med løypeprofilen i hodet var det bare å følge på. Det kjentes bra og tempo var ok, fin flyt og det var gøy å løpe. Jeg passerer første drikkestasjon (4,2 km) uten å ta drikke.

Løypa som er “sykkelbanen” fra Göteborg og sørover går litt opp og ned, men det er ingen bakker å snakke om, tvert i mot, så er det lange rette strekker. Underveis registrerer jeg at det er flere skilt med Askim. He he tenker jeg, Gøteborg/Askim tur-retur på samme dag lar seg høre. Ettersom vi nærmer oss neste drikkestasjon (8 km) møter vi de som løper helmarathon som kommer motsatt vei etter vending på 10,6 km. Det er 2 mann i tet og her gikk det fort. Deretter møter jeg Jan Billy som smiler og ønsker god tur. Takk det samme sier jeg i forbifarten og straks etter var jeg på neste drikkestasjon. Her tar jeg litt drikke før det bærer videre utover langs sjøen. Omgivelsene med golfbaner på den ene siden og ramsalt sjø på den andre siden var herlige og jeg nyter turen videre.

Det var litt vind som kom inn fra siden, men dette var inte problem, snarere var det bare behagelig. Jeg fulgte med i en gruppe og gikk nesten glipp av å hilse på Steinar som kom motsatt vei, men rakk det i forbifarten. Ikke lenge etter var vi ved båtopplagsplassen som var vendepunktet. Det ga litt ekstra motivasjon å møte andre løpere som var på vei utover. Og fornøyd med tingenes tilstand, gikk det greit videre.

På drikkestasjonen etter 12-13 km tar jeg både banan og cola. Løypa som forlater sjøen fortsetter nå i samme sykkelbane som vi kom. Her møter jeg helmarathonløpere som er i gang med andre halvdel og om det var 2 mann i tet sist, så var det bare en nå. Han så fortsatt like pigg ut og formelig fløy avsted – rett og slett, imponerende!

Det er lett å la seg inspirere av andre løpere, men ettersom det nå nærmer seg 16-17 km går det etterhvert litt tyngre. I en lang slak stigning hørte jeg plutselig <kom igjen nå – kjempa på> sa en dame som tok meg igjen. Nå er det bare du och jag i hele världen sa hun før hun forsvant fremover. Riktignok klarte jeg å utligne farten for jeg holdt delvis følge frem til neste og siste drikkestasjon.

Nå er det bare snaue 4 km igjen tenkte jeg og kikket på klokka som viste anvendt tid på 1:38. Men like brått som det nærmet seg slutten gikk liksom luften ut. Jeg løper fortsatt, men tempo er for nedadgående og mens jeg maner frem et bilde fra en plakat ved Uddevalla om “Starke Arvid” for inspirasjon osv.,…

….møter jeg Jan Billy som er ute på sin andre runde. Han gikk og bar tydelig preg av å ikke ha det så greit, men vi ga hverandre en highfive i det vi passerte og kjenner jeg ham rett, så gir han seg ikke.

Selv om det nå går tyngre går det allikevel greit og da jeg fikk øye på Heidi som stod utenfor stadion med kamera, var det bare å smile som best man kunne.

Göteborg halvmarathon 2017. (foto: Heidi Mathiesen)

Den siste biten inne på tartandekket var herlig og med armene over hodet hørte jeg navnet mitt bli ropt utover hele stadion før jeg passerte mål. Herlig tenkte jeg og fikk stanset klokka som viste 1:58. Det er absolutt “innafor” og jeg var fornøyd med gjennomført løp. Med en flott medalje om halsen, kanelbolle og en kopp kaffe, var det bare å ta bilde, for dette hadde vært en flott dag.

Både bane (løype), arrangement og atmosfære i og utenfor løypa var en flott opplevelse. Tusen takk til Solvikingarna for en flott dag i Göteborg. Hit kommer jeg gjerne igjen!!

Senere samme kveld rusler vi litt rundt i byen og nyter lørdagskvelden før vi avslutter denne på Hard Rock Cafe og andre steder, men det får bli en annen skål.