Nordmarkstraveren 2019

Nordmarkstraveren 2019. En real skogstur fra Stryken til Sognsvann som er blitt en favoritt. Men aldri har jeg vært så usikker før et løp som det jeg var nå.

På grunn av et kranglete kne var det “så som så” med treningsgrunnlaget. For å spare kneet mest mulig, hadde jeg bl.a. stått over høstsesongen til Follotrimmen. Men en tur vi hadde til Brunkollen Turisthytte med kolleger (se egen sak Her), var såpass oppløftende, at jeg bestemte meg for å starte i Travern for sjette gang. Og vel vitende om at dette kunne bli en strabasiøs tur valgte jeg å endre starten fra pulje 3 (kl 11:15) til pulje 4 med start kl 10:00 – en time før ordinær start.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg var tidlig ute på Sognsvann hvor jeg fikk en grei p-plass og gikk deretter for å hente startnummer osv. Siden jeg skulle starte kl 10:00 var det viktig å bli med første buss som skulle gå ca 08.30.

Mens jeg venter på første buss treffer jeg Marius og Hege som begge er fra Team Sportsmanden. Vi skravler litt om løpet og de forholdene vi har i vente etter nattens regnvær, men er skjønt enige om, at dette blir en fin tur – været til tross. Hege som skulle delta for femte gang i Heltraveren eller Kongedistansen som den også kalles og jeg selv for sjette gang, fortalte Marius som var debutant om løypa.

Da første buss var klar for avgang, ønsket vi god tur og lykke til. Straks etter var jeg på vei til Stryken ved Harestuvannet. Stemningen underveis var god og det var mange som skravlet. Min sidemann skravlet hele tiden og jeg kom knapt innpå (hehe), men turen gikk jo desto fortere og straks var vi på Stryken.

Som de første som ankom startområdet var det selvsagt ingen trengsel og siden jeg hadde bestemt meg for å løpe med jakke og lang bukse, kvittet jeg meg med sekken og ruslet mot start. Mest for å se om noen av Dobbeltraverne kom til vending før jeg selv skulle starte. Jeg prater litt med de som sørget for drikke m.m., og da jeg spurte om forholdene i løypa, kunne de opplyse at den var lagt om enkelte steder p.g.a. mye vann da stier var visket bort. Løypa som da ble erstattet med grusvei ville derfor bli litt lengere.

Tiden gikk raskt og det nærmet seg start. Jeg stilte meg opp bak i feltet som ikke var så stort og var så klar for start. God tur og lykke til sa Marius og Hege i det startskuddet smalt. Mange takk svarte jeg og fulgte pent med i feltet over Hadelandsveien før vi tok inn på skogsvei. Det var da vi møtte første Dobbeltraver som kom i fult firsprang i mot. For en fart tenkte jeg mens en annen sa – skulle ikke tro at han har løpt 3 mil.

Etter ca 5 km kommer vi ut på grusvei og straks begynner stigningene. Det går jamt og trutt oppover og jeg holder bra følge med de rundt meg. Vel oppe ved Bakken gård og første drikkestasjon tar jeg det rolig og drikker to beger med saft. Alt vel så lagt.

Det er liksom nå løpet starter når løypa fortsetter på blå sti. Det går greit et stykke til det begynner å gå nedover. Stien som var en blanding av søle, gjørme og vann, var ikke lett å forsere uten at det kjentes i kneet. Søren heller tenkte jeg ettersom dette hadde vært ganske bra enn så lenge, men vel nede på grusveien, ble vondt verre og jeg måtte gå. Jeg går og løper om hverandre forbi Trehørningen gård og videre til Gørjahytta hvor det var mat- og drikkestasjon.

Det var mye søle, gjørme og vann som skulle forseres i årets løp

Fra Gørja hytta fortsetter løypa på blå sti. Først opp 130 høydemetre som går rimelig greit og deretter 150 høydemetre ned. Det ble mange stopp underveis ettersom de fra pulje 1 med start kl 11.00 passerte i stor fart, men det passet meg bra der og da. Vel nede på veien går det slakt nedover til Rottungen og Gåslungen gård. Jeg løper det jeg klarer, men det blir en slags haltende Gågging til Gåslungen gård og neste drikkestasjon.

Jeg forsyner meg med mat og drikke og får så et klapp på skulderen av Marius som ønsket god tur videre i det han passerte meg. God tur du også rakk jeg å si før han forsvant videre.

Jeg innser at det ikke blir særlig mye mer løping, men det er greit tenker jeg og går videre så fort jeg kan. I terrenget går det ok opp over Kamphaugåsen og videre ned til sletta der husmannsplassen Kamphaug lå. Jeg forsøker å nyte både tur og omgivelser underveis, men det er ikke så lett da man hele tiden må se hvor man setter bena på det sleipe underlaget. Det var derfor herlig å komme ned på grusveien ved Skjersjødammen.

massevis av idrettsglede i Nordmarkstraveren tross vanskelig forhold

Langs Skjersjøelva til Nordseter (Foto: fra FB – Nordmarkstraveren)

Og vel vitende om at det verste nå var unnagjort – tok jeg fatt på det siste stipartiet langs Skjersjøelva til Nordseter og den siste mat- og drikkestasjon.

Nå er det bare 5 km igjen langs gode gamle Ankerveien tenkte jeg og til melodien “Mil etter Mil” med Jahn Teigen surrende i hodet – det er langt å gå det er lengsel som driver deg osv., haltet jeg videre. Innimellom forsøker jeg å løpe og så lenge man klarer å ignorere smerte går det på et vis, men lett var det ikke. Jeg tenkte på slutten oftere og oftere ettersom jeg kom nærmere Sognsvann. Akkurat da jeg passerte skilt om at det var 4 km igjen kom Hege forbi. Går det bra spurte hun – jeg skal til mål svarte jeg – god tur videre sa vi begge to før hun forsvant fremover.

Løypa som var lagt om litt på slutten gikk nå under kraftledningen hvor det var mye søle og leire før den vender mot Kringsjå. Straks etter passerer jeg den siste løypevakten og med fast grunn under bena, løper jeg opp den siste kneika og i mål. Herlig sa jeg til meg selv og var fornøyd med gjennomført Travern for sjette gang.