PåskeHareMaraton er et sosialt løp fra Löplabbet i Ski til Löplabbet i Sandvika uten startnummer. Her er det selve turen med andre løpsglade mosjonister som er det viktigste. Og av de 137 påmeldte løpere var det 107 løpere som fullførte hele turen fra Ski til Sandvika – ny deltakerrekord.
Raskeste Påskehare 2017 ble Øyvind Wang som også satte ny løyperekord med 2:55:33. Iponerende!! (gml: foto 2015)
Det var ikke bare enkelt å komme seg til Ski denne dagen for da jeg kom til Oslo S. var alle tog innstilt. Jeg fortet meg til Bussterminalen på Grønnland og fikk tak i en buss som skulle den veien, riktignok ikke til Ski, men til Nygårdskrysset. Her måtte jeg bytte buss. Heldigvis hadde jeg fortsatt god tid for bussen kjørte litt rundt omkring før den til slutt stanset ved Ski Storsenter.
Med ca 30 min til start var jeg på plass ved Löplabbet i Ski. Her traff jeg flere kjente, der i blant, Bjørn Einar. Vi snakket litt om løypa osv., og håpet at det ville bli en bra tur, men det var ikke fritt for at vi begge var litt spente siden vi plages av en vond hel. Han i den venstre mens jeg sliter med den høyre. Uansett ønsket vi hverandre en god tur.
Geir Frykholm som er primus motor for løpet sa noen bevingende ord og deretter var vi på vei til hovedinngangen. Underveis hilser jeg på Oline. En voksen dame som løp sitt 100 maraton i Athen for noen år tilbake. Det var forresten henne jeg snakket med da jeg skulle løpe min første maraton i 2011 i Fredrikstad. Jeg var både gråblek og spent da Oline sa – dette går fint. Og fint gikk det da jeg fullførte på 4:23:15. Enda en gang ønsket vi hverandre god tur og lykke til.
Påskeharemaraton – 2017, Geir Frykholm setter løpet i gang
Geir hadde tatt oppstilling utenfor hovedinngangen og presis kl 10.15 ønsket han alle en riktig God tur. Og så var løpet i gang. Vi kom oss greit av sted og tempo var behagelig. Været var strålende, passe varmt, men kald vind i mot utsatte steder. Feltet strakte seg ut og langs Langhusveien la jeg meg etter 3 karer som holdt passe fart. Målet mitt var først og fremst å fullføre, men klarte jeg sub 5, ville jeg være godt fornøyd.
Påskeharemaraton – 2017, tipp topp tommel opp (foto: Marit Ryland)
Påskeharemaraton – 2017
Ved drikkestasjon etter ca 9-10 km, dukker plutselig Marius opp. Vi veksler noen ord, tar et bilde eller to, og så bærer det videre. God tur videre ropte Marius i det jeg satte av sted. Foreløpig går alt greit og jeg nyter turen videre. Like der foran har jeg fortsatt de samme 3 karene som jeg nærmer meg sakte men sikkert. Vi passerer Myrvoll og Kolbotn og langs Nedre Prinsdalsvei får jeg følge med en kar fra Skedsmo. Han kunne fortelle at vi passerte 15 km og at vi holdt 6:00 tempo. Deretter skravlet vi litt om trening, løp osv., før vi kom til neste mat- og drikkestasjon ved Hauketo.
Jeg forsyner meg med bolle og cola og tar meg god tid. Her i fra kjenner jeg løypa godt og jeg hadde stålsatt meg på å løpe opp Ekebergveien til Sæter, men til min store overraskelse, krysset vi Ljabruveien og rett inn i Ljabrubakken. Jeg fikk noen assosiasjoner til en bakke som Frode kaller «hestedreperen» i Siggerud og Follotrimmen. Ljabrubakken er minst like bratt og det var helt uaktuelt å løpe. Kanskje like greit tenkte jeg som slapp å løpe opp Ekebergveien.
Påskeharemaraton – 2017, Ljabrubakken
Vel oppe fortsetter vi langs Ekebergveien forbi Nordstrand kirke og over Sæter krysset. Deretter passeres 21 km omtrent ved Oliverdammen på Kastellet/Holtet. Nå er det verste unnagjort tenkte jeg vel vitende om at det fortsatt er langt igjen.
Påskeharemaraton – 2017, Utsikten i Kongsveien
Ved Utsikten er det ny mat- og drikkestasjon. Jeg klemmer i meg en gel som jeg skyller ned med cola. Tar noen bilder og så bærer det nedover Kongsveien til gamlebyen. Det går greit et stykke, men så begynner det å «svi» i hælen. Det gjør litt vondt og jeg løper på tærne.
Vel nede i Gamlebyen går det bedre og jeg henger meg på to damer som passerte. Disse holder jeg følge med langs Oslogata, Bispegata og Operagata, men fra Operaen og videre mot Vippetangen, måtte jeg dempe tempo. Vondter i helen og knærne kommer og går, men jeg holder det i gang rundt festningen til Rådhusplassen. Det er mye folk og noen heier.
Påskeharemaraton – 2017, Akershusstranda – Festningen – Rådhusplassen
På vei opp Dokkveien begynner jeg å gå for første gang, men da jeg ser at den ene av de 3 jeg delvis har hatt kontakt med slipper, begynner jeg å løpe. Jeg holder det i gang til neste drikkestasjon som er ved Kiel ferga. Her tar jeg meg god tid med både mat og drikke før jeg setter kursen innover langs Frognestranda. Det går tungt og jeg jobber med motivasjonen, men det går på et vis, og så passerer jeg Sjølyst og Maxbo på Vækerø.
Litt før Lysaker kommer det opp to stk. (mor og datter) og sammen med disse to, fortsetter jeg over Lysakerlokket, langs Professor Koths vei til Markalleen. Her må jeg imidlertid slippe disse to for jeg klarer ikke å henge med. Langs Markalleen til Høvik løper jeg to stolper, går en stolpe, løper to nye osv., til Høvik.
Påskeharemaraton – 2017, gamle rådhus i sandvika (gml: foto)
Langs Sandviksveien forbi Blommenholm båtforening og Laksebereget går det etter forholdene greit og da jeg omsider fikk øye på det gamle rådhuset, glemte jeg vondter og alt det der. For da jeg krysset Sandvikselva ble jeg heiet i mål med – heia Sportsmanden. Herlig tenkte jeg og vinket i det jeg rundet hjørnet og i mål.
Glad, lettet og fornøyd, fikk jeg registrert anvendt tid med 4:42:00. Og så fornøyd (eller sliten) var jeg, at jeg glemte å ta bilder. Takk til Löplabbet i Ski og Sandvika for en herlig dag. Og ikke minst takk til Geir Frykholm og alle de som stilte opp med mat og drikke underveis.
God påske!
42,2 km
4:42:00
#løpetur #påskeharemaraton #löplabbet #turogtrening #mosjon #budstikka
Flere bilder følger:
Inspirerende lesing og bra jobba 🙂
Godt jobba! Å gøy med deltakerrekord 🙂