Einar og jeg har i lengere tid snakket om å ta en langtur i Østmarka og da det bød seg en anledning, var vi ikke sene om å planlegge tur. Og som avtalt, møtte jeg ham på p-plassen ved Sandbakken. Været var litt grått og surt, men det var ikke varslet regn. Tvert i mot så skulle sola dukke opp utover dagen.
Fra p-plassen var det meningen å ta skogsvei innover til Tretjerna via Klokkerud, men siden forholdene var så gode, valgte vi heller å ta blå sti fra Sandbakken sportsstue. Vi passerte Fjøsmåsan og Torsmåsan før vi kom til Tretjerna. Stiene var gode og det gikk greit å løpe. Og straks etter, kom vi frem til Sør-Elvåga.
Bekken fra Eriksvann ved Sør-Elvåga
Her krysser vi bekken fra Eriksvann og følger deretter sti- og løype videre sørover mot Eriksvann. Underveis passerer vi Nordre og Søndre Svanfoss som er to mindre fosser. Og før vi kommer frem til Eriksvann, krysser vi også bekken fra Paradisputten som er et lite tjern i myr øst for Eriksvann. Jeg tar noen bilder av flotte Eriksvann som nå er omkranset av fine høstfarger.
Eriksvann; vann sør for Elvåga som følger kommunegrensen mellom Oslo og Enebakk. Rett sør for vannet grenser de to kommunene mot Ski, mens nordenden av vannet så vidt går inn i Lørenskog. Fint bade- og fiskevann. Vannet hadde drikkevannsrestriksjoner fra 1969 til 1981 pga. utløp i Elvåga.
Vi følger sti delvis langs vannet før den fortsetter over en furukolle og frem til skogsvei ved Slåttebråten. En nedlagt plass nordøst for nordenden av Store Skjelbreiavann. Veien fortsetter så videre langs Vesle Skjelbrei til Skjelbreia.
Vesle Skjelbreia – Østmarka
Skjelbreia; tidligere plass under Rausjø Bruk og skjenkestue for plankekjørerne på plankeveien som gikk forbi.
Fra Skjelbreia følger vi veien videre til Bysetermåsan og deretter langs Rausjøveien til vi krysser Svartholbekken (Svartorbekken). Her i fra, tar vi kjerrevei- og sti vestover langs Svartoren. Og siden vi ikke har vært i dette området før, nyter vi turen videre. Etter en stund på umerket sti, dukker flåtan opp.
Svartoren; smalt, kunstig laget vann på kommunegrensa mellom Enebakk og Ski, 2,8 km langt, men bare 10-50 m bredt. Vannet var opprinnelig bare en bekk, men ble tidlig på 1800-tallet demmet opp i sørenden for fløting. Midtveis i vannet kan den krysse med en flåte som trekkes de få metrene over i tau. Flåtan som er en del av blå merket sti, ble laget i 1993 av foreningen ØX (Østmarka på kryss og tvers). Vittige tunger har foreslått “tax-free” salg om bord, siden den krysser grensen mellom Ski og Enebakk.
Flåtan forbinder blå sti mellom øst og vest ved Svartoren – Østmarka
Fra flåtan følger vi blå sti til stikryss. Og her forlater vi Svartoren og setter kursen videre mot Tømmeråsen som er den høyeste toppen i Ski kommune. Terrenget er kuppert, men ok, og ikke lenge etter er vi på toppen. Fantastisk utbrøt Einar som ikke hadde vært her før. Vi tar en god pause og mens vi spiser noen skiver, nyter vi den flotte utsikten.
Einar studerer siktemerker på Tømmeråsen – Østmarka
Tømmeråsen er med sine 313 m.o.h den høyeste toppen i Ski kommune
Fra Tømmeråsen tar vi samme sti tilbake et stykke (ca 500 m) før vi tar ny sti til venstre mot Tretjerna og Høykrokholveien. Underveis passerer vi et myrområde på en gangbane som vi tror kan være den lengste i Østmarka. Vel ute på Høykrokholveien tar vi til venstre og straks etter, passerer vi Tretjernkoia….
Tretjernkoia; egentlig en svenske-koie som kom til Krokhol i 1946. Med 13 køyeplasser og eget kokerom ble den mye brukt ved sagbruket. Senere ble koia flyttet til Tretjerna og brukt som hvilerom og overnattinssted for skogsarbeidere. I dag disponers koia av Siggerud-speidere.
…og deretter Franskeplassen før vi tar til høyre inn på sti som er en <rundløype>. Mente å huske fra kartet at denne skulle føre frem til Skogskolonien Roland. Men vi var ikke kommet langt da vi “mistet” denne pga. av hujulspor fra skogsmaskiner, og før vi visste ordet av det, så var vi tilbake på Høykrokholveien ikke langt fra Lusetjern.
Vi følger veien et stykke videre mot Krokhol, men da vi ser en kjerrevei ut til høyre, bestemmer vi oss for å ta denne. Fra hull nr. 14 på Krokhol golfbaner, får vi øye på Rolansjøen der fremme.
Rolandsjøen sett fra sør mot nord – Østmarka
Vi setter kursen mot denne og vel over Syverudkollen, kommer vi innpå den samme <rundløypa> som vi skulle ha kommet. Straks etter kommer vi frem til Skogskolonien Roland.
Skogskolonien – Roland som ble etablert i 1948, er organisert som et andelslag. Kolonien som består av 72 hytter, ligger nordøst for Rolandsjøen. Hyttene har en maks grunnflate på 30 (kvadrat).
Her var det jammen flott sa Einar mens vi delvis fulgte veien rundt kolonien.
Store Rolandsjøen; vannet som ligger øst for Enebakkveien går for å være en av de reneste insjøene i Akershus.
Fra bommen ved Rolandsjøen følger vi Rolandsveien et stykke før vi tar til høyre inn Haugenveien. Denne følger vi (ca 1 km) tilbake til p-plassen ved Sandbakken.
Til tross for at sola ikke dukket opp som varslet, så var vi begge enige om at dette hadde vært en flott tur. Og ikke minst var det flott å være i Krokholmarka uten snø. En herlig tur.
Ca 25,2 km
Tekst til bilder er hentet fra boka <Østmarka fra A til Å>
#østmarka #oslomarka #friluftsliv #mosjon #turogtrening
Flere bilder fra samme tur:
Einar: Takk selv Einar:) håper det går bra med foten. Mulighetene er mange i Østmarka og flere turer blir det nok.
Takk for turen. Flott og informativt ref. Fin tur ble det tross overtråkk. Den uteble i ref ser jeg. Morsomt å være på steder jeg aldri har vært. Dette må vi gjenta!!👍