02 mars 2023. I og med at jeg fra i år er gammel nok (haha) til å kunne ta ut seniordager – regulert i hovedtariffavtalen i staten der ansatte fra det kalenderåret man fyller 62 år har krav på 8 ekstra fridager med lønn samt ytterligere 2 dager etter lokale forhandlinger, velger jeg å bruke disse dagene på best mulig måte som f.eks. en skitur. Og det var nettopp det jeg planla denne dagen, men lenge var det uvisst om jeg skulle gå i Nordmarka, Romeriksåsene eller Østmarka. Etter å ha vurdert dette litt frem og tilbake landet jeg til slutt på Østmarka. Mest fordi at det var svært gode forhold på vannene, men også brukbart andre steder.
Klokka hadde ennå ikke passert 08.00 da jeg skled ut på Nøklevann ved Bråten hvorfra jeg satte kursen mot Bremsrud. Det lå en tåkedis over vannet, men da sola dukket opp forsvant denne. Forholdene var bra og dette tegnet til å bli en fin dag for skitur i Østmarka. Planen var gå på flere større og mindre vann samt at jeg også skulle innom Vangen Skistue.
Jeg går i land ved Bremsrud og tar lysløypa videre til Mariholtet. Forholdene i lysløypa er bra, men i Sleppa er det mye grus. Heldigvis tenkte jeg så skal jeg ikke ned den veien i dag.
Fra demningen sklir jeg ut på Nord-Elvåga som opprinnelig var to vann, Sør- og Nord-Elvåga. Nord-Elvåga er Østmarkas nest største vann, og det er sju kilometer fra nordenden av Nord-Elvåga (Fri-Elvåga) til sørenden av Sør-Elvåga. Begge vannene ble tidlig tatt ut til drikkevann for Oslo. I 1961-1965 ble demningen som deler Nord-Elvåga i to ved Mariholtet bygd. De to Elvågavannene ble da hevet hhv ni og fire meter og ble nå til ett vann. Elvågavassdraget er i likhet med Losbyvassdraget blandt de få vassdragene på Østlandet som renner nordover. Slike vann skal ifølge gammel overtro virke både foryngende og gjøre bot for de fleste plager og sykdommer.
Jeg går over vannet fra nord til sør i flotte løyper. Fra løypekryss ved Petersbråtan tar jeg løype mot Skyttenbrua eller El Paso som friluftsungdommen på 1960- og 70-tallet kalte den før jeg sklir ned skråningen og ut på Sør-Elvåga. Jeg går først mot sørøst og deretter tilbake til løypekryss ved øya før jeg svinger mot sørvest til enden av vannet. Forholdene er bra og det er bare å nyte.
Fra Sør-Elvåga følger jeg villmarksløype (scooterløype) til løype nr 183 (Klokkerud-Eriksvann-Skjelbreia) hvor jeg svinger til venstre. Straks etter passerer jeg Tretjerna før jeg forlater hovedløypa og fortsetter videre til løypekryss ved nordenden av Eriksvann.
Eriksvann; Vann sør for Elvåga som følger kommunegrensen mellom Enebakk og Oslo. Rett sør for vannet grenser de to kommunene mot Nordre Follo, mens nordenden av vannet så vidt går inn i Lørenskog. Dalen nordover til Sør-Elvåga er administrativt fredet for sin bevaringsverdige skog. Svanefoss, Nordre og Søndre er fosser i bekken mellom Eriksvann og Sør-Elvåga der også Flyktningeruta krysser bekken.
Jeg går Eriksvann på langs mot sør og fortsetter så videre i hovedløypa til løypekryss ved Skjelbreia. Herfra tar jeg løype nr 174 som også er merket som “Vangenrunden” nordover inn Paradisdalen. Og som Frank har svart på min henvendelse til ham er forholdene av det ymse slaget, men det går greit. Etter ca 18 km tar jeg en drikke- og matpause ved Paradisputten.
Paradisputten er et lite tjern i myr øst for Eriksvann. Like vest for tjernet ligger Simmingsmyr og hylla i bratthenget der Milorggruppe 13134 fra Nordstrand hadde depo og en hytte som ble kalt “Ørneredet”.
Fra Paradisputten fortsetter jeg i deler av Vangenrunden som går over Flømyra og Løkensetermyrene før jeg i neste løypekryss tar til venstre mot Skålsjøen. Løypene er utfordrende enkelte steder, men jeg kommer meg helskinnet ned og ut på Skålsjøen. Også her er sporene bra og det er bare å nyte.
Løypekryss nordvest i Skålsjøen.
Jeg følger løypa nordover et stykke før jeg går i land og tar scooterløype opp til skogsvei ved snuplass som tømmerkjørerne kaller “Grisebingen”.
Fra “Grisebingen” følger jeg veien som er en del av Næss-løypa, oppkalt etter eneboerbrødrene Johan og Albert Næss, som holt til i dette området i mer enn 50 år. De bodde hver for seg og det var Albert som hadde griser.
Artig med gammel historie tenkte jeg mens jeg fulgte skogsbilvei i løyper som de beste trikkeskinner. For selv om føret varierte fra isete spor til tørr snø, var det bare å nyte turen over Eggemosen, Bjønnebete, Ryenseter og frem til veikryss ved Drettvann og Halssjøen.
Her kommer jeg innpå “Milorgløypa” som er en skiløype som går fra Mariholtet og langs Elvågaveien på østsiden av Nord-Elvåga og videre til Vangen via Halssjøen, Drettvann og Skålsjøen. Den har fått navn etter hjemmefrontstyrken Milorg, som under andre verdenskrig hadde stor aktivitet i denne delen av Østmarka. Det er nettopp denne løypa jeg skal ta videre hele veien frem til Vangen.
Jeg nyter hvert stavtak med sol i ansiktet mens jeg krysser Drettvann, Skålsjøen, Vælsputten, Gjevikputten og Steinsjøen før jeg karrer meg opp den siste bakken til Vangen Skistue. Må innrømme at jeg nå gledet meg til en fortjent Vangenbolle og kaffe samt en hyggelig prat med Frank. Se bilder …
Vangen Skistue ligger sentralt til i Østmarka, med utsikt over idylliske Mosjøen. Stua som eies av Skiforeningen, har overnattingsmuligheter, men drives i dag mest som leirskole for barn. Det er også et populært sted for kurs og seminarer. Vangen har utleie av kanoer, og arrangerer gjerne kanefart om vinteren.
Alltid hyggelig å komme til Vangen Skistue og ikke minst til den velkjente Vangenbolla – kanskje den beste markabolla ..??
Etter en hyggelig prat med både Frank og andre takket jeg for meg. Planen nå var å gå løype nr. 423 tilbake til løypekryss ved Skjelbreia. Løypa hit var overraskende bra, men fra Skjelbreia langs vannet var det nesten helt bart.
Fra løypekryss velger jeg å ta hovedløypa til Klokkerudmyrene og deretter løype nr. 287 til Smørhullet. Her svinger jeg til venstre og straks etter er jeg på Langvann.
Se mer om Langvann HER:
Jeg staker lett over vannet fra sør til nord og ned langs Langvannsbekken til løypekryss på anleggsveien. Det skal nevnes at jeg fikk se fossekallen i bekken like nedenfor demningen, men et bilde kunne jeg bare å glemme. Morsomt var det allikevel.
Se mer om Nøklevann HER:
Jeg velger å følge anleggsveien opp til Øgårdsmosen og Høyås før jeg suste ned forbi Ødegården og over Ødegårdsletta. Det var nokså isete enkelte steder, men ellers ok. Jeg krysser lysløypa og staker over Katismyra før jeg fra Katisa setter kursen over Nøklevann til Bråten. Herfra tar jeg samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom.
En herlig solskinnstur i Østmarka som kan anbefales.
Ca 48,3 km
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra samme tur:
