26.januar 2024. Ski eller joggesko tenkte jeg mens jeg gjorde meg klar for en tur i marka. At det snødde var greit, men da det kom store våte filler var det ikke noe å lure på – det ble joggesko uten pigger.
Katismyra ligger sørvest for Ødegården. Over myra gikk trasèen for vannrøret i tre som førte vann fra Elvåga og inn i fjellet mot Skullerudåsen like vest for myra.
Fra Haraløkka fulgte jeg brøytet vei til Rustadsaga, Løkka og Kattisa før jeg tok rød løype over Katismyra. Dette for å sjekke forholdene mellom skisporene og om underlaget holdt vekta (haha). Det gikk greit å løpe på 2-3 cm våt nysnø som festet seg til underlaget slik at det ikke ble glatt. Og dermed bråbestemte jeg meg for å fortsette opp til Høyås og Gullsmeden.
Herfra skulle jeg ta løype Ø21 fra Gullsmeden til Hestehullet. Løypa går rett nord-syd over Delemyr som er et myrdrag mellom Slettfjellet og Nord-Elvåga. Her gikk skille mellom gårdsskogen til Oppsal (på nordsiden) og Østensjø (senere Rustad). I 1854 gikk grensa mellom Sarabråten skog og Bremsrud skog her.
Underveis mens jeg løper mellom skisporene varierer det mellom store våte snøfiller, sludd og regn, men underlaget er bra og det er bare å nyte.
Ole Reistads løype kommer ned fra Slettfjellet, krysser Ø21 og fortsetter så videre mot Haukåsen og Svartputten til Munkebekken på Ellingsrud.
Egentlig tenkte jeg å ta blåsti over Slettfjellet tilbake, men her var det ingen spor og snøen nokså dyp. Derfor valgte jeg det enkleste da jeg fra Hestehullet tok lysløypa videre til Sleppa og Sarabråten. På vei ned til Nøklevann tar jeg til venstre ved <<Merrapina>> og følger den gamle veien ned til vannet. Husker godt at jeg som liten gutt synes det var gøy å kjøre ned nettopp denne veien.
Fra løype/veikryss tar jeg til høyre inn Lutdalen og lysløypa videre mot Oppsal. Løypa som er en av de eldste nåværende lysløyper i Østmarka kjenner jeg godt fra oppveksten på Godlia da jeg mange ganger gikk tur/retur Mariholtet. En liten digresjon dette, men fine minner tenkte jeg mens jeg gikk opp Rundtjernbakkene eller “postkassebakken” som den også kalles. Deretter løp jeg videre fram til Rundtjern.
Rundtjern har vært et populært badevann, særlig for folk fra Hellerud og Trasop. På 1930-tallet ble det laget både brygge og et lite stupetårn og en badeflåte. Freidig IL la til rette for å kunne ta svømmeknappen nettopp her.
Jeg følger lysløypa forbi vannet og holder til venstre i neste løypekryss. Straks etter kommer jeg frem til Kjerringhula der navnet sies å stamme fra tiden 1919-1920 da de første “innflytterne” fikk lov til å samle kvist og hogstavfall til brensel. 3-4 koner ble overrasket av voldsomt uvær og søkte ly i hula. Da mennene kom hjem fra jobb fant de ingen koner og satte i gang søk. Kvinnene ble funnet i hula.
“her ved bredden av Skøyenputten, kommer minnene fra guttedagene da jeg nær hadde druknet i myra. Per Harald, Morten og jeg skulle fange rumpetroll som vi skulle ha i et aquvarium på skolen. Ved et uhell falt jeg ut i myra og sank til hakespissen. Fikk tak i et blåbærris og holdt meg fast. Morten som var nærmest fikk tak i håret mitt og sammen med Per Harald, ble jeg så dratt opp av myra. Huf og huf, det var nære på.”
Jeg forlater lysløypa like etter hula og tar deler av løype Ø8 mot Skøyenputten og Østmarksetra. En løype jeg husker godt fra barndommen da vi gikk til Bjerke Kafè og Østmarksetra.
Løype Ø8 – denne gamle løypa fanget tidligere skiløpere fra traktene rundt Østre Aker kirke og Bryn som kom over jordene på Tveten (Tveita). Nå er løypa merket fra krysset Hellerudveien-Stordamveien. Bussholdeplass som tidligere bar navnet <<Postkassene>>. Opprinnelsen til navnet er borte nå – men inntil 1960 fantes her landets lengste rekke med postkasser. Og det var jo et naturlig stoppested for bussen. Følg Stordamveien til enden, over en løkke (fotballplass) og inn i <<Trollhølet>>. Løypa går nå lenger øst enn den er tegnet på de aller nyeste kartene.
1 km. Hellerudbakken (33 meter) lå vest for løypa og var populær og en meget god guttebakke. Den kan enda oppspores, men har ikke vært brukt de siste 30 årene. 1,2 km. Kjerringhula. Løypa krysser lysløypa fra Trasop. Løypa fortsetter sydover til Skøyenputten. 1,5 km. Sandrenna. Ved Skøyenputten finnes en sti opp gjennom stupet kalt <<Sandrenna>>. Alle trettiårenes Oppsalgutters skidrøm var at det skulle falle så mye våt snø at det var mulig å kjøre hele Sandrenna. Det ble sagt at bare to greide det. Men dagens ungdom er ikke spesielt interessert i slike vågestykker – heldigvis. 2,5 km. Katteputtene. Like før Østmarksetra. I 30-årene var det stor svømmeaktivitet i puttene. Det ble bygget brygger til en 25 meter bane i Katteputtene på dugnad. 3 km. Østmarksetra. Fra slutten av 1920-tallet og fram til 1970-tallet tok Østmarksetra imot turfolk. Uteserveringen med utsikt til Ulsrudvann var populært. Fakta; Skiforeningens løypebok – 1981.
Bjart mot Vålerengen IF. “En konkuranse som skapte fest og liv på Østmarksetra i 1930-årene var den store dyst vi hadde mot Bjart i langrenn. Den ble kalt <<35 manns konkuransen>> idet det var 35 mann som telte på hvert lag. Særlig de to førtse renn samlet stor deltagelse idet begge klubber stilte med ca. 70 deltagere hver. Om kvelden var det premieutdeling under stor tilslutning på Østmarksetra. Premiene, som var silkesløyfer ble utdelt under stor jubel. Vinneren fikk en sløyfe på 70 cm, mens nr 70 måtte nøye seg med 1 cm. Særlig ovasjoner fikk nr 71 som bare fikk sikkerhetsnålen.” William Winther, VIF-Klanens nettsider. Sitat; Østmarka fra A til Å.
Fra Østmarksetra tar jeg brøytet grusvei forbi Ulsrudvann til Haraløkka og hjem. En fin tur i marka som kan anbefales når forholdene er så bra som nå, men ikke løp/gå i skisporene.
Ca 13 km.
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra samme tur;
Sti- og løypekryss på Høyås
