9.mars 2024. Hedemarksvidda nord- og sør er et eldorado sommer og vinter. Området knytter skiløypene mellom Sjusjøen og Hedemarksvidda, som er en del av “Sjusjøløypa” som går fra Sjusjøen til Budor/Gåsbu og Hamar. Det er Rena og Løvlien maskin som drifter disse løypene. Og det er nettopp disse løypene Einar, Ove og jeg skulle gå da vi skulle være med på HHT`s fellestur fra Sjusjøen til Gåsbu – vinterens vakreste eventyr.
Med første buss ankommer vi Sjusjøen ca. kl 09.00 og straks etter er vi klare for tur. I motsetning til i fjor da det var sol fra blå himmel bar det nå rett inn i tåkeheimen som skulle følge oss et godt stykke på vår ferd over deler av Hedemarksvidda. Men tåke eller ei så var forholdene fine og det var bare å nyte flotte omgivelser og fine løyper. Se bilder.
Som vi pleier tar vi en god pause etter ca.17 km med mat og drikke.
Løypa videre går i lett terreng og det går greit, men etter ca. 18 km hvor vi skal krysse Åstdalsvegen er uhellet ute. For å unngå sammenstøt med en som bråstopper rett fremfor meg forsøker jeg å vike unna med det resultat at jeg hekter en ski og faller bakover på ryggen. Fortumlet forsøker jeg å komme meg opp på bena, men oppdager da at staven var brukket tvert av rett under håndtaket. Med litt hjelp fra andre kommer jeg meg opp på bena og kan konstatere at jeg heldigvis er like hel – det kunne ha gått langt verre. Løypa videre går i lett terreng og det går forholdsvis greit med en stav.
Siden jeg har gått med en stav i drøyt 15 km og var nokså sliten skulle det nå bli fint med en mat og drikke pause på Lavlia. Kanskje var det mulig å få låne en stav tenkte jeg og gikk for å snakke med de i teltet. Jeg spurte de som sto der om det var mulig å låne en stav, men fikk til svar at det ikke var noen stav i reserve og at dette var noe de beklaget. Men vent et øyeblikk, sa Tore Nilsen – jeg har en gammel bambusstav jeg bruker når jeg går tur. Så flott sa jeg og ble med ham rundt teltet der staven sto. Denne kan du låne sa Tore, men jeg må få den igjen senere. Selvsagt sa jeg og lovte å sende ham staven så snart det var mulig.
Glad og lykkelig for lån av stav og med mat og drikke innabords var det nå bare å gyve løs på bakkene opp gjennom Helvetesberget til Brumundsætra og ned til neste løype kryss. At lånt stav er 20 cm lengre enn den andre spilte liten rolle da vi gikk og staket litt om hverandre mot Målia hvor vi ofte tar siste mat og drikke pause. Så også denne gangen.
Nå er det bare sjarmøretappen igjen sa Einar før vi satte av sted ned bakken med kurs for St.Olav og Krakholen. Den siste biten til Gåsbu går i lysløypa og her går det utfor. Farten nedover er stor og må anses som en herlig avslutning på en fin tur.
Godt fornøyd med dagens tur, tross uhell underveis, takker vi for oss og er nok helt sikkert med til neste år også.
Takk til HHT (Hamar og Hedemarken Turistforening) for fin fellestur og ikke minst takk til Tore Nilsen for lån av stav. Denne reddet dagen min.
Ca 55 km
Se tur på Strava HER:
PS: Staven ble overlevert en fra HHT på Gåsbu.
Håper at ørnen har landet og at vonter fra denne flotte turen over Hedemarksvidda sydover har blitt leget. Vi har vært heldig de 4 ganger vi har gått turen og har hatt vær og føre med oss. Så er det bare å se frem til neste år og håpe at vi er like heldig værmessig.
Takk for turen, Mattis. ⛷️
Ja, takk for fin tur Einar 🙂 Blåmerker på ryggen som kan se ut som jeg har tatovert en ørn for landing (haha) er ikke like fremtredende nå, heldigvis. Men neste år er vi på plass igjen 🙂
Gåsbu, ja, da måtte jeg inn for å lese, vettu. Aldri gått så langt på ski som deg, men akkurat oppover fra Gåsbu har jeg vært mye. Særlig på vinteren. Fint skiterreng. Nå bor jeg i Oslo på fjerde året, men bodde i Hamar før, så dette er kjent terreng🙋🏼♀️
Ja, Gåsbu og Hedemarksvidda sør er virkelig et eldorado. Steinfjellet, Målia og Budor er alle fine områder med et godt utvalg av skiløyper i alle retninger – bare å nyte. 🙂