21 juli 2022. Fra Haraløkka tok jeg grusvei til Ulsrudvann og Østmarksetra før jeg fortsatte i lysløypa (Sarabråtveien) til Nøklevann, Sarabråten og Sleppa. Her tar jeg lysløypa videre til Mariholtet og demningen som deler Nord-Elvåga i to.
Elvågademningen som kom i 1964 deler Nord-Elvåga to og frigjorde dermed nordre del av vannet fra drikkevannsrestriksjonene. Veien på demningen knytter i dag sammen turområder i Oslo og Lørenskog, og det går bl.a. lysløype over demningen.
Vel over demningen var planen å følge lysløypa videre et stykke, men siden underlaget var så bra som nå endret jeg denne og fulgte derfor Elvågaveien til svingen der Delebekken kommer ned fra Skilledalen. Jeg tar umerket sti inn Skilledalen som går fra Nord-Elvåga og nordøstover mellom Haugerkollen og Seterkollen.
Det er lenge siden jeg var her tenkte jeg mens jeg fulgte sti langs Delebekken – en bekk som kommer fra Dammyr, ned Skilledalen og ut i Elvåga. Her har det også fra gammel av gått en eiendomsgrense, og dalen danner i dag grensen mellom Losby Bruk i sør og skogen tilhørende Søndre Hauger gård og en bit av Ihlens skog i nord.
Jeg krysser Valstadløypa (Påskeløypa) før jeg kommer innpå blå sti som kommer fra lysløypa der jeg egentlig hadde tenkt komme fra. Stien er variert med litt stein og røtter, men fin da den kommer frem til Skullerudseter.
Skullerudseter, en nedlagt seter i Skilledalen øst for Elvåga som var en seter under Skulerud gård ved Losbyveien. Seteren som ble ryddet etter 1728 lå i gårdens egen skog, og både skog g seter ble solgt til Losby i 1856. Seteren var i drift fram til ca 1850.
Jeg følger blå sti videre mot Halssjøen. Terrenget er variert og omgivelsene fine, bortsett fra en “en gate med kraftledninger”, men slik er det bare. Jeg krysser en trebru og straks etter er jeg ved Halssjøen.
Halssjøen er et vann mellom Elvågavassdraget og Losbyvassdraget. Oppdemmet ca 3 m med demning i sørøst. Sammen med Drettvann var Halssjøen hoveddrikkevannskilde for Lørenskog og Skedsmo fra 1950-årene. Fra 1982 er vannet kun reservevann, men har stadig drikkevannsrestriksjoner. Halssjøen hadde før oppdemmingen en markert innsnevring midt i vannet ved Lombardiet. Derav navnet som sannsynligvis kommer av at hals brukes om landtunger mellom vann eller om innsnevring av fjord og sund.
Jeg minnes en gang da Terje J. og jeg hadde gått til Halssjøen på ski for å fiske på isen. Vi hadde kun en øks for å lage hull i isen. Problemet var at hullet som ble nokså vidt i omkrets på overflaten ble mye smalere ettersom vi kom dypere ned i isen som var ca 70 cmtykk. Det endte med at hullet med en liten sprekk i bunn ble fylt opp med vann og det var derfor helt umulig å fiske. Heldigvis fikk vi låne et isbor av en kar i nærheten og jammen fikk vi fisk også da flere 1000-brødre (abbor) havnet på isen. En lite digresjon dette, men et artig minne.
Jeg følger blå sti langs vannet til demningen før jeg fortsetter langs grusvei forbi Ryenseter (se bilde over) til sti- og løypekryss ved Stokkholtmyr.
Herfra tar jeg blå sti over Kavlebrumyrene til Skråbakkhullet eller 17 mai-plassen som den også kalles. Underlaget har hele veien vært bra og det er bare å nyte. Mens jeg passerer Cudrioberget ved Purkemyrene hilser jeg på to som kommer motsatt vei. Straks etter kommer jeg til Skytten.
Jeg tar blå sti videre til Skyttenbrua (El Paso) og deretter anleggsveien videre opp langbakken til Ødegårdsmåsan hvorfra jeg tar Karl 12.vei, en blå merket sti/vei nord for Ødegårdsmåsan som skal ha gått under dette navnet.
Betegnelsen Karl 12.vei brukes også på veien fra Høyås og over høyden og ned til Skyttenbrua. Navnet er hentet fra eldre kart, men historikerne er usikre på om Karl 12. eller hans menn var her under forsøket på å ta seg fram til Christiania i 1716. Flere steder i Østmarka har historier knyttet til den svenske kongen og hærføreren. Om disse historiene har rot i virkligheten eller bare er tuftet på frodig fantasi, er vanskelig å avgjøre. Både Finfallåsen, Gullsmeden, Svenskeåsen og Spinneren skal ha historie knyttet til Karl 12. En gresslette ved Skytten skal en gang i tiden ha gått under navnet Svenskesletta etter kongens felttog. Sannsynligvis er det uansett at noen av kongens rekonogneringspatruljer skal ha tatt seg gjennom Østmarka, selv om ikke hele hæren som besto av flere tusen mann var med. (Fakta: Østmarka fra A til Å)
Mye spennende historie fra Østmarka tenkte jeg mens jeg fulgte grusvei til Løkka, Rustadsaga og hjem til Haraløkka. En herlig tur på variert underlag som skogsvei, grusvei og sti som kan anbefales.
Ca 21, 4 km
3:00
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra samme tur;
