7.april 2021. Endelig skulle jeg ta en tur i skauen for stiløping eller rettere sagt, “Gågging”, for det var det det skulle bli ettersom ryggen slo seg vrang og at en legg begynte å murre.
Fra Haraløkka fulgte jeg grusvei forbi Rustadsaga og Trekanten til Ødegården før jeg satte kursen inn mot Gudbrandsdalen. Underveis kjente jeg tidlig at ryggen ikke spilte på lag og at dette dermed kunne bli en slitsom tur. Planen var Langvann rundt og slik skulle det være, briste eller bære, men rundt skulle jeg. Underlaget så lang har vært bart, men her i starten på Gudbrandsdalen hvor jeg følger rød løype er det fortsatt en del is.
Jeg velger å ta til venstre opp Cudriobakken mot Krugmyra. Ryggen er lei og flere ganger må jeg gjøre noen øvelser før jeg kan gå videre. Jeg håpet jo at denne snart ville gi seg, men vondt var det. Vel oppe fortsetter jeg i rød løype et stykke før jeg tar umerket sti (Blåbærstien) videre. Stien som er blitt en favoritt, er nokså lettløpt til vanlig, men denne gangen ble det til at jeg måtte gå og løpe om hverandre, altså en slags “gågging”.
Blåbærstien følger åskammen mellom Gudbrandsdalen og Krugmyra før den møter rød løype som går mellom Skullerud og Langvann. Jeg krysser denne og fortsetter videre på blåmerket sti mot Flyktningeruta et stykke før jeg igjen tar en umerket sti over Langvannsbrenninga. Så fremt det er mulig å nyte turen med vond rygg og en legg som har begynt å murre, så var det allikevel det jeg gjorde. Se bilder.
Fra Langvannsbrenninga går stien bratt ned til Flyktningeruta og rød løype mot Langvann øst. Her var det fortsatt mye is og jeg følger derfor rød løype ned til løypekryss ved Langvann. Isen som begynner å bli porøs var ikke glatt.
Fra løypekryss tar jeg rød løype ned til Smørhullet og Flyktningeruta som jeg følger videre frem til neste sti kryss. Herfra tar jeg blåsti opp og over Sotåsen. Stien er kupert, men etter som ryggen nå har blitt bedre, går det greit. Leggen murrer fortsatt, men ikke verre enn at det går greit å løpe.
Vel over Sotåsen kommer jeg frem til skogsvei ved Langvannsbekken. Her er det også litt snø og is enkelte steder, men ingen problem.
Jeg går opp langs skogsvei til Ødegårdsmosen før jeg tar inn på blå merket sti eller Karl Xlls vei som den også heter. Denne følger jeg forbi Bjønnesteinen til grusvei ved Ødegården. Ryggen er nå helt ok, men leggen murrer fortsatt. Jeg løper forsiktig ned fra Ødegården og over sletta før jeg fra Trekanten tar samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom. Langvann rundt er en flott tur som kan anbefales.
Ca 12,3 km
1:41
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra samme tur;
