Østmarka; Børtervann(a) rundt fra- og til Bysetermåsan ...

12 mai 2025. Børtervanna ligger i Enebakk kommune i Akershus, 193 m.o.h. Det var opprinnelig flere mindre vann, men ble etter oppdemning det største vannet Østmarka. Vannet drenerer via Børterelva gjennom Kirkebygda til Øyeren. Vannet er drikkevannskilde for store deler av Enebakk kommune, det er derfor restriksjoner på ferdsel i de sørøstlige deler av vannet. Det er veiforbindelse til vannet fra Kirkebygda i Enebakk fra sørøst gjennom Eikebergdalen. Fra vest går Rausjøveien via Bysetermåsan inn til Rausjøgrenda og Børtervann. Begge veiene er normalt stengt med bom. Tidligere gikk det en 25 fots dampbåt med navnet Lerka på Børtervann. Båten ble hovedsakelig brukt for tømmerfløting.

Av flere større og mindre sjøer, vann, tjern og putter så var det nettopp Børtervanna, det største i Østmarka som Ove og jeg skulle løpe rundt da vi møttes på Bysetermåsan kl 08:00. At Enebakk kommune som arrangør i Stolpejakten nylig hadde lagt ut et ekspedisjonskart for Flykningeruta – var helt toppers, men først måtte vi rundt vannet på sørsiden.

Fra Bysetermåsan tar vi Rausjøveien østover mot Rausjøgrenda og Børtervann. Det var overskyet og litt kalt, men det skulle bli varmere utover dagen.

Fra Rausjø følger vi veien videre til den lille Rausjøgrenda som ligger langt inne i Østmarka mellom Rausjø og Børtervann. Her var det tømmerfløting og sagbruksdrift som var det viktigste for bosetningen opp gjennom årene. Grenda hadde rundt 100 innbyggere, men dobbelt så mange når det var høysesong for tømmerhogst. I storhetstiden rundt 1850 var det tre vannsager langs elva fra Rausjø til Børtervann. Øvresaga, Mellomsaga og Nersaga. Se mer om Rausjøgrenda HER:

*Fra veistump mellom Mellomsaga og Nersaga går sti sørøstover mot Ekebergdalen og Enebakk kirke.*

Nå er vi i ukjent terreng sa jeg til Ove da dette var en sti jeg ikke hadde tatt tidligere, men alltid gøy med nye stier og nye omgivelser. Underlaget bærer preg av tørke, men veldig behagelig å løpe på. Bare å nyte.

Vi følger sti over Mellomåsen til Stuttjern, Saumyra før vi krysser bekk ved Støafjorden helt sørøst i Børtervanna. Vi følger en litt fuktig kjerrevei videre til grusvei og ned til Kongsvika. Straks etter passerer vi Oppholdstjern før vi fra Eikeberg tar grusvei ned til Ekebergveien. Underveis tar vi bilder.

Børterelva eller Igna er ei elv i Enebakk kommune. Den har utspring i sørøstre enden av Børtervanna, 194 moh. Herfra renner den gjennom Eikebergdalen og Kirkebygda og ned Enebakkdalen. Her dreier den mot nordøst og når nivået til Øyeren 101 moh. Her kalles elva for Preståa

*Eikeberg gård er en storgård i Eikebergdalen nordvest for Kirkebygda i Enebakk. Hovedbygningen er fra 1722, men gården har historie helt tilbake til middelalderen.*

Vel nede på Ekebergveien kunne vi ha tatt til venstre, men siden det var utplassert stolper i Rakkestadveien og Lindshusveien tok vi en ekstra sløyfe før vi fra enden av Fugliveien tar blåsti nordover til vi kommer innpå Flyktningeruta. Se bilder.

Vi følger F-ruta hele veien frem til Vangen Skistue. Underveis registreres stolper fortløpende. Underlaget er bra og det er bare å nyte.

Tidligere serveringssted i Enebakk kommune ved godt skiføre. Derfor står det også helgeservering på Turkartet fra 1999. “Flyktningeruta” – den historiske stien til minne om flyktninger og kurérer som gikk gjennom Østmarka under okkupasjonen 1940-45 – går rett forbi plassen. Folk som bodde på Kølabånn forteller at de hadde en anelse om at noe hemmelig foregikk, fordi hunden reagerte litt rart enkelte netter. Det var særlig kurerene som brukte stien forbi Kølabånn.

Fra Kølabonn fortsetter F-ruta på sti-og vei, litt om hverandre opp Fudalen til Klokkaratorvet. Her tar vi en drikkepause mens vi nyter flotte omgivelser. Ruta som er forholdsvis bra merket er så langt nokså lett å løpe, men vi vet at det kommer tøffere partier etter hvert. Uansett nyter vi turen videre og her forteller bilder mer enn ord.

Myrsetra som ligger øst for Støttumfjorden i Børtervann var først setervang og seter for gården Myre, men ble omkring 1800 – tallet husmannsplass under Rausjø bruk. Her bodde Eli Marie Hansdatter som gikk under navnet “Troll-Eli” da hun skal ha hatt overnaturlige evner.

Fra Myrsetra går F-ruta rett sørover et stykke før den dreier mot sørvest og videre til Støttumfjorden som ligger i den nordøstre delen av Børtervann. Terrenget er kupert, men det går greit. I motsetning til sist gang jeg var her da sti lå under vann er det inte problem denne gangen. Vi krysser bekken hvor beveren har satt sine tydelige spor og fortsetter så videre til Bøvelsad.

Bøvelstad er tidligere en husmannsplass under Rausjø Bruk, nå ubetjent turistforeningshytte. Etter at Oslo kommune kjøpte området av And.H.Kiær & Co i 1965, overtok de også den fraflyttede plassen Bøvelstad. Kommunen lot Lambertseter KFUK-KFUM disponere hytta fra 1973, og speiderne restaurerte bygningen og brukte den flittig fram til slutten av 1990-tallet. I 2007 inngikk DNT Oslo og Omegn en leiekontrakt med Oslo kommune og startet restaureringen av hytta og området med god hjelp av Friluftsetaten i Oslo kommune og Østmarkas Venner. DNT-hytta åpnet for bruk våren 2011.

Vi forlater Bøvelstad og setter så kursen mot Deliseterfjorden som ligger i den nordvestre delen av Børtervann. Trolig var fjorden et eget vann før oppdemningen av Børtervann med navn etter Delisæter som lå nord i vannet.

Fra Deliseterfjorden fortsetter F-ruta videre til Tonevann. I denne delen er jeg nokså kjent da jeg flere ganger har vært på løpetur i dette området, men for Ove, var dette helt ukjent terreng. Ruta som er variert og stedvis krevende, er uansett morsom. Vi går opp gjennom deler av Østmarka naturreservat hvor skogen bærer preg av naturens gang med grønt dekke og trær som ligger som naturlig hinder. Vi kommer oss greit over toppen og straks etter bikker det nedover til Luttjern og deretter Tonevann.

Luttjernsvangen; en nedlagt seter nordøst for Luttjern på grensen av Østmarkas Naturreservat. Luttjern; vann som går ut østover nord i Mosjøen. Før oppdemming av Mosjøen var Luttjern eget vann. I gamle retningslinjer heter det seg at Mosjøen skal demmes opp til så høy vannstand at det går an å ro en flatbunnet Rausjøpram gjennom sundet mellom Mosjøen og Luttjern.

Tonevannet ligger nordvest for Mosjøen. Ei renne av tre for fløting av tømmer gikk fra sørenden av vannet og ned i Mosjøen. Sør for vannet hadde Vålerengens Idrettsforening planer om å bygge en klubbhytte like etter krigen. Tomt på 1,4 mål ble kjøpt, men hytteplanene kom ikke lenger enn til skrivebordet. Nytt forsøk på å bygge en klubbhytte ble gjort i 1966, men også da strandet planene. VIF eier fortsatt tomta som det nå er byggeforbud på.

“Vangen er ikke noen typisk <> når det gjelder det arkitektoniske. Funkisbygningen ved Mosjøen har ingen smårutete vinduer, og bærer preg av å være bygd i 1960-årene. Men utseende skjemmer ingen, det er det indre som teller! Og verken aktivitetene, beliggenhet, vertskapet, dyrene eller bollene er det noe å si på! (Wanda Widerøe i Ski og friluftsliv i Marka, 1991).

*Aldri feil med en Vangenbolle 🙂 Foto; Frank Westlie.*

Vangen ligger sentralt i Østmarka, med utsikt over idylliske Mosjøen. Stua som eies av Skiforeningen, har overnattingsmuligheter, men drives i dag mest som leirskole for barn. Det er også et populært sted for kurs og seminarer. Vangen har utleie av kanoer, og arrangerer gjerne kanefart vinterstid. Foto; Frank Westlie

Etter en lengre mat og drikke pause samt en prat med Frank og registrering av stolpe setter vi kursen mot Bysetermåsan. Vi kjenner at vi lever, men det går greit med oss begge to. Dagens siste stolpe registrerer jeg i Gråbeinsvingen, like før Igletjernet – eller bare Igla som den kalles.