19 desember 2016. Møtte Einar for siste gang i år på Haraløkka for felles tur. Planen var en tur rundt Nord-Elvåga eller «Deledalsrunden» som den også blir kalt. Og siden det ikke er lys hele veien, skulle vi ha med hodelykter.
På vei bort til p-plassen hilste jeg på Bård en pensjonert “ortoped” som i forbifarten sa at jeg måtte være forsiktig og at han ikke lenger kunne lage deler osv. Ja jeg skal være forsiktig sa jeg uten at jeg egentlig skjønte hvorfor.
Men da Einar og jeg satte av sted langs grusveien til Rustadsaga og Ødegården, skjønte jeg hva han mente. Flere steder var det svært glatt da yr og skodde ble omdannet til is på en underkjølt grusvei. Og nettopp dette skulle bli en utfordring da vi heller ikke hadde piggsko.
Ødegården. (gml:foto)
Straks etter Ødegården med påsatte hodelykter kommer vi opp til Høyås hvor vi svinger til høyre. Det pussige var at det her og videre innover mot Ødegårdsmosen ikke var glatt. Var det fordi vi var høyere oppe eller i skog? Det gikk deretter greit ned bakken til Langvannsbekken, men her i fra og videre mot Petersbråten og El-Paso, var det glatt. Vi kom oss imidlertid greit over brua, men på den andre siden lå skodda så tjukk at vi ikke så hverken sti eller gangbaner som vi visste skulle være der. Lyset fra lyktene lyste opp skodda og vi så lite eller ingenting, men vi fant frem til stikryss litt før Nordre-Skytten.
Her tar vi til venstre og følger umerket sti videre langs vannet. Underlaget er glatt og det gjaldt å være forsiktig, men vi kom oss greit videre. Stien deler seg ved at man kan følge sti ved lavvann- eller høyvann. Vi velger sti ved høyvann og straks begynner vi å klatre opp en skrent. Sikten er fortsatt dårlig og det er is på stein. Dette skjønner jeg ikke sa jeg til Einar – hvor er trappa? Vi så oss rundt og der litt bortenfor fikk vi øye på trappa. Vi måtte ned den samme skrenten som vi hadde klatret opp og følge sti ca 5-10 m før vi kunne gå opp skrenten til trappa.
Etter å ha gått opp den andre av to trapper ble utfordringen å komme seg videre uten uhell. Underlaget var svært glatt, skodda lå tett og like til siden for oss, var det et stup rett ned i vannet. Vi nesten kravlet og krøp over stein og røtter, men tok ingen sjanser og da vi krysset bekken, var vi glade for å komme til Deledalen. Her i fra, fulgte vi Elvågaveien til lysløypa mellom Mariholtet – Vallerud. Herlig sa Einar da vi skrudde av lyktene for å følge lysløypa over demningen til Mariholtet.
Einar på trappa til Mariholtet .
Fra Mariholtet tar vi lysløypa til Sleppa hvor vi svinger til høyre mot Sarabråten og Nøklevann. Svingbrua i Korketrekkeren var ferdig og for første gang på mange år, kunne vi nå gå under brua som før.
Ulsrudvann (gml:foto)
Vi passerer Ulsruvann og Sørli før vi avslutter med stigningsløp den siste biten til Haraløkka. Dette ble jammen en krevende tur sa Einar, men utfordringer, liker vi.
God jul og godt nytt år sa vi i kor før vi skilte lag,
Takk til deg Einar for mange flotte turer i Østmarka. Jeg gleder meg til de neste turene i 2017 enten på ski eller med joggesko.
Ca 16,2 km
1:57
Gratulerer med dagen den 20 desember Einar. Kanskje kan vi ønske snø i Østmarka slik som på bilde fra Elvågaveien.
#østmarka Oslomarka #løpetur #trening #mosjon #runforfun
Da er det korrigert 🙂
Takk til deg også, Mattis, for flotte og innholdsrike turer. Da er det bare å ete seg gjennom Jula og så starte på frisk på nyåret. Husk, det var ikke jeg som var pynta til Jul på trappa, men Mariholtet.