8 januar 2018. Jeg har ikke felleski, men “Grip-Tape” gjør samme nytten. Ikke at det er nødvendig på tørt føre med minus 3-5 grader, men det er enkelt og med disse skiene tok jeg Blindløypa fra Haraløkka til Bråten før jeg staket over Nøklevann. Deretter tar jeg lysløypa fra Kattismyra til Mariholtet via Sleppa og Hestehullet før jeg sklir ned til Demningen.
Hmm.. er dette et sort hull lurte jeg på – siden slike hull suger til seg all masse som gas, planeter og hele stjerner. Bare i Melkeveien kjenner man til 20 sannsynlige hull og nå også en over demningen ved Elvåga tenkte jeg og fordi de også suger til seg lys synes de ikke. Så med lykta på, gikk jeg rett igjennom.
Vel over demningen fulgte jeg lysløypa et stykke før jeg med påsatt lykt tar løype ut til høyre. Elvågaveien som går forbi Skilledalen og ut til Deledalen (Tangen-dalen) er kanskje en av de fineste skogsveier i Østmarka – like fin både sommer og vinter. Mens jeg går Deledalen tur/retur nyter jeg hvert stavtak.
“Deledalen er en dal mellom Nord-Elvåga og Halssjøen, sør for Skilledalen. På 1950-tallet gikk det en merket skiløype i dalen, men den bratte og kronglete løypa var for krevende, og skilt og merker ble fjernet”. ( Fakta; Østmarka fra A til Å)
Tilbake i lysløypa (Vallerud-Mariholtet) undres jeg over at jeg ikke hadde møtt eller sett noen på vei inn eller ut Deledalen, men da jeg sklir ned til demningen, møter jeg mange som kommer motsatt vei. Og det er bra. Fra Mariholtet tar jeg samme vei tilbake til Haraløkka som jeg kom. Fortsatt fine forhold i marka, men slitt enkelte steder og særlig i bakkene ved Sleppa.
20,5 km
#skitur #østmarka #oslomarka #croscountry #mosjon #turogtrening