TurBirken Ski 54 km – 2019

15 mars 2019.Terje og jeg som hadde overnattet på Scandic Victoria i Lillehammer skulle møte Einar som kom direkte fra egen hytte for felles avgang med buss.

Presis kl. 06:00 gikk vi om bord i en av bussene som gikk fortløpende ettersom de ble fylt opp. Einar og jeg fikk plass ved siden av hverandre litt bak i bussen mens Terje satt lenger fremme. Atmosfæren er som vanlig litt spent, men praten gikk løst og stemningen god. Vi hadde imidlertid ikke kjørt mange minuttene før sjåføren kunne opplyste om at det på Rena var ca 5 plussgrader og striregn. I flere sekunder ble det helt stille på bussen og de som spiste sluttet å tygge, hmm. Nei nei, jeg bare tuller sa han etter en stund – det er fine forhold med ca 7 blå på start.

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Underveis tenkte jeg for meg selv at dette er 10.gang jeg går denne fine turen fra Rena til Lillehammer. I all slags vær og føre har jeg gått over fjellet med en sekk på minst 3,5 kg og hver gang, har det vært like flott å fullføre. Men denne gangen skulle det liksom bli et slags farvell siden dette skulle bli min siste reise i Birkebeinerens rike.

På Tingstadjordet er stemningen rolig når vi gjør de siste forberedelsene. Vi avleverer returbagasjen på rett plass, tar noen bilder og skravlet litt med de rundt oss før vi finner plassene våre i rett startpulje. Dvs, Terje og jeg i Pulje 1 mens Einar som har ambisjoner om sub 5 skulle starte i pulje 3. Dette fordi det er mer motiverende å ta igjen løpere enn å bli forbigått. Og med et ønske om God tur og lykke til! – var vi klare for start.

Straks etter smalt startskuddet og så var vi i gang. Først sakte og så fortere ettersom feltet strakte seg ut. Utgangspunktet mitt var å ha en fin tur som skulle nytes underveis. Det var kanskje derfor jeg også hadde valgt felleski. For å kompansere for dårlig teknikk og at jeg ville gå så billig som mulig oppover, da fikk det heller stå sin prøve med dårligere glid.

Det gikk greit og jeg passerte flere mat- og drikkestasjoner hvor jeg forsynte meg godt. Forholdene var bra med faste fine spor hele veien. Å gå Birken tenkte jeg, er litt historisk. Bak sagaen om Birkebeinernes ferd ligger en dåd som tiltaler oss til alle tider. Man kan liksom se for seg to Birkebeinere som kjemper seg fram over fjellet i forrykende uvær uten tanke for å snu eller gi opp. Å være en Birkebeiner er slitsomt, men mest av alt, moro!

Ettersom jeg skulle nyte både turen og omgivelsene, var det et skår i gleden at tåka lå nokså tjukk langs løypa. På en måte var det kanskje greit da man ikke så toppen før man pluteselig var over Dølfjellet, Raudfjellet og Midtfjellet, men fra Sjusjøen og ned ble det en utfordring da vi ikke så hvilke vei sporene gikk. Det ble en del knall og fall, men jeg kom meg greit ned og staket den siste biten inn på Birkebeiner stadion og i mål.

Godt fornøyd med egen innsats fikk jeg noen til å ta et bilde før jeg ble sluset videre gjennom målområdet. Med diverse godsaker som mat og drikke under armen og i lommene, satte jeg kursen mot bussen for videre transport til Haakons hall.

Her treffer jeg en fornøyd Terje som kom med samme buss. Hvordan har det gått med Einar spør vi og straks etter fikk vi følgende melding fra ham;  “Helvete!! Tid: 5,06. Ser ut som det er umulig å komme under 5 timer 🙁 – blir nok en tur til”

Det fine med å gå Birken på en fredag er at det går pent og pyntelig for seg, lite trengsel, mindre køer og ikke minst at det er varmt vann i dusjen. Herlig!

Jeg henvender meg til sekreteriatet og for her bekreftet at dette var 10.gang. Og som lønn for strevet, fikk jeg et flott glassfat som bevis på at jeg er en Birkebeiner. Tusen takk!!

Ca 54 km

5:53:47

#turogtrening #teamsportsmanden #birken2019 #birkebeinerrennet #crosscountry #nordicski #mosjon #skitur

Resultater m.m., se Sportsmanden HER

Se tidligere renn under Kategorien – Konkuranser vinter

Flere bilder fra samme tur;