14 juni 2023. Om Finland kalles «De tusen sjøers land» er ikke Østmarka langt etter. Her finnes ca. 250 større og mindre vann, tjern og putter. Og som det er andre steder i vårt landstrakte land er det også i Østmarka flere vann med samme navn. Typiske navn er Svarttjernet og Igletjernet.
Lenge har jeg gått med planer om en tur i Østmarka der jeg er innom alle fire Igletjerna på samme tur. Først langt sør i marka som ligger i Enebakk så langt nord til Lørenskog og deretter vestover i Oslos del av Østmarka.
Sammen med kollegaer og klubkompiser fra Team Sportsmanden skulle jeg møte Ove og Per Magnar på Haraløkka for felles tur. Og som avtalt forlot vi Haraløkka p-plass kl 08.00 med kurs for Rustadsaga, Trekanten og Ødegården. Luften føltes kjølig fra starten av, men ettersom det var varslet varmerekord utover dagen skulle vi virkelig få kjenne på dette underveis – puh. Men, så lenge vi befant i skogen med skygge, var det greit.
Fra Ødegården tar vi Karl Xlls vei til Ødegårdmåsan og anleggsveien videre ned til sti- og løypekryss ved Langvannsbekken. Herfra tar vi blåsti over Sotåsen og videre til Smørhullet før vi tar Flyktningeruta til Sør-Elvåga. Her registrer vi at beveren har vært flittig og bokstavelig talt satt Nordre og Søndre Svanfoss under vann.
Vi følger sti videre sørover til Eriksvann og deretter til løypekryss ved Skjelbreia. Her kjenner jeg meg igjen sa Ove som har gått Vangenrunden på ski. Vi tar en rask drikkepause som det også blir mange av underveis før vi fortsetter på veien frem til Skjelbreia. Herfra kunne vi velge enkleste vei til Igletjernet «Igla» som ligger lengst sør i marka, men valgte heller den morsomme varianten da vi fortsatte på blåsti til flåten i Svartoren.
Svartoren-flåten. Midtveis i det langstrakte vannet Svartoren, kan man krysse over vannet med en flåte som trekkes de få meterne over i tau. Flåten ble laget i 1993 av foreningen ØX. Den første versjonen av trekkflåten var en enkel og forholdsvis ustabil, laget av tømmerstokker. Flåten har flere ganger blitt utbedret og fornyet, og dagens versjon er laget av trykkimpregnerte materialer og flyteelementer. Svartoren-flåten ble omkring 2015 regnet som så permanent at DNT valgte å legge sitt blåmerkede stinett via flåten. Vittige tunger har foreslått “tax.free”-salg om bord, siden den krysser grensen mellom Nordre Follo og Enebakk.
Vel over med alle man fortsetter vi på blåst mot Vangenveien like ved Bysetermåsan. Her vender vi 180 grader langs veien og straks etter er vi ved Igletjernet. Det første på dagens tur og det tjernet som ligger lengst sør i marka.
Lengst sør i Østmarka, nærmere bestemt i Enebakk ligger Igletjernet også kalt Igla. Tjernet som er det første vi er innom ligger lett tilgjengelig vest for veien mellom Bysetermåsan og Skjelbreia/Vangen.
Vangenveien
Vangen Skistue
Vi går og løper (gågger) litt om hverandre mens Per Magnar leter opp Geocacher, en verdensomspennende spill/fritidsaktivitet som innebærer bruk av en satellittsignalmottaker (GPS-mottaker) i en høyteknologisk orienteringslek etter utlagte geocacher. Geocachere (deltagerne i spillet/sporten) som finner boksen logger sitt besøk i loggboken i geocachen, før vi kommer frem til Vangen. Her hilser vi på Frank som er en av bestyrerne på Vangen Skistue. Vi forteller om turen samtidig som vi kjøper mat og drikke. Imponerende i denne varmen og god tur videre sier ham før han tar et foto og haster videre til andre gjøremål.
Etter en lengre mat og drikkepause på Vangen er Igletjernet lengst nord i marka neste tjern på ruta. Men før vi kommer dit skal vi ta Flyktningeruta til Bjønnebetet og skogsvei videre til Halssjøen. Underveis merker vi varmen mer og mer og det blir mye gåing, men det går greit. Se bilder.
Flyktningeruta fra Vangen’
Steinsjøen
Ved Steinsjøen
Flyktningeruta ved Løkenseter
På vei opp til Halssjøen
Halssjøen. Vann mellom Elvågavassdraget og Losbyvassdraget. Oppdemmet ca. 3 meter med demning i sørøst. Sammen med Drettvann var Halssjøen hoveddrikkevannskilde for Lørenskog og Skedsmo fra 1950-tallet. I 2019 opphørte drikkevannsrestriksjonene og både Halssjøen og Drettvann kunne brukes fritt til friluftsformål.
Vi tar også her en lengre mat og drikkepause samtidig som vi avkjøler oss som best vi kan uten å bade, men veldig fristende. Det neste Igletjernet ligger nord for Halssjøen og mye tyder på at det heller ikke er noen sti dit, men likefult skulle jeg innom tjernet. Vi tar skiløype like på oversiden av blåsti som går nede langs vannet et stykke før jeg setter kursen mot Igletjernet. Ove og Per Magnar fortsetter imidlertid på samme sti til Lombardiet hvor de skal vente på meg.
Fra det jeg har funnet av kart osv., kan det se ut som at det skal gå en slags sti mellom Halssjøen og Igletjernet (se bilde), men den kunne (med god vilje) knapt kalles for et dyretråkk. Jeg fant ikke noe som lignet sti, men likefult karret jeg meg inn til Igletjernet. Kanskje det fineste av dem alle.
Igletjernet som ligger lengst nord i marka ligger i Lørenskog. Det er et lite vann øst for Halssjøen, men det finnes rester av en liten demning som står igjen ved vannets utløp. I bekken nordøstover fra tjernet ligger øvre og nedre vanninntak. Øvre inntak er en liten putt som som det ble laget en liten demning i nordenden av. Nedre inntak er en dam laget i bekken. Dette sikret tidligere vannforsyningen til Losby. Tjernet ligger i et myrområde uten sti og ankomst går via dyretråkk fra- og til Halssjøen som var den veien jeg tok. Ca 1,6 km – t/r.
Tilbake i rød løype fra Igletjernet fortsetter jeg til blåsti og deretter Lombardiet der Ove og PM venter. Vi tar blåsti videre til det nordvestre hjørnet av Halssjøen. Deretter skulle vi ta raskeste vei til Knuttjern, men valgte feil sti og straks etter var vi på Skullerudseter. (se bilde)
Det var ikke aktuelt å snu og dermed fortsatte vi på samme sti frem til skogsvei. Her svinger vi til høyre og følger veien videre frem til Haugerveien. Herfra skulle jeg videre mot Knuttjern og sti gjennom skogen ca 200-300 m til lysløype mens Ove og PM fortsetter til Mariholtet. Jeg svinger til venstre og følger lysløypa et stykke før jeg kommer til løypekryss der Igletjernet ligger like ved.
Igletjern, lite vann i myr mellom Fri-Elvåga og Knuttjern. Her lå på slutten av 188-tallet og ut på 1900-tallet en enkel hytte som gikk under navnet Jutulbo. Hytta ble brukt som skjulested for Milorgfolk under krigen.
Godt fornøyd med å ha vært innom tre av Igletjerna satte jeg kursen mot Mariholtet. Jeg mente å huske at det skulle gå en sti (umerket) bra benken ved Haugerveien (krysset) og ned til svingen ved demningen. Og akkurat som jeg husket gikk det en sti rett ned skaret (nokså bratt) og ut på blåsti hvor jeg tar til venstre mot lysløypa. Jeg løper ned bakken og over demningen før jeg går opp den siste biten til Mariholtet.
I god tid før kl 16.00 var vi på Mariholtet og i følge hjemmesiden skulle den ha vært åpen da vi ankom, men her var det stengt. Skuffende ja, men heldigvis fikk vi etterfylt vann fra kran på veggen.
Fra Mariholtet var det liksom bare resten igjen, men fortsatt var det et tjern igjen. Jeg tar av fra lysløypa og følger umerket sti ned til det fjerde og siste Igletjernet på denne turen.
Igletjern, lite vann sørvest for Mariholtet, sør for veien. Vannet har naturlig avløp gjennom bekk til Fri-Elvåga, men ble i 1965 demmet opp og ført i tunnel til drikkevannsdelen av Elvåga sør for demningen for å øke vannmengden her. Tidligere på 1900-tallet var tjernet så godt grodd igjen og var da også betegnet på kart som Igletjernmåsan. Vannet har i dag drikkevannsrestriksjoner.
Jeg tar samme sti tilbake til lysløypa som jeg kom og på toppen av neste bakke venter Ove og PM. Jeg kjenner at det er både gøy og tilfredsstillende å ha vært innom alle Igletjerna samtidig som det også blir herlig å komme tilbake til Haraløkka. Vi går opp Korketrekkeren og til Einars store glede – går vi først under og så over. Noe annet er juks pleier han å si (haha). Vi passerer Ulsrudvann hvor det er et yrende liv både i og rundt vannet. Jeg forteller om guttedagene da vi syklet hit fra Oppsal etter skoletid for å bade. Gode minner det.
Vel tilbake på Haraløkka etter 9,5 time på tur var vi alle godt fornøyd. Kanskje i varmeste laget, men likefult en herlig tur i flotte Østmarka. Og jammen var jeg innom alle fire Igletjerna – Mission completed.
Takk for turen 🙂
Ca 40 km
Se deler av turen på Strava HER:
Tekst til enkelte bilder. Østmarka fra A til Å
Flere bilder fra samme tur;
