Oppegård på langs fra Nesset i sør til Hvervenbukta i nord ….

Lenge har jeg tenkt å løpe fra Nesset i sør til Hvervenbukta i nord langs Kyststien og Oldtidsveien gjennom Svartskog. Og da Stolpejakten 2024 kom med et kart for Kyststien i Nordre Follo som et Ekspedisjonskart så var det bare å finne en passende anledning. Kartet teller 50 stolper fra kiosken på Nesset til Ljanskollen og Hvervenbukta. Men jeg har allerede vært innom noen av disse da Maya og jeg tok runden på Breivoll samt at Lena og jeg har fullført kartet på Hvervenbukta. To kart som begge overlappes med noen stolper på Ekspedisjonskartet. Men det er fortsatt 41 stolper i alle farger (Grønn, Blå, Rød og Sort) som skal registreres.

Logistikken ble slik at jeg en tidlig morgen parkerte på Hvervenbukta p-plass før Alexander dukket opp til avtalt tid. Siden han jobber på Franzefoss pukk og grus på Vinterbro ble det ikke særlig omvei for ham da han satte meg av ved kiosken på Nesset. Tusen takk Alexander 🙂

 

Breivoll har blitt utviklet til et flott friluftsområde med mange muligheter. Her er det flere badeplasser og store gressletter.

Jeg gledet meg til løpetur fra Nesset til Hvervenbukta i ukjent terreng på vei og sti ved sjøen og i skogen. At det skulle bli noen utfordringer underveis henger sammen med mye nedbør den siste tiden, men det tar vi når det kommer. Til tross for at det var nokså kjølig kl. 07:45 (3 grader) valgte jeg å løpe i kortbukse. Dette skulle imidlertid raskt bli bedre etter som at sola dukket opp. Fra kiosken på Nesset skal jeg følge Kyststien og deler av Oldtidsveien nordover via flere kjente plasser og ikke minst stolper. Den første biten går på grus- og asfalt før middels bratt sti over til Kjærneslia. Underlaget er ok – bare å nyte. Se bilder.

 

DNT har tatt over Breivoll gård og tilbyr gårdskafe, utleie av lokaler, overnatting i Lavo og utleie av kajakker.

 

 

 

 

Fra Kjærnes brygge tar jeg merket sti opp skråningen til Kjærneslia og videre til Nebbaveien. Denne følger jeg et stykke før jeg tar inn Brenningsmyrveien som er stengt med bom, men det gjelder bare kjøretøy (haha). Veien som er en del av <<Kjærnesstien>> er blåmerket. Ved en åpen plass tar stien av fra veien og fortsetter så videre frem til Brenningsmyra via Kjærnesdammen eller Feilingdammen som den også kalles. Stien frem til dammen og rundt, var fin, men det var ikke til å unngå å bli våt på bena.

 

ÅS I GAMLE DAGER – FEILINGDAMMEN. En gang før 1885 ble et naturlig oppkomme demmet opp vest for Brenningsmyra i åsen sydøst for Nebba brygge. Hensikten var å etablere en isdam, og her var det isproduksjon fram til ca. 1. verdenskrig. Utover at dammen ble anlagt en gang før 1885, sier kildene ingenting om et eksakt årstall for etableringen. Det vi vet er at det var en isrenne fra Feilingdammen og ned til Linneflauet hvor isblokkene ble lagret i et ishus, i påvente av utskipning. I vår tid er det dessverre intet tilbake av hverken isrenna eller ishuset. Feilingdammen er i dag et idyllisk lite vann på ca. 350 meter, som i sesongen nærmest i sin helhet er dekket av vannliljer. Rundt Feilingdammen ligger et titalls hytter fra 1930-tallet, på tomter skilt ut fra Øvre Kjærnes gård. Eldre «innfødte» bruker fortsatt navnet “Feiling-” om dammen, selv om den i dag er mest kjent under navnet “Kjærnesdammen”. Ås kommunes lokalhistoriske arkiv Tekst: Carl F. Høeg

 

 

Etter å ha registrert stolper rundt dammen og Brenningsmyra tar jeg umerket sti ned skaret (isrenna) til Nebbaveien og Nebba brygge. Underveis passerer jeg en hytte med morsomt skilt på porten ….

 

 

Stien som ligger i en kløft er fylt med vann. Bare å holde tunga rett i munn tenkte jeg mens jeg surfet ned til Nebbaveien hvor jeg svinger til høyre. Søkk våt på bena fortsetter jeg videre et stykke til skilt der Kyststien mellom Nebba og Sjødalstrand fortsetter opp en bratt skråning. Heldigvis er det på flere bratte strekninger blitt lagt gode steintrapper etter en større dugnadsinnsats og et team med Sherpaer fra Nepal. Se bilder.

 

 

 

 

Sherpastien (kyststien) ved Nebba – Bunnefjorden. Se mer om dette HER.

 

Vel over toppen og videre på Sherpastien som er en opplevelse i seg selv kommer jeg enda en gang ut på Brenningsmyrveien. Straks etter er jeg i enden av veien og kyststi fortsetter nå videre mot Sjøldalstrand. Litt lenger fremme skal det være et stikryss der jeg skal ta til høyre mot Sjødal. Men i jakten på stolper finner jeg et slags “tråkk” som går rett opp (50-60 hm) til sort stolpe på toppen. Herfra fortsetter jeg rett østover mot neste stolpe ved Sjødalenga. Problemet nå var at det ikke lenger var noen sti å følge. Jeg vaser gjennom kratt, over og under trær før jeg kunne svømme (haha) på sti under vann til tunet på Sjødalenga. Hva gjør man ikke for noen stolper tenkte jeg mens jeg gikk over tunet og inn på sti som jeg følger videre over bekken til neste stolpe.

 

Over bekken etter vann er et ordtak, men her ved Sjødalenga lå sti under vann.

På kartet kunne det se ut som at det var mulig å komme seg ned langs bekken til Sjøldalstrand og neste stolpe. Og egentlig burde jeg nå ha fulgt sti tilbake der jeg kom fra, men jeg tok sjansen på å følge bekken videre nedover. Her kom jeg imidlertid ikke langt nedover før jeg måtte krysse bekken og fortsette på noe som lignet et dyretråkk innover i Trolldalen naturreservat og delvis rundt Sjødalåsen. Dette fordi det var bratt og ingen vei ned. Jeg kom innpå en traktorvei og etter hvert frem til noen hus og hytter kalt Guristuen og Trolldalshytta. Det sto en traktor der og da måtte det jo være en slags vei videre tenkte jeg og ganske riktig så kom jeg ut på Sjødalveien. Herfra tar jeg det sikre fremfor det usikre da jeg velger følgende rute motsatt vei – se nedenfor;

 

 

Sti kryss ved Majorkilden.

 

 

 

Skogssti Sjødalstrand til Sjødal

Skogssti sørover fra Sjødalstrand fortsetter som merket skogssti oppover lia. Et stykke opp i lia kommer vi inn på Sjødalsenga som er gammel dyrket mark og stien går over i traktorvei. Etter en stund kommer vi frem til bekken. Der finner vi et informasjonsskilt om Sjødal jerngruve. Selve jerngruven finner vi ca 50 meter opp i terrenget fra veien. Vi fortsetter videre oppover traktorveien og til slutt kommer vil til Sjødal gård. Turløypa er merket utenom tunet. Her kan vi følge Sjødalveien tilbake til Oppegård kirke eller vi kan fortsette sørover på stien mot Nebba. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter å ha fulgt ovennevnte sti motsatt vei kom jeg ned til Sjødalstrandveien ved Bålerudstranda. Men før jeg kunne fortsette videre måtte jeg løpe veien tilbake til Sjødalstrand t/r for registrering av stolper. Mulig jeg fikk en lærepenge jfr. snarveier osv, men jeg gjør det nok igjen.

Jeg løper rolig videre langs Linnekastveien og Svartskogveien til Svartskog kolonial hvor jeg registrerer neste stolpe.

 

Svartskog kolonial ble bygget av K. Alfred Nyborg fra 1916. I bygningen har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Da supermarkedene på Kolbotn dukket opp i 1988, ble kundegrunnlaget for lite. Svartskog kolonial er en saga blått, se mer om det HER:

Fra Svartskog kolonial følger jeg Roald Amundsens vei ned til hans hjem <<Uranienborg>> ved Bålerudbrygga. Huset som ble bygget i 1908 er åpent for omvisning om sommeren og står slik Amundsen forlot det da han dro på sin siste ekspedisjon.

 

Roald Engelbregt Gravning Amundsen var en norsk polfarer og oppdagelsesreisende. Han er mest kjent for å ha ledet den første ekspedisjonen som nådde frem til det geografiske Sydpolpunktet i desember 1911 og for å ha seilt Nordvestpassasjen for første gang i 1903.

 

Uranienborg, Roald Amundsens vei 192, Nordre Follo kommune, er Roald Amundsens tidligere hjem. Etter ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen 1903-06 plasserte han i 1908 noe av overskuddet i et eget hus. Ikke noe slott, men en romslig ungkarsvilla i sveitserstil ved Bunnefjorden. Se mer om Uranienborg HER:

 

Jeg følger kyststien videre langs sjøkanten et stykke før den fortsetter opp skråningen og frem til Ingierstrandveien. Underveis nyter jeg utsikt og flotte trapper i naturstein som er lagt på plass av et lag Sherpaer fra Nepal. Et imponerende arbeid må jeg si. Jeg løper videre lags veien (grusvei) forbi en bom og ut på asfaltert vei. Denne tar jeg videre ned til Bekkensten og Prosted. Underveis registrerer jeg flere stolper.

 

DNT Oslo og Omegn: Fjordperlen Bekkensten blir nå helårshytte -mer om dette HER:

 

Ved Prosted forlater jeg veien og fortsetter i blåmerket løype oppover til jeg kommer innpå Linjestien. Jeg skjønner navnet da stien går under høyspentlinjen mellom Ingierstrand bad i nord og Vestenga idrettsplass i sør. Stien er ryddet og merket av Svartskog Idrettsforening og Den Norske Turistforening (DNT). Stien går i lett terreng, men stikkveien mellom Prosted og Linjestien kan oppleves noe bratt. Stien ned til Strandkollen er derimot lett. Men til tross for mye vann osv så nyter jeg å løpe på sti nordover til sti-kryss. Se bilder.

 

 

 

 

 

Underveis mens jeg følger Linjestien langs Revedalen til sti-kryss ved Brannfjell registrerer flere stolper. At jeg er våt på bena er ok, men fra sti-kryss og ned til Ingierstranveien ligger sti under vann. Jeg følger sti eller bekkefaret rettere sagt (se bilde over) nedover på et nokså steinete underlag, men kommer meg ned og ut på veien uten uhell. Herlig med asfalt under bena tenkte jeg mens jeg løp videre bort til Ingierstrand bad og flere stolper.

 

Ingierstrand bad og danseplassen utenfor restauranten. Anlegget er tegnet av de norske arkitektene Ole Lind Schistad og Eivind Moestue, og sto klart i 1934. Restauranten var stengt i mange år, men åpnet igjen i 2013. Se mer om Ingierstrand bad HER:
Utsikt mot Bunnefjorden og Oslofjorden fra danseplassen.

 

 

Fra p-plassen ved Sandbukta tar jeg blåsti opp og innpå Linjestien mellom Hvitebjørnåsen og Kruttmølleåsen. Her har jeg vært en gang tidligere da jeg tok <<Nordre Follo på tvers>> som også var et ekspedisjonskart. Forholdene her var langt bedre og og straks etter å ha registrert to stolper tar jeg sti til venstre ned til asfalten og Bestemorstranda. Her registrerer jeg ytterligere to stolper før jeg følger veien videre mot Ljansbruket og Gjersjøelva.

 

Ljansbruket var et sagbruk i Gjersjøelva i Oppegård kommune. Helt til 1908 var en oppgangsag i drift i nedre fall. Etter hvert ble vannsagene erstattet av lokomobilsager. I 1920-årene var det hele 15 slike utplassert der tømmeret var. I 1908 ble det bygget et kraftverk i nedre fall som leverte kraft til et sagbruk og et høvleri. Det siste var i drift til 1931 og sagbruket til ca 1950.

Jeg krysser Gjersjøelva og følger Ljansbrukveien forbi Langbygningen som var arbeidsbolig nr. 1 og den gamle kontorbygningen som alle var en del av Ljansgodset og Ljan gård. Jeg registrerer neste stople på Ringskjærodden og fortsetter så videre langs sjøen mot Hvervenbukta. Sola skinner fra blå himmel og det er bare å nyte den siste biten. Se bilder.

 

 

Hvervenbukta er en populær badeplass i sørøst i Oslo, på grensen til Oppegård kommune. Det er to sandstrender, svaberg og gressbakker hvor man kan nyte sommersola til langt på kvelden. Se mer om Ljanskollen og Hvervenbukta HER:

 

Siden jeg allerede har vært rundt Ljanskollen hvor de resterende stolper er registrert fra før så tar jeg raskeste vei opp til p-plassen. Og godt fornøyd med dagens tur, fullført ekspedisjonskart og mange fine opplevelser i banken satte jeg kursen hjemover. Stolpejakt er gøy 🙂

 

Ca 24 km

Se flere bilder fra samme tur;

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hei! Turogtrening vil inneholde; tips- og forslag til tur, bilder, fotos, m.m., fra div turer - sommer og vinter i Østmarka og andre steder. Rapporter fra enkelte konkuranser vil også bli lagt ut på Turogtrening. Jeg håper at Turogtrening kan inspirere til at flere finner veien ut i marka. Hvorfor sitte inne når alt håp er ute? Kategori, tja.....Friluftsliv, sport og mosjon, fritid, fotos m.m. Lokale idrettslag; Bøler IF, Rustad IL og Oppsal IF. Er medlem av Norges kuleste klubb, Team Sportsmanden. Sportsstuer i Østmarka; Sandbakken, Vangen, Skullerudstua, Rustadsaga, Mariholtet og Larsbråten. TUROGTRENING har egen FB-side :) Lik gjerne denne.
Posts created 1294

6 thoughts on “Oppegård på langs fra Nesset i sør til Hvervenbukta i nord ….

    1. Litt av en tur, Mattis. 50 stolper på 1 dag/tur må jo være ny pers !?
      Ikke nok med at det ble en tur på 24 km, men samtidig i stedvis bløtt og utfordrende terreng må være slitsomt.
      Morsomt å lese!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top