Østmarka; Til Kjerringhøgda for å se Østmarka og halve kongeriket .... :)

25 oktober 2024. Lena har flere ganger antydet at hun har et ønske om å bestige et tårn med god utsikt til marka og andre steder. Av flere mulige tårn (Grønnliåsen, Mjærskaukollen og Kjerringhøgda) valgte vi Kjerringhøgda som ligger i Østmarka eller i Rausjømarka om du vil . Fra Enebakkveien tok vi av ved Fjell og deretter videre langs Rausjøveien forbi Egil-huken, Nordøst i Bindingsvann, og opp til utfartsparkering ved Bysetermåsan som er en myr med lite tjern ved veikryss mellom Fjell og Rausjø.

En vei ble forsøkt anlagt fra litt nord for Byseterkrysset, over myra og videre østover mot Mosjøen i 1960. Tanken var at den nye veien skulle gå over Mosjøkastet og sørover langs vestsiden av Mosjøen til eksisterende vei fra Hella. Veien skulle gjøre det lettere med tømmertransport ut av skogen. Da Oslo kommune kjøpte skogen i 1965, ble veiplanene skrinlagt. Veien var da kommet til høyeste punkt i Mosjøkastet og er fortsatt tydelig i terrenget – kalt steinveien og steinbakken. Fakta; Østmarka fra A til Å.

Med kurs for Kjerringhøgda følger Lena og jeg Rausjøveien forbi bom og videre et stykke. Underveis passerer vi Arnebo. Se bilde.

Sør for Bysetermåsan, på sørsiden av veien, ligger hytta Arnebo som opprinnelig var bolig tilhørende Rausjø Bruk. Her bodde familien Bråten; mor Else, far Arne og fire barn fram til 1963. Arne jobbet for skogeier Kiær, som hadde satt opp det enkle huset i 1941. Oslo kommune overtok hytta sammen med resten av Rausjømarka i 1965. Speidere fra 4. Nordstrand gruppe disponerte den fra 1968 fram til ca. 2000. De bygde den ut til dobbel størrelse og kalte hytta Måsatun etter nærheten til Bysetermåsan. I 2019 overtok Nordstrand KFUK-KFUM leieavtalen etter at Bym. hadde pusset den opp. Hytta fikk da navn etter skogsarbeideren som hadde bodd her. Fakta; Østmarka fra A til Å

Like etter kommer vi til et sti-kryss. Her tar vi blåsti videre opp skrenten til Bysetra. Se bilder.

Bysetra ligger sørøst for Bysetermåsan, ved stien opp til Kjærringhøgda. Dette var seter for By gård i Enebakk. Kaja Oline Knutsdatter (1814-1904) bodde på By og kom som seterjente til Bysetra som 16-åring. Her traff hun veiarbeider Johan Andersen (1812-1870) og de giftet seg i 1835 og bosatte seg fast på setra som nå ble helårsbolig. Senere hørte husmannsplassen under Rausjø Bruk. Fakta; Østmarka fra A til Å

Lauritz Larsewn var en av storjegerne på disse kanter, og han bodde på Bysetra fra 1916 til 1930 etter å ha bodd på Skjelbreia. Huset ble brukt som bolig for folk som jobbet i skogen så sent som omkring 1960.

Tjuvslakt på Bysetra: Det fortelles om en gang lensmannen var på besøk på Bysetra for å se etter tjuvslakta elg. Det var nok ikke helt uten grunn at han kom denne dagen, for elgen var bragt til gards og gjemt unna på loftet. De kjente lensmannen godt og følte seg rimelig trygge på at han ikke skulle finne elgslaktet. Lensmannen ble budt på kaffe og mens de satt i stua kjente lensmannen at han ble våt i panna. Han tok håndbaken og tørket av og da så han at det var blod på neven. Det var det ferske slaktet på loftet blodet kom fra. Denne gangen kunne ikke jegeren unnslå seg skylda. Fakta: Trond Burud, <<Vandring i Østmarka Naturreservat>>, 1987 og Østmarka fra A til Å.

Vi går over tunet og skråningen til sti-kryss. Høyre eller venstre spurte jeg ettersom vi uansett kom tilbake motsatt. Vi valgte å ta til høyre og straks etter krysser vi over myra før den siste kneika opp til tårnet på Kjerringhøgda. Se bilder.

Utsiktstårnet som står på Kjerringhøgda ble reist som branntårn i 1951/1952. Arne Karlsrud fra Bru hadde ansvaret for bygging og var selv brannvakt og oppsynsmann der i 21 år. Karlsrud hadde en hvilebrakke ved foten av tårnet, men det var også seng oppe i hytta på toppen. Tårnet var i drift som branntårn til 1970 da småflyene overtok brannovervåkningen. I 2000 ble tårnet restaurert av Oslo kommune, Friluftsetaten, i samarbeid med Skogbrand Forsikringsselskap og Akershus fylke, og åpnet for friluftsfolket. Ny restaurering ble gjort i 2018 og er som den fremstår i dag. Det har vært tre generasjoner branntårn på Kjærringhøgda; det første tårnet var i bruk tidlig på 1900-tallet, mens det neste tårnet ble reist i 1925 og var i bruk fram til dagens tårn som ble satt opp i 1951/1952. Fakta; Østmarka fra A til Å.

*Utsikten er flott og om man ikke ser halve kongeriket (hehe) så ser man nesten hele Østmarka.*

Jeg er ikke spesielt glad i høyder eller bratte trapper der man kan se i mellom og på siden, men klamrer meg fast til rekkverket og opp kommer jeg. Her er utsikten mot Østmarka formidabel – bare å nyte.

Vi tar mange bilder før vi eller jeg rettere sakt klatrer ned med rompa først (baklengs) og ned til fast grunn. Dette var gøy sa Lena som ikke lot seg skremme av høyden. Vi velger blåsti nordover til sti-kryss. Se bilder.

Fra sti-kryss tar vi til venstre og straks etter kommer vi ned til samme sti-kryss der vi valgte høyre venstre. En fin liten runde før vi er tilbake på Bysetra.

Bysetra, huset som står på plassen nå ble bygget ca. 1840 og var det første huset i Rausjø med tre rom. Låve ble bygget i 1918, den gikk i bakken av elde tidlig på 2000-tallet. Nå eies stedet av Oslo kommune. Fra 1969 ble huset brukt som speiderhytte, først av speidere fra Rustad, så Hauketo og nå Bøler. Fakta; Østmarka fra A til Å

Vel tilbake på Rausjøveien og mens vi rusler tilbake til p-plassen oppsummerer vi dagens tur. Begge er vi enige om at dette må vi gjøre igjen. En kort tur (ca. 2,6 km) som anbefales.

Se tur på Strava HER:

Se flere bilder fra samme tur;