Østmarka; Skitur i fineste Østmarka ....

10 januar 2025. En real vinter i Østmarka kan være litt av og på så det gjelder å Smi mens jernet er varmt og det var nettopp det jeg skulle gjøre da jeg hentet skiene i garasjen for årets første skitur. Selv om jeg var klar for tur så var det litt så som så med skiene da de var slik jeg etterlot dem sist, men ett par med GripTape er safe når det er kuldegrader og tørr snø.

Fra Haraløkka tok jeg Blindeløypa til Bråten før jeg skled ut på Nøklevann. Av hensyn til overvann osv var det ikke satt spor med scooter, men opptråkkede spor var helt ok. Jeg tok meg greit over vannet til Katisa og videre over Katismyra til Ødegårdsletta før jeg fra Høyås tok anleggsveien videre. Her var det oppkjørte spor (Takk til BYM) og det var bare å nyte turen videre. Se bilder.

*Løype 170, 287 og 1449 regnes som “expressløypa” nord-sør mellom Pettersbråtan og Sandbakken.*

*Fingerbølmyrene; myr mellom Langvann og Sør-Elvåga. Her hadde Milorg klargjort en slipplass under annen verdenskrig. Slipplassen var klar i april 1945, men mottok ingen slipp.*

Om Sandbakken Helt opp til 60-tallet ble det drevet småbruk på Sandbakken. Tuftene til en låve kan fortsatt sees vest for huset. Gamle bilder viser store arealer med dyrket mark mellom Sandbakken og Tømmerhol, plassen sørøst for Sandbakken som nå knapt nok er synlig i den tette skogen. Stedet skal ha blitt ryddet allerede på 1700-tallet, og var husmannsplass under gården Hellekindset (nå Lille Stensrud) og Hanåa. Sandbakken ble senere selvstendig småbruk og drevet av Wilhelm Holmen fra 1865 til grosserer Johannes Schønnsby overtok i 1917. Han forpaktet bort jorda til Abel Corelius Andresen. Oslo kommune kjøpte stedet i 1956 og bygde på serveringsfløyen. Den nye, moderne sportsstua ble åpnet i 1959, samtidig som drabantbyene i Oslo øst ble bygget ut og turinteressen var på topp hos Oslofolket. På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet ble også serveringsstedene Rustadsaga, Vangen og Mariholtet bygget eller utvidet. Sandbakken hadde dusjanlegg i kjelleren, og tanken var at de urbane familiene først skulle ta den obligatoriske søndagsturen, så en tur i dusjen for til slutt å innta søndagsmiddagen på markastua. Fakta; (Skoforeningen.no)

Så langt alt vel, litt kaldt men inte problem. Jeg sklir ned skrenten og passerer Schmidt Jensens smilehull før jeg fortsetter sørover i løype nr. 247 til Franskeplassen. Underveis dukker sola opp og blir med på resten av turen. Herlig.

*Løype nr. 247. Starrmosaveien forbi <<Grisemøkkmåsan>> til Franskeplassen.*

Jeg sklir nedover den siste biten i helt nye spor til Franskeplassen som er et kjent løypekryss. Herfra tar jeg løype nr.1451som starter ved Krokhol. Se nedenfor;

“Løypa starter i løypekrysset ved Franskeplassen på Krokholveien, og fortsetter på veien forbi Tretjernskoia og fram til krysset rett etter høyeste punkt. Den 3,5 km lange Krokholveien ender ved vestre del av Skjelbreiavann. Der går det en scooterkjørt løype over vannet til Paradisdalen. NB! Pass på å følge skilthenvisning og rødmerking over vannet. I sundet rett fram er det ofte farlig å gå på grunn av strøm”.

Fra enden av Krokholveien tar jeg opptråkket spor over Lille Skjelbreiavann til løypekryss. Burde vel egentlig ha fulgt scooterkjørt over deler av Store Skjelbreiavann, men det gikk greit og heldigvis var det ikke overvann.

Fra løypekryss ved Skjelbreia tar jeg løype nr. 183 videre. Ettersom jeg var tidlig ute møtte jeg nå mange som kom motsatt vei. Ved Eriksvann hilste jeg på Gjermund en <<Rustadveteran>> jeg har møtt ved flere anledninger. Jeg fortsetter i samme løype videre og straks etter passerer jeg Tretjerna og Torsmosen før jeg fra Klokkerud tar samme løype tilbake til Haraløkka som jeg kom. Underveis den siste biten over Katismyra hadde jeg følge med nabo Terje som også hadde vært ute og luftet skiene som han sa.

En fin tur i Østmarka som kan anbefales.

Ca 26,6 km

Se tur på Strava HER:

Se flere bilder fra samme tur;