14 oktober 2022. Stolpejakt på Sandbakken – en herlig runde på sti, skogsvei og litt grus.
Straks etter å ha parkert på Sandbakken p-plass registrerte jeg første stolpe. Deretter løp jeg rolig av sted langs Haugenveien og Rolandsveien til Skogskolonien Roland som ligger ved Rolandsjøen. Et vann som går for å være ett av de reneste i Akershus (Viken).
Kiosken er en del av fellesområdet Skogskolonien Roland.
Skogskolonien er et hyttefelt i Nordre Follo. Kolonien ligger på samme grunn som tidligere tilhørte Ski kommune, og kjøpekontrakten innbefattet også husmannsplassen Roland under Krokhol. Den formelle etableringen av skogskolonien skjedde på årsmøte i 1948, og i løpet av 1950-årene ble det oppført i alt 72 hytter ved den nordre delen av Rolandsjøen. Dugnadsånden og samholdet har alltid stått høyt i kurs på Roland, og dette illustreres best ved at det til hver hytte er knyttet 25 timers årlig pliktarbeid.
Fra Skogskolonien Roland følger jeg sti sørøst for Rolandsjøen et stykke før jeg fra neste stolpe setter kursen opp et bekkefar og inn på sti til Franskeplassen. Herfra følger jeg veien videre da neste stolpe skal være ved Tretjernkoia. Jeg løper det meste av veien, men gågger den siste biten opp til hytta som ligger midt i en sving.
Franskeplassen, vei og løypekryss. Av flere teorier til navnet er det mest sannsynlig at en mann ved navn Frans har hatt en plass her, og at Franseplassen har blitt Franskeplassen. (Fakta; Østmarka fra A til Å)
Tretjernkoia ligger i Høykrokholveien nordvest for Tretjerna. Hytta eies av Ski kommuneskoger, men disponeres av Siggerud speidergruppe. Hytta som står her i dag ble bygd på 1980-tallet og erstattet ei tidligere hytte på samme sted. Denne ble opprinnelig reist ved Krokhol sag i 1946 som ei <<Svenskekoie>> (gjenreisningshjelp etter krigen) og brukt av arbeiderne ved sagbruket før den ble flyttet opp i svingen ved Høykrokholveien.
Siden neste stolpe sto nordøst for Abortjern, et nytt vann for min del, fulgte jeg rød løype (puttjernløype) fra Tretjernkoia. Her har jeg aldri vært tenkte jeg mens jeg fulgte løypa frem til vannet og neste stolpe i den andre enden. Alltid gøy med nye vann og områder.
Bålplass på østsiden av Abortjern.
Her var det jammen fint tenkte jeg mens jeg løp på sti langs vannet til nordenden. Stolpa som var sort var lett å finne og straks etter registrering returnerte jeg tilbake til Tretjernkoia samme vei som jeg kom. Herfra følger jeg Høykrokholveien videre til enden ved Skjelbreia og neste stolpe. Deretter tar jeg umerket sti langs Store Skjelbreiavann.
Skjelbreiavann, Store og Vesle Skjelbreia. To vann sør for Eriksvann. Godkjent bålsted ved veien nord for Vesle Skjelbreia. De to vannene er nå delt av myr (se bildet ovenfor). Tidligere var det dam i sørenden av det største vannet som demmet de to vannene til ett. Navnet kommer av formen på vannet; bredt som et skjold. (Fakta: Østmarka fra A til Å)
Flaåsen i Østmarka
Fra Store Skjelbreiavann velger jeg å følge gammel rød løype et stykke før jeg skråner over Flaåsen og ned på deler av Starrmåsan og Stormyr øst for Malmen. Myra ble fra tidlig på 1960-tallet drenert og gjødslet i håp om å få en raskere tilvekst av skog. Fjeldseter gård tømte grisemøkk her i 4-5 år og bidro med 10 000 kroner for å bygge vei fra Franskeplassen ved Høykrokholveien og opp til myra. Veien kalles Starrmosaveien og myra går også under navnet “Grisemøkkmåsan”. Veien er nå forlenget som sykkel/trillesti til Sandbakken. Det var nettopp denne veien jeg fulgte videre til Tømmerholen og Sandbakken.
Ved den lille dammen som går under navnet Schmidt Jensens smilehull, finner jeg dagens siste stolpe på brua over bekken til Tømmerholen. Godt fornøyd med fullført kart for “Stolpejakt på Sandbakken”, følger jeg veien ned til p-plassen, men først måtte jeg ta en bilde av flotte Sandbakken Sportsstue AS.
Helt opp til 60-tallet ble det drevet småbruk på Sandbakken. Tuftene til en låve kan fortsatt sees vest for huset. Gamle bilder viser store arealer med dyrket mark mellom Sandbakken og Tømmerhol, plassen sørøst for Sandbakken som nå knapt nok er synlig i den tette skogen. Stedet skal ha blitt ryddet allerede på 1700-tallet, og var husmannsplass under gården Hellekindset (nå Lille Stensrud) og Hanåa. Sandbakken ble senere selvstendig småbruk og drevet av Wilhelm Holmen fra 1865 til grosserer Johannes Schønnsby overtok i 1917. Han forpaktet bort jorda til Abel Corelius Andresen. Oslo kommune kjøpte stedet i 1956 og bygde på serveringsfløyen. Den nye, moderne sportsstua ble åpnet i 1959, samtidig som drabantbyene i Oslo øst ble bygget ut og turinteressen var på topp hos Oslofolket. På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet ble også serveringsstedene Rustadsaga, Vangen og Mariholtet bygget eller utvidet. Sandbakken hadde dusjanlegg i kjelleren, og tanken var at de urbane familiene først skulle ta den obligatoriske søndagsturen, så en tur i dusjen for til slutt å innta søndagsmiddagen på markastua. (Fakta: Skiforeningen.no)
En fin tur i kjent område, men som oftest, med ski på bena.
Ca 10 km
1:45
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra samme tur;
