25 april 2022. Nå som det er fine forhold for stiløping så var det nettopp det vi skulle denne gangen. Samtid er vi eller rettere sagt Einar liksom på jobb for DNT Oslo og Omegn da vi sjekker blåmerket sti underveis. En herlig jobb spør du meg.
Einar og Nikki kom til avtalt tid og sammen satte vi av sted på grusvei til Rustadsaga og Løkka før vi tar blå sti til Fjellstadmyra. Underlaget er bra å det er bare å nyte. Fra myra tar vi gammel rød løype langs Fjellstadputten og videre til lysløypa ved Kattisa. Deretter følger vi skogsvei forbi Ødegården og Høyås før vi fra Gullsmeden tar blå sti langs Nord-Elvåga.
Vi følger blå sti langsmed av Nord-Elvåga forbi Bestemoråsen før vi krysser bekken i Bestemorhølet som ligger på vestbredden av Nord-Elvåga der bekken fra Delemyr renner ut. Her er det et søkk i den bratte lia som var enda mer markert før vannet ble demmet opp. Navnet er allerede å finne på kart fra 1800-tallet, men har uviss opprinnelse.
Straks etter kommer vi til Dalbakk som ligger helt nordvest i Nord-Elvåga. Det var her skogvokter og eremitt Gulbrand bodde sammen med bikkja Linda og en enslig ku.
Fra Dalbakkvika tar løypa brått til venstre over rød løype og opp forbi gamlestua på Mariholtet.
Fra veikryss på oversiden av Mariholtet følger vi lysløypa videre til Hestehullet. Herfra tar vi rød løype og blå sti et stykke før vi fortsetter på umerket sti rett sørover til Gullsmeden. En sti som på Strava blir kalt “Hestehullet – Gullsmeden (TSR-løypa)” er blitt en favoritt og ikke minst når forholdene er så bra som nå – bare å nyte.
Fra Gullsmeden tar vi samme vei tilbake til Haraløkka som vi kom. En fin tur som kan anbefales.
Ca 14,5 km
2:00
Se tur på Strava HER:
27 april 2022. Fra Haraløkka fulgte jeg grusvei til Ødegården før jeg skulle videre på umerket sti. En sti som går sammen med rød løype ca 100 m før den fortsetter nordover langs Bremsrudåsen i Revehidalen øst for Slettfjellet. Stien er nokså tydelig og lett å følge frem til Langmyra. Deretter forsvinner stien og det bli å følge enkelte tråkk til Hestehullet, men det er bare gøy. Se bilder.
Det gikk greit til Hestehullet, men det skal nevnes at jeg følte elgens nærvær flere ganger der sporene var helt ferske. Kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har møtt elg i Østmarka, men skvatt skikkelig en gang da jeg ved Dølerud var kun sekunder fra å løpe rett på den. Vi kom rundt hvert vårt hjørne og skvatt nok like mye begge to da vi fòr av sted hver vår vei – en liten digresjon dette, men husker denne hendelsen. Morsomt.
Fra Hestehullet går jeg opp bakken et stykke før jeg fortsetter på umerket sti rett opp skråningen. Tenkte det var best å holde litt til venstre mot Sarabråtåsen, men etter å ha surret rundt på flere “tråkk” var jeg plutselig tilbake i skråningen mot Hestehullet. Søren heller tenkte jeg og fortsatte mot Sarabråtåsen litt “off piste” i krattskogen. Ikke det at det ikke var “tråkk” å følge, men disse går jo i alle retninger, og i hvert fall ikke den veien jeg skulle (haha). Plutselig dukket det opp en benk på en plass nær Sarabråtåsen med flott utsikt.
Etter en pustepause og diverse bilder fortsetter jeg nordover et stykke før jeg kommer innpå blå sti. Alltid greit med kjente stier tenkte jeg mens det gikk nedover til vannreservoaret som Heftye Jr. fikk laget i Hauktjernbekken for å sikre vintervann til Sarabråten.
Fra Sarabråten tar jeg først skogsvei ned til Nøklevann via Merrapina før jeg tar Sarabråtveien videre til Østmarksetra. Herfra tar jeg grusvei tilbake til Haraløkka. En flott tur som kan anbefales.
Stiløping i Østmarka er både gøy og utfordrende.
Ca 10, 4
1:30
Se tur på Strava HER:
Flere bilder fra de samme turene;
