Østmarka; Flyktningeruta motsatt vei fra Enebakk til Skullerudstua….

19 oktober 2020. I hele sommer har Terje, Einar og jeg snakket om å gå selveste <<Flyktningeruta>> gjennom Østmarka. En rute som ved 50-årsjubileet for frigjøringen i 1995, ble merket og skiltet som tursti av den nystiftede <Foreningen Flyktningeruta> i samarbeid med Oslo og Omegn Turistforening.

Ruta som går i kupert terreng ble regnet som for strabasiøs å lose flyktninger langs, og skulle egentlig brukes for kurerpost. Likevel ble den etter som krigen skred fram brukt til flyktningetransport, særlig fra høsten 1943 til frigjøringen. Av de nærmere 300 som ble loset gjennom Østmarka, hører det med til historien at ingen ble tatt under transport langs ruta. Ruta som fikk kodenavnet <<Timian>> starter ved Skullerudstua og går så videre til Rundvann, Sør-Skytten, Tonevann, Holtoppsetra og til Skøyen ved Øyeren.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det var nettopp denne ruta vi skulle gå da vi en tidlig morgen med herlig soloppgang i øst satte kursen mot vest – fra Enebakk til Skullerudstua. Vi starter imidlertid ikke ved Skøyen, men går et stykke langs Lillestrømveien før vi svinger inn Vengsveien.

Det er liksom her turen starter sa Terje som med stavene pekte på skiltet til Flyktningeruta. Og med Einar som har gått ruta flere ganger i front som los, guide og kjentmann, ruslet vi avsted langs Vengsveien tett fulgt av rådyr som fulgte nøye med hvor vi gikk.

Fra Vestre Veng tar vi til venstre og følger veien videre et stykke før ruta fortsetter på merket sti- og skogsvei. Underlaget er bra og det går greit. Einar og jeg har valgt lette fjellstøvler for anledningen mens Terje går i Gore Tex joggesko. Underveis mens vi går dukker huset på Kølabonn opp. Huset med det sørgmodige uttrykket husker jeg godt fra da jeg deltok i Flykningeruteløpet i 2017.

Kølabonn var tidligere husmannsplass og småbruk nord for Enebakk (Kirkebygda) og sørvest for Vardåsen. Oscar var den siste som bodde på stedet som ble fraflyttet i 1955. I vinterhelgene fra 1990 til 1995 ble det drevet enkel servering her i regi av Skiforeningens lokallag i Enebakk.

Fra Kølabonn fortsetter F-ruta på sti-og vei, litt om hverandre opp Fudalen til Klokkaratorvet. Her tar vi en drikkepause mens vi nyter flotte omgivelser. Ruta som er forholdsvis bra merket er så langt nokså lett å gå, men vi vet at det kommer tøffere partier etter hvert. Uansett nyter vi turen videre og her forteller bilder mer enn ord. 

Det har vært mye hogst rundt omkring og ikke så lett å kjenne seg igjen, men da vi kommer til Bøletjernet, var alt som jeg husket. Herlig terreng og flotte stier.

 Myrsetra som ligger øst for Støttumfjorden i Børtervann var først setervang og seter for gården Myre, men ble omkring 1800 – tallet husmannsplass under Rausjø bruk. Her bodde  Eli Marie Hansdatter som gikk under navnet <<Troll-Eli>> da hun skal ha hatt overnaturlige evner.

Fra Myrsetra går F-ruta rett sørover et stykke før den dreier mot sørvest og videre til Støttumfjorden som ligger i den nordøstre delen av Børtervann. Terrenget er kupert, men greit å gå. Vi vet at F-ruta går nede i vannkanten og var derfor litt spente på om høy vannstand ville skape problemer. Og akkurat som vi fryktet lå sti under vann innerst i fjorden. Men vi klorte oss fast i fjellet og kom oss over uten å bli våte på bena. Deretter krysser vi bekken hvor beveren har satt sine tydelige spor og fortsetter så videre til Bøvelsad.

Bøvelstad er tidligere en husmannsplass under Rausjø Bruk, nå ubetjent turistforeningshytte. Etter at Oslo kommune kjøpte området av And.H.Kiær & Co i 1965, overtok de også den fraflyttede plassen Bøvelstad. Kommunen lot Lambertseter KFUK-KFUM disponere hytta fra 1973, og speiderne restaurerte bygningen og brukte den flittig fram til slutten av 1990-tallet. I 2007 inngikk DNT Oslo og Omegn en leiekontrakt med Oslo kommune og startet restaureringen av hytta og området med god hjelp av Friluftsetaten i Oslo kommune og Østmarkas Venner. DNT-hytta åpnet for bruk våren 2011.

I det vi forlater Bøvelstad hilser vi på en kar som kom motsatt før vi satte kursen mot Deliseterfjorden som ligger i den nordvestre delen av Børtervann. Trolig var fjorden et eget vann før oppdemningen av Børtervann med navn etter Delisæter som lå nord i vannet.

Fra Deliseterfjorden fortsetter F-ruta videre til Tonevann. I denne delen er både Einar og jeg nokså kjent da vi flere ganger har vært på løpetur i dette området, men for Terje, var dette helt ukjent terreng. Ruta som er variert og stedvis krevende, er uansett morsom å gå. Vi går opp gjennom deler av Østmarka naturreservat hvor skogen bærer preg av naturens gang med grønt dekke og trær som ligger som naturlig hinder. Vi kommer oss greit over toppen og straks etter bikker det nedover til Luttjern og deretter Tonevann.

Vi følger F-ruta videre mot Vangen over Pølseberget. Og har vi ikke møtt folk før i dag så gjorde vi det nå da en hel skoleklasse var på vei mot Tonevann. Helt foran gikk det en lærer som sa i det vi hilste – nå var det jammen bra dere kom for jeg har fortalt om <<gutta på skauen>>  og så dukker plutselig dere opp sa han og lo. Så bra sa vi og lot alle passere før vi gikk den siste biten bort til Vangen.

Vangen ligger sentralt i Østmarka, med utsikt over idylliske Mosjøen. Stua som eies av Skiforeningen, har overnattingsmuligheter, men drives i dag mest som leirskole for barn. Det er også et populært sted for kurs og seminarer. Vangen har utleie av kanoer, og arrangerer gjerne kanefart vinterstid.

Etter en god pause med mat og drikke setter vi kursen mot Steinsjøen hvor Einar kan fortelle om da Kronprins Haakon gikk deler av Flykningeruta. Han var nemlig en av de aller første som gikk på de helt nye gangbanene. DNT Oslo og Omegn hadde nylig lagt ut nye gangbaner og stod oppstilt langs disse da Haakon med følge passerte. Se mer om dette HER.

Terrenget fra Steinsjøen og videre er lett å gå og straks etter Løkensetermyrene som ligger vest for Skålsjøen kommer vi ut på grusvei like ved Eggermosen. Vi følger veien et lite stykke før F-ruta går langs kraftledningene og ned til Slepptjern og Sør-Skytten. Terrenget er krevende og det gjelder å trå forsiktig, men ingen problemer.

Vi krysser bekken fra Eriksvann før vi følger F-ruta videre til Smørhullet, Trollvann og Milorghula ved Smalvann. Her har jeg aldri vært sa Terje som lot seg imponere av hula.

I Milorghula ved Smalvann hadde Milorgområdet 13130 ett av sine våpenlagre. Oppunder taket lå en smal hylle, stor nok til en del utstyr. Hula er mer enn 3 meter dyp og har flere innganger.

Vi klyver opp skrenten hvor det er delvis trappetrinn og kjetting til å holde seg fast i før vi passerer Smalvann, Østmarkskapellet og Rundvann. Vi nærmer oss slutten da vi kommer frem Vannverket, men følger F-ruta videre nedover langs Generalen og frem til Skullerudstua.

En herlig tur gjennom Østmarka med historisk sus i flotte omgivelser er over for denne gang, men vi går den gjerne igjen og da den rette veien fra Skullerudstua til Enebakk.

Takk for turen sa Einar som skulle videre ned til Sagdammen (Skulleruddumpa) der bil sto parkert, mens Terje og jeg gikk langs Idrettsplassen til Skraperudtjernet hvor vi tok til venstre. Straks etter Skullerud skole spør jeg Terje om vi skal gå <<Dreper`n og Den Onde Søstra>> og som spurt så gjort. Vel over toppen ruslet vi over Skrederløkka og hjem til Haraløkka. Takk for turen sa vi begge to før vi skilte lag.

En herlig tur i flotte Østmarka 🙂

Ca 35 km

9 t 55 min.

Se deler av turen på Strava HER:

En særlig takk til Terje som kjørte til Enebakk og hans sønn, Lars, som kjørte bilen tilbake. Tusen takk begge to.